RSS

Stikkordarkiv: nils

Dømming, ved video.

Temaet videodømming kommer stadig oftere opp i fotball, spesielt etter årets VM, der vi fikk noen uforståelige avgjørelser. For eksempel dette målet, som USA fikk annullert i sluttminuttene mot Slovenia:

Nå tok likevel USA seg videre fra gruppespillet, så situasjonen fikk egentlig ikke noen direkte innvirkning. Selv om USA hadde kommet tilbake etter å ha lugget under 0-2, og en fullstendig snuoperasjon var noe jeg absolutt unnet dem der og da. Desto verre var det derimot då mitt favorittlag England ble slått ut mot erkefienden Tyskland. På stillingen 1-2 til Tyskland sender Frank Lampard i vei et skudd, og dette skjer:

Åpenbart innenfor, men dommeren registrerer det ikke. Hadde målet blitt godkjent, ville det sannsynligvis stått 2-2 til pause, og det hadde vært en åpen kamp. Hadde England gått videre? Kanskje ikke, Tyskland var inne i en god flyt, og hadde nok muligens vunnet uansett. Men det hadde blitt en helt annen kamp. I stedet måtte England ligge høyt også i andre omgang, og Tyskland scoret to ganger til på kontringer.

Da jeg før stilte meg negativ til videodømming, var det fordi at tankene gikk til det ueffektive forholdet mellom sport og pauser du finner i amerikansk sport, hovedsaklig amerikansk fotball. En kamp i NFL består av 4×15 minutter, men med reklamer og pauser inkludert varer det i 3 timer. Det er bare 33% sport. Mens det i fotball spilles 90-95 minutter fotball på rundt 105-110 minutter. Altså ca. 85% sport. Det er en ganske stor forskjell.

Men etter hvert lener jeg meg lenger og lenger inn på videodømming-siden. Med noen forbehold. Viss fjerdedommeren, som allerede har kommunikasjonsmuligheter med hoveddommeren, kunne få se reprisene av situasjoner og gi beskjed til dommeren om noe var feil, så kunne det fungere ganske bra. Systemet burde bare brukes til å bestemme over situasjoner innenfor straffefeltet og i offsidesituasjoner som fører til mål. Det er disse situasjonene som det gjøres mest feil i, av den enkle grunn at dommerene ofte ikke har hatt tid til å komme seg i god nok posisjon. Da er det jo også irriterende at det er nettopp den type situasjoner som avgjør fotballkamper.

Det virker som om et av hovedargumentene mot videodømming er at det vil ta vekk sjarmen fra fotball. Seriøst? Er det det trenere, kommentatorer og folk flest synes er sjarmen med fotball? Har jeg misforstått helt? Er det virkelig det som er sjarmen, at en mann kan gjøre en feil, og dermed endre på et rettferdig resultat? Nei, det er feil. Rett og slett feil. Sjarmen med fotball er at det er et komplisert spill. At det har rom for store individuelle prestasjoner, samtidig som du ikke kommer noen vei viss du ikke spiller bra sammen, som et lag. Sjarmen er at du kan føle en stor tilhørighet med 11 menn du aldri har møtt eller vil møte, bare for at de har på seg en trøye med et bestemt fargemønster. Sjarmen er at du kan føle en nasjonal stolthet når en mann i gule fotballstøvler skyter en ball 11 meter og inn i et nett bak en brasiliansk keeper i Marseille. At du kan få frysninger på ryggen av å se 10 år gamle klipp på nettet.

Sjarmen ligger ikke her:

Men her:

Ikke i at en tyrker får sitt andre gule og blir utvist for dette:

Men i Bergkamps beste mål mot Argentina i VM 98, og i kommentatorens galskap:

Sjarmen ligger i Arne Scheie:

Og selvfølgelig i Bjørge Lillelien:

Og viss du kan se disse klippene, og likevel hevde at sjarmen i fotball ligger i at de som passer på at reglene følges ikke har mulighet til å følge godt nok med, og derfor gjør en del feil avgjørelser, da forstår jeg virkelig ikke fotballsynet ditt. Det er vel ingen som sitter og gleder seg til at dommeren skal gjøre feil? Folk tar kanskje i mot feilene med glede viss de gir favorittlaget en fordel, men de fleste foretrekker vel å vinne på lovlig og rettferdig vis?

Jeg ønsker videodømmingen velkommen så snart som mulig. Vi har teknologien. Ingen dommere ville mistet jobben. Det virker nesten som den eneste grunnen til at dette blir vanskelig å gjennomføre, er at det vil bli vanskeligere for dommere å ta i mot bestikkelser og prøve å påvirke resultater av kamper. Jeg bare sier det, FIFA.

Og for dere som virkelig mest ser på fotball i det håpet at dommeren skal gjøre feil avgjørelser; ta det med ro. Selv om det er på video, kommer de nok til å gjøre masser av idiotiske valg likevel. Nils Johan Semb feiltolker jo de fleste situasjoner han, selv om han får se de i reprise.

Advertisements
 
Éin kommentar

Posta av den august 7, 2010 in Kritikk, Sport

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 9. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi har kommet til 9. desember, og dagens innlegg handler om

16. Jernanger

Regi: Pål Jackman

Manus: Pål Jackman, Eigil Kvie Jansen, marianne Kleven og Hans Eirik Voktor.

Med: Bjørn Sundquist, Pål Sverre Valheim Hagen, Nils Utsi, Hans Petter Hansen, Mary Sarre, Magne Høyland og Rikke W. Lie.

Land: Norge

Spilletid: 92 min

Premiere: 16.01.09

Først av alt må jeg vel innrømme at jeg ikke er helt objektiv i forhold til Jernanger, siden jeg jobbet på den. Jeg prøver å ikke la det ha for mye innflytelse på hvor bra jeg synes den er, men det er vel nesten umulig at det ikke vil få en viss påvirkning. Jernanger er den etterlengtede andre filmen fra Pål Jackman, etter at han slo gjennom med Detektor i 2000. Her har han i hovedsak samarbeidet på manuset med Eigil Jansen, som også var med og skrev Mongoland.

Eivind (Sundquist) driver en bar ombord båten Jernanger i Stavanger. Det har han gjort i 30 år, siden han forlot sin kjære Beatrice (Sarre) i Nord-Norge. Det var alltid meningen å dra tilbake, men det skjedde aldri. En dag dukker Kris (Hagen) opp, og tilbyr seg å hjelpe til på båten for husly. Eivind ser muligheten til å endelig få kommet seg tilbake nordover.

Ja, det er enkelte deler av skuespillet som ikke sitter helt som det skal, og kanskje et par elementer i historien som kunne vært behandlet bedre om de ble gjort på en annen måte, men det er egentlig det jeg har å komme med av kritikk. Hovedpoenget for min del er at det har endt opp som en film som er både utrolig morsom, men samtidig har genuint triste øyeblikk.

Karakterene er herlige. Magne Høyland er artig, og Hans Petter Hansen tar virkelig humor-kaka med veldig mange treffende replikker og såklart den lille hunden Bamse. I tillegg så får vi virkelig bra skuespill av Valheim Hagen, et av Norges nye stjerneskudd innen skuespill på film. Og så er det Bjørn Sundquist da. Han blåser dem selvfølgelig alle i vannet, for dette er en rolle han er fullstendig perfekt til. Han har vel lenge vært en av de aller beste norske skuespillerne, men likevel får han sjelden hovedroller. Endelig får han en i Jernanger, og han utfører den perfekt. Han hadde virkelig fortjent Amanda-prisen for beste hovedrolle i år, men dessverre gikk den til Aksel «Max Manus» Hennie.

Enn så heftig som dette bildet er, så fikk ikke scenen være med i den ferdige filmen.

Bildene er spesielt fine her, og det er virkelig en behagelig film å se på, med alt fra fin sol i motlys til stilige undervannsbilder. Manuset er som sagt veldig morsomt, med en hel haug fantasifulle fornærmelser med nord-norsk klang. Så bør også musikken nevnes, siden den er en viktig del av hva som gjør filmen så lett å like.

Så vil jeg også, uten å avsløre for mye, si at slutten er helt etter mitt hjerte. Det er av den typen slutt jeg setter mest pris på i en film, og jeg syns den er et perfekt punktum på en god film. Jernanger vant publikumsprisen på Tromsø internasjonale filmfestival, og ble nominert til en Amanda for beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (156 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 2 (Oslo-avisene var jo av de som satte minst pris på denne, av en eller annen grunn. Fjorårets VG-kjenning, Jon Selås, kommer med årets første skivebom.)

Legg gjerne igjen kommentar eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 9, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,