Julekalender 2016: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

11. Hail, Caesar!

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen.

Med: Josh Brolin, George Clooney, Alden Ehrenreich, Ralph Fiennes, Scarlett Johansson, Tilda Swinton og Channing Tatum.

Land: Storbritannia/USA/Japan

Spilletid: 106 min.

Premiere: 04.03.16

Coen-brødrene bør være kjente typer i enhver filmkjenners liv, og spesielt for lesere av denne kalenderen. Med sin mørke humor, blikk for dramatisk fortellerkunst og evne til å få fantastiske prestasjoner ut av sine skuespillere har de laget kvalitetsfilm siden 80-tallet. Alle de fem siste filmene deres har havnet på det aktuelle årets kalender, og før det finner vi klassiske komedier som Fargo og The Big Lebowski. Med unntak av to diskutable filmer vil jeg påstå at de aldri har laget noe annet enn bra film.

I Hail, Caesar! befinner vi oss i Hollywood på 50-tallet. Filmbransjen er big business, og sentralt i det hele er Eddie Mannix (Brolin), en såkalt «fikser» for Capitol Pictures. Når Baird Whitlock (Clooney), den store stjernen i den episke filmen Hail, Caesar! blir kidnappet, må han prøve å ordne opp i det hele uten at pressen får fatt i for mye.

I sitt fjerde samarbeid med Coen-brødrene, virker George Clooney som om han har blitt godt kjent med rollen som «den selvsikre idioten». Han er gjerne på sitt beste når han kan få lov å utfolde seg i roller som dette, og det skinner virkelig gjennom at han koser seg. Ellers så befolker som vanlig Coen-brødrene filmen med underlige karakterer som er grunnleggende humoristiske i sin natur. Alden Ehrenreich som western-stjernen som nærmest tvinges til å spille i et tradisjonelt kostymedrama er min favoritt, og scenen som vises i traileren her oppe er nok den morsomste enkeltscenen jeg så på kino i 2016. Å sette ham sammen med Ralph Fiennes som regissøren Laurence Laurentz er en like stor genistrek som selve navnet Laurence Laurentz.

Her er det masse å hente for fans av filmhistorie, med forseggjorte musikknumre hentet rett ut fra perioden. Du får både marinegutt-stepping med Channing Tatum i «No Dames», et musikknummer som hele tiden balanserer på kanten av latterligheten, og du får se Scarlett Johansson i et mer vannbasert synkronsvømmingsnummer. Her virker det som om Coen-brødrene hadde like lyst å lage disse numrene som å sette det som bakgrunn for handlingen.

Filmens handling virrer litt frem og tilbake, og er ikke like fokusert som andre av brødrenes filmer. Jeg syns heller ikke denne rekker opp til de aller beste de har laget før, og avslutningen føles ikke perfekt. Men det som hever filmen er den store rekken med enkeltscener som er veldig morsomme i seg selv, og de fine prestasjonene fra skuespillerne i disse scenene. Vil også trekke fram Tilda Swinton som to tvillingsøstre som begge jobber som reportere og forvirrer Eddie Mannix til de grader.

Dette er nok kanskje en film for deg som allerede er fan av Coen-brødrene, det er ikke filmen du skal starte med hvis du er ukjent med dem. Men for meg, som setter umåtelig stor pris på arbeidet deres, er dette veldig fornøyelige greier!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,3/10 (73 655 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Ingen hadde tippet verken dagens Hail, Caesar! eller gårsdagens Bone Tomahawk, så spenningen lever i like høy grad som før!

Julekalender 2016: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

16. 10 Cloverfield Lane

Regi: Dan Trachtenberg

Manus: Josh Campbell, Matthew Stuecken og Damien Chazelle.

Med: Mary Elizabeth Winstead, John Goodman og John Gallagher Jr.

Land: USA

Spilletid: 104 min.

Premiere: 11.03.16

Dan Trachtenberg hadde bare regissert et par kortfilmer da han fikk lov å bryne seg på denne filmen produsert av etter hvert halv-legendariske J.J. Abrams (ansvarlig for TV-serien Lost, og rebooten av BÅDE Star Trek og Star Wars de senere år). På manus-siden finner du en DHF-kalender-kjenning, Damien Chazelle. Han skrev manuset på fjorårets andreplass, nemlig Whiplash. Det store spørsmålet i forkant av 10 Cloverfield Lane var hvilken sammenheng filmen hadde med den suksessfulle Cloverfield fra 2008. I følge J.J. Abrams selv er ikke dette en oppfølger, men de to filmene er likevel «i slekt».

Michelle (Winstead) havner i en bilulykke, og når hun våkner befinner hun seg i en bunker under bakken. Sammen med henne er to menn. Howard (Goodman) sier han har reddet henne fra apokalypsen der oppe, mens Emmett (Gallagher Jr.) er den andre personen han har reddet. Men er virkelig verden gått under, eller har Howard kidnappet henne og prøver å manipulere henne til å la seg holde der?

Først og fremst, traileren og reklamekampanjen til denne filmen var meget bra. Dette deler den med sin «slektning» Cloverfield, der hemmelighold av informasjon ble dyrket så mye at engasjerte filmfans var halvgale av nysgjerrighet når filmen ble sluppet på kino. I 10 Cloverfield Lane står også mysteriet sterkt. Hva er det der ute? Filmen gir deg svar, og jeg skal prøve å ikke avsløre det her. Anbefaler i den anledning ikke at du oppsøker for mange trailere, da andre avslører mer enn den jeg valgte.

Men størstedelen av filmen er naturlig nok satt til Howards undergrunns bunker. Et spennende lite teater-stykke med tre karakterer, der ingen av dem kan stole noe særlig på hverandre. Filmen klarer veldig lett å skape ubehaget etter hvert som Howard blir skumlere, og utvikler det til intens spenning når Michelle finner ut at hun trenger svar. Og for å få svar må hun prøve å komme seg ut.

Winstead, Goodman og Gallagher Jr. spiller godt i sine roller, og Trachtenberg klarer å lage bunkeren både stor og klaustrofobisk om hverandre. For min del var jeg ikke hundre prosent tilfredsstilt av slutten, men det syns jeg ofte det er vanskelig å oppnå i en film der det store trekkplasteret er nettopp mysteriet. Vil vi egentlig vite svaret, eller er det deiligere å barre sitte der i alt det mystiske? For min del var det sistnevnte denne gangen, men det vil ikke dermed si at slutten er dårlig, den klarte bare ikke leve helt opp til mine forventninger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (155 751 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Julekalender 2014: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

8. Gone Girl

Regi: David Fincher

Manus: Gillian Flynn, basert på sin egen roman.

Med: Ben Affleck, Rosamund Pike, Neil Patrick Harris, Tyler Perry, Carrie Coon og Kim Dickens.

Land: USA

Spilletid: 149 min

Premiere: 03.10.14

David Fincher er på sitt beste en av de aller beste regissørene noensinne. Det er ikke dermed sant at han alltid er på det toppnivået, men filmene hans er alltid noe man kan snakke om, og han er Hollywoods «go to-guy» for beksvarte, smarte krim-thrillere. Etter å ha startet karrieren som musikkvideo-regissør, fikk han en sjanse på den tredje filmen i Alien-franchiset. Dessverre ble hans kreative visjon overkjørt av «maskineriet», og filmen skuffet etter de to sterke foreløperne. Men bare tre år senere lagde Fincher sin beste film, og min favorittkrim, Seven. Den dystre seriemorderhistorien åpnet dørene for Fincher, og etter fiffige The Game kom hans neste innertier; den fortjent bejublede Fight Club.

Mens Fight Club har vokst seg til å bli en enorm kultklassiker, så ble hans neste, Panic Room, mer av et hvileskjær, før han var tilbake på sin vanlige krimhøyde i sannhetsbaserte Zodiac. Etter den har det ikke vært samme kvalitet etter min mening, selv om The Curious Case of Benjamin Button, The Social Network og amerikaniseringen av The Girl with the Dragon Tattoo alle har et ganske høyt bunn-nivå, og alle skaper mye blest når de blir lansert. Likevel er det mest spennende med Gone Girl at det virker som et steg tilbake til de store øyeblikkene for Fincher.

Nick og Amy Dunne (Affleck og Pike) har et tilsynelatende perfekt ekteskap. Men i det Nick melder Amy savnet på deres fem-års bryllupsdag, så begynner ting å skurre. Økende press fra politiet og en mediastorm uten like gjør at idyllen begynner å slå sprekker. Nick virker mer og mer mistenksom, og det alle lurer på, er om han rett og slett har drept konen sin.

Hva mener du med «Ikke det beste valget for Batman»?!?

Det er vanskelig å skrive noe særlig om historien uten å avsløre interessante detaljer som helt sikkert vil ødelegge for deg som ennå ikke har sett filmen, derfor skal jeg være så kryptisk jeg klarer. Filmen er mesterlig oppbygd. Den gir oss hint og opplysninger, små dråper av mysteriet, bare for å holde tilbake store sjokkerende øyeblikk. Fincher lykkes i å holde oss publikummere i villrede om hva Nick faktisk har gjort eller ikke ganske lenge. I begynnelsen kommer det en del flashback som på meg virket ganske stivt spilt, men det blir til en viss grad forklart senere i filmen, og det meste kan tilgis når du leverer en såpass god avslutning som Gone Girl. Jeg fikk vondt i magen allerede et kvarter før slutt, og det aller siste bildet gav meg bokstavelig talt frysninger på ryggen. Det er en deilig/ekkel måte å avslutte en filmopplevelse på.

Affleck har sakte men sikkert jobbet seg opp min respekt igjen, etter en rekke forsøk på å spille helterollen i dårlige superheltfilmer, krigsfilmer og romantiske komedier. Men så viste han seg som en veldig habil regissør, lagde tre gode filmer, spilte et par gode roller i dem, og her er vi altså til der jeg vil ha Affleck. I en sårbar hovedperson, som gjerne kan framstå usympatisk mye av tiden, men egentlig virker god på bunn. Det er ikke dermed sagt at jeg friskmelder Affleck som Batman neste år, men i denne typen rolle liker jeg ham veldig godt!

Rosamund Pike leverer også formidabelt i den andre hovedrollen. Hun har kanskje mindre tid på lerretet enn Affleck, men rollen hennes er jo vel så viktig, og minst like vanskelig å spille, med mange nyanser lagt inn. Samtidig som vi har flinke folk i birollene. Mange av dem ikke de store stjernene, men Fincher er flink på å velge folk han vet kan gjøre det som han vil, så slipper han samtidig for mye stjernenykker. Et potensielt problem på forhånd var om Neil Patrick Harris ville kunne spille noe i en film uten at jeg tenkte Barney Stinson fra How I Met Your Mother. Stort sett går det heldigvis fint. Jeg klarte ikke å legge det helt vekk, men når scenene drar seg til, så glemmes også hans tidligere roller.

Fotografiet er som vanlig i en Fincher-film elegant (han har jobbet med fotograf Jeff Cronenweth siden Fight Club). Ikke direkte flashy, ganske dystre og mørke lyssettinger (vi kjenner oss igjen i Fincher generelt, og Zodiac/Seven spesielt). På musikksiden samarbeider han igjen med Trent Reznor, og soundtracket er stemningsskapende som bare det, det.

Jeg må konkludere med at Fincher er tilbake i storform, og har laget sin tredje beste film, kun slått av Seven og Fight Club. Gone Girl er nominert til 4 Golden Globes neste år, og kommer nok til å dukke opp i noen Oscar-kategorier også, vil jeg tro.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (157 139 stemmer, plassert som den 93. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Står ikke karakter.

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Både Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Ottar Karsten Hostesaft hadde Gone Girl i sin topp fire, og tre nye deltakere mister sin drøm om å ha tippet fire av fire riktige. Trist, men sant. Det er nå kun Maria-Manah og fjorårets vinner Toejam som har den muligheten ved like, og de har KUN The Wolf of Wall Street som felles film, begge med den på første plass. Blir det en av de to, eller vil en av de andre slå tilbake?

Julekalender 2010: 12. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

13. Sherlock Holmes

Regi: Guy Ritchie

Manus: Michael Robert Johnson, Anthony Peckham og Simon Kinberg.

Med: Robert Downey Jr., Jude Law, Rachel McAdams, Mark Strong og Eddie Marsan.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 128 min

Premiere: 25.12.09

Mesterdetektiven Sherlock Holmes er vel sannsynligvis det forfatteren Arthur Conan Doyle er mest kjent for. De aller fleste har øyeblikkelig et bilde av karakteren, med pipe og deerstalker-hatt (selv om hatten kun blir nevnet i en av historiene). Det har allerede blitt laget en del filmversjoner, og denne gangen var det en av mine favorittregissører, briten Guy Ritchie, som skulle få prøve seg.

Dette er en usedvanlig slagkraftig versjon av detektiven, som i tillegg til sin logiske tankegang og egenskap til å løse mysterier har fått en rimelig grei kunnskap til kampsport. Med seg har han også følgesvennen Dr. Watson, som prøver å holde Holmes i live gjennom alkoholisme og andre problemer. En seriemorder og svart magiker, Lord Blackwood, blir fanget og drept. Men da han plutselig ser ut til å ha kommet tilbake fra graven og fortsetter med drepingen, blir Holmes nødt til å løse det intrikate mysteriet for å stoppe Blackwood en gang for alle.

Guy Ritchie er og blir kongen av underholdende actionkomedier satt til britisk jord. Han er tross alt mannen bak moderne klassikere som Snatch, Lock, Stock and Two Smoking Barrels, RocknRolla og den kompliserte og etter min mening undervurderte Revolver. I Sherlock Holmes får vi mer av signaturgrepene hans. Slåsskamper i supersakte film og vittige karakterer.

Maybe I should build a mechanical suit? Like an iron man?

Filmen er satt til den kuleste historiske tiden for London, slutten av 1800-tallet. Det oser liksom Jack the Ripper-stemning fra røykfylte brosteinsgater. Når du setter en fartsfylt actionfilm inn i dette miljøet, gir det en type film det ikke fins særlig mange av. Storslåtte kamper, etterforskning og kodeknekking satt sammen med humor er en oppskrift for mitt filmhjerte. Også et veldig fint grep å la Holmes forklare hvordan han tenker å slå folk ut, vise oss det han tenker i sakte film, og så la det skje i normal hastighet.

I tillegg fungerer Robert Downey Jr. veldig bra i rollen som Holmes, og har god kjemi med medspillerene Law og McAdams. Mark Strong, et etter hvert kjent skurkefjes (som ser mer enn middels ut som Andy Garcia, bare for å nevne det), gir oss også en underholdende skurk. Visuelt så ser det ut som en Guy Ritchie-film, og for de som er kjent med arbeidet hans betyr det selvsagt de vanlige stiliserte bildene, mye bruntoner i fargene.

Filmen ble nominert til 2 Oscar, for Beste art direction og Beste filmmusikk. Den vant ingen av dem, men var en kommersiell suksess, og det er planlagt en oppfølger, som visstnok skal komme på kino november neste år. Jeg gleder meg!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (99 128 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Should you leave a comment? Elementary, my dear reader! You should.