RSS

Stikkordarkiv: 13.

Julekalender 2018: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Altså må ditt tips være levert i løpet av dagen i dag. Nå til dagens film!

13. L’insulte (The Insult)

Regi: Ziad Doueiri

Manus: Ziad Doueiri og Joelle Touma.

Med: Adel Karam, Kamel El Basha, Camille Salameh, Diamand Bou Abboud og Rita Hayek.

Land: Frankrike/Kypros/Belgia/Libanon/USA

Spilletid: 112 min.

Premiere: 05.10.18

Vi måtte rett og slett halvveis inn i årets kalender før vi fikk en film fra et ikke-vestlig land. Her skal vi til Libanon, og regissør Ziad Doueiri er selv lebaneser. Han har jobbet lenge i kamera-avdelingen, og var blant annet mye innom Quentin Tarantinos prosjekter på 90-tallet. Han vant priser og fikk mye skryt for sin egen regidebut med West Beyrouth i 1998. Hans to neste filmer, Lila Says og The Attack, har også blitt godt tatt i mot.

Vi befinner oss i Libanons hovedstad Beirut, der den kristne Tony Hanna (Karam) bor med sin gravide kone Shirine (Hayek). Hanna er konservativ og politisk engasjert i det kristne partiet. En liten konflikt rundt et avløpsrør på huset hans blusser opp på grunn av at arbeidslederen er den palestinske flyktningen Yasser (El Basha). Etter flere verbale utvekslinger over tid, så ender det med et slag, og saken havner i rettssystemet. Her eskalerer det ytterligere, i det saken får oppmerksomhet utenfor rettssalen, og gamle fiendskap blusser opp igjen i gatene.

insult.jpg

Et godt rettsdrama er aldri å forakte, der avsløring etter avsløring sender sakens konklusjoner i stadig nye retninger. I The Insult vet vi strengt tatt hva som er skjedd, men det er likevel spennende å se hva dommeren vil bestemme. Det er vanskelig å sette seg inn i tankegangen til disse to mennene enkelte ganger, da en slags midtøstensk stolhet gjennomsyrer begge personlighetene. Man kan få lyst til å gi dem begge beskjed om å skjerpe seg i innledningen av konflikten, men samtidig så er det lett å følge karakterenes valg ut fra omgivelsene deres. Skuespillet er sterkt, og de to hovedrollene briljerer særlig. Noen ganger kan det være vanskelig å «tolke» skuespillets kvalitet på tvers av språk og kultur, men ikke her.

Det er interessant å sette en slik type film sammen med underliggende gnisninger mellom folkeslag og kulturer. Denne filmen kan først og fremst settes til Midtøsten, og samme historie i et europeisk land ville ikke hatt samme tyngde. Det er så mye vondt som ligger bak alt, og om du har tatt deg selv i å tenke at folk «der nede» blir fort fornærmet og reagerer veldig voldsomt, så kan denne filmen hjelpe deg å forstå hvordan slike reaksjoner kan settes i gang.

Filmen ble nominert til en Oscar for Beste Utenlandske Film, men vant ikke. Det den derimot vant var prisen for Beste Mannlige Skuespiller (El Basha) under den prestisjetunge filmfestivalen i Venezia. I tillegg har den plukket med seg et par publikumspriser på forskjellige filmfestivaler rundt omkring.

Et godt drama med to sterke skuespillerprestasjoner som passer for alle med en viss interesse for andre kulturer og/eller en fascinerende historie fra rettssalen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (9 356 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 88% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 12, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

12. Lion

Regi: Garth Davis

Manus: Luke David, basert på en bok av Saroo Brierley.

Med: Dev Patel, Rooney Mara, Nicole Kidman og David Wenham.

Land: Storbritannia/Australia/USA

Spilletid: 118 min

Premiere: 06.01.17

Lion er basert på den biografiske boken til Saroo Brierley, som da logisk nok har opplevd en tilnærmet versjon av det som skjer i filmen. Boken ble utgitt i 2013, og veien til film har altså vært ganske rask. Filmen er regissert av Garth Davis, og det er faktisk også spillefilm-debuten hans! Han har slått seg opp som reklamefilm-regissør, men etter å ha regissert fire episoder av den kritikerroste krim-serien Top of the Lake, så ble han valgt til jobben her.

Saroo (Patel) er en liten gutt som bor i India på 80-tallet, sammen med sin mor og sine søsken. Saroo og broren pleier å stjele kull fra godstog for å bytte til seg matvarer. En dag kommer Saroo bort fra broren, viller seg inn på et tog og sovner der. Når han våkner er han langt borte, og klarer selvsagt ikke å finne tilbake igjen. Han havner på barnehjem, og adopteres av et australsk par. 20 år senere er Saroo student i Melbourne, og begynner plutselig å bli klar over uante minner om sin egen barndom. Han bestemmer seg for å prøve å finne familien sin, på tross av at han har minimalt med informasjon om de og stedet han kommer fra.

lion

Det er en viss «Tore på sporet»-faktor her, men det ville nok vært en av de aller beste episodene, for å si det sånn. For historien er feel-good til tusen. Såklart ikke hele veien, men det er en av de viktigste delene for at en feel-good film skal fungere på høyt nivå. Vi må gjennom elendigheten sammen, for å komme ut på den andre siden og føle oss bra sammen med våre følgesvenner. Så er også Lion en sånn type historie der du hadde klaget på hvor sannsynlig det er at dette skulle skje hvis den ikke var basert på en sann historie.

Dev Patel har hovedrollen, og bærer det meste av filmen selv. Han har allerede spilt i en inspirerende feel-good film fra India, nemlig Slumdog Millionaire. Det er såklart ingen ulempe å ha Nicole Kidman og David Wenham i rollen som adoptiv-foreldrene, de hever opplevelsen begge to. Rooney Mara er også troverdig i sin rolle, og bringer inn litt konflikt i Saroos jakt etter opphavet sitt.

India gjør seg bra på film, et fargerikt og kaotisk land – på godt og vondt. Lion er ingen perfekt film, men jeg vil nesten garantere at avslutningen vil gjøre deg rørt, og slike øyeblikk er ikke selvsagte på film, så benytt sjansen til å oppleve det når du kan. Under årets Oscar-utdeling var Lion nominert til seks priser: Beste film, Beste mannlige birolle (Patel), Beste kvinnelige birolle (Kidman), Beste manus basert på annet materiale, Beste kinematografi og Beste filmmusikk. Den vant derimot ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (142 493 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

De 22 tipperne har altså fordelt seg på totalt 19 filmer, som dessverre betyr at minst 7 av filmene som er tippet er fra utenfor årets kalender (flere hvis det dukker opp filmer som ingen har tippet). Hvis alle skulle slått seg sammen til et snitt-tips, ville det blitt Dunkirk (19 tips) – Logan (12 tips) – Manchester by the Sea (10 tips) – Blade Runner 2049 (10 tips). Interessant nok er det en tipper med nøyaktig denne sammensetningen, Eirik. Gjør det ham til favoritt?

Bak de mest populære tipsene finner vi Thor: Ragnarok (7), Baby Driver og Lion (6 hver), La La Land (5), Moonlight og Wonder Woman (2 hver) og ni forskjellige filmer med ett tips hver. Av erfaring ser vi at det ofte er disse filmene som er tippet en gang som sniker seg inn og avgjør en konkurranse.

De seks som hadde Lion på sin liste er forståelig nok litt snurte i dag, surt å få et tips avslørt på første konkurransedag. Men det er som alle alltid sier: «Bedre å havne i topp 12 enn utenfor topp 12» (ekstremt vanlig ordtak).

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen i dag. Nå til dagens film!

13. Wind River

Regi: Taylor Sheridan

Manus: Taylor Sheridan

Med: Jeremy Renner, Elizabeth Olsen, Gil Birmingham, Graham Greene, Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 10.11.17

Taylor Sheridan har jobbet mest som skuespiller i sin filmkarriere, og har blant annet spilt politimann i 21 episoder av Sons of Anarchy. På regi-siden har han kun regissert skrekkfilmen Vile, men karrieren hans har skutt fart de siste årene likevel, siden han skrev manuset til både Sicario og Hell or High Water, og ble Oscar-nominert for sistnevnte. Og det er nok derfor han nå har fått sjansen til å regissere Wind River, som han da også har skrevet manuset til.

En ung dame løper i panikk i snøen, før hun kollapser. Hun blir funnet senere av Cory Lambert (Renner), statlig ansatt innen jakt- og fiske i Wind River-reservatet. FBI blir tilkalt, og den relativt nyutdannede agenten Jane Banner (Olsen) må prøve å finne ut av om dette kan klassifiseres som drap. Hun slår seg sammen med Lambert for å finne ut av hva som har skjedd.

wind river

En ganske klassisk krimfortelling satt i spektakulære vinter-omgivelser, i Wyoming i USA. Elementene og kulden er nærmest sin egen karakter i historien, så mye spiller de inn på hva som foregår. Gode prestasjoner av begge hovedrollene, Renner og Olsen. Elizabeth Olsen er jo lillesøsteren til de noe mer kjente Olsen-tvillingene, men virker heldigvis som hun har mer å fare med på skuespillerfronten, hun har hvert fall en mye bedre evne til å velge gode roller. Renner og Olsen er jo også begge med i dette superhelt-universet til Marvel (som henholdsvis Hawkeye og Scarlet Witch), og det gav de nok en kjemi å bygge videre på her. Fin dynamikk dem i mellom, med Renner som tøffingen som er vant med elementene og Olsen som nybegynneren som må lære seg å bli tøff i løpet av filmen.

I tillegg er jo filmens handling satt i et indianer-reservat, og det er flere gode biroller som bekles av skuespillere av indiansk herkomst. Graham Greene er fin som politisjefen, og Gil Birmingham er rørende som den sørgende faren etter drapsofferet. Og så viser Jon Bernthal igjen at han passer ypperlig i alle disse rollene som halvtaus tøffing han hele tiden får.

Filmens historie bryter ikke så mange barrierer, her er det nok av ting vi har sett lignende versjoner av før, men det aller meste er godt gjennomført. Det største inntrykket jeg satt igjen med etter filmen var hvor hardtslående action-sekvensene var. Skuddvekslingene kommer brått og med så stor kraft at du rett og slett blir sjokkert. Det finnes action-filmer der det å bli skutt er noe du rister av deg før neste løpetur, men i Wind River skytes folk så hardt at det verker litt i kroppen din også…

Wind River gjorde at Taylor Sheridan vant prisen for beste regissør under den prestisjefulle filmfestivalen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (71 002 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 5/6

Aftenposten: 5/6

Så minner jeg igjen om at fristen for å være med i årets tippekonkurranse er i løpet av dagen i dag!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 12, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

12. Bone Tomahawk

Regi: S. Craig Zahler

Manus: S. Craig Zahler

Med: Kurt Russell, Patrick Wilson, Matthew Fox, Richard Jenkins og Lili Simmons.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 132 min.

Premiere: 04.11.16

Bone Tomahawk er regidebuten til S. Craig Zahler, som også har skrevet manus. Mannen er 43 år, og har egentlig kommet ut fra intet, sånn filmkarriere-messig. Han jobbet som kinematograf på et par filmer på 90-tallet, og skrev The Incident i 2011. Så at han i det hele tatt har klart å få ansvaret for en film med såpass mange velkjente skuespillere er nesten en bragd i seg selv.

Kurt Russell spiller rollen som Sheriff Hunt, lovens lange arm i en liten by i det ville vesten ca. midt på 1800-tallet. Da en beryktet vill indianerstamme kidnapper noen landsbyboere, blant annet konen til en rancher, så bestemmer han seg for å lede letemannskapene. Han tar med seg noen få menn, inkludert rancheren (Wilson), som er hardt skadet og går på krykker. Men ingen av dem er forberedt på brutaliteten og ondskapen som venter dem når de kommer fram til målet.

bone-tomahawk-008

Det er sjeldent du kommer over noe som er ulikt det aller meste du har sett før, og spesielt når det er en sjangerfilm, som jo pleier å følge visse regler. For all del, Bone Tomahawk følger også sine konvensjoner, men det er sjangerblandingen som gjør dette til noe helt spesielt. I den første delen er det en rolig, saktegående western. Dialogene virker nesten oppstyltede og overdrevne, pga. gammeldags språk og væremåte blant karakterene.

Det blir med vilje holdt tilbake på lyd og musikk, og enkelte scener føles nesten for stille. Men Richard Jenkins og Kurt Russell har et bra samarbeid, og tørr, svart humor mellom karakterene redder oppbygningen fra å bli for stillestående.

Etter hvert som vi kommer lengre ut i historien, utvikler dette seg til en skrekkfilm, med regelrette monstrøse skurker, kannibalistiske tendenser og en fullt fortjent 18 års aldersgrense. En scene er såpass brutal at den er vanskelig å se på, samtidig som den hjelper veldig på å heve innsatsen for alle karakterene.

Hadde filmen holdt seg i samme spor som den starter, ville den aldri nådd opp på kalenderen. Det samme gjelder hvis det hadde vært en historisk skrekkfilm. Men måten de bygger opp forholdet vårt til disse karakterene, før de så kastes ut i en skremmende siste tredjedel av historien er absolutt en av de artigste øyeblikkene i løpet av mitt kinoår. Anbefales ikke for deg som holder deg borte fra de blodigste filmene, men om det bare lokker deg mer, så vil jeg påstå at dette er en filmopplevelse du bør gi en sjanse. Om enn bare fordi det er noe helt nytt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (40 323 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 90% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 6

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Med ti deltakere skal det teoretisk sett kunne tippes totalt 40 filmer, men de har bare fordelt sine tips på til sammen 13 filmer. Likevel er det ingen som har de samme fire, og konkurransen blir utvilsomt spennende i år også.

Litt statistikk:

Den mest tippede filmen er Star Wars: The Force Awakens, som hele 8 av 10 deltakere har plottet inn i topp fire. Litt bak kommer Deadpool og Dr. Strange, med fem tips hver. the Hateful Eight har fire, mens både The Big Short, The Revenant og Spotlight er tippet tre ganger hver. Creed, Kongens Nei og Room er alle tippet to ganger hver, mens Captain America: Civil War, En Mann ved Navn Ove og Saul Fia er de eneste tre som bare en av dere har alene. Det kan jo slå ut både positivt og negativt.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er i dag! Lever ditt svar før innlegget for 13. desember blir lagt ut for å være med. Nå til dagens film!

13. Brooklyn

Regi: John Crowley

Manus: Nick Hornby, basert på en roman av Colm Toibin.

Med: Saoirse Ronan, Emory Cohen, Domhnall Gleeson og Jim Broadbent.

Land: Storbritannia/Canada/Irland

Spilletid: 117 min.

Premiere: 25.11.15

Fra den irske regissøren John Crowley, som spillefilmdebuterte med flettverks-fortellingen Intermission i 2003. Fire år senere kom Boy A, en godt mottatt film om en barnekriminell. Nylig regisserte han et par episoder i HBOs krimserie True Detective, før vi altså kom frem til Brooklyn. Manusforfatter er Nick Hornby, som vel gjerne er mest kjent som bok-forfatter, og står bak Fever Pitch, High Fidelity og About a Boy, alle filmatisert.

Brooklyn omhandler utflytting fra Irland til USA, og nærmere bestemt Eilis» (Ronan) reise. Hun reiser til New York på 50-tallet, men sliter med å tilpasse seg byen. Hun får hjelp til å finne jobb, men har enorm hjemlengsel, og føler seg litt skyldig for å ha etterlatt moren og søsteren. Hun treffer, og forelsker seg i en italiensk rørlegger (Cohen), men i det ting ser ut til å gå bedre, må hun reise tilbake til Irland. Og da blir livet komplisert på flere måter.

Brooklyn er en nydelig film, rent visuelt sett. Bra periode-arbeid på look og kostymer, fint filmet. I tillegg har den ingen svake punkt på skuespillersiden. Mest skinner kanskje de største stjernene, med Saoirse Ronan i spissen. Hennes Eilis er lett å føle med, lett å like. Cohen sjarmerer også, og når du da får nok en ung mann ved navn Gleeson, som konsekvent gjør det bra i film etter film, så har du en god gjeng å jobbe med.

Sjarm er faktisk filmens største styrke, vil jeg påstå. Som nevnt, sjarmen til hovedrolle-innehaverne. Kjærlighetshistorien er veldig velkommen når den først gjør sitt inntog, og fører også til et annet stort sjarm-moment: Huset Eilis bor i, der hun deler plass med flere andre jenter og en streng kvinnelig husvert. Flere av scenene der de spiser sammen er veldig humoristiske og koselige.

Brooklyn ble nominert til tre Oscar-priser under årets utdeling. Beste film, Beste Manus (basert på tidligere arbeid) og Beste Kvinnelige Hovedrolle (Ronan). Den vant ingen av dem, men vant i det minste BAFTA for Beste Britiske Film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,5/10 (84 998 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

I morgen avsløres årets konkurransedeltakere, og det blir nok, som vanlig, spennende.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 12, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

12. Guardians of the Galaxy

Regi: James Gunn

Manus: James Gunn og Nicole Perlman, basert på en tegneserie av Dan Abnett og Andy Lanning.

Med: Chris Pratt, Zoe Saldana, Dave Bautista, Vin Diesel, Bradley Cooper, Lee Pace og Benicio del Toro.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 121 min

Premiere: 01.08.14

Marvel-universet turer videre! De har i løpet av de siste seks årene plukket fra sin enorme tegneserie-katalog og startet et av de mest ambisiøse filmprosjektene noensinne. De begynte med å introdusere karakterene i enkeltstående filmer som Iron Man, The Incredible Hulk, Captain America: The First Avenger og Thor, før de brakte dem sammen i en eksplosjon av superhelter i The Avengers. Nå skal det ekspanderes ut i verdensrommet med Guardians of the Galaxy, og James Gunn er valgt som regissør. Han er en mann med humoristiske vibber, som nok er mest kjent for skrekk-komedien Slither og dramakomedien Super.

Peter Quill (Pratt) mister moren sin som barn på 80-tallet. Like etter blir han bortført av et romskip. I nåtiden er Quill blitt en (i egne øyne) galaktisk mester-tyv og lykkejeger. Han leter etter en mystisk kule med spesielle krefter, men i det han finner den starter problemene. Plutselig er han ettersøkt av de fleste, og spesielt den nokså hardføre Ronan the Accuser (Pace). Det viser seg at kulen kanskje er viktigere enn han kunne ane, og gjennom en rekke overraskende omstendigheter lager Quill et brokete felleskap med 4 andre utskudd for å redde selve galaksen.

Ikke akkurat Ronan Keating.

Ikke akkurat Ronan Keating.

Som sagt på skyver Marvel på grensene sine her, og jeg var i utgangspunktet litt skeptisk for at det før eller senere måtte bli teit. Selv om jeg har hengt med gjennom både Hulken, gudehelten Thor med hammeren og hærer av romvesener i The Avengers, så lurer man jo på om det vil funke med en snakkende vaskebjørn. Men nok en gang leveres det et solid filmunivers. Denne gangen et fargerikt felleskap, der vi for alvor blir kjent med at galaksen er fullstappet med skapninger av alle slags variasjoner. Veldig mye sjarm og humor, uten at det derfor trenger å tas lett på når det blir mer dramatisk.

En veldig viktig startscene på jorden, der Peter Quill som liten mister moren sin. Dette er fullstendig definerende for om dette skal virke eller ikke. Scenen gir oss et hjerte i midten av filmen, noe ekte, skikkelige følelser som vi vet Quill bærer med seg under det selvsikre helte-ytret. Den eneste tingen han får med seg i det han blir kidnappet fra jorden, er en såkalt mix-tape med hits fra 70- og 80- tallet. Disse sangene brukes flittig gjennom filmen, i tillegg til at selve kassetten selvfølgelig har stor betydning for Quill.

Veldig gøy å se Chris Pratt ta steget opp fra TV-verden, der vi kjenner han som den mindre intelligente sjarmbomben Andy i Parks and Recreation. Han har hatt noen fine biroller i storfilmer som Moneyball og Zero Dark Thirty, men nå får han altså være det sentrale elementet. Med tanke på at filmen var en enorm økonomisk suksess, så betyr jo det også at han i praksis er Hollywoods neste stjerne. Se opp for ham i neste års Jurassic World! Han spiller Peter Quill så bra som jeg kunne tenkt meg det på forhånd, og virker som en gjennomført kul type på privaten også.

Action-scenene er vellagde og til tider ekstremt underholdende, og når humoren som sagt sitter, så blir dette nok en fantastisk Marvel-opplevelse, og det er bare å glede seg til galaksens voktere evt skal møte andre helter fra det allerede etablerte universet, Ellers så har jo Marvel planene klar fremover de neste 5 årene, så det går også an å se fremover mot enda flere nye karakterer.

Dom:

DHF: 8/10 (nå begynner vi å snuse på 9’eren…)

IMDb.com: 8.3/10 (317 626 stemmer, plassert som den 137. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: –

VG: Terningkast 4

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

9 deltakere i årets konkurranse, og fire av dere hadde dagens film i deres egen topp fire. Ikke den beste starten, men det er vel fremdeles aldri noen som har klart å tippe de fire riktige filmene, så det trenger ikke nødvendigvis være noen krise. Kan regjerende mester Toejam ta seieren i år igjen, eller blir noen av de andre for sterke denne gangen?

Det er blitt tippet på totalt 14 filmer av deltakerne, så minst tre er fra utenfor kalenderen (kanskje flere, om det kommer filmer ingen har tippet). De to favorittene blant folk flest er The Hobbit: The Desolation of Smaug og Interstellar, begge tippet 6 ganger, mens Gone Girl, The Wolf of Wall Street og dagens Guardians of the Galaxy alle er tippet 4 ganger.

Dette blir spennende frem mot jul!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 13, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er I DAG!! Men nok prat, la oss begynne å snakke!

13. 12 Years a Slave

Regi: Steve McQueen

Manus: John Ridley, basert på en roman av Solomon Northup.

Med: Chiwetel Ejiofor, Michael Fassbender, Benedict Cumberbatch, Paul Dano, Brad Pitt, Paul Giamatti, Lupita Nyong’o.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 134 min

Premiere: 31.01.14

Et slave-drama regissert av Steve McQueen, den store actionhelten fra 60-tallet?!? Neida, det er bare navnebroren hans, den mye mindre døde regissøren fra England. I stedet for å hoppe rundt Europa på motorsykkel, har regi-McQueen gjort seg kjent gjennom en karriere full av kortfilmer. 24 i tallet, på 21 år. En ganske imponerende mengde. I tillegg brøt han barrieren og lagde sin første langfilm Hunger i 2008. Den fikk mye bra kritikk, og etter at han følgte opp med Shame tre år senere var suksessraten såpass stor at det var klart for en av McQueens drømmejobber. Han skulle få regissere 12 Years a Slave, og (la oss være ærlige), for alvor få luktet litt på den gode gamle gullkroppen til Oscar.

Solomon Northup (Ejiofor) er en fri svart mann i New York før den amerikanske borgerkrigens tid. Han og familien hans lever bra, men en kveld blir han bortført av slavehandlere. De nekter å høre på hva han har å si, og snart er han fraktet ned til sørstatene, der han blir solgt til den fæle gårdseieren Edwin Epps (Fassbender). Han møter mye motgang,overraskende godhet, og må kjempe for å overleve, men ikke minst for å beholde verdigheten. Er det ingen redning fra denne forferdelige skjebnen?

"Jeg har ikke bestemt meg helt for hvor lenge du skal bli her, men max 10 år. Æresord."

«Jeg har ikke bestemt meg helt for hvor lenge du skal bli her, men max 10 år. Æresord.»

Historien er vanskelig å forstå for oss i det moderne samfunnet, og det er sterkt å tenke på at dette var hverdagen for så mange for en 160 år siden eller så. Du får tilhørighet til Solomon ganske fra starten av, og jeg kjente det på kroppen at det var tungt å følge ham nedover i dypet.

Chiwetel Ejiofor bærer nærmest hele filmen selv. Han er ikke en skuespiller jeg har sett veldig mye av, men dette er nok sannsynligvis hans livs rolle. Desperasjonen er til å ta og føle på, og som enkeltprestasjon er det nok en av årets aller beste. I tillegg vil jeg dra fram Michael Fassbender, som i film etter film viser at han har en intensitet å gå til som få matcher. Paul Dano gjør det også bra, i det han får den karakteren å jobbe med som han gjør best: Han som gjør deg litt ukomfortabel når du ser på. Du vet ikke helt hva det er, men det er bare noe ekstra guffent med ham. Så får vi håpe det bare er bra skuespill, og ikke ekte personlighet som skinner gjennom…

En liten klage har jeg, og det er i forhold til rytmen og farten i filmen. Etter en god start, så går filmen i fella og det drar seg ut i andre akt. Såklart er det vanskelig å beskrive 12 år uten å gjøre det litt langsomt, men jeg mistet kanskje litt fokus underveis. Også ikke til å stikke under en stol at komponist Hans Zimmer har gjentatt seg selv litt i hovedtemaet (lytt og lytt), og at dette er en svakere versjon. Men heldigvis tas nivået opp igjen med en veldig flott og (selvforklarende spoiler) forløsende slutt.

Filmen ble nominert til hele ni Oscar (Hva sa jeg?), og vant tre av dem, for kategoriene Beste Manus basert på tidligere utgitt materiale, Beste Kvinnelige birolle og ikke minst Beste Film. Jeg kan avsløre at jeg ikke var enig i den sistnevnte avgjørelsen, selv om dette så klart er kvalitetsfilm så det holder!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (279 499 stemmer, plassert som den 174. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

 
4 kommentarar

Posta av den desember 12, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,