På tide å vekke denne bloggen til live igjen, og det gjøres med stil! Som noen kanskje vet, hadde jeg praksis på et filmsett i mai, til filmen Jernanger. Hovedrollen spilles av Bjørn Sundquist, og jeg var i en del nærkontakt med han. En stor opplevelse, såklart, da han er en av Norges beste skuespillere. Gjennom innspillingen sa Bjørn en del ting til meg, og det var alltid med like stor ærefrykt jeg lagret utsagnene bakerst i hodet med tanke på dette blogginnlegget. Her kommer nemlig et fantastisk utdrag av Bjørns umåtelige veltalenhet på settet. Unnskylder på forhånd om dialekten har blitt litt ødelagt på veien fra Bjørns munn til nedskrevet form.
«Æ får vel introdusere mæ, viss dokke ska vær her heile tia. Ja, det e Bjørn.»
Akkurat som om ikke vi visste det. Jeg sa sannsynligvis at jeg het Rubnmie, mens jeg sprakk kledelig i stemmen.
«Det va Rune du het, va det ikke det? Akkurat.»
Neste dag viser det seg at jeg kanskje sa Rune likevel, og at Bjørn husker navnet, selv på uviktige produksjonsassistenter på settet.
«Der e du Rune, endelig.»
Bjørn husker fremdeles navnet mitt. Han er i tillegg glad for å se meg. Hvorfor? Det kan være fordi jeg gav han verdifull inspirasjon i en veldig dramatisk, vanskelig og viktig scene. Det kan også være fordi jeg skulle kjøre han hjem for dagen.
«Hjertelig takk.»
Husker ikke helt va dette gjaldt, men hjertelig takk er ganske mye bedre enn for eksempel «tusen takk». Hah! Spis den alle som kun har fått tusen takk av Bjørn Sundquist!
«Det e du som ska kjøre mæ? Du kom som på stikkord.»
Nok en gang gjør jeg nettopp det Bjørn vil. Det faktum at stikkordet faktisk var blitt gitt, og jeg var sendt der, ser jeg bort i fra. Jeg imponerte Bjørn i denne sammenhengen.
«Her! Her e det! He hehe he he!»
Bjørn viser hvor jeg skal stoppe, og ler godt over å at jeg har ført han fram trygt og godt. Latterreplikken er korrekt sitert. He hehe he he.
«Viss du kunne vært litt mer spandabel med skinka»
Bjørn er ikke fornøyd med mengden pålegg på brødskiva jeg har med til han. Det var en skinkeskive på. Det jeg må fortelle, med oppriktig tristhet og desperasjon i stemmen, er at det faktisk ikke var mer skinkepålegg igjen. Alt ordner seg likevel når Bjørn får et kokt egg, majones og salt.
«Ja, æ va journalist. Gjorde så mye ut av mæ som æ klarte.»
Bjørns kommentar til sketsjen han var med i i «Uti vår hage 2», som handlet om at norsk film ikke klarer å få journalister til å se troverdige ut, selv ikke med kjente skuespillere i rollene.
«En bergenser utenfor Bergen e ofte litt for stolt av Bergen, og ska alltid dra fram kor mye bedre det e der. Litt som en nordlending, men uten sjarm.»
Vittig-Bjørn er særdeles vittig.
«Æ va våken ei heil uke en gang, eller, 6 daga.»
Hvis ikke dette var ei skikkelig skrøne fortalt helt seriøst ved hjelp av Bjørns skuespillertalent, så er det seriøst imponerende. Jeg var vantro.
Håper dette har hjulpet nettopp deg med ditt pågående studie av psyken til Bjørn Sundquist. Og hvis du trenger mer hjelp, så har jeg faktisk mobiltelefonnummeret hans. No shit, homie.
denhoyefotograf.wordpress.com 