RSS

Stikkordarkiv: evan

Julekalender 2018: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

21. American Animals

Regi: Bart Layton

Manus: Bart Layton

Med: Evan Peters, Barry Keoghan, Blake Jenner og Jared Abrahamson.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 116 min.

Premiere: 14.08.18 (USA)

American Animals er debutfilmen til Bart Layton, og vi får dermed to debutfilmer rett etter hverandre i årets kalender. Når jeg sier debutfilm, så mener jeg den første fiksjonsfilmen han har laget, for mannen er kjent for sine dokumentarfilmer. Der bør spesielt The Imposter trekkes frem, fra 2012. En fascinerende dokumentar om en 16 år gammel gutt i Spania som kontakter en familie i Texas og påstår at han er sønnen deres som forsvant for tre år siden. Anbefales på det sterkeste!

American Animals er den sanne historien om Spencer Reinhard (Keoghan), en kunststudent i Lexington, Kentucky. Han føler livet er uten mening, og blir dratt mot den underlige Warren Lipka (Peters). Lipka går mot de fleste normer, bryr seg lite om stipendet han har fått, og ønsker heller å gripe dagen, om du vil. Etter en omvisning på det lokale bibliotekets samling med sjeldne bøker, bestemmer de to vennene seg for å stjele bøkene og selge dem videre. De rekrutterer to andre studenter, og setter planen ut i livet.

american-animals.jpg

Ikke bare er det to debutfilmer på rad, det er jammen meg to ransfilmer på rad også. Men jeg lover at kalenderen tar turen innom andre sjangre i løpet av desember måned. Uansett, der gårsdagens ransfilm var av den hardbarkete action-sorten, så er American Animals en helsprø beretning om en sann historie. Mer en komithriller enn en action-film. Akkurat hvor sann historien er vil alltid være et spørsmål som kommer opp ved slike filmer. Bart Layton prøver å sette lys på dette selv, ved å invitere de ekte studentene som stod bak ranet til å være med i filmen. Filmens hendelser blandes sammen med intervjuer med de ekte personene i historien, til tider på veldig fantastifulle måter. Layton lar den ekte Warren Lipka dukke opp i samtale med seg selv, og sår tvil ved troverdigheten ved sin egen historie, når det viser seg at de ekte personene har forskjellige versjoner av hendelsesforløpet.

Det hele blir tid tider veldig morsomt, og alltid fascinerende. Selve ranshandlingen er rimelig absurd, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det noen gang kan ha virket som en god ide å gjøre det på måten de gjør det. I tillegg er filmen visuelt spennende, og gjør mange utradisjonelle valg både med kameraet og innad i sceneoppsettet. Det hele føles som et friskt pust.

Evan Peters har slått skikkelig gjennom de siste årene, der han har stjålet de fleste X-Men-filmene med sine scener som den superraske Quicksilver. Han har også vært med i nesten alt av TV-serien American Horror Story. Her overbeviser han igjen som den karismatiske fristeren Warren Lipka, som drar Spencer med ut på dypt vann med veltalenheten sin. Barry Keoghan er også en skuespiller jeg føler det er verdt å følge med på. Han har en ganske unik look, og med rolleprestasjonene hans i Dunkirk og The Killing of a Sacred Deer har han bevist at han er dyktig. Her er han også fullstendig troverdig, og den viktigste brikken for at vi skal kunne akseptere å være med disse gjøkene på sin ville plan.

American Animals er filmen for deg som ønsker noe litt utenom det vanlige. Ikke en klassisk Hollywood-film, men åpen for litt eksperimentering. En fin vri på den sanne historien i true crime’s gullalder.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (20 844 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 88% fresh

VG: Ingen anmeldelse

Dagbladet: Ingen anmeldelse

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

20. The Ides of March

Regi: George Clooney

Manus: George Clooney, Grant Heslov og Beau Willimon, basert på sistnevntes skuespill Farragut North.

Med: Ryan Gosling, George Clooney, Philip Seymour Hoffman, Paul Giamatti, Evan Rachel Wood, Marisa Tomei og Jeffrey Wright.

Land: USA

Spilletid: 101 min

Premiere: 24.02.12

George Clooney, kanskje mest kjent som den dårligste Batman på film, har fra før av regissert tre filmer. Fra debuten med Confessions of a Dangerous Mind, var det innom den politisk orienterte Good Night, and Good Luck, og så den romantiske sportskomedien Leatherheads. Nå er han altså tilbake i politikken igjen, og har vært grei nok til å gi hovedrollen til noen andre (uten at han tar steget lenger bort enn til den nest største rollen).

Stephen Meyers (Gosling) har ansvaret for presidentkampanjen til guvernør Mike Morris (Clooney). Han har klokketro på politikken, men det skal kompliseres. Han blir tilbudt jobb av motstanderen, involverer seg romantisk med en praktikant på kampanjen. Hemmeligheter kommer fram, og Stephen må velge mellom karriere og prinsipp. I den amerikanske politikken er det ingen helter.

Har du sett at ansiktene våre passer HELT sammen??? Sykt.

Har du sett at ansiktene våre passer HELT sammen??? Sykt.

Dette er så vidt jeg kan kunne se den filmen som hadde størst tiltrekningspotensiale på det kvinnelige publikummet, kanskje bortsett fra et eller annet Twilight-relatert. Men i motsetning til eplekjekkasene i Twilight, leverer jo faktisk både Gosling og Clooney veldig godt skuespilli det aller meste de holder på med. Og med kvalitetsfolk som Hoffman, Giamatti, Wood og Tomei i birollene, så er ensemblet filmens største styrke. Det er null problem å leve seg godt inn i de mange dramatiske scenene vi får servert.

Som i gårsdagens film, er også dette en historie du nok har sett mye av før. Det at politikken forderver ideologiske «gode» karakterer har vi sett før, og det er nok det jeg i hovedsak holder mot filmen. Derfor når heller ikke denne helt opp, men det er definitivt et kvalitetsarbeid, og George Clooney viser igjen og igjen at han vet hva han driver med, og lager filmer som det absolutt er verdt å se. Dette er ikke helt oppe med Good Night, and Good Luck, men vi nærmer oss.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.2/10 (95 645 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 5, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 18. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Seks dager igjen til jul, og vi får den syvende beste filmen 2009:

7. The Wrestler

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Robert D. Siegel

Med: Mickey Rourke, Marisa Tomei, Evan Rachel Wood, Mark Margolis, Todd Barry og Wass Stevens.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 109 min

Premiere: 13.02.09

Darren Aronofsky har hatt en foreløpig ganske kort karriere. Han kom med sin debut på langfilmsiden med Pi i 1998, og hadde vel det store gjennombruddet 2 år senere med tidenes anti-dop-reklame; Requiem for a Dream. Så gikk det hele 6 år før den nydelige, men skuffende, The Fountain kom ut, den siste han lagde før The Wrestler.

Den profesjonelle wrestleren Randy «The Ram» Robinson (Rourke) er 20 år forbi høydepunktet i karrieren. Nå lever han alene i en campingpark, jobber deltid på supermarkedet og driver med wrestling i helgene.  Etter et hjerteinfarkt får han forbud mot steroider og wrestling av legen. Han bestemmer seg for å legge opp, og prøver å starte et forhold med stripperen Pam (Tomei). Samtidig prøver han å få kontakt med datteren igjen, som han ikke har snakket med på veldig lenge. Når så tilbudet om en omkamp mot erkefienden fra 80-tallet dukker opp, bestemmer Randy seg for å trosse legen og begi seg tilbake i ringen.

Dette er Mickey Rourke sin film. Det er en av de beste prestasjonene jeg har sett på veldig lenge, og jeg strekker meg faktisk så langt som å si at Rourke burde vunnet årets Oscar i stedet for Sean Penn. De to andre store rollene, stripperen og datteren, spilt av henholdsvis Marisa Tomei og Evan Rachel Wood, er også så og si perfekte.

Aronofsky bruker en nærmest dokumentarisk stil, der han følger Randy i lange tagninger. Vi ser mye av ryggen hans i begynnelsen, men det fungerer godt. Det føles på en måte mer ekte. Og det trengs for at vi skal kunne falle skikkelig inn i denne historien.

Noen ganger så føles det kanskje mer ekte enn du har godt av.

Det er et tragisk drama vi får servert, så det kommer kanskje litt an på hvilken stemning du er i når du ser den, men sannsynligvis vil historien treffe deg midt i hjerterota. Det er forholdsvis rørende greier, spesielt møtet med dattera sitter som et skudd mellom ribbeina.

For øvrig også noen skikkelig harde wrestling-kamper, som kan få enhver til å vri seg litt i sympatismerter. Så har den en av årets absolutt beste slutter. Det er av den typen slutt som får deg til å sitte en stund inn i rulleteksten. En rulletekst som akkompagneres av Bruce Springsteens utrolig fine sang, «The Wrestler», spesialskrevet til filmen etter at Rourke spurte The Boss om han kunne gjøre det for ham.

The Wrestler ble kun nominert til 2 Oscar-priser i årets utdeling, det var for Beste mannlige hovedrolle (der Rourke altså ble littegrann snytt) og Beste kvinnelige birolle (Tomei). Et steingodt drama som jeg anbefaler til alle!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.3/10 (75 568 stemmer, den er plassert på 123. plass på Top 250.)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 18, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 3. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Jeg setter siste frist for innsending av forslag til 12.desember. Det betyr at du kan sende inn hele dagen den tolvte. Har du allerede sendt inn tips, så står du fri til å endre på dem så mye du vil til fristen går ut. MEN, dersom et av tipsene dine dukker opp i kalenderen, så er det for sent å bytte det ut.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag har det jo allerede vært et ekstra innlegg pga et ny film som nylig har sneket seg inn, og nå kommer altså dagens andre innlegg.

22. Whatever Works

Regi: Woody Allen

Manus: Woody Allen

Med: Larry David, Evan Rachel Wood, Patricia Clarkson, Ed Begley Jr. og Henry Cavill.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 92 min

Premiere: 28.08.09

Woody Allen er vel en mann de aller fleste filmelskere kjenner til. Han har regissert, skrevet og spilt i komedier siden 60-tallet. Han står bak klassikere som Annie Hall, Manhattan såvel som fjorårets Vicky Cristina Barcelona. Han kunne nok spilt hovedrollen i denne også, men gav den heller til Larry David. David er, sammen med Jerry Seinfeld, skaperen av den utrolig populære tv-serien Seinfeld. I tillegg kan det være du kjenner han fra kulthiten Curb Your Enthusiasm, der han spiller seg selv i en mer eller mindre selvbiografisk komiserie.

Boris Yellnikoff (David) er en mann som er for smart for sitt eget beste. Han føler seg intellektuelt overlegen de fleste, og kommer konstant med sine løsninger og visdomsord om folk vil eller ikke. Han er gjennomført kynisk, men når Melodie (Wood), en ung hjemløs sørstatsjente spør om litt mat, så slipper han henne inn. Etter hvert havner de i et forhold med hverandre. Det går forholdsvis bra, helt til Melodies foreldre leter henne opp, og setter i gang en mengde forandringer både for dem og seg selv.

«I can tell you’re confused. So am I.»

En handling som denne filmen har er heller vanskelig å beskrive kort. Det er jo heller ikke utypisk Woody Allen å lage film om kompliserte kjærlighetsforhold. Det er nok mitt største problem med Allen. Jeg syns vanligvis filmene hans er morsomme nok, men de kommer nesten alltid til et punkt der jeg bare syns det blir for mye forviklinger og konstante strømmer av raske replikker. Whatever Works har også et snev av dette, men ikke nødvendigvis i like stor grad som noen av Allens andre filmer.

Dette er en film for fans av nevnte Curb Your Enthusiasm. Liker du det programmet, så er jeg nesten helt overbevist om at du vil sette pris på denne filmen. Det stemmer i hvert fall i mitt tilfelle. Larry David spiller så og si den samme rollen han spiller i serien, med andre ord seg selv. Allen har såklart satt sitt preg på ting, jeg tviler for eksempel på at David hadde skrevet inn et forhold med en så ung kvinne. Det er en typisk Allen-ting for meg, noe jeg må respektere. Han skriver det han har mest lyst på selv, lager seg sine egne personlige fantasier i filmform. Hvilken annen 74 år gammel regissør kunne bedt Scarlett Johansson og Penelope Cruz om en kyssescene uten å virke som en gammel gris?

I Whatever Works bryter han også den fjerde veggen, David snakker direkte til publikum. Og ikke nok med det, de andre karakterene kan se at han snakker, men han er den eneste som kan se oss i salen. Når filmer legger til sånne fine metakonsepter, så blir jeg alltid litt glad. Alle karakterene i filmen tror han er litt gal når han gjør det, men egentlig er det som om han er den eneste som er smart nok til å vite at han faktisk er i en film.

«Pretty, pretty, pretty, pretty, pretty, pretty good.»

Dialogene er selvsagt bra, Allen kan skrive manus. Bildene er fine de også, med et litt matt utvalg av farger. Skuespillet er overbevisende, på tross av at karakterene er helt ute i farse-land. Evan Rachel Wood er spesielt bra som ekstra dum jente fra sørstatene. Som sagt så syns jeg det sklir litt ut mot slutten, men jeg syns det var ganske gøy likevel. Bør leseren se denne filmen? Viss du er fan av Allen, Curb Your Enthusiasm eller begge, så bør dette være den neste filmen på listen din. Viss ikke, så trenger den bare være et eller annet sted på listen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (7 643 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Det var altså det andre av to innlegg i dag. Sjekk ut det andre hvis du ikke har gjort det enda. Legg gjerne igjen en kommentar, og husk å tenke ut noen forslag til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!


 
9 kommentarar

Posta av den desember 4, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligaste filmane på kino 2007

Ok, her har me det. Som medlem av Norges Filmforbund (NFF), så får eg et fint kort som eg kan bruka te å gå gratis på kino med. Det benytte eg meg av, og har jo derfor sitt ein del filmar på kino i år. Dessverre har någen av dei vært dårlige. Mongen har og vært bra, og eg tenkte eg sko kjøra på med ein slags julakalender-nedtelling av dei beste filmane på kino i år. Som ein oppvarming te det, så tar eg fram dei 10 verste eg har sitt i år. Klar?

10. Switch

http://www.imdb.com/title/tt1020996/

Regi: Ole Martin Hafsmo

Med: Sebastian Stigar, Ida Elise Broch, Espen Klouman-Høiner og Peter Stormare

Peter Stormare e ganske kul, som han pleie å vær, men detta e jo barre The Karate Kid med snowboard. Klisjear så det tyte ut av øyrene på alle involverte. Der e og tydeligvis kun to stykk på Voss som snakke den regionale dialekten. Og et problem at eg syns hovedpersonen e ein drittsekk frå starten av, vanskeligt å heia på någen som helst. For så vidt ganske bra laga.

4/10

9. Evan Almighty

http://www.imdb.com/title/tt0413099/

Regi: Tom Shadyac

Med: Steve Carrell, Morgan Freeman og Lauren Graham

Bruce Almighty va løyen. Steve Carrell e løyen. Steve Carrell sin karakter i Bruce Almighty va løyen. Synd at han ikkje spele den samme karakteren i denna oppfølgaren, som og visstnok e verdens dyraste komedie. Det e mest slapstick-humor, kun et par-tri gode latterar i løpet av filmen. Eg trur cracked.com beskreiv det best: «Bruce Almighty took up some interesting questions. What would you do, if you were God? The writers of Evan Almighty decided to take it one step further, and ask: What if you had to build a boat? And also, you had a beard?»

4/10

8. Ghost Rider

http://www.imdb.com/title/tt0259324/

Regi: Mark Steven Johnson

Med: Nicholas Cage, Eva Mendes og Sam Elliott

Denna har skikkeligt latterligt dårligt skuespel, spesielt i heile den «love-connection»-en mellom Nicholas Cage og Eva Mendes. Det han har gåande for seg, e at det ser ganske bra ut, for det mesta iallfall. Ellers e det ganske teit.

4/10

7. Fantastic Four 2: Rise of the Silver Surfer

http://www.imdb.com/title/tt0486576/

Regi: Tim Story

Med: Ioan Gruffudd, Jessica Alba, Chris Evans, Michael Chiklis, Julian McMahon og Laurence Fishburne

Den fusste va jo ok. Heilt grei sommarfilm med superheltar og sånn. Men detta blir barre for kjedeligt. Denna vare i 1,5 time, men det føles som 2,5, spør du meg. Det går seint framøve, og ingen karakterar virke realistiske. Kanskje med unntak av denna nye fyren, Silver Surfer. Men så e jo han data-lagd, for det mesta. Den kule jaktscenen de viste i trailerane, som va hovedgrunnen te at eg gidda, hadde de ødelagt med at han flammegutten sko komma med sånne «snappy one-liners» for å letta på stemningen.

3/10

6. Rogue Assassin

http://www.imdb.com/title/tt0499556/

Regi: Philip G. Atwell

Med: Jason Statham, Jet Li og Devon Aoki

Nei, eg har ikkje linka feil, filmen hette «War» i USA. Det e jo logisk nok det, for de nevne det at det e krig ganske møje i filmen. Krig mellom kineserar og japanerar i San Fransisco (trur eg). Jason Statham e jo kul, og når han slår seg samen med Jet Li, så MÅ det vel bli någe bra actionscenar av det? Barre litt, vise det seg. De prøve litt for hardt å ha ein handling detta her, og då blir det ikkje bra. Og når de så ska ha inn ikkje ein, men to fantastiske twistar i historien mot slutten, så blir det barre merkeligt.

3/10

5. Next

http://www.imdb.com/title/tt0435705/

Regi: Lee Tamahori

Med: Nicholas Cage, Jessica Biel og Julianne Moore

Fra regissøren av Die Another Day og xXx 2! Nicholas Cage har absolutt spelt i någen dårlige filmar i år. Her spele han ein mann som kan se barre litt inn framtiå. Detta gjør at han ikkje e ein superhelt, barre ganske god. Problemet e jo såklart at han ikkje har problemer. For ka skjer om du prøve å slå, skyta eller sprenga ein mann som kan se barre litt inn i framtiå? Jo, han unngår deg. Derfor e det kun et flashforward te ka som kunne skje, kvar gong det skjer någe drit med han. Og den einaste gong eg har vært på kino der alle kollektivt lo av slutten.

3/10

4. Rush Hour 3

http://www.imdb.com/title/tt0293564/

Regi: Brett Ratner

Med: Jackie Chan, Chris Tucker, Hiroyuki Sanada og Max von Sydow (!)

Nå kan dokke bli skeptiske, men eg likte dei to fusste eg. Det va gode actionscenar, og bra humor (iallfall når eg såg de, det e ei stund siden nå). Men i den tredje her, så e ikkje Chris Tucker løyen, og Jackie Chan begynne å bli gammale. Altså dårligare kung-fu, og alt for lite dagligdagse ting brukt som våpen i slosskampar. Historien e og skikkeligt skikkeligt skikkeligt dårlige. Ein kjekke sverdkamp redde litt.

3/10

3. Hannibal Rising

http://www.imdb.com/title/tt0367959/

Regi: Peter Webber

Med: Gaspard Ulliel og Gong Li

Kanskje det dårligaste manuset någensinne. Folk går rundt og seie navnet te dei de snakke med konstant, sjøl om de kjenne de. Og ein innledning med forferdeligt skuespel. Det gjorde litt vondt, så dårligt va det. Et par mordscenar som funke ganske bra, men når du tenke øve det, så har ikkje detta så møje med Hannibal Lecter å gjør i det heila tatt. Det e kun ein hevnhistorie som kunne handla om kim så helst.

3/10

2. Norbit

http://www.imdb.com/title/tt0477051/

Regi: Brian Robbins

Med: Eddie Muprhy, Eddie Murphy, Thandie Newton, Cuba Gooding Jr. og Eddie Murphy (hoho)

Eddie Murphy spele både ein tynne fyr med briller, ein kineser og ei kjempetjukke dama! Håhåhå, du kan tru den tjukka damå e løyen. Hu e tjukk, og sint, og frekk og! Så seie hu «How YOU doin»!» som om det e ein punchline, sjøl om det ikkje gir meining i någen situasjonar som helst. Detta e voldsomt mislykka. Eg huske ikkje heilt om eg lo, men det kan ikkje ha vært møje. Eg angre på at eg såg denna. Eg vett ikkje koffor eg ville se han heller. Detta va filmen som åpna augene for at du ikkje trenge å se alle filmane på kino sjøl om det e gratis.

2/10

1. Running With Scissors

http://www.imdb.com/title/tt0439289/

Regi: Ryan Murphy

Med: Joseph Cross, Annette Benning, Brian Cox, Alec Baldwin og Gwyneth Paltrow

Det e kanskje ikkje rettferdigt av meg å ta med denna, siden eg barre såg halve. Ja, me gjekk halvveis. Det e den fusste gongen eg har gått fra kino midt under ein film. Eg satt gjennom heile Norbit. Det seie litt om kor kjedeligt detta va, så eg tar han med på listå uansett. Der va så og sei ingen handling. Det ekje positivt. Når så dessa «underlige og galne» karakterane ikkje e verken interessante eller underholdande, så va der ingen grunn te å fortsetta sjølpiningå. I begynnelsen lese morå et depressivt og forholdsvis kjedeligt dikt. Deritte fulge filmen opp med å visa den underlige sønnen som lese opp det samma diktet for seg sjøl når morå ikkje e der. Eg har ikkje angra på at eg gjekk fra slutten.

1/10

Så der har med det, de 10 dårligaste filmane eg har sitt på kino i år. Der e jo fremdeles ein måned igjen, så det kan vær det dukke opp någen, men det får me håpa ikkje skjer. Seriøst. Håpe for all del ikkje det skjer. Så e det barre å gjør seg klar for julakalender med dei beste filmane framøve. Heng med, folkens!

 
12 kommentarar

Posta av den november 30, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,