RSS

Stikkordarkiv: mcadams

Julekalender 2016: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

9. Spotlight

Regi: Tom McCarthy

Manus: Josh Singer og Tom McCarthy.

Med: Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams og Liev Schreiber.

Land: USA/Canada

Spilletid: 128 min.

Premiere: 11.03.16

Tom McCarthy har vært skuespiller siden 90-tallet, men selv om han er et kjent fjes er det kanskje litt vanskelig å plassere ham. Han debuterte som regissør i 2003 med The Station Agent, og lagde sin neste film fire år senere med The Visitor. Begge fikk en god mottakelse. Det fikk derimot ikke hans forrige film, Adam Sandler-komedien The Cobbler. Skylden for den falt nok likevel mer på Sandler selv, siden McCarthy fikk sjansen på Spotlight.

Basert på en sann historie og en rekke artikler fra avisen The Boston Globe (artikler som vant avisen Pulitzer-prisen i 2003). Spotlight-teamet er Boston Globe’s gravejournalistikk-avdeling, som undersøker en sak om en prest som ble flyttet rundt gjentatte ganger etter beskyldninger om seksuelle overgrep. Etter hvert som de graver, viser det seg at saken er mye større, og de ser at det er snakk om et problem som handler om opp mot 90 prester i Boston-området, og at den katolske kirken systematisk har jobbet for å holde dette hemmelig.

spotlight-movie

Uansett hvordan problemet med seksuelle overgrep i den katolske kirken har blitt snakket om opp gjennom årene, så er det vanskelig å sette seg inn i hvor stort dette problemet tydeligvis har vært. Det er kanskje ingenting i Spotlight som slår hardere enn tekstplakaten på slutten som lister opp alle stedene i USA og verden der det har blitt avslørt tilfeller av seksuelle overgrep fra prester i den katolske kirken.

Filmen i seg selv er en klassisk, vellaget historie fra virkeligheten. Ikke noen flashy eksplosjoner eller data-effekter, her baseres dramatikken på intense menneskelige øyeblikk og konfrontasjoner av de som strengt tatt fortjener det. Skuespillet er Spotlights største styrke. Mark Ruffalo som viser at du kan gå fra Hulken tilbake til å spille ekte personer, og Michael Keaton som surfer videre på bølgen som driver hans fornyede karriere etter Birdman. Rachel McAdams er også (som vanlig) overbevisende.

I en verden der journalistikk handler mer og mer om sensasjonalisme og å skrive etter en agenda, er Spotlight en god søknad om å beholde jobber for de som graver seg dypere ned i sakene. Filmen vant Oscar for Beste Film og Beste Originale Manus, og ble i tillegg nominert til prisen for Beste Regi, Beste Klipp, Beste Mannlige Birolle (Ruffalo) og Beste Kvinnelige Birolle (McAdams).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (229 802 stemmer, rangert som den 194. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 96% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne hadde Spotlight på sin liste, inkludert de to som har vunnet tre ganger hver, Dr. Hostesaft og Toejam. Sammen med dem var også Oda, som altså kanskje ga Oscar-vinneren for mye tiltro i årets konkurranse. Men det trenger ikke være krise ennå, jeg minner om at det gjenstår åtte filmer av kalenderen, mens det er tippet 11 filmer av tipperne. Det betyr at minst tre av filmene som er tippet vil havne utenfor topp 24.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

10. About Time

Regi: Richard Curtis

Manus: Richard Curtis

Med: Domhnall Gleeson, Rachel McAdams, Bill Nighy, Lydia Wilson og Lindsay Duncan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 123 min.

Premiere: 11.10.13

Richard Curtis. En av mine filmhelter. Startet med ren komedie, som samarbeidspartner med Rowan Atkinson på seriene om Black Adder og Mr. Bean. Men så gikk han inn i det han for meg er den fremste eksperten på. Romantisk komedie, av den typen som ikke bare er romantisk, men faktisk morsom også. Han skrev Four Weddings and a Funeral. Han skrev Notting Hill, tiiiidenes beste innen sjangeren. Og når han satte seg i regi-stolen, så endte vi jammen meg opp med et romantisk mesterverk av et multiplot: Love Actually. Når Richard Curtis kommer med ny film, går forventningene i været.

I det han blir 21 år, får Tim (Gleeson) en forstyrrende beskjed av faren (Nighy). Alle mennene i deres familie kan reise i tiden, bare de har tilgang på et mørkt rom og litt konsentrasjonstid. Noen har brukt det for å prøve å bli rike, på bekostning av andre ting, men Tim er ikke i tvil. Han skal bruke det for å finne kjærligheten. Og når han så treffer den perfekte dame i Mary (McAdams), så har han uendelig med forsøk for å gjøre alt helt riktig.

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Domhnall Gleeson (sønn av Brendan Gleeson, for de som lurte på det) tar over stafett-pinnen Hugh Grant har bært på i minst fem-seks runder nå, og han gjør det bra. God mengde keitethet (nytt ord), og med veldig god komisk timing, de to tingene som kjennetegner en mannlig hovedrolle i en Curtis-film. Bill Nighy leverer sin beste prestasjon siden Love Actually, og fungerer glimrende som varm og forståelsesfull far (noe som er litt overraskende ut fra hans tidligere roller). Det er forholdet mellom disse to som er den egentlige bærebjelken i filmen.

Rachel McAdams» karakter er såpass søt at folk med diabetes kanskje bør sette en ekstra insulin-sprøyte før filmen starter. Mary og Tim er et forhold vi heier på, og det sier litt med tanke på at TIm bruker en såpass sleip taktikk som tidsreise for å slette alle feil han gjør. Dette kunne fort blitt usympatisk fra hans side, men sånn føles det aldri. Ellers så bygger som vanlig Curtis opp en kjærlig og litt sprø familie rundt Tim, i det hele tatt er hele filmen spunnet inn i en slags varm dynete tåke av kos og klems. Noen vil kanskje få overdose, men for min del er det midt i blinken.

Uten å avsløre noe vil jeg si at slutten på denne filmen er årets mest rørende, og av typen som gjør at du gjerne sitter noen minutter inn i rulleteksten og samler deg, selv om du egentlig er en ganske tøff type…

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (18 183 stemmer)

VG: Terningkast 3 (sukk)

Dagbladet: Terningkast 3 (dobbeltsukk)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen hadde tippet About Time heller, og dermed har ingen fått knust håpet sitt om 4 av 4 rette (ennå).

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

22. Sherlock Holmes: A Game of Shadows

Regi: Guy Ritchie

Manus: Michele og Kieran Mulroney, basert på romankarakterer av Sir Arthur Conan Doyle.

Med: Robert Downey Jr., Jude Law, Noomi Rapace, Rachel McAdams, Jared Harris og Stephen Fry.

Land: USA

Spilletid: 129 min

Premiere: 25.12.11

Sherlock Holmes er en karakter som begynner å bli tolket så ofte at han nesten kan telle som en sjanger, som zombier eller vampyrer. For øyeblikket er han altså å få se i to TV-serier (den helt godkjente amerikanske varianten Elementary, og Sherlock, BBCs versjon som er så bra at det er vanskelig å sette ord på det) og en filmserie. Det er det andre innslaget i filmserien som omtales i dagens innlegg. A Game of Shadows er, som den forrige regissert av britisk gangsterfilms posterboy Guy Ritchie (Snatch, Lock, Stock and Two Smoking Barrels).

Sherlock Holmes (Downey Jr.) etterforsker eksplosjoner i London alene, siden hans trofaste følgesvenn Dr. Watson (Law) skal gifte seg og dermed har lagt forstørrelsesglasset på hylla. Holmes finner spor som antyder at hans kanskje største fiende, professor Moriarty (Harris), står bak eksplosjonene og en større plan om å starte krig i Europa. Moriarty liker ikke at Holmes blander seg, og vil ta det ut over Watson og hans nye kone. Derfor blir det et siste oppdrag sammen for Holmes og Watson, med hjelp av sigøyner-spådamen Somza Heron (Rapace).

Skal det være en spådom? Eller kanskje en tatovering av et fabeldyr?

Skal det være en spådom? Eller kanskje en tatovering av et fabeldyr?

Holmes-puristene sitter nok fremdeles og rister litt på hodet for seg selv, men filmen har fremdeles nok av de «faste» elementene til at jeg ikke syns at det gjør noe at det er en veldig oppfrisket versjon av innholdet. Her florerer det med sakte film, velkoreografert slåssing og løping fra eksplosjoner. Kjemien mellom Downey Jr. og, ja, egentlig alle, men spesielt Law, er fin og lett. Noomi Rapace skjemmer seg ikke bort i det internasjonale gjennombruddet sitt, og selv om Jared Harris nok ikke vil gå inn på listen over beste skurker med sin Moriarty, så ser han i det minste skikkelig sleip ut.

Historien glir ikke like lett som i den første filmen, og derfor må filmen også finne seg i en lavere plassering. Men det blir sjelden kjedelig med Downeys Holmes, så da gjør det kanskje ikke så mye at jeg hadde lyst til at den skulle være enda smartere?

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.5/10 (167 736 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3

 

 
2 kommentarar

Posta av den desember 3, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 12. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

13. Sherlock Holmes

Regi: Guy Ritchie

Manus: Michael Robert Johnson, Anthony Peckham og Simon Kinberg.

Med: Robert Downey Jr., Jude Law, Rachel McAdams, Mark Strong og Eddie Marsan.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 128 min

Premiere: 25.12.09

Mesterdetektiven Sherlock Holmes er vel sannsynligvis det forfatteren Arthur Conan Doyle er mest kjent for. De aller fleste har øyeblikkelig et bilde av karakteren, med pipe og deerstalker-hatt (selv om hatten kun blir nevnet i en av historiene). Det har allerede blitt laget en del filmversjoner, og denne gangen var det en av mine favorittregissører, briten Guy Ritchie, som skulle få prøve seg.

Dette er en usedvanlig slagkraftig versjon av detektiven, som i tillegg til sin logiske tankegang og egenskap til å løse mysterier har fått en rimelig grei kunnskap til kampsport. Med seg har han også følgesvennen Dr. Watson, som prøver å holde Holmes i live gjennom alkoholisme og andre problemer. En seriemorder og svart magiker, Lord Blackwood, blir fanget og drept. Men da han plutselig ser ut til å ha kommet tilbake fra graven og fortsetter med drepingen, blir Holmes nødt til å løse det intrikate mysteriet for å stoppe Blackwood en gang for alle.

Guy Ritchie er og blir kongen av underholdende actionkomedier satt til britisk jord. Han er tross alt mannen bak moderne klassikere som Snatch, Lock, Stock and Two Smoking Barrels, RocknRolla og den kompliserte og etter min mening undervurderte Revolver. I Sherlock Holmes får vi mer av signaturgrepene hans. Slåsskamper i supersakte film og vittige karakterer.

Maybe I should build a mechanical suit? Like an iron man?

Filmen er satt til den kuleste historiske tiden for London, slutten av 1800-tallet. Det oser liksom Jack the Ripper-stemning fra røykfylte brosteinsgater. Når du setter en fartsfylt actionfilm inn i dette miljøet, gir det en type film det ikke fins særlig mange av. Storslåtte kamper, etterforskning og kodeknekking satt sammen med humor er en oppskrift for mitt filmhjerte. Også et veldig fint grep å la Holmes forklare hvordan han tenker å slå folk ut, vise oss det han tenker i sakte film, og så la det skje i normal hastighet.

I tillegg fungerer Robert Downey Jr. veldig bra i rollen som Holmes, og har god kjemi med medspillerene Law og McAdams. Mark Strong, et etter hvert kjent skurkefjes (som ser mer enn middels ut som Andy Garcia, bare for å nevne det), gir oss også en underholdende skurk. Visuelt så ser det ut som en Guy Ritchie-film, og for de som er kjent med arbeidet hans betyr det selvsagt de vanlige stiliserte bildene, mye bruntoner i fargene.

Filmen ble nominert til 2 Oscar, for Beste art direction og Beste filmmusikk. Den vant ingen av dem, men var en kommersiell suksess, og det er planlagt en oppfølger, som visstnok skal komme på kino november neste år. Jeg gleder meg!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (99 128 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Should you leave a comment? Elementary, my dear reader! You should.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 12, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 5. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag er det 5. desember, og her er dagens film:

20. State of Play

Regi: Kevin Macdonald

Manus: Matthew Michael Carnahan, Tony Gilroy og Billy Ray, basert på en tv-serie av Paul Abbott.

Med: Russell Crowe, Ben Affleck, Rachel McAdams, Helen Mirren, Robin Wright Penn og Jason Bateman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 127 min

Premiere: 01.05.09

Kevin Macdonald har laget noen filmer før State of Play, den mest kjente er nok kanskje The Last King of Scotland, en film som fikk 22. plass i denne kalenderen i 2007. Her har han fått lage en remake av en kritikerrost britisk miniserie, ut fra en manusadapsjon av folk som har skrevet The Bourne Ultimatum, Michael Clayton og The Kingdom. Og med store stjerner i hovedrollene så dette utvilsomt ut som noe å få med seg i begynnelsen av mai.

Filmen handler om journalisten Cal McAffrey (Crowe), som lukter en konspirasjon når assistenten til kongressmannen Stephen Collins (Affleck) faller foran et tog på vei til en kontroversiell høring i Kongressen.  Collins har tatt et standpunkt mot PointCorp, som vil sette opp muligheten for avlytting av alle amerikanske telefoner. McAffrey mener det kan være en sammenheng med mordet på en tyv ikke lenge før, og slår seg sammen med den nyansatte og ambisiøse bloggeren i avisen, Della Frye (McAdams), for å nøste opp de løse trådene.

Det lages en del av disse politiske thrillerene, med vekslende hell. De kan ofte ende opp som ganske middelmådige, med bra skuespill i en historie som egentlig er ganske kjedelig. Det er ikke tilfelle med State of Play. Selv om det kanskje ikke er veldig mange grensesprengende originale elementer i den, så er det gjennomført bra kvalitet.

Skuespillet er overbevisende. Crowe og McAdams fungerer vedig bra som et team, og Helen Mirren er også tilnærmet perfekt i rollen som sjefen deres i Washington Globe. Ben Affleck er jo alltid bra når han får roller han passer til, og denne er midt i blinken. Også får vi en flott og morsom birolle av Arrested Development-yndlingen Jason Bateman.

«Listen… I just saw Pearl Harbor again, and… And I’m not sure I want to keep working with you.»

Manuset er bra på alle måter, men det er jo å forvente når en ser på forfatterene, spesielt Tony Gilroy er blitt en av de som alltid ser ut til å skrive bra thrillere. I tillegg så er bildene fine, og spenningsscenene sitter som skudd, spesielt en som finner sted i en parkeringsgarasje (for øvrig en av mine yndlings-settinger for filmscener, av en eller annen ubestemmelig grunn).

Om det er noe som tar bort poeng, så er det jo det jeg nevnte med at du har sett lignende før, samt at de kjører den faste twisten eller to. Men du vet hva du får, og innen sin sjanger er State of Play det beste jeg har sett i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (23 437 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar, og gjerne et tips til konkurransen også!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 5, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,