Julekalender 09: 18. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Seks dager igjen til jul, og vi får den syvende beste filmen 2009:

7. The Wrestler

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Robert D. Siegel

Med: Mickey Rourke, Marisa Tomei, Evan Rachel Wood, Mark Margolis, Todd Barry og Wass Stevens.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 109 min

Premiere: 13.02.09

Darren Aronofsky har hatt en foreløpig ganske kort karriere. Han kom med sin debut på langfilmsiden med Pi i 1998, og hadde vel det store gjennombruddet 2 år senere med tidenes anti-dop-reklame; Requiem for a Dream. Så gikk det hele 6 år før den nydelige, men skuffende, The Fountain kom ut, den siste han lagde før The Wrestler.

Den profesjonelle wrestleren Randy «The Ram» Robinson (Rourke) er 20 år forbi høydepunktet i karrieren. Nå lever han alene i en campingpark, jobber deltid på supermarkedet og driver med wrestling i helgene.  Etter et hjerteinfarkt får han forbud mot steroider og wrestling av legen. Han bestemmer seg for å legge opp, og prøver å starte et forhold med stripperen Pam (Tomei). Samtidig prøver han å få kontakt med datteren igjen, som han ikke har snakket med på veldig lenge. Når så tilbudet om en omkamp mot erkefienden fra 80-tallet dukker opp, bestemmer Randy seg for å trosse legen og begi seg tilbake i ringen.

Dette er Mickey Rourke sin film. Det er en av de beste prestasjonene jeg har sett på veldig lenge, og jeg strekker meg faktisk så langt som å si at Rourke burde vunnet årets Oscar i stedet for Sean Penn. De to andre store rollene, stripperen og datteren, spilt av henholdsvis Marisa Tomei og Evan Rachel Wood, er også så og si perfekte.

Aronofsky bruker en nærmest dokumentarisk stil, der han følger Randy i lange tagninger. Vi ser mye av ryggen hans i begynnelsen, men det fungerer godt. Det føles på en måte mer ekte. Og det trengs for at vi skal kunne falle skikkelig inn i denne historien.

Noen ganger så føles det kanskje mer ekte enn du har godt av.

Det er et tragisk drama vi får servert, så det kommer kanskje litt an på hvilken stemning du er i når du ser den, men sannsynligvis vil historien treffe deg midt i hjerterota. Det er forholdsvis rørende greier, spesielt møtet med dattera sitter som et skudd mellom ribbeina.

For øvrig også noen skikkelig harde wrestling-kamper, som kan få enhver til å vri seg litt i sympatismerter. Så har den en av årets absolutt beste slutter. Det er av den typen slutt som får deg til å sitte en stund inn i rulleteksten. En rulletekst som akkompagneres av Bruce Springsteens utrolig fine sang, «The Wrestler», spesialskrevet til filmen etter at Rourke spurte The Boss om han kunne gjøre det for ham.

The Wrestler ble kun nominert til 2 Oscar-priser i årets utdeling, det var for Beste mannlige hovedrolle (der Rourke altså ble littegrann snytt) og Beste kvinnelige birolle (Tomei). Et steingodt drama som jeg anbefaler til alle!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.3/10 (75 568 stemmer, den er plassert på 123. plass på Top 250.)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!