RSS

Stikkordarkiv: clooney

Julekalender 2016: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

11. Hail, Caesar!

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen.

Med: Josh Brolin, George Clooney, Alden Ehrenreich, Ralph Fiennes, Scarlett Johansson, Tilda Swinton og Channing Tatum.

Land: Storbritannia/USA/Japan

Spilletid: 106 min.

Premiere: 04.03.16

Coen-brødrene bør være kjente typer i enhver filmkjenners liv, og spesielt for lesere av denne kalenderen. Med sin mørke humor, blikk for dramatisk fortellerkunst og evne til å få fantastiske prestasjoner ut av sine skuespillere har de laget kvalitetsfilm siden 80-tallet. Alle de fem siste filmene deres har havnet på det aktuelle årets kalender, og før det finner vi klassiske komedier som Fargo og The Big Lebowski. Med unntak av to diskutable filmer vil jeg påstå at de aldri har laget noe annet enn bra film.

I Hail, Caesar! befinner vi oss i Hollywood på 50-tallet. Filmbransjen er big business, og sentralt i det hele er Eddie Mannix (Brolin), en såkalt «fikser» for Capitol Pictures. Når Baird Whitlock (Clooney), den store stjernen i den episke filmen Hail, Caesar! blir kidnappet, må han prøve å ordne opp i det hele uten at pressen får fatt i for mye.

hail-caesar-2.jpg

I sitt fjerde samarbeid med Coen-brødrene, virker George Clooney som om han har blitt godt kjent med rollen som «den selvsikre idioten». Han er gjerne på sitt beste når han kan få lov å utfolde seg i roller som dette, og det skinner virkelig gjennom at han koser seg. Ellers så befolker som vanlig Coen-brødrene filmen med underlige karakterer som er grunnleggende humoristiske i sin natur. Alden Ehrenreich som western-stjernen som nærmest tvinges til å spille i et tradisjonelt kostymedrama er min favoritt, og scenen som vises i traileren her oppe er nok den morsomste enkeltscenen jeg så på kino i 2016. Å sette ham sammen med Ralph Fiennes som regissøren Laurence Laurentz er en like stor genistrek som selve navnet Laurence Laurentz.

Her er det masse å hente for fans av filmhistorie, med forseggjorte musikknumre hentet rett ut fra perioden. Du får både marinegutt-stepping med Channing Tatum i «No Dames», et musikknummer som hele tiden balanserer på kanten av latterligheten, og du får se Scarlett Johansson i et mer vannbasert synkronsvømmingsnummer. Her virker det som om Coen-brødrene hadde like lyst å lage disse numrene som å sette det som bakgrunn for handlingen.

Filmens handling virrer litt frem og tilbake, og er ikke like fokusert som andre av brødrenes filmer. Jeg syns heller ikke denne rekker opp til de aller beste de har laget før, og avslutningen føles ikke perfekt. Men det som hever filmen er den store rekken med enkeltscener som er veldig morsomme i seg selv, og de fine prestasjonene fra skuespillerne i disse scenene. Vil også trekke fram Tilda Swinton som to tvillingsøstre som begge jobber som reportere og forvirrer Eddie Mannix til de grader.

Dette er nok kanskje en film for deg som allerede er fan av Coen-brødrene, det er ikke filmen du skal starte med hvis du er ukjent med dem. Men for meg, som setter umåtelig stor pris på arbeidet deres, er dette veldig fornøyelige greier!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,3/10 (73 655 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Ingen hadde tippet verken dagens Hail, Caesar! eller gårsdagens Bone Tomahawk, så spenningen lever i like høy grad som før!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 14, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

8. The Descendants

Regi: Alexander Payne

Manus: Alexander Payne, Nat Faxon og Jim Rash, basert på en roman av Kaui Hart Hemmings.

Med: George Clooney, Shailene Woodley, Amara Miller og Nick Krause.

Land: USA

Spilletid: 115 min

Premiere: 27.01.12

Alexander Payne har spesialisert seg på litt småartige dramaer. De mest kjente filmene hans er nok About Schmidt og Sideways, selv om jeg kan tenke meg at mange har et godt forhold til Election også. Her har han fått med nykommeren George Clooney i hovedrollen, og med stjerneskuddet Shailene Woodley i sin gjennombruddsrolle.

Matt Kings (Clooney) kone, Elizabeth, havner i en båtulykke, og blir holdt kunstig i live på sykehuset. Matt må plutselig ta mer ansvar for sine to døtre. Den eldste, 17 år gamle Alex (Woodley), er familiens sorte får, og gnisninger starter umiddelbart mellom henne og faren. Sammen må de fortelle venner og familie hvordan ting ligger an med Elizabeth. Men når Alex avslører for Matt at moren var utro før ulykken, blir han mer eller mindre besatt av å finne ut hvem forholdet var med.

Sjelden har Clooney fått emr bruk for sitt varemerke "lettere sjokkert"-øyne.

Sjelden har Clooney fått mer bruk for sitt varemerke «lettere sjokkert»-øyne.

Dette er på mange måter det du forventer. Et indie-drama med mye hjerte, en familie som sliter og en skikkelig miks av humor og tristhet. Payne balanserer det hele mesterlig, og filmen faller ikke i fella mange andre gjør. Når du skal blande komedie og tragedie kan hele stemningen fort bli borte, og filmen faller mellom to stoler. Her passer humoren godt inn med de tristere delene, og tar aldri over.

Clooney er en av de mest habile stjernene i Hollywood, og når han her leverer det jeg syns er en av de bedre jobbene han har gjort, så sier det sitt. Men enda bedre er jo nesten Shailene Woodley, som vi får håpe får fine roller å velge mellom framover.

Hawaii er et nydelig bakteppe til historien, og bakhistorien som omhandler Kings families landområder er interessant, og gir på en måte filmen et ekstra litt eksotisk element. Dette er ikke de typiske amerikanerne i forstadene, dette er hawaiianere (eller hva enn de kalles). Et veldig fint og bevegende drama. Den vant Oscar for Beste manus basert på annet materiale, og ble også utnevnt til American Film Institute sin Film of the Year.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (109 336 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Inge var den eneste som hadde The Descendants i sitt tips, og det er fire deltakere igjen som enda ikke har fått et av tipsene sine innvilget.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 17, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

20. The Ides of March

Regi: George Clooney

Manus: George Clooney, Grant Heslov og Beau Willimon, basert på sistnevntes skuespill Farragut North.

Med: Ryan Gosling, George Clooney, Philip Seymour Hoffman, Paul Giamatti, Evan Rachel Wood, Marisa Tomei og Jeffrey Wright.

Land: USA

Spilletid: 101 min

Premiere: 24.02.12

George Clooney, kanskje mest kjent som den dårligste Batman på film, har fra før av regissert tre filmer. Fra debuten med Confessions of a Dangerous Mind, var det innom den politisk orienterte Good Night, and Good Luck, og så den romantiske sportskomedien Leatherheads. Nå er han altså tilbake i politikken igjen, og har vært grei nok til å gi hovedrollen til noen andre (uten at han tar steget lenger bort enn til den nest største rollen).

Stephen Meyers (Gosling) har ansvaret for presidentkampanjen til guvernør Mike Morris (Clooney). Han har klokketro på politikken, men det skal kompliseres. Han blir tilbudt jobb av motstanderen, involverer seg romantisk med en praktikant på kampanjen. Hemmeligheter kommer fram, og Stephen må velge mellom karriere og prinsipp. I den amerikanske politikken er det ingen helter.

Har du sett at ansiktene våre passer HELT sammen??? Sykt.

Har du sett at ansiktene våre passer HELT sammen??? Sykt.

Dette er så vidt jeg kan kunne se den filmen som hadde størst tiltrekningspotensiale på det kvinnelige publikummet, kanskje bortsett fra et eller annet Twilight-relatert. Men i motsetning til eplekjekkasene i Twilight, leverer jo faktisk både Gosling og Clooney veldig godt skuespilli det aller meste de holder på med. Og med kvalitetsfolk som Hoffman, Giamatti, Wood og Tomei i birollene, så er ensemblet filmens største styrke. Det er null problem å leve seg godt inn i de mange dramatiske scenene vi får servert.

Som i gårsdagens film, er også dette en historie du nok har sett mye av før. Det at politikken forderver ideologiske «gode» karakterer har vi sett før, og det er nok det jeg i hovedsak holder mot filmen. Derfor når heller ikke denne helt opp, men det er definitivt et kvalitetsarbeid, og George Clooney viser igjen og igjen at han vet hva han driver med, og lager filmer som det absolutt er verdt å se. Dette er ikke helt oppe med Good Night, and Good Luck, men vi nærmer oss.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.2/10 (95 645 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 5, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 17. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

8. Up in the Air

Regi: Jason Reitman

Manus: Jason Reitman og Sheldon Turner, basert på en roman av Walter Kim.

Med: George Clooney, Vera Farmiga, Anna Kendrick, Jason Bateman, J. K. Simmons, Sam Elliott og Zach Galifianakis.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 15.01.10

Jason Reitman er mannen bak to av de artigste og mest interessante «indie»-filmene de siste fem årene, nemlig Thank You for Smoking og Juno. Disse filmene fikk skryt i en stigende kurve, og alt så på forhånd ut til å nå nye høyder med George Clooney i denne romantiske dramakomedien satt i skyene.

Ryan Bingham har en jobb som går ut på å reise rundt til forskjellige firmaer i USA for å sparke folk. Sparke dem på en skånsom måte, sånn at de ikke tar skuffelsen ut over sine nervøse sjefer. Han må naturlig nok reise mye, og nevner at han hadde 322 reisedøgn sist år. Derfor er han medlem av alle slags eksklusive klubber via flyselskaper, og samler på «miles» som en hobby. Ryan starter et tilfeldig forhold med Alex, en forretningskvinne som også reiser mye rundt på grunn av jobben. Men hverdagen endres brutalt for Ryan når en ny student, Natalie Keener, blir ansatt i firmaet hans. Hun har laget et system for å si opp folk over internettet, gjennom en dataskjerm. Ryan er forferdet over hvor upersonlig dette høres ut, og klarer å få det til slik at Natalie må være med ham på rundtur og sparke folk for å se hvordan det er.

George Clooney har nok en gang gjort et veldig smart rollevalg, og dukker opp for andre gang i årets kalender. Og spille, det kan han også. I tillegg har han også en komisk timing som gjør seg bra i denne typen film. Tørrvittig på en sjarmerende måte. Så er han også omgitt av flinke andrestjerner, der Vera Farmiga og Anna Kendrick har de største rollene. Begge to imponerte meg, og gjør sitt til at forholdene mellom disse tre gode karakterene føles ekte og naturlig.

 

Yeah, it's a nice chair, don't get me wrong. But it's not a flying chair.

Up in the Air er både varm og morsom, og har mye interessant å komme med. Teorier på hva som gjør deg til en suksess, og hva som gjør deg lykkelig. Må de to kombineres? Kan de kombineres? Clooney’s karakter er en rimelig kynisk person, som har minimalt med forhold i livet sitt. Vi ser ham plages litt av kontakten han «må» ha med familien, og hakker mye på den unge studenten for hvor naiv hun er. Men vi kan se hvor han kommer fra, og en del av oss vil kanskje være enige. Det er en spennende reise vi får være med på, endringen av denne Ryan Bingham.

Rent visuelt føles denne filmen klar og stilisert. Fine bilder, på en måte i stil med de glamorøse klubbene for de som flyr aller aller mest. Jason Reitman er også en mann som bruker stilige grep, fine kameravinkler og montasjer av folk til sitt beste. Det har vi sett i hans tidligere filmer, og ser det nå igjen. Han kan virkelig lage disse lune filmene med karakterer man bryr seg om.

Up in the Air ble nominert til seks Oscar, men vant ingen av dem. Nominasjonene var i kategoriene Beste film, Beste mannlige hovedrolle (Clooney), Beste kvinnelige birolle (både Farmiga og Kendrick), Beste regi og Beste manus basert på annet materiale. For meg var den en nytelse, med en veldig fin og realistisk slutt, der ting heldigvis ikke går heeelt etter klisjeboken. Uansett, en godt gjennomført film, som gjorde inntrykk.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (69 542 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Kun Bush tippet Up in the Air blant de fire beste, men han skal jo berømmes for å i det minste velge den over Avatar og Shutter Island. Godt tenkt! Det etterlater bare Eirik som den av tipperene som fremdeles har muligheten for fire av fire riktige. Er de andre nervøse? Fortell om skjelvingene i kommentarene.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 17, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 6. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden sist har det kommet til en ny deltaker, Eirik. Vi er nå oppe i fire konkurrenter.

19. The American

Regi: Anton Corbijn

Manus: Rowan Joffe, basert på en roman av Martin Booth.

Med: George Clooney, Thekla Reuten, Violante Placido, Paolo Bonacelli og Johan Leysen.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 17.09.10

Anton Corbijn er mannen bak en haug med musikkvideoer for artister som U2, Metallica og Depeche Mode. I tillegg laget han filmen Control for 3 år siden, som har fått veldig mye skryt. Han er kjent som en dyktig fotograf, og jeg hadde mine forventninger til at dette i hvert fall skulle se skikkelig bra ut.

George Clooney spiller en mystisk mann som sier lite. Etter en intens åpning, der han blir forsøkt drept i en snødekt svensk dal, så får vi inntrykk av at han godt kan være en leiemorder, eller noe i den duren. Han blir mer eller mindre paranoid etter hendelsen, og klarer ikke å stole på noen. Han får råd om å dra til en landsby i Italia, men velger det bort, og drar i all hemmelighet til en annen liten landsby i stedet. Her blir han kjent med en lokal prest, og faller for en vakker prostituert. Etter hvert får han en ny jobb, med å lage en helt spesiell rifle på oppdrag fra en kvinne ved navn Mathilde. Men det er lettere sagt en gjort å holde seg skjult for folk som er ute etter ham.

 

Et lystig øyeblikk fra behind the scenes.

Jeg fikk rett i mitt tips, for dette er en film fyllt av utrolig fine bilder. Også forfriskende at den ikke finner sted i storbyer, men på den italienske landsbygda (og som sagt i Sverige). Anton Corbijn vet hva han holder på med, og har laget en av de tålmodigste thrillerene jeg har sett på en stund. Han tar seg god tid til å beskrive og bygge opp, blant annet med lange sekvenser fra våpenbyggingen. Men det slutter aldri å bli interessant. Og når spenningstoppene er såpass høye som de er, blir det helt verdt det å venta på dem.

The American er en elegant film, og uten å avsløre noe, vil jeg si at den har en av de beste sluttene av årets filmer. med det mener jeg at slutten står ut, egentlig bedre enn mye av filmen, og trekker karakteren opp for min del. George Clooney gjør som vanlig en god jobb, det har vi blitt vant til etter hvert. Desto deiligere er det å se hele resten av skuespiller-castet fungere såpass godt, med (for meg) ingen kjente navn. Det å kunne tro på karakterene og replikkene i en film som dette, er veldig viktig. Spesielt fordi tempoet er såpass sakte, og du får god tid til å tenke over om noe virket naturlig eller ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (12 059 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer blir mottatt med paranoia.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 7, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 20. desember

Først litt bloggnytt. I går slo bloggen besøksrekorden for andre gang denne måneden. Knuste, faktisk. Det endelige tallet ble 159 views, i forhold til forrige rekord, som var på usle 73. Og som om ikke det var nok, så rundet bloggen 5000 views totalt i går også! Yay! Nå tilbake til det forventede programmet.

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

5. Burn After Reading

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen

Med: George Clooney, Frances McDormand, John Malkovich, Tilda Swinton, Brad Pitt, Richard Jenkins, Elizabeth Marvel, David Rasche og J. K. Simmons.

Land: USA/England/Frankrike

Spilletid: 96 min

Å, Coen-brødrene. Der har du et par filmskapere jeg syns veldig mye godt om. De har gitt oss fantastiske filmer som Fargo, The Big Lebowski, Barton Fink, O Brother, Where Art Thou?… Listen bare fortsetter. De behersker både komedie og drama, men i de aller fleste filmene deres finnes et element av genial svart humor. Burn After Reading var den nye komedien, og ut fra traileren, så gledet jeg meg ganske mye.

Osbourne Cox (Malkovich) blir sparket fra CIA, og bestemmer seg for å skrive memoarene sine. Konen hans, Katie (Swinton), vil skille seg og kopierer alle de personlige filene hans over på en disk, både finansiell informasjon og tilfeldigvis manuskriptet. Disken blir gjenglemt på et treningsstudio, der Chad (Pitt) og Linda (McDormand) finner den. De tror at det er hemmelige CIA-filer, og prøver å selge cden tilbake til Cox. Det er starten på en mengde med forviklinger, som inkluderer russere og Katie Cox sin elsker Harry (Clooney), som også dater Linda.

Det eneste som egentlig er negativt med denne, er at den bruker ganske lang tid til å bygge opp. Det er ikke så mye morsomt i første del, vi må gjøres kjent med alle karakterene og forholdene dem imellom. Jeg ser nødvendigheten av dette, og vil egentlig ikke rette så mye kritikk mot det. Men faktum er at den resterende delen av filmen er desto mye bedre. Filmen utvikler seg mer og mer som en farse, og mer og mer morsomt blir det.

Det som er fint, er at det bare blir morsommere og morsommere dess lengre den foregår, og den aller siste scenen er den morsomste av de alle, jeg lo sammenhengende gjennom hele den scenen, tror jeg. Slutten av denne er kanskje noe av det morsomste jeg har sett av Coen-brødrene, og det sier en hel del.

Ellers så må det jo nevnes at historien har evnen til å overraske deg skikkelig, i det de slenger en utrolig vending inn omtrent midt i filmen, uten at jeg skal avsløre den her. Og som en kan forvente av Coen-brødrene, så bør en ha en ganske stor sans for svart humor for å kunne le av enkelte ting her. Jeg har det.

Skuespillet er absolutt vidunderlig av alle involverte, fra de store stjernene til de ukjente folkene i veldig små roller. Men kaken tar muligens J. K. Simmons, som CIA-sjef som sliter med å forstå sammenhengen i alt som skjer. Han er helt perfekt til denne typen rolle, og et stort pluss med filmen.

En annen ting som filmnerder alltid kan sette pris på med en Coen-film, er at den er veldig stilfullt og gjennomført bra filmet. Jeg har faktisk ennå til gode å se en dårlig filmet Coen-film. Det skjer rett og slett ikke. Manuset er forresten også bra, som alltid.

Burn After Reading er en skikkelig Coen-komedie. Altså svart, intelligent og original. Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende, og det begynner å bli litt av et kompliment i dagens filmverden. Anbefales varmt til alle Coen-fans.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.5/10 (38 115 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Da er det bare å beklage for Ottar, som får sitt første bomskudd på topp 4. Legg gjerne igjen kommentar!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 20, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 19. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 19. desember, dermed får dere den 6. beste filmen 2007:

#6 – Ocean’s Thirteen

http://www.imdb.com/title/tt0496806/

Trailer:

Regi: Steven Soderbergh

Manus: Brian Koppelman og David Levien

Med: George Clooney, Brad Pitt, Matt Damon, Al Pacino, Ellen Barkin, Andy Garcia, Don Cheadle, Elliot Gould, Bernie Mac, Casey Affleck, Scott Caan, Shaobo Qin, Carl Reiner, Eddie Jemison, Vincent Cassell og Eddie Izzard

Spilletid: 122 minutt

Steven Soderbergh kommer med den andre oppfølgeren til hit-filmen Ocean’s Eleven. Han har visstnok også innrømmet at Ocean’s Twelve ikke var bra nok, og at dette er den oppfølgeren Eleven burde fått. Manusforfatterne har stått bak gode filmer før, som Rounders og Runaway Jury.

Danny Ocean samler gjengen igjen, etter at casino-eieren Willy Bank (Al Pacino) lurer en av de originale elleve, Reuben. Fantasifulle kostymer, forviklinger i Mexico, umulige ran og til og med hjelp fra skurken i nummer en, Terry Benedict. Alt er ingredienser i denne filmen.

Ocean’s-filmene må være noe av det mest underholdende jeg vet om. Et fantastisk stjernelag av skuespillere, som alle leker med rollefigurene sine, fantastiske kupp av kasinoer, genial humor (se Oprah-scenen mot slutten av traileren over…), konge musikk og masse cameos av kjente skuespillere som seg selv.

Denne filmen har alt det, og det funker så sinnsykt bra. Ja, det er et steg opp fra toeren, selv om jeg ikke syns den er i nærheten av så dårlig som mange andre sier (Bruce Willis som seg selv og Julia Roberts som en karakter som later som om hun er Julia Roberts (les det igjen, det gir mening) er veldig veldig bra). Men Ocean’s Thirteen tar steget opp, og ligger på kvalitet med originalen. En veldig bra oppfølger.

Skuespillet er så bra som du kan forvente av de involverte. Altså skikkelig bra. En stilig look visuelt sett, og sleng inn noen morsomme scener basert i Mexico, altså. I tillegg er det som alltid gøy å se Eddie Izzard dukke opp i den lille rollen sin.

Nesten perfekt ransfilm.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.1/10 (overraskende lavt, faktisk)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4 (Dette er riktignok til filmen Thirteen, fra 2003. Det er ikke lett for Dagbladet, de har litt problemer av og til. Begge filmene har jo thirteen i tittelen.)

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 5!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 19, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,