RSS

Stikkordarkiv: bar

Julekalender 2017: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

20. Paterson

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Adam Driver, Golshifteh Farahani og Rizwan Manji.

Land: USA/Frankrike/Tyskland

Spilletid: 118 min

Premiere: 10.02.17

Jim Jarmusch må regnes som en av kongene over indie-filmen (er det andre enn muligens Wes Anderson som er bedre likt av indie-fans?). Han har regissert filmer i over 35 år, fra Stranger Than Paradise og Down by Law, via Dead Man og Ghost Dog: The Way of the Samurai til de mer nylige Broken Flowers og vampyr-filmen Only Lovers Left Alive. Ikke alltid publikumsvennlig, og ikke nødvendigvis veldig kjent for de som holder seg til de største Hollywood-filmene, men en produktiv regissør med godt tak på sin egen stil.

Paterson (Driver) er poet og bussjåfør i byen Paterson i New Jersey, USA. Vi følger ham i en hverdagslig uke. Hans observasjoner på jobb, samtaler med den kunstneriske kjæresten Laura (Farahani), lufteturer med hunden og en og annen øl på den lokale baren. Han bruker de fleste pauser til å jobbe med diktene sine, men til tross for Lauras klokketro på diktekunsten hans, så sliter han en del med egen selvtillit.

paterson

Som i mange av Jarmusch sine filmer, så ofres en typisk fortellerteknikk for en rolig og stemningsfull stil. Du bør ha forstått det innen dette avsnittet, men dette er ikke filmen for deg som foretrekker høy spenning og livet som innsats. Men hvis du er interessert i å bli forført av avslappede, koselige og realistiske karakterer kan dette være noe for deg.

Adam Driver viser som vanlig at han har det som trengs, og at han etter den storslåtte skurkerollen i de nye Star Wars-filmene ikke har problemer med å komme ned på jorda igjen. Iranske Golshifteh Farahani holder seg på samme nivå, og ikke se bort fra å bli både frustrert over og forelsket i Laura i løpet av filmen. Paterson er full av lun og underfundig humor, litt pga karakteren Patersons møte med andre karakterer, men også som i slutten av traileren, der eieren av Patersons lokale bar er oppgitt over hvor vanskelig sjakk-kampen han spiller mot seg selv er.

Filmen handler også mye om poesi. Ikke det letteste å få ned på film, men Paterson har det rette tempoet, den rette stemningen. Hver gang vi presenteres med et av Patersons dikt, er et nytt fint lite øyeblikk. Musikken kommer frem, og teksten fra diktet hans skrives over skjermen mens han leser det opp. Noen enkle, andre dypere.

Paterson er en film om å lage kunst av det dagligdagse, og er du i riktig humør er det en veldig tilfredsstillende opplevelse.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (39 273 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 14. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Den ellevte beste filmen jeg så på kino i år er

11. A Serious Man

Regi: Ethan Coen og Joel Coen.

Manus: Ethan Coen og Joel Coen.

Med: Michael Stuhlbarg, Richard Kind, Fred Melamed, Sari Lennick, Aaron Wolff og Jessica McManus.

Land: USA/Stobritannia/Frankrike

Spilletid: 105 min

Premiere: 06.11.09

Listen med filmer mot slutten av traileren ovenfor burde vel tale for seg selv. Coen-brødrene har regissert 14 filmer, jeg ahr sett 13 av dem, og det er ingen jeg ikke har likt. Såklart er ikke alle på samme nivå, men jeg føler alle er et godt stykke over middels. De personlige favorittene er Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski, No Country for Old Men og Burn After Reading. De to sistnevnte kom på henholdsvis andre og femte plass i fjorårets kalender. Så det er ikke særlig tvil om at jeg er kjempefan, og hadde store forventninger til A Serious Man.

Filmen finner sted i den amerikanske midtvesten i 1967. Professoren Larry Gopnik (Stuhlbarg) føler at livet raser sammen. Kona hans (Lennick) vil skille seg for å bli sammen med Sy Ableman (Melamed), en asiatisk student prøver å bestikke ham for bedre karakterer, naboen vil bygge på hans eiendom, broren hans har flyttet inn på sofaen hans og sønnen skal ha Bar Mitzvah’en sin snart. Han kan ikke forstå hvorfor han har fått alle disse problemene, og prøver å søke hjelp hos forskjellige rabbier.

Ingen kan anklage Coen-brødrene for å lage uoriginale filmer. Det fører såklart til at mange misliker det de lager, siden de ikke er vant til det. Her har vi en veldig fin film, som er veldig «rolig» og på en måte antiklimaktisk. Ting barre driver sakte videre, uten at hovedpersonen endrer særlig mye på oppførselen sin. «I didn’t do anything.» Det er Larry Gopniks mantra, og likevel går alt galt for ham. Det ligger et stilig budskap i det.

«Seriously?»

Filmen har en tilsynelatende urelatert prolog, som må være noe av det mest stemningsfulle jeg har sett på kino i år. Virker som en filmatisering av en jødisk myte fra 1800-tallet, og omhandler et ektepar som blir besøkt av det kona tror er en slags demon i kroppen til en avdød kjenning. Veldig bra åpningsscene. Vil også trekke fram den fantastiske historien om mannen med inskripsjoner på innsiden av tennene. Selv om jeg ante hvor det kom til å gå, var det deilig å merke hvor irriterende det føltes med «fasiten».

Skuespillet er veldig bra, og det uten noen stjerner i det hele tatt. Til stor kontrast fra Burn After Reading, der halve A-lista i Hollywood dukket opp. Men det er ikke noe dårlig tegn at de er ukjente for oss, alle i A Serious Man føles troverdige. Såklart er det nok litt enklere å virke troverdig i en såpass lavmælt film, men du skal ikke se mange filmer før du finner eksempler på folk som ikke klarer å spille normale mennesker. Så castet fortjener ros. Kamera-arbeidet er som vanlig lekkert og fint utført. Det er jo noe du nærmest garantert får om du skal se en Coen-film.

Men det som var viktigst i å gjøre filmen bra for meg, var den utrolig fine humoren som ligger og lurer i desperasjonen Gopnik føler. Det bygger seg opp til geniale komiske situasjoner, uten at det egentlig føles som en komedie. Det er faktisk sjelden jeg har ledd så hjertelig av en film. Historien er glimrende bygd opp.  Dette er av typen komedie der ting bare blir morsommere og morsommere etter hvert som filmen fortsetter, og det er jo den typen film Coen-brødrene er eksperter på.

Det som trekker ned er nok det at filmen føles litt for saktegående til tider. Men jeg er usikker på hvor mye det egentlig trekker ned, og trenger faktisk å se filmen en gang til. Jeg blir ikke overrasket om filmen får en høyere karakter etter flere gjennomsyn. Men for nå gikk det litt sakte, og filmen ender på ellevteplass, kvalitetsmessig i andre rekke for Coen å være.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (4 731 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5 (er jo enig med karakteren, men anmelderen sier den ikke er særlig morsom?)

VG: Terningkast 5

For Stein Galen kom vel kanskje denne filmen sørgelig tidlig i desember, men jeg syns å huske at du først sa den ville komme blant topp 20, og det fikk du jo rett i.

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 14, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 9. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi har kommet til 9. desember, og dagens innlegg handler om

16. Jernanger

Regi: Pål Jackman

Manus: Pål Jackman, Eigil Kvie Jansen, marianne Kleven og Hans Eirik Voktor.

Med: Bjørn Sundquist, Pål Sverre Valheim Hagen, Nils Utsi, Hans Petter Hansen, Mary Sarre, Magne Høyland og Rikke W. Lie.

Land: Norge

Spilletid: 92 min

Premiere: 16.01.09

Først av alt må jeg vel innrømme at jeg ikke er helt objektiv i forhold til Jernanger, siden jeg jobbet på den. Jeg prøver å ikke la det ha for mye innflytelse på hvor bra jeg synes den er, men det er vel nesten umulig at det ikke vil få en viss påvirkning. Jernanger er den etterlengtede andre filmen fra Pål Jackman, etter at han slo gjennom med Detektor i 2000. Her har han i hovedsak samarbeidet på manuset med Eigil Jansen, som også var med og skrev Mongoland.

Eivind (Sundquist) driver en bar ombord båten Jernanger i Stavanger. Det har han gjort i 30 år, siden han forlot sin kjære Beatrice (Sarre) i Nord-Norge. Det var alltid meningen å dra tilbake, men det skjedde aldri. En dag dukker Kris (Hagen) opp, og tilbyr seg å hjelpe til på båten for husly. Eivind ser muligheten til å endelig få kommet seg tilbake nordover.

Ja, det er enkelte deler av skuespillet som ikke sitter helt som det skal, og kanskje et par elementer i historien som kunne vært behandlet bedre om de ble gjort på en annen måte, men det er egentlig det jeg har å komme med av kritikk. Hovedpoenget for min del er at det har endt opp som en film som er både utrolig morsom, men samtidig har genuint triste øyeblikk.

Karakterene er herlige. Magne Høyland er artig, og Hans Petter Hansen tar virkelig humor-kaka med veldig mange treffende replikker og såklart den lille hunden Bamse. I tillegg så får vi virkelig bra skuespill av Valheim Hagen, et av Norges nye stjerneskudd innen skuespill på film. Og så er det Bjørn Sundquist da. Han blåser dem selvfølgelig alle i vannet, for dette er en rolle han er fullstendig perfekt til. Han har vel lenge vært en av de aller beste norske skuespillerne, men likevel får han sjelden hovedroller. Endelig får han en i Jernanger, og han utfører den perfekt. Han hadde virkelig fortjent Amanda-prisen for beste hovedrolle i år, men dessverre gikk den til Aksel «Max Manus» Hennie.

Enn så heftig som dette bildet er, så fikk ikke scenen være med i den ferdige filmen.

Bildene er spesielt fine her, og det er virkelig en behagelig film å se på, med alt fra fin sol i motlys til stilige undervannsbilder. Manuset er som sagt veldig morsomt, med en hel haug fantasifulle fornærmelser med nord-norsk klang. Så bør også musikken nevnes, siden den er en viktig del av hva som gjør filmen så lett å like.

Så vil jeg også, uten å avsløre for mye, si at slutten er helt etter mitt hjerte. Det er av den typen slutt jeg setter mest pris på i en film, og jeg syns den er et perfekt punktum på en god film. Jernanger vant publikumsprisen på Tromsø internasjonale filmfestival, og ble nominert til en Amanda for beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (156 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 2 (Oslo-avisene var jo av de som satte minst pris på denne, av en eller annen grunn. Fjorårets VG-kjenning, Jon Selås, kommer med årets første skivebom.)

Legg gjerne igjen kommentar eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 9, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,