RSS

Stikkordarkiv: bil

Julekalender 2017: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

3. Baby Driver

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright

Med: Ansel Elgort, Jamie Foxx, Lily James, Jon Hamm, Eiza González, Kevin Spacey og Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 04.08.17

Edgar Wright er en regissør med en distinkt stil. Mye energi, visuell komedie og vittige dialoger. Hans samarbeidsprosjekter med skuespillerene Simon Pegg og Nick Frost er blant mine absolutte favoritter. Først fikk vi den bent fram geniale komi-serien Spaced rundt årtusenskiftet. Så gikk de over til filmen, og har i årenes løp laget «Blod og Cornetto»-trilogien, tre parodifilmer som alle bobler over av humor, gode karakterer og åpenbar kjærlighet til kildematerialet. Best av de tre er Shaun of the Dead, men Hot Fuzz og The World’s End har stor underholdningsverdi de også. Innimellom disse tre filmene fikk han også laget Scott Pilgrim vs. the World, en komedie basert på en grafisk roman som (for mange) veldig overraskende tok andreplassen i kalenderen det året.

Baby (Elgort) jobber som sjåfør for ranskongen Doc (Spacey). Som barn var Baby involvert i en bilulykke som tok livet av begge foreldrene hans. Baby overlevde, men endte opp med konstant tinnitus, noe han drukner med å hele tiden ha musikk på ørene. Doc bytter ut medlemmer av gjengen for hvert ran, men Baby er fast sjåfør. Han er fantastisk god, og skylder Doc en gjeld. Men så treffer Baby en servitrise ved navn Debora (James), og han ønsker å komme seg ut av det kriminelle livet. Det er dessverre lettere sagt enn gjort.

baby driver

Baby Driver er en helt ny type musikal. Ingen av karakterene synger egne sanger, men handlingene deres er satt til musikken på lydsporet, noen ganger helt ned til minste detalj. Det er ikke alltid du legger like godt merke til det, men så innser du at du sitter og nikker hodet til takten i en skuddveksling. Det er en blanding av utrolig godt planlagte scener og Edgar Wrights vanlige filmklipp-magi. Dette er en type film jeg aldri har sett laget før, og jeg tror ikke noen andre kommer til å prøve med det første heller. Bruken av musikk som filmens ryggrad er rett og slett prikkfritt gjennomført.

Å bruke ordet «kul» føles ofte feil, men Baby Driver er årets kuleste film. Den virvler av gårde og er popcorn-underholdning på sitt beste. Biljakten i åpningsscenen vil skrive seg inn i historiebøkene som en av de beste festet på film. I tillegg er filmen full av fargerike biroller. Jamie Foxx, Jon Hamm, Jon Bernthal og Eiza González er de som blir mest brukt, og spesielt Foxx og Hamm viser en fin evne til å være sjarmerende, men skremmende og intense når det trengs. Det er litt sånn at du har det så gøy at du trenger en påminnelse om at det faktisk kan gå heller dårlig for Baby i situasjonen han er i. Kevin Spacey har utvilsomt blitt farget av den siste tids skandaler, men det er vanskelig å benekte at han er talentfull, og han passer godt i rollen som Doc.

Jeg kunne ønsket meg litt mer av kjærlighetsdelen av historien, syns ikke Edgar Wright klarer å selge forelskelsen mellom Baby og Debora like godt som eksempler vi har sett i hans tidligere filmer. Men det trekker ikke nok ned, fordi helheten er totalt stilren og har enorm gjensynsverdi. Baby Driver er ikke Edgar Wrights beste film, men i mitt tilfelle sier det veldig lite. Han lager filmer for filmfans, og han har i løpet av de siste 20 årene tydeligvis laget filmer mer eller mindre direkte for meg. Det setter jeg selvsagt pris på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (229 660 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk (4) – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk (4) – Logan – Lion (12)

Å plukke Baby Driver er absolutt innenfor rekkevidde, hvert fall med grundig research. Edgar Wright har vært representert med sine filmer på kalenderen tre ganger, to andreplasser og en syvendeplass. Jeg har selvsagt stor forståelse for at det ikke er mange som gidder å forske så mye for konkurransen, jeg bare nevner at informasjonen er der ute… Det var uansett seks av deltakerne som hadde Baby Driver i sitt tips, gratulerer til dere!

Ting å legge merke til i konkurransen etter dagens innlegg:

Inge har fremdeles muligheten til fire av fire riktige.

Dagi og Toejam har nå fått avslørt alle sine tips, og ender begge på to riktige. De går dermed inn foran May Linn, som hadde én riktig.

Audun og Toejam klarte begge å plassere både Dunkirk og Baby Driver på korrekt plassering.

Dr. Hostesaft og Toejam har begge tippet plass nr 5, 4 og 3, og slår seg sammen med Tor Arne i combo-klubben (Tor Arne hadde plass nr 6, 5 og 4 på rad).

Det er to filmer igjen på toppen, og hele 11 tippede filmer som ikke er avslørt. Noen vil bli skuffet før jul…

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 16. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

9. Drive

Regi: Nicolas Winding Refn

Manus: Hossein Amini, basert på en bok av James Sallis.

Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Bryan Cranston, Albert Brooks, Oscar Isaac, Christina Hendricks og Ron Perlman.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 21.10.11

Nicolas Winding Refn er en dansk regissør som har laget mye for folk med sans for filmer som tar seg god tid, noen ganger for god tid etter min smak. Han debuterte med Pusher i 1996, og lagde også etter hvert resten av trilogien. Den rimelig rare Bronson ga oss en smakebit av Refn på engelsk, mens den utrolig kjedelige ikke-filmen Valhalla Rising gav oss en smakebit av Refn som stum. Drive er hans steg inn i den amerikanske filmverdenen.

Vår navnløse hovedperson jobber som stuntsjåfør i filmbransjen, i tillegg til å bedrive fluktbilkjøring for kriminelle på kveldene. En dag møter han Irene, en alenemamma han snart faller for. Men når mannen hennes kommer ut fra fengsel, blir sjåføren vår blandet inn i et dødelig spill på vegne av Irene og familien hennes.

Her har Refn funnet/blitt hjulpet til å finne den rette takten. Det går mye tregere enn det som vil passe den jevne action-tilhenger, men betydelig kvikkere enn Valhalla Rising. Begynnelsen setter anslag for resten av filmen, med synth-pop, rosa åpningstekster og en spennende og tilbakeholden jaktscene. Forfriskende med en gang å få en politijakt der det handler like mye om å ta det med ro og gjemme seg som å kjøre fort. Føles mer realistisk med en gang.

Halvparten av filmen brukes til å vente på rødt lys, for eksempel.

Karakterene sier ikke alltid så mye, spesielt sjåføren vår og Irene er fåmælte. Desto mer imponerende hvor overbevisende de første scenene som setter opp forholdet mellom de to er. Dialogene er bra når de er der, og spilles godt ut av Ryan Gosling i det som sannsynligvis ikke er den vanskeligste rollen å spille, men all ære til han likevel. Syns også det er gøy å se den alltid like likendes Bryan Cranston i en ny film, og Albert Brooks og Ron Perlman har ingen problemer med å overbevise meg om at de er harde.

Ganske spesiell dynamikk i filmen, en rolig kjærlighetshistorie med jevne innslag av ekstremt grov og grafisk vold. Til tider sjokkerende, og kanskje for mye for et publikum å takle. Jeg merket i hvert fall at de eldre parene som var kommet for å se den kritikerroste filmen ble litt satt ut, mens guttegjengen bak meg som var kommet for å se actionfilm syntes det var så ubehagelig med love story at de måtte le røfft og høyt hver gang vi fikk se blod.

Det er ikke ofte vi får så elegant filmede og gjennomførte spenningsfilmer, og det ser virkelig bra ut hele veien gjennom. Det som tar denne ned fra de aller øverste plassene er den siste tredjedelen. Det blir for forutsigbart for min del, og det føles nesten kun som man skal gjennom visse steg for å avslutte historien slik den på en måte avsluttes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (73 747 stemmer, rangert som den 176. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (9), Melancholia (?).

Fjorårets vinner Bush hadde Drive på fjerdeplass, mens Stein Galen valgte den som den tredje beste. Ikke dårlig tippet, er det jeg vil si til det. Verken Audun, Inge eller Ottar har truffet på noen av tipsene sine ennå, så gjenstår det å se om det er en positiv eller negativ ting.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

17. Quantum of Solace

Regi: Marc Forster

Manus: Paul Haggis, Neal Purvis og Robert Wade

Med: Daniel Craig, Olga Kurylenko, Mathieu Amalric, Judi Dench, Giancarlo Giannini, Gemma Arterton og Jeffrey Wright.

Land: England/USA

Spilletid: 106 min

Jeg regner meg selv som en ganske stor Bond-entusiast, og ble egentlig litt skeptisk på forhånd av denne, mest pga regissør Marc Forster, som har laget noen veldig gode filmer, for all del (Stranger Than Fiction, Finding Neverland), men ikke akkurat i Bond-stil. I tillegg stod han også bak den kritisk anerkjente og dørgende kjedelige Monster’s Ball, så jeg så litt mørkt på det. I tillegg likte jeg til å begynne med ikke konseptet om Alicia Keys som en del av Bond-sangen, selv om det var sammen med Jack White.

I Quantum of Solace følger vi for første gang James Bond (Craig) i en direkte oppfølger, fra Casino Royale. Han er ute etter hevn over sin døde kjæreste, Vesper. Han klarer etter hvert å lete seg fram til et stort nettverk av kriminelle, en organisasjon som tvang Vesper til å stjele pengene i forrige film. Men organisasjonen er på vei til mye større ting. På Haiti treffer Bond Camille (Kurylenko), en dame ute på sitt eget hevntokt, og hun leder ham til Dominic Greene (Amarlac), en av de største kreftene innen organisasjonen. Spørsmålet er bare om Bond klarer å holde styr på personlige hevntanker og hva som er best for verden.

Selv om jeg åpenbart liker denne veldig godt, er det et stort steg ned fra Casino Royale. CR hadde poker, og var rett og slett en av de 3 beste Bond-filmene noensinne. For å ta kritikken først, så sliter Quantum of Solace litt på noen områder. Skurken er dessverre ikke så veldig truende. Jeg følte egentlig aldri at han ville ha noen sjanse mot Bond, og at de tvinger fram fare der det ikke nødvendigvis var det. I tillegg blir kanskje planer og historien noe rotete til tider.

Et annet problem er at det virker som en plan fra filmskapernes side å ta vekk så mye «Bond» som mulig nå som de har begynt på ny. I forrige film kuttet de for første gang ut replikken om «Martini. Shaken, not stirred.», mens de i QoS for første gang ikke har med «Bond, James Bond.» Sånne ting som det syns jeg bare er litt unødvendige. Ikke det at filmen absolutt må ha det, men jeg kan umulig se for meg at det er et særlig stort problem å få satt det inn en plass heller. Det er liksom litt av følelsen med en Bond-film det gjelder. Har også litt problemer med at de har tatt vekk litt av den originale stilen, playboy-mentaliteten om du vil.

Det som er best her, er nok actionsekvensene. Det kunne jeg se allerede i trailerene, at her skulle vi få litt god gammeldags Bond-action inn igjen. Det er både biljakt og båtjakt, masse action gjennom hele filmen. Det er veldig gøy, og de har valgt å gjøre det i samme stil som vi har blitt kjent med gjennom Bourne-filmene de siste årene. Altså håndholdte kamera, veldig «levende» filming. Det fungerer godt.

Det er bra skuespill, spesielt Daniel Craig overbeviser igjen. Manuset er også godt. Heldigvis så viste det seg jo at regissørfrykten min var helt ubegrunnet, han klarte fint å lage god actionfilm. Heller trengte jeg ikke å være bekymret for sangen. Jack White skrev og produserte, og duetterte (det burde iallfall være et ord) veldig fint med Alicia Keys. Bare litt synd at selve åpningstekstene var litt så som så. Hadde samme problem med Casino Royale. God sang til litt halvgode åpningstekster. Her er åpningstekstene til Quantum of Solace:

Kort sagt en god Bond-film, som leverer action og en ganske god og realistisk historie. La oss bare håpe at den gamle Bond-stilen får lov å være litt mer med i neste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.1/10 (47 598 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (Tar opp mye av det samme som meg, gamle Bond, osv. Men legger mye mer vekt på det, tydeligvis.)

Det er bare å beklage, Lars, men der røk håpet ditt om å få 4 av 4 i toppen. Du har jo forresten en plass igjen å fylle. Du og dabju. Get to it, guys!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Gullkorn fra Bjørnemunn

På tide å vekke denne bloggen til live igjen, og det gjøres med stil! Som noen kanskje vet, hadde jeg praksis på et filmsett i mai, til filmen Jernanger. Hovedrollen spilles av Bjørn Sundquist, og jeg var i en del nærkontakt med han. En stor opplevelse, såklart, da han er en av Norges beste skuespillere. Gjennom innspillingen sa Bjørn en del ting til meg, og det var alltid med like stor ærefrykt jeg lagret utsagnene bakerst i hodet med tanke på dette blogginnlegget. Her kommer nemlig et fantastisk utdrag av Bjørns umåtelige veltalenhet på settet. Unnskylder på forhånd om dialekten har blitt litt ødelagt på veien fra Bjørns munn til nedskrevet form.

«Æ får vel introdusere mæ, viss dokke ska vær her heile tia. Ja, det e Bjørn.»

Akkurat som om ikke vi visste det. Jeg sa sannsynligvis at jeg het Rubnmie, mens jeg sprakk kledelig i stemmen.

«Det va Rune du het, va det ikke det? Akkurat.»

Neste dag viser det seg at jeg kanskje sa Rune likevel, og at Bjørn husker navnet, selv på uviktige produksjonsassistenter på settet.

«Der e du Rune, endelig.»

Bjørn husker fremdeles navnet mitt. Han er i tillegg glad for å se meg. Hvorfor? Det kan være fordi jeg gav han verdifull inspirasjon i en veldig dramatisk, vanskelig og viktig scene. Det kan også være fordi jeg skulle kjøre han hjem for dagen.

«Hjertelig takk.»

Husker ikke helt va dette gjaldt, men hjertelig takk er ganske mye bedre enn for eksempel «tusen takk». Hah! Spis den alle som kun har fått tusen takk av Bjørn Sundquist!

«Det e du som ska kjøre mæ? Du kom som på stikkord.»

Nok en gang gjør jeg nettopp det Bjørn vil. Det faktum at stikkordet faktisk var blitt gitt, og jeg var sendt der, ser jeg bort i fra. Jeg imponerte Bjørn i denne sammenhengen.

«Her! Her e det! He hehe he he!»

Bjørn viser hvor jeg skal stoppe, og ler godt over å at jeg har ført han fram trygt og godt. Latterreplikken er korrekt sitert. He hehe he he.

«Viss du kunne vært litt mer spandabel med skinka»

Bjørn er ikke fornøyd med mengden pålegg på brødskiva jeg har med til han. Det var en skinkeskive på. Det jeg må fortelle, med oppriktig tristhet og desperasjon i stemmen, er at det faktisk ikke var mer skinkepålegg igjen. Alt ordner seg likevel når Bjørn får et kokt egg, majones og salt.

«Ja, æ va journalist. Gjorde så mye ut av mæ som æ klarte.»

Bjørns kommentar til sketsjen han var med i i «Uti vår hage 2», som handlet om at norsk film ikke klarer å få journalister til å se troverdige ut, selv ikke med kjente skuespillere i rollene.

«En bergenser utenfor Bergen e ofte litt for stolt av Bergen, og ska alltid dra fram kor mye bedre det e der. Litt som en nordlending, men uten sjarm.»

Vittig-Bjørn er særdeles vittig.

«Æ va våken ei heil uke en gang, eller, 6 daga.»

Hvis ikke dette var ei skikkelig skrøne fortalt helt seriøst ved hjelp av Bjørns skuespillertalent, så er det seriøst imponerende. Jeg var vantro.

Håper dette har hjulpet nettopp deg med ditt pågående studie av psyken til Bjørn Sundquist. Og hvis du trenger mer hjelp, så har jeg faktisk mobiltelefonnummeret hans. No shit, homie.

 
6 kommentarar

Posta av den juli 27, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , ,

Julekalender 20. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 20. desember, dermed får dere den 5. beste filmen 2007:

#5 – Death Proof

http://www.imdb.com/title/tt1028528/

Trailer:

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med : Kurt Russell, Zoe Bell, Rosario Dawson, Vanessa Ferlito, Sydney Tamiia Poitier, Tracie Thoms, Rose McGovan, Jordan Ladd, og Mary Elizabeth Winstead

Spilletid : 114 minutt

Som du ser av traileren over, var dette egentlig et samarbeidsprosjekt med Robert Rodriguez, der han og Quentin Tarantino lagde en film hver, som skulle vises sammen. Dette skulle være en hyllest til ”Grindhouse”-kinoene fra 70-tallet i USA. Men produsentene delte filmene opp utenfor USA. Mange liker ikke det, mens andre står på at filmene er bedre når de får bli litt lengre hver for seg. Jeg har ennå ikke fått sett Planet Terror, selv om jeg har veldig lyst.

Quentin Tarantino må vel etter hvert være en av de mest kjente regissørene, til tross for å kun ha lagd 5 filmer før denne: Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og vol. 2. Svaret er jo at alle disse filmene er veldig veldig bra, faktisk ligger alle, unntatt Jackie Brown, på IMDb’s topp 250.

I Death Proof møter vi to forskjellige grupper med damer, som begge på en tid eller annen blir forfulgt av morderiske Stuntman Mike, og hans ”dødssikre” bil. Mike bruker bilen til å drepe kvinner med, men noen kvinner er verre å drepe enn andre…

For å ta det negative først; det er noen laaaaange scener med ”girl-talk”. Disse er fint filmet, det er godt skuespill, og jada, dialogen er veldig realistisk. Men for meg, som mann, så blir det slitsomt å sitte gjennom.

Men det som er bra gjør godt opp for det dårlige. Absolutt alle øyeblikk Kurt Russell er med i denne filmen er helt geniale, og da mener jeg geniale. Jeg storkoste meg noe helt vanvittig. Alt er så herlig teit, det er mye morsomheter som følge av det. F. eks. i det Stuntman Mike har lurt en dame inn i bilen sin, og rett før han setter seg inn i bilen selv, ser han rett inn kamera noen sekunder og gir oss et lite blunk. Fantastisk.

Og noen utrolig morsomme lyddeffekter, og en flott biljakt mot slutten, der det i et klipp passerer to vanlige biler i normal fart forbi bilene som liksom skal kjøre fort. Og det skal sies at denne filmen har en av de beste sluttene noensinne. Jeg lo hardt og godt det siste kvarteret av filmen, det ble bare bedre og bedre og bedre. Og i det du tror det er slutt, hopper filmen tilbake igjen og blir ENDA bedre!

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.5/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (?) og The Bourne Ultimatum (7)

Ottar kan få 2 rette, mens dabju kan få 3. Hvem vil vinne??

 Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen fo plass nummer 4!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 20, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,