RSS

Stikkordarkiv: lie

Julekalender 2016: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

19. Flaskepost fra P

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Nikolaj Arcel, basert på en roman av Jussi Adler-Olsen.

Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares og Pål Sverre Hagen.

Land: Danmark/Tyskland/Sverige/Norge

Spilletid: 112 min

Premiere: 06.05.16

Den tredje filmen i serien om avdeling Q, basert på krim-romanene av Jussi Adler-Olsen. De to første var Kvinnen i Buret og Fasandreperne. Jeg har bare sett førstnevnte, og likte den godt, men var litt redd for at jeg hadde gått glipp av noe viktig i film to. Heldigvis tror jeg ikke det ødela mye. Denne tredje filmen har nå fått seg norsk regissør, og Hans Petter Moland er en kjenning for ivrige kalenderlesere. Han har vært representert to ganger før, med Kraftidioten og En Ganske Snill Mann. To mørke komedier, mens Flaskepost fra P ikke har særlig mye humor i seg.

To saker med åtte år mellom kan se ut som om de henger sammen, og avdeling Q blir koblet inn. De har jobben med å løse de mest umulige sakene. Denne har sammenheng med et religiøst miljø, og Carl Mørck (Kaas) har ikke sansen for det i det hele tatt. Etter hvert som de prøver å nøste opp trådene, diskuterer han og partner Assad (Fares) sporadisk mulighetene for å være både religiøs og et godt, samvittighetsfullt menneske.

Flaskepost fra P

Nordisk krim har slått an i verden. Både Broen og Forbrytelsen ble store hits i Storbritannia, og fikk også hver sin TV-remake i USA (The Bridge er grei, mens The Killing er veldig bra). Filmserien om avdeling Q slår greit fra seg sett i sammenheng med andre filmer i sjangeren. Kanskje ikke helt på nivå med Millennium-trilogien fra Sverige, men ikke langt bak heller. Kvinnen i Buret nådde ikke opp i kalenderen, men var en solid film. I Flaskepost fra P tar vi nok et steg oppover.

Et bra karaktergalleri, med Carl Mørck i spissen. Hans problemer etter tidligere saker er en klassisk detektiv-klisje, men det er ikke forstyrrende for filmen. Etterforskningens gang er veldig tilfredsstillende lagt opp, med små hint som leveres med jevne mellomrom. Spenningen bygger seg opp, og kulminerer i en svært vellykket avslutnings-sekvens.

Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares spiller fremdeles meget godt, og spesielt Kaas er en av mine favoritter fra Danmark (se både De Grønne Slagtere og Adams Æbler for fantastisk svart komedie). I tillegg har Moland hentet inn et par nordmenn, i Pål Sverre Hagen og Jakob Oftebro. Spesielt Hagen leverer en av sine beste roller her, og det sier jo egentlig en god del! Totalt sett en vellykket krim-film, og den beste i denne serien.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (4 768 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 17. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

8. Oslo, 31. august

Regi: Joachim Trier

Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, inspirert av en bok av Pierre Drieu La Rochelle.

Med: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 31.08.11

Joachim Trier debuterte for fem år siden med Reprise, til mye skryt fra både kritikere og prisgivere. Før det hadde han lagt et par kortfilmer, og han har allerede nå, ved hjelp av sin andre film, etablert seg som en av de beste norske regissørene. Han har også skrevet manuset, sammen med Eskil Vogt. De to har også samarbeidet om manuset til både Reprise og de to kortfilmene Trier har regissert.

Vi følger Ander, en eks-narkoman, gjennom et døgn i Oslo. Han er deprimert, og går rundt i hovedstaden, snakker med venner han hadde før, går på jobbintervju og prøver å treffe søsteren sin.

Som en forstår av det korte handlingsreferatet over er det kanskje ikke all verden som skjer i denne filmen, som er løst basert på den franske boken «Le feu follet» fra 1931. Og det er kanskje det som gjør at den ikke kommer høyere i kalenderen, siden en sånn film kanskje aldri vil treffe helt hjem hos meg. Men når det er sagt, så kommer den muligens så nært man kan komme.

Den dårlige stemningen flyter ut til oss i publikum, og det er vanskelig å ikke bli påvirket på en eller annen måte. Anders Danielsen Lie kjenner vi igjen fra Reprise, og han passer perfekt til denne typen roller. Ellers er filmens store styrke de naturlige og velspilte dialogene. Ingenting av det som sies i denne filmen føles som en replikk. Alt høres ut som faktiske samtaler, og leveres like bra. Det er uhyre sjelden, føler jeg. Vi kan akseptere mye fra film, og selv om vi ofte er klar over at folk ikke virkelig snakker som de gjør på lerretet, så stikker en helt realistisk tilnærming seg veldig ut, i positiv forstand. Noen av disse scenene blåser vekk så og si alt fra amerikansk film i forhold til hvor troverdig det er, lett som bare det.

Ellers var det et en sekvens som framstod som høydepunktet for meg. En scene der hovedpersonen sitter på kafe og overhører forskjellige samtaler, og vi får følge med alle disse menneskene han overhører i en liten stund hver. Alle samtalene handler om ting Anders ikke har, viser oss hvor isolert han er fra omverdenen, til tross for at han er der.

Slutten er også veldig effektfull, og av typen som får deg til å sitte igjen i kinosalen og kikke på rulletekst en liten stund. Jeg hadde ikke blitt flau om denne filmen blir valgt ut som Norges bidrag til utenlandske film i neste års Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (594 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Stein Galen og Bush hadde valgt ut Oslo, 31. august som 2. plass begge to, og bommer med skarve 6 plasseringer. Det minker med muligheter for begge to i konkurransen, der Stein må sette sin lit til Melancholia (da så mange har The King’s Speech med), mens Bush må håpe på en topp-plassering for Johnny English Reborn.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 9. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi har kommet til 9. desember, og dagens innlegg handler om

16. Jernanger

Regi: Pål Jackman

Manus: Pål Jackman, Eigil Kvie Jansen, marianne Kleven og Hans Eirik Voktor.

Med: Bjørn Sundquist, Pål Sverre Valheim Hagen, Nils Utsi, Hans Petter Hansen, Mary Sarre, Magne Høyland og Rikke W. Lie.

Land: Norge

Spilletid: 92 min

Premiere: 16.01.09

Først av alt må jeg vel innrømme at jeg ikke er helt objektiv i forhold til Jernanger, siden jeg jobbet på den. Jeg prøver å ikke la det ha for mye innflytelse på hvor bra jeg synes den er, men det er vel nesten umulig at det ikke vil få en viss påvirkning. Jernanger er den etterlengtede andre filmen fra Pål Jackman, etter at han slo gjennom med Detektor i 2000. Her har han i hovedsak samarbeidet på manuset med Eigil Jansen, som også var med og skrev Mongoland.

Eivind (Sundquist) driver en bar ombord båten Jernanger i Stavanger. Det har han gjort i 30 år, siden han forlot sin kjære Beatrice (Sarre) i Nord-Norge. Det var alltid meningen å dra tilbake, men det skjedde aldri. En dag dukker Kris (Hagen) opp, og tilbyr seg å hjelpe til på båten for husly. Eivind ser muligheten til å endelig få kommet seg tilbake nordover.

Ja, det er enkelte deler av skuespillet som ikke sitter helt som det skal, og kanskje et par elementer i historien som kunne vært behandlet bedre om de ble gjort på en annen måte, men det er egentlig det jeg har å komme med av kritikk. Hovedpoenget for min del er at det har endt opp som en film som er både utrolig morsom, men samtidig har genuint triste øyeblikk.

Karakterene er herlige. Magne Høyland er artig, og Hans Petter Hansen tar virkelig humor-kaka med veldig mange treffende replikker og såklart den lille hunden Bamse. I tillegg så får vi virkelig bra skuespill av Valheim Hagen, et av Norges nye stjerneskudd innen skuespill på film. Og så er det Bjørn Sundquist da. Han blåser dem selvfølgelig alle i vannet, for dette er en rolle han er fullstendig perfekt til. Han har vel lenge vært en av de aller beste norske skuespillerne, men likevel får han sjelden hovedroller. Endelig får han en i Jernanger, og han utfører den perfekt. Han hadde virkelig fortjent Amanda-prisen for beste hovedrolle i år, men dessverre gikk den til Aksel «Max Manus» Hennie.

Enn så heftig som dette bildet er, så fikk ikke scenen være med i den ferdige filmen.

Bildene er spesielt fine her, og det er virkelig en behagelig film å se på, med alt fra fin sol i motlys til stilige undervannsbilder. Manuset er som sagt veldig morsomt, med en hel haug fantasifulle fornærmelser med nord-norsk klang. Så bør også musikken nevnes, siden den er en viktig del av hva som gjør filmen så lett å like.

Så vil jeg også, uten å avsløre for mye, si at slutten er helt etter mitt hjerte. Det er av den typen slutt jeg setter mest pris på i en film, og jeg syns den er et perfekt punktum på en god film. Jernanger vant publikumsprisen på Tromsø internasjonale filmfestival, og ble nominert til en Amanda for beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (156 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 2 (Oslo-avisene var jo av de som satte minst pris på denne, av en eller annen grunn. Fjorårets VG-kjenning, Jon Selås, kommer med årets første skivebom.)

Legg gjerne igjen kommentar eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 9, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,