RSS

Stikkordarkiv: jj

Julekalender 2016: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

16. 10 Cloverfield Lane

Regi: Dan Trachtenberg

Manus: Josh Campbell, Matthew Stuecken og Damien Chazelle.

Med: Mary Elizabeth Winstead, John Goodman og John Gallagher Jr.

Land: USA

Spilletid: 104 min.

Premiere: 11.03.16

Dan Trachtenberg hadde bare regissert et par kortfilmer da han fikk lov å bryne seg på denne filmen produsert av etter hvert halv-legendariske J.J. Abrams (ansvarlig for TV-serien Lost, og rebooten av BÅDE Star Trek og Star Wars de senere år). På manus-siden finner du en DHF-kalender-kjenning, Damien Chazelle. Han skrev manuset på fjorårets andreplass, nemlig Whiplash. Det store spørsmålet i forkant av 10 Cloverfield Lane var hvilken sammenheng filmen hadde med den suksessfulle Cloverfield fra 2008. I følge J.J. Abrams selv er ikke dette en oppfølger, men de to filmene er likevel «i slekt».

Michelle (Winstead) havner i en bilulykke, og når hun våkner befinner hun seg i en bunker under bakken. Sammen med henne er to menn. Howard (Goodman) sier han har reddet henne fra apokalypsen der oppe, mens Emmett (Gallagher Jr.) er den andre personen han har reddet. Men er virkelig verden gått under, eller har Howard kidnappet henne og prøver å manipulere henne til å la seg holde der?

10-cloverfield-lane

Først og fremst, traileren og reklamekampanjen til denne filmen var meget bra. Dette deler den med sin «slektning» Cloverfield, der hemmelighold av informasjon ble dyrket så mye at engasjerte filmfans var halvgale av nysgjerrighet når filmen ble sluppet på kino. I 10 Cloverfield Lane står også mysteriet sterkt. Hva er det der ute? Filmen gir deg svar, og jeg skal prøve å ikke avsløre det her. Anbefaler i den anledning ikke at du oppsøker for mange trailere, da andre avslører mer enn den jeg valgte.

Men størstedelen av filmen er naturlig nok satt til Howards undergrunns bunker. Et spennende lite teater-stykke med tre karakterer, der ingen av dem kan stole noe særlig på hverandre. Filmen klarer veldig lett å skape ubehaget etter hvert som Howard blir skumlere, og utvikler det til intens spenning når Michelle finner ut at hun trenger svar. Og for å få svar må hun prøve å komme seg ut.

Winstead, Goodman og Gallagher Jr. spiller godt i sine roller, og Trachtenberg klarer å lage bunkeren både stor og klaustrofobisk om hverandre. For min del var jeg ikke hundre prosent tilfredsstilt av slutten, men det syns jeg ofte det er vanskelig å oppnå i en film der det store trekkplasteret er nettopp mysteriet. Vil vi egentlig vite svaret, eller er det deiligere å barre sitte der i alt det mystiske? For min del var det sistnevnte denne gangen, men det vil ikke dermed si at slutten er dårlig, den klarte bare ikke leve helt opp til mine forventninger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (155 751 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 14. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

11. Super 8

Regi: J.J. Abrams

Manus: J.J. Abrams

Med: Joel Courtney, Elle Fanning, Kyle Chandler og Riley Griffiths.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 29.07.11

Nok en gang dukker Steven Spielbergs navn opp i traileren, men denne gangen som produsent, så vi overser det for denne gang. J.J. Abrams slo gjennom for fullt som showrunner i tv, nærmere bestemt som serieskaper av Felicity, Alias, Lost og Fringe. Da han skulle gå over til å regissere film, begynte han med Mission: Impossible III, og gjorde på ingen måte skam på serien med sitt bidrag. Så fikk han oppgaven med å lage en ny start på Star Trek-franchiset, og gjorde strengt tatt ikke skam på den serien heller. Han har skrevet manuset til Super 8 selv, noe han også var med på for filmene Joy Ride og Armageddon.

Vi befinner oss i en liten by i Ohio i 1979, og en vennegjeng holder på å lage zombiefilm med Super 8-kameraet sitt. Utrolig nok har de klart å få skolens peneste jente til å spille den kvinnelige hovedrollen, og håpene om en mulig romanse blomstrer hos flere av dem. Under filmingen av en scene på jernbanestasjonen kjører en bil inn på togskinnene og får et tog til å spore av på en særdeles voldsom måte. Det viser seg etter hvert at toget hadde en mystisk last, et slags vesen som tydeligvis utgjør en trussel for den lille byen, siden militæret raskt toger inn og tar styring på det meste.

Denne filmen gir meg gode assosiasjoner til andre filmer om barn på eventyr. Tankene går til Stephen King-historien Stand By Me, eller kanskje The Goonies. Tidsperioden legger også et lag av Freaks and Geeks til i blandingen, og dermed har du godfølelsen gående. For disse ungene spiller veldig bra, og jeg blir dratt inn i historien veldig raskt. Det er fint når du faktisk er mer interessert i kjærlighetshistorien og om de klarer å fullføre filmen enn det mystiske vesenet. Det er filmens største styrke, ikke ulikt en annen monsterfilm Abrams var involvert i, Cloverfield.

Hva vi ser på? Det skulle du nok gjerne visst!

Effektene gjør jobben sin her, men strengt tatt er det viktigere med det man ikke ser i en stor del av filmen. En kan få til mye bra med fysiske effekter og la fantasien sette inn det som mangler utenfor bildekanten. Dette er Abrams flink til, og vi har jo etter hvert blitt litt kjent med mysteriene hans. Som i Lost, så er kanskje opptakten bedre enn løsningen, men Super 8 drar i land en helt ok slutt. Ikke så mye å klage på, men samtidig ikke noe jeg kommer til å huske på som et høydepunkt.

For det jeg husker vil være et kjærlig homage til Spielberg-sci-fi, den herlige scenen der Elle Fannings (søsteren til Dakota Fanning, om du lurte) karakter blåser alle filmskaperguttene av banen med skuespilleregenskapene sine, og den fine historien om fedre som kanskje innser at de kan oppføre seg bedre mot barna sine. Har på følelsen at denne filmen kommer til å eldes godt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (91 215 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Bush får et slag for baugen da det viser seg at hans antatte førsteplass kom ti dager for tidlig. Har forresten glemt å bemerke hvordan ingen av dere har falt for fristelsen å sette The Three Musketeers på tredjeplass (som foreslått av Dr. Hostesaft). Eventuelt å bekle fjerdeplassen med enten Scream 4, Umeå4ever eller selvfølgelig I Am Number Four…

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 10. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi nærmer oss halvveis, og dagens film er

15. Star Trek

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci og Alex Kurtzman, til en viss grad basert på tv-serien av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Zachary Quinto, Leonard Nimoy, Eric Bana, Bruce Greenwood, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg, John Cho, Anton Yelchin og Winona Ryder.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 08.05.09

J.J Abrams begynner å bli en personlig favoritt etter hvert. Han har kun regissert en film før Star Trek, Mission: Impossible III, og den holdt den samme høye kvaliteten som de første to filmene i serien. Men det imponerende kommer når du tar en kikk på hva han har produsert. Han var mannen bak fjorårets fjerdeplass her på bloggen, Cloverfield. I tillegg har han skapt tv-seriene Lost og Fringe. Denne mannen kan science-fiction.

I det som egentlig er den 11. filmen i Star Trek-serien, gjøres det en ny start. Vi begynner på nytt, og blir kastet inn i historien når et romulansk romskip angriper romskipet der George Kirk styrer skuta. Han ofrer seg for å redde flest mulig, inkludert sin gravide kone. Så følger vi unge James T. Kirks vei fra jorden til stjerneflåten og USS Enterprise. Samtidig følger vi også Spock fra barndommen av på planeten Vulcan, der han blir ertet for å være halvt menneske, halvt vulcan, og derfor har følelser. Når så alle er voksne og på plass i USS Enterprise, finner de ut at de tydeligvis ikke er kvitt romulanerne fra så lenge siden.

Jeg har aldri regnet meg selv som Star Trek-fan. Jeg har faktisk aldri sett noen av filmene, og heller aldri sett en hel episode av noen av tv-seriene. Derfor gikk jeg inn kun med kunnskapen jeg har fra popkulturelle referanser. Jeg visste halvveis hvem kaptein Kirk og Spock var, og kjente til teleporteringsmekanismen og frasen «Beam me up, Scotty!» (for øvrig en setning som visstnok aldri har blitt nevnt i Star Trek). Men det var ikke noe problem å henge med. Denne filmen er laget for å virkelig starte på nytt, og du trenger ikke være fan for å få noe ut av dette.

Ikke alle var like fornøyd med at filmen skulle handle om kaptein Kirk.

Skuespillerne er en forfriskende blanding av unge ukjente og litt mer erfarne, og jeg må si at de aller fleste gjør en god jobb. Det første jeg har å utsette er vel dialekten Simon Pegg bruker som Scotty, uten at jeg vet om det er meningen at han skal ha en såpass skotsk aksent. I tillegg syns jeg ikke karakteren til Karl Urban, Bones, var særlig bra. Han virket forholdsvis endimensjonelt gretten på meg. vet heller ikke hvor mye jeg likte unge James Kirk, men det kan tilgis.

Historien er spennende, og tar opp tidsreiser, som alltid er et spennende sci-fi-element, med mange stilige muligheter. Det er også en stor fallgruve, med tanke på hvor dårlig det kan håndteres. Men her brukes det på den rette måten. Skurken føles motivert nok, noe som alltid er viktig for hvor bra en actionfilm egentlig er, historiemessig.

Designet på skip, kostymer osv. er veldig bra. Skal du lage sci-fi, så er det visuelle naturligvis framtredende, og stygt design er det første du legger merke til. Når det gjelder kamera-arbeidet, så syns jeg kanskje det var litt mye bruk av spinnende kameraer og skråstilte bilder til tider, i tillegg til at det er en eller annen form for motlys gjennom så og si hele filmen. Var ikke alltid like kult med lens flare på skjermen. Men egentlig veldig effektivt og bra kamera-arbeid ellers.

Actionscenene sitter perfekt, og gir oss fantastisk romunderholdning. For det er det denne filmen i første rekke er. Utrolig god action i det ytre rom. En spennende reise som gav meg lyst til å se mer Star Trek, og spesielt oppfølgeren som garantert kommer til å komme om et år eller tre. Vi snakker ikke Star Wars-status ennå, men dette er klart bedre enn episode I og II.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (104 274 stemmer, noe som plasserer den på 137. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5 (Hvem er du, og hva har du gjort med Jon Selås?)

Legg gjerne igjen en kommentar og/eller tips til konkurransen! Kun 2 dager igjen før fristen går ut!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,