RSS

Julekalender 09: 1. desember

02 Des

Hei og velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender 2009! I år avholdes den for tredje år på rad, og som vanlig er det i form av en nedtelling av de beste filmene jeg så på kino i året som nå snart har gått. På julaften avsløres altså den beste filmen jeg så på kino 2009, men det har du sikkert allerede forstått, slik en oppegående leser som du er.

Det vil også i år foregå en konkurranse i forbindelse med kalenderen, der jeg inviter DEG til å tippe hva som blir de fire øverste plasseringene på listen. I fjor ble det et tett løp mellom Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen, der begge to tippet de tre øverste filmene rett. Til slutt gikk herr Hostesaft av med seieren, da hans femte tips var Burn After Reading, en film som endte som nummer 5. Har du det som skal til for å vinne i år? Da venter heder og ære gjennom hele 2010 på deg! Send inn dine tips i en kommentar til innlegget, eller på hvilken som helst måte som passer deg best.

Så var det videre til dagens innlegg, for i dag er det 1. desember!

25. De Ofrivilliga

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff

Med: Villmar Björkman, Linnea Cart-Lamy, Leif Edlund og Sara Eriksson.

Land: Sverige

Spilletid: 98 min

Premiere: 30.01.09

For meg var Ruben Östlund et ukjent navn før jeg så denne filmen. Ikke at han burde være kjent, og om du ikke har hørt om han, så trenger du ikke skjemme deg over det. Men i ettertid har jeg også fått sett hans tidligere film; Gitarrmongot (Gitarmongo på norsk). Den har mye av den samme stilen som De Ofrivilliga, og jeg anbefaler å se den dersom dagens kalenderfilm faller i smak.

De Ofrivilliga er en slags halvdokumentar. Hele filmen er fiksjon, men den prøver å være så realistisk som overhodet mulig. Det gjør den ved å bruke lange tagninger med stort sett statiske kameraer. Skuespillerne er ukjente, og spiller nok mer eller mindre seg selv. Det er gjort så mye som mulig for å få oss til å glemme at vi ser en film, og føle at vi ser på opptak fra virkeligheten.

Vi følger fem hverdagslige situasjoner med forskjellige typer mennesker i det svenske samfunnet. En kvinnelig lærer blir fryst ut av de andre lærerne. Et busstoalett er blitt ødelagt, og sjåføren nekter å kjøre videre før den ansvarlige melder seg. To tenåringsjenter drar ut på byen for å feste. En mann sliter med venner som tar seksuelle spøker for langt. En mann blir skadet av en rakett, men nekter å la det hindre at festen fortsetter.

Åffer det då?

Situasjonene henger ikke sammen på noen direkte måte, men det er likevel en enhet i filmen. Vi får se det «vanlige» Sverige, og hvordan folk reagerer når de tvinges til å ta et valg som kan gjøre dem selv upopulære.

Filmen lykkes utvilsomt med målet sitt. Skuespillet fungerer perfekt, og det føles virkelig som jeg sitter og kikker på livene til andre mennesker. Alle situasjonene holder et meget høyt pinlighetsnivå, og om du liker filmen kommer nok mye an på hvor underholdende du syns det er med denslags. Jeg setter egentlig ganske stor pris på pinlige situasjoner, og her utforskes de skikkelig grundig. Det er dermed en del latter å hente.

Men etter hvert som filmen jobber seg sakte videre, så innser jeg at det ikke er nok framgang i hver av situasjonene til å holde gjennom hele tiden. Det stopper opp, det eskalerer ikke mer. Det, sammen med kamera-arbeidet, gjør at filmen føles mye lengre enn den egentlig er. For all del, det er mye bra på kamerasiden her, bl.a. et selskap som skildres kun gjennom et stillestående bilde av føtter ved døren inn til stua. Men det som er interessant til å begynne med blir kjedelig mot slutten. Det samme bildet over for lang tid fører til at jeg slipper opp for ting å se på, og dermed begynner å tenke på andre ting.

«Och så ville jag gilla det hämskt mycke om alla norrmän flyttade lengst bak i bussen.»

Men dette er kun mindre klager om det som er en veldig god film, og jeg anbefaler definitivt denne, selv om jeg også anbefaler at du tar deg en ekstra skje med tålmodighet før du begynner. Jeg gleder meg allerede til Östlunds neste film, som etter det ryktene sier på en eller annen måte skal baseres på youtube-videoen «Battle at Kruger«.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (770 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Det var årets første kalenderluke, heng gjerne med videre om dette virker interessant! Husk å komme med ditt tips til hva de fire øverste plassene vil bli.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

Advertisements
 
9 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

9 responses to “Julekalender 09: 1. desember

  1. stein galen

    desember 2, 2009 at 5:35 pm

    Hei!

    Det er godt å ha kalenderen tilbake, og det igangsatt med et velskrevet innlegg, spennende oppbygd på en slik måte at man gjennom den innledende presentasjonen av filmen lurer på hvilken vurdering som venter, før den kommer midtveis – mer spennende enn selve filmen, kanskje, som virket interessant nok i kategorien stuefilm.

     
    • denhoyefotograf

      desember 2, 2009 at 5:44 pm

      Hallo!

      Godt å ha deg tilbake på kommentarsidå og. Og nei, filmen e nok ikkje akkurat spennande, det e jo ein slags gimmick-film. E sjelden du ser sånn som det satt opp på kino, for det e ikkje någe som trekke møje folk. Men når det e sagt, så trur eg godt du kunne likt an.

      Håpe du henge med gjennom resten av måneden!

       
  2. stein galen

    desember 2, 2009 at 6:28 pm

    Ja. Får se det litt an. Tenkte å gyva løs på han der Wenders i første omgang, dels for å lera tysk.

    Har Hostesaft falt av lasset siden i fjor?

     
    • denhoyefotograf

      desember 2, 2009 at 7:41 pm

      Eg håpe ikkje det. Regne med at han kanskje lese litt i rykk og napp, han gjorde iallfall det i fjor.

       
  3. Ottar Karsten Hostesaft

    desember 2, 2009 at 8:29 pm

    I’m here! Og eg skal gjette topp 4 så snart eg har lest #2 på lista så eg får eliminert nok et galt svar.

     
  4. Fleshboy

    desember 3, 2009 at 11:05 pm

    Ikke engang med på topp 10? Jeg har åpenbart tatt skremmende feil av vurderingsevnene dine. De Ofrivilliga er en utrolig smertefull og presis skildring av livet som fikk det til å vrenge seg i meg i dagevis. En fantastisk film. Jeg tror ikke vi kan være venner lenger.

    Hva som ender som topp 3 etter dette utgangspunktet er forbi mine spådomskunster.

     
    • denhoyefotograf

      desember 3, 2009 at 11:29 pm

      Haha, sjøl om eg e litt for det å hata folk med dårlig smak, syns eg det blir litt drøyt å gå så sterkt te verks øve ein film som me begge tross alt syns e bra.

      Det e vanskeligt å argumentera i mot deg, når eg ikkje e direkte uenig, barre ikkje heilt enig, og eg har ikkje lyst å ta det standpunktet at denna filmen e drit og prøva å backa det opp.

      Presis skildring av livet? Så absolutt. Men innerst inne e eg litt motstander av naturalismen, og det e nok derfor De Ofrivilliga ikkje komme nærmare toppen. Eg like det når filmar har ein litt «larger than life»-følelse.

      Så som eg og nevne i innlegget, det e ikkje någe filmskaparane har gjort feil, det e min smak som ikkje e heilt retta inn på samme stasjon som dei.

       

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

 
%d bloggarar likar dette: