RSS

Stikkordarkiv: artig

Julekalender 2012: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

15. The Artist

Regi: Michel Hazanavicius

Manus: Michel Hazanavicius

Med: Jean Dujardin, Bérénice Bejo, John Goodman og James Cromwell.

Land: Frankrike/Belgie/USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 24.02.12

Her snakker vi noe nytt, nemlig en stumfilm. Det må være veldig lenge siden noen lagde en stumfilm som ble satt opp på kino over hele verden. Jeg er ikke noen stor kjenner av stumfilm, har bare sett et par av klassikerne og en del Charlie Chaplin, men jeg var på forhånd redd for at dette skulle bli litt som de jeg har sett før; Artige en stund, men slitsomme før de er ferdige.

I The Artist møter vi Hollywoods største stjerne på sent 20-tall, George Valentin (Dujardin). Utenfor en filmpremiere dulter han borti Peppy Miller (Bejo), som gir han et kyss på kinnet foran utallige fotografer. Etter stor medieoppmerksomhet bestemmer Peppy seg for å stille på danseaudition for en film, og får jobben. Hun jobber seg sakte oppover mot stjernestatus, samtidig som lydfilmen gjør sitt inntog, og setter kjepper i hjulene for Valentins karriere.

Hvordan forventer de at folk skal bruke både øynene og ørene samtidig?

Hvordan forventer de at folk skal bruke både øynene og ørene samtidig?

Stikkordet for dene filmens suksess er sjarm. En oppdatert filmstil slått sammen med det litt naive vi får fra stumfilmer fra perioden. En fin historie som fint klarer å balansere Valentins frykt for nye teknologiske framskritt med en koslig kjærlighetsdel. Og en større sjarmoffensiv en den lille hunden ved Valentins side er det nok ikke mulig å komme med. Det morsomme er jo at det måtte en fransk film til for å gi oss et skikkelig bra tilbakeblikk på gamle Hollywood.

Dujardin spiller hovedrollen helt ypperlig, og prestasjonen hans taper seg slett ikke selv om vi aldri får høre ham si sine egne replikker. Bejo tar med seg masse energi til rollen som Peppy, og gamle travere som John Goodman og James Cromwell (en av USAs fremste «that guy»s) kommer som alltid inn trygge og troverdige.

Min favorittscene må nok være da vi får bli med inn i Valentins mareritt, en drøm der alt plutselig lager lyd. Lydeffekter er lagt på alle hverdagsting, atmosfærer er tilstede, og den eneste som ikke kan lage en lyd er stakkars Valentin selv. På det punktet i filmen har du fått vent deg til at lydene mangler, sånn at det faktisk tar noen sekunder før du forstår hva som foregår. Et artig grep å ta i en sånn hyllest til stumfilmen.

The Artist gjorde det skarpt på årets Oscar-utdeling, der den var nominert til ti priser. Den stakk av med seieren i fem av kategoriene: Beste Film, Beste Regi, Beste Mannlige hovedrolle (Dujardin), Beste Filmmusikk og Beste Kostymer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (97 750 stemmer, rangert som nummer 188 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Advertisements
 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 3. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden i går har det kommet inn ett nytt tips, fra fjorårets vinner Audun.

22. The Other Guys

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay og Chris Henchy

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Michael Keaton, Eva Mendes, Steve Coogan, Dwayne Johnson og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 12.11.10

Samarbeid mellom Adam McKay og Will Ferrell pleier å gi morsomme resultater. Både Step Brothers og Talladega Nights har sine øyeblikk, mens kortfilmen The Landlord for øyeblikket har mer enn 74 millioner views og nærmest på egenhånd lanserte nettstedet funnyordie.com. Men ingenting når opp til den absurde genialiteten vi finner i Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, en av de aller morsomste komediene fra forrige tiår.

I The Other Guys følger vi Gamble (Ferrell) og Hoitz (Wahlberg), to politimenn som sitter mest på kontoret. De ser andre kollegaer være helter, og Gamble er rimelig fornøyd med det. Hoitz, derimot, har ambisjoner om å bli en heltepolitimann selv, og irriterer seg kraftig over hvor glad partneren er i kontorarbeidet. Så når de endelig får muligheten til å ta en sak, (som viser seg å være mye større en først antatt) tvinger Hoitz med seg Gamble ut på de usikre gatene.

 

Can you stop asking me to say hi to my mother for you?

Først og fremst fortjener denne filmen skryt for et bra cast. Dwayne «The Rock» Johnson og Samuel L. Jackson spiller herlige parodier på seg selv, og smører virkelig tykt på. De får leke seg i akkurat passe overdrevne action-scener. Mark Wahlberg er kanskje ingen allsidig skuespiller, men akkurat det å være en irritert mann som skjeller folk ut mye, er han en av de beste på i Hollywood. I tillegg har vi Michael Keaton, eks-Batman. Han stjeler nesten showet i rollen som politisjefen som konstant siterer 90-tallsgruppa TLC, men nekter for å ha et forhold til dem.

Såklart står og faller mye på om du har sansen for Will Ferrell. Det har jeg. Han treffer kanskje ikke alltid like bra, men når han treffer, så sitter det også skikkelig. Her er Ferrell i form. Fremdeles ikke i Ron Burgundy-klasse, men det er jo også vanskelig, for ikke å si umulig, å nå opp på et sånt nivå i hver film. Et fint eksempel på Ferrell-humoren får vi i monologen der han forteller Mark Wahlberg om hvordan en flokk med tunfisk kunne overvunnet en løvefamilie i Sør-Afrika.

The Other Guys leverer det den bør, nemlig god komedie og underholdende action. En film som kan sees flere ganger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (22 318 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommentarer er classy, San Diego.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Pants Man!

Siden vi er kommet halvveis i lista over favorittfilmene mine, tar vi en liten pause fra den typen innlegg. Jeg vil heller vise fram noe av det siste som er lagt ut på Youtube som jeg er involvert i.

Vi begynner med en sketsj laget av meg selv og Daniel Bjur. Ideen kom fra sangen, som jeg fant på for en god stund siden. Så når vi endelig skulle lage noe, så bestemte vi oss for å slå til med denne. Her får du Pants Man:

Håper du likte den, og håper også du liker neste innslag. Det var nemlig en kortfilm vi lagde i sommer. Meg og Daniel igjen, men med god hjelp av Mimir Kristjansson og Marius Helge Larsen, som spiller hovedrollene i filmen. Den heter Vaktmesteren, og ligger på youtube i tre deler. Her får du alle tre samlet, så det er bare å kose seg.

I tillegg slenger jeg med noen tabber fra innspillingen:

Og helt til slutt en litt eldre video som nettopp er blitt lagt ut. Det er en reklame for studiet jeg går på, laget av meg og Audun B. Halvorsen. Den hadde vi det ganske gøy med, og når jeg fant den fram igjen nylig, så bestemte jeg meg for å legge den ut.

Det var alt for denne gang, så kommer jeg snarlig tilbake med neste plassering på listen over favorittfilmene. Håper du ble lettere underholdt her i dag.

 
3 kommentarar

Posta av den september 30, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,

Gullkorn fra Bjørnemunn

På tide å vekke denne bloggen til live igjen, og det gjøres med stil! Som noen kanskje vet, hadde jeg praksis på et filmsett i mai, til filmen Jernanger. Hovedrollen spilles av Bjørn Sundquist, og jeg var i en del nærkontakt med han. En stor opplevelse, såklart, da han er en av Norges beste skuespillere. Gjennom innspillingen sa Bjørn en del ting til meg, og det var alltid med like stor ærefrykt jeg lagret utsagnene bakerst i hodet med tanke på dette blogginnlegget. Her kommer nemlig et fantastisk utdrag av Bjørns umåtelige veltalenhet på settet. Unnskylder på forhånd om dialekten har blitt litt ødelagt på veien fra Bjørns munn til nedskrevet form.

«Æ får vel introdusere mæ, viss dokke ska vær her heile tia. Ja, det e Bjørn.»

Akkurat som om ikke vi visste det. Jeg sa sannsynligvis at jeg het Rubnmie, mens jeg sprakk kledelig i stemmen.

«Det va Rune du het, va det ikke det? Akkurat.»

Neste dag viser det seg at jeg kanskje sa Rune likevel, og at Bjørn husker navnet, selv på uviktige produksjonsassistenter på settet.

«Der e du Rune, endelig.»

Bjørn husker fremdeles navnet mitt. Han er i tillegg glad for å se meg. Hvorfor? Det kan være fordi jeg gav han verdifull inspirasjon i en veldig dramatisk, vanskelig og viktig scene. Det kan også være fordi jeg skulle kjøre han hjem for dagen.

«Hjertelig takk.»

Husker ikke helt va dette gjaldt, men hjertelig takk er ganske mye bedre enn for eksempel «tusen takk». Hah! Spis den alle som kun har fått tusen takk av Bjørn Sundquist!

«Det e du som ska kjøre mæ? Du kom som på stikkord.»

Nok en gang gjør jeg nettopp det Bjørn vil. Det faktum at stikkordet faktisk var blitt gitt, og jeg var sendt der, ser jeg bort i fra. Jeg imponerte Bjørn i denne sammenhengen.

«Her! Her e det! He hehe he he!»

Bjørn viser hvor jeg skal stoppe, og ler godt over å at jeg har ført han fram trygt og godt. Latterreplikken er korrekt sitert. He hehe he he.

«Viss du kunne vært litt mer spandabel med skinka»

Bjørn er ikke fornøyd med mengden pålegg på brødskiva jeg har med til han. Det var en skinkeskive på. Det jeg må fortelle, med oppriktig tristhet og desperasjon i stemmen, er at det faktisk ikke var mer skinkepålegg igjen. Alt ordner seg likevel når Bjørn får et kokt egg, majones og salt.

«Ja, æ va journalist. Gjorde så mye ut av mæ som æ klarte.»

Bjørns kommentar til sketsjen han var med i i «Uti vår hage 2», som handlet om at norsk film ikke klarer å få journalister til å se troverdige ut, selv ikke med kjente skuespillere i rollene.

«En bergenser utenfor Bergen e ofte litt for stolt av Bergen, og ska alltid dra fram kor mye bedre det e der. Litt som en nordlending, men uten sjarm.»

Vittig-Bjørn er særdeles vittig.

«Æ va våken ei heil uke en gang, eller, 6 daga.»

Hvis ikke dette var ei skikkelig skrøne fortalt helt seriøst ved hjelp av Bjørns skuespillertalent, så er det seriøst imponerende. Jeg var vantro.

Håper dette har hjulpet nettopp deg med ditt pågående studie av psyken til Bjørn Sundquist. Og hvis du trenger mer hjelp, så har jeg faktisk mobiltelefonnummeret hans. No shit, homie.

 
6 kommentarar

Posta av den juli 27, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , ,