RSS

Stikkordarkiv: eddie

Julekalender 2018: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

23. Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald

Regi: David Yates

Manus: J.K. Rowling

Med: Eddie Redmayne, Alison Sudol, Jude Law, Johnny Depp, Katherine Waterston, Dan Fogler, Callum Turner, Ezra Miller og Zoë Kravitz.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 134 min.

Permiere: 14.11.18

Harry Potter-universet lever i beste velgående etter at selve hovedserien ble fullført med Deathly Hallows 1 og 2 i henholdsvis 2010 og 2011. For kun fem år senere var vi tilbake igjen, med Fantastic Beasts and Where to Find Them. Satt 70 år foran Harry Potter-filmene, ble den en populær utvidelse av universet for fansen. Den første filmen ble regissert av David Yates, og det er også ham som fortsetter jobben med denne oppfølgeren. Han er en brite som jobbet mest innen TV før han ble dratt inn i Harry Potter-serien. Plutselig hadde han regissert de fire siste filmene i den serien, før han altså har gått videre med denne nye serien. Innimellom fikk han også tid til å lage den høyst middelmådige The Legend of Tarzan.

Newt Scamander (Redmayne) er tilbake. Den lettere nervøse magizoologisten ønsker å gjenopprette muligheten sin til å reise internasjonalt, et gode han har blitt fratattt siden forrige films hendelser i New York. For å få lov til det, blir han nærmest tvunget til å hjelpe sin bror Theseus (Turner) å jakte på den meget farlige Credence Barebone (Miller). Credence er trodd å være den siste i en lang linje med trollmenn med rent blod. Av samme grunn ønsker den onde trollmannen Grindelwald (Depp) å få tak i Credence, da han mener at han er den eneste som kan drepe sin erkerival og likemann, Albus Dumbledore (Law).

fb2.jpg

For de uinnvidde kan beskrivelsen av handlingen over bildet her høres ut som en rekke med mer eller mindre vanskelige navn som jakter etter hverandre. Og ja, det er mange karakterer å holde styr på i denne filmen. Hvis du ikke har sett den første filmen i serien vil du være ganske fortapt, og det er nok en grei fordel å ha vært gjennom Harry Potter-serien også, det gir liksom en liten ekstra bakgrunn til Albus Dumbledore, kan man si.

Men for de som allerede er kjent med universet, er dette bare en ny utvidelse. Vi kjenner de fleste karakterene fra før, og får noen nye i tillegg. De magiske action-scenene er fremdeles imponerende, om det er Grindelwalds flukt fra en flygende vogn trukket av flygende hester, eller forskjellige overnaturlige vesener som slippes løs i en storby. Det hele holdes fint nede på et menneskelig nivå med vår hovedrolle, Newt. Eddie Redmayne er som alltid sjarmerende blyg, og har lettere for å kommunisere med magiske vesener enn andre mennesker.

Resten av rollebesetningen er også fylt med dyktige skuespillere. Johnny Depp har en del erfaring som mystiske og dystre karakterer, og her er han tilbake i god gammel form. Det har vært filmer i de siste årene der han har virket uinspirert, men som Grindelwald får han virkelig godt skurkemateriale å jobbe med. Ezra Miller er også en utrolig dyktig skuespiller, og selv om rollen hans i denne filmen er ganske tilbakeholden, så kan det virke som han skal komme mer til sin rett senere. På den «gode» siden får vi gjensyn med de koselige karakterene Queenie og Jacob Kowalski (en av de få ikke-magiske karakterene), som fungerer godt som motvekt mot de mørke øyeblikkene i filmen. I tillegg klarer Jude Law godt å gjenskape den tryggheten vi har følt rundt Albus Dumbledore i Harry Potter-filmene. Den yngre versjonen skaper tillit hos oss med en gang.

Men filmen er utvilsomt mye mørkere enn den forrige, og det er til det bedre. Der den første filmen ikke helt klarte å engasjere meg like mye, så blir du her servert enkelte ganske sjokkerende øyeblikk. Mye mer står på spill, og vi bygger oss opp mot noe enda mer. For det er nemlig lovet tre filmer til i denne serien, slik at vi totalt ender opp med fem. Det kan nok ødelegge litt for denne filmen også, på den måten at du merker at den er mer et steg på veien enn et helhetlig produkt. Litt det samme vi har sett tidligere i dette universet, med Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1.  Det er langt fra å ødelegge min opplevelse av The Crimes of Grindelwald, her er det altfor mye bra til å dempe stemningen skikkelig, men jeg kan se det som et argument mot filmen.

En fartsfylt reise gjennom en magisk verden og samtidig en periodefilm, her er det veldig mye gøy for fans av Harry Potter, kostymer og magiske vesener. For de som ikke er så glad i sånt er det tvilsomt at denne filmen vil omvende deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (68 767 stemmer)

AVClub.com: C

Rotten Tomatoes: 39% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 2, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

11. Hail, Caesar!

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen.

Med: Josh Brolin, George Clooney, Alden Ehrenreich, Ralph Fiennes, Scarlett Johansson, Tilda Swinton og Channing Tatum.

Land: Storbritannia/USA/Japan

Spilletid: 106 min.

Premiere: 04.03.16

Coen-brødrene bør være kjente typer i enhver filmkjenners liv, og spesielt for lesere av denne kalenderen. Med sin mørke humor, blikk for dramatisk fortellerkunst og evne til å få fantastiske prestasjoner ut av sine skuespillere har de laget kvalitetsfilm siden 80-tallet. Alle de fem siste filmene deres har havnet på det aktuelle årets kalender, og før det finner vi klassiske komedier som Fargo og The Big Lebowski. Med unntak av to diskutable filmer vil jeg påstå at de aldri har laget noe annet enn bra film.

I Hail, Caesar! befinner vi oss i Hollywood på 50-tallet. Filmbransjen er big business, og sentralt i det hele er Eddie Mannix (Brolin), en såkalt «fikser» for Capitol Pictures. Når Baird Whitlock (Clooney), den store stjernen i den episke filmen Hail, Caesar! blir kidnappet, må han prøve å ordne opp i det hele uten at pressen får fatt i for mye.

hail-caesar-2.jpg

I sitt fjerde samarbeid med Coen-brødrene, virker George Clooney som om han har blitt godt kjent med rollen som «den selvsikre idioten». Han er gjerne på sitt beste når han kan få lov å utfolde seg i roller som dette, og det skinner virkelig gjennom at han koser seg. Ellers så befolker som vanlig Coen-brødrene filmen med underlige karakterer som er grunnleggende humoristiske i sin natur. Alden Ehrenreich som western-stjernen som nærmest tvinges til å spille i et tradisjonelt kostymedrama er min favoritt, og scenen som vises i traileren her oppe er nok den morsomste enkeltscenen jeg så på kino i 2016. Å sette ham sammen med Ralph Fiennes som regissøren Laurence Laurentz er en like stor genistrek som selve navnet Laurence Laurentz.

Her er det masse å hente for fans av filmhistorie, med forseggjorte musikknumre hentet rett ut fra perioden. Du får både marinegutt-stepping med Channing Tatum i «No Dames», et musikknummer som hele tiden balanserer på kanten av latterligheten, og du får se Scarlett Johansson i et mer vannbasert synkronsvømmingsnummer. Her virker det som om Coen-brødrene hadde like lyst å lage disse numrene som å sette det som bakgrunn for handlingen.

Filmens handling virrer litt frem og tilbake, og er ikke like fokusert som andre av brødrenes filmer. Jeg syns heller ikke denne rekker opp til de aller beste de har laget før, og avslutningen føles ikke perfekt. Men det som hever filmen er den store rekken med enkeltscener som er veldig morsomme i seg selv, og de fine prestasjonene fra skuespillerne i disse scenene. Vil også trekke fram Tilda Swinton som to tvillingsøstre som begge jobber som reportere og forvirrer Eddie Mannix til de grader.

Dette er nok kanskje en film for deg som allerede er fan av Coen-brødrene, det er ikke filmen du skal starte med hvis du er ukjent med dem. Men for meg, som setter umåtelig stor pris på arbeidet deres, er dette veldig fornøyelige greier!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,3/10 (73 655 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Ingen hadde tippet verken dagens Hail, Caesar! eller gårsdagens Bone Tomahawk, så spenningen lever i like høy grad som før!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 14, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

20. Still Life

Regi: Uberto Pasolini

Manus: Uberto Pasolini

Med: Eddie Marsan, Joanne Frogatt, Karen Drury og Andrew Buchan.

Land: Storbritannia/Italia

Spilletid: 92 min

Premiere: 15.08.14

Uberto Pasolini regisserer sin andre film, etter Machan fra 2008. Som traileren over også kunne fortelle oss, er han mest kjent som produsenten bak strippekomedien The Full Monty fra 1997. Still Life kan nok ikke varte opp med det samme humøret, men alt kan ikke være morsomt heller.

John (Marsan) har en utfordrende jobb. Når noen i distriktet dør tilsynelatende uten pårørende, er det hans oppgave å prøve å finne familiemedlemmer, og om det ikke finnes noen, ordne med begravelse eller kremasjon. Han setter sin stolthet i jobben, og etterforsker skikkelig. Dessverre får han en ny sjef som er mer opptatt av effektivitet enn respekt for de døde, og John får sparken, og beskjed om at den pågående saken blir hans siste. Dermed blir John motivert som aldri før for å «løse» mysteriet.

Moromann.

Moromann.

Eddie Marsan gjør hele filmen med sin subtile og følsomme tolkning av hovedpersonen. En mann med et visst anslag av OCD, eller kanskje bare en stor forkjærlighet for rutiner. Karakteren John lever et liv som for mange vil virke ganske tomt, men så øser han en enorm mengde omtenksomhet inn i noe som, når alt kommer til alt, ikke betyr noe. Marsan selv er en skuespiller du kanskje har sett rundt omkring, men sjelden i noe annet en en birolle. Han har faktisk likevel vært tilstede i denne kalenderen de to siste årene (i The World’s End og Tyrannosaur), i tillegg til å spille fantastisk bra i TV-serien Ray Donovan. Likevel, denne hovedrollen er det beste jeg har sett ham gjøre.

Allerede i åpningsscenen forstod jeg at dette var noe spesielt. John er eneste gjest i tre forskjellige begravelser, alle innen forskjellige religiøse retninger. For meg, som ikke visste hva filmen skulle handle om, var dette en elegant måte å avsløre Johns jobb. Filmen fortsetter i et avslappet tempo i det vi blir med John i hans daglige rutine, og snart har vi blitt dratt inn i filmens egen rytme, og til tross for en nokså uthalt opplevelse, så blir aldri dette kjedelig.

En av årets skjulte skatter, en veldig fin og ganske bittersøt opplevelse. Dette er en film som jeg regner med få fikk sett, og som de aller fleste vil kunne få en del glede ut av. Med andre ord noe usedvanlig fint som blir for lite satt pris på, og dermed har filmen blitt som sin egen hovedperson…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (1 439 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

7. The World’s End

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright.

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Martin Freeman, Paddy Considine, Eddie Marsan, Rosamund Pike og Pierce Brosnan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 109 min.

Premiere: 18.10.13

Edgar Wright og Simon Pegg står bak et av de største humorsamarbeidene noensinne, etter min mening. Nesten kun overgått av Monty Python-gjengen. De startet med en tv-serie full av pop-kulturelle referanser og fartsfylt og intelligent humor, Spaced. Dette skulle vise seg å bli oppskriften når de tok det videre til filmen, med det som ble en perfekt romantisk zombie-komedie: Shaun of the Dead. Det neste de så parodierte var buddy cop-sjangeren i Hot Fuzz, og nå skal altså Cornetto-trilogien (som den er kalt blant fans, pga gjennomgående referanser til isen Cornetto) avsluttes med The World’s End. Siden Hot Fuzz har regissør Edgar Wright også laget den fantastisk underholdende Scott Pilgrim vs. the World, mens Simon Pegg virkelig har kommet inn i Hollywood-varmen i filmserier som Mission: Impossible og Star Trek.

Gary King (Pegg) tvinger nærmest fire barndomskamerater til å gjøre et nytt forsøk på å klare «The Golden Mile». Den består i å besøke tolv puber i løpet av en kveld, og drikke en øl i hver pub. Da de forsøkte sist, som tenåringer, klarte de ikke å fullføre, og siden King lever i fortiden, virker dette som en kjempefestlig ting  gjøre. De andre fire er blitt voksne og blir mest med av medlidenhet. Men etterhvert som de beveger seg gjennom gamlebyen, skjer det mer og mer mystiske ting. Innbyggerne er ikke fullt så menneskelige som de pleide å være.

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Som vanlig er dette morsomt. Veldig morsomt. Det som kjennetegner manusene til Wright og Pegg er at de er spekket av referanser til alt mellom himmel og jord. Du skal holde tunga rett i munnen for å få tid til å le av alle de smålure hintene til andre filmer og serier. Men i tillegg til å parodiere på en intelligent måte (i motsetning til rekken av parodifilmer som slutter med «… Movie»), så skriver de filmer som fungerer for seg selv. Så om du ikke kjenner til noe som helst av det de refererer til, så vil det likevel være en morsom film her, med en historie som henger godt på greip. Men likevel, det er en komedie du får aller mest ut av om du har sett mye film fra før, egentlig.

Sånn sett i sammenligning med de andre to filmene i parodi-trilogien, så er nok kanskje dette den marginalt minst morsomme. Men til gjengjeld så har de nå funnet fram trilogiens beste karakterer, og spesielt hovedpersonen Gary King er en ganske sår skikkelse som balanserer fint mellom noen å synes synd på og rett og slett en drittsekk.

Historiemessig føles dette på en måte litt som From Dusk Till Dawn, på den måten at det først er en ganske normal komedie, før det plutselig tar helt av med science fiction/fantasi. Den kjappe visuelle stilen til Wright passer fint inn i science fiction-sjangeren, og det er herlig å se at han fremdeles bruker de hyperaktive kamera-bevegelsene fra Spaced.

Et must for alle fans av britisk humor, men om disse karene er ukjente for deg, er det vel egentlig best å barre se alt de har laget i kronologisk rekkefølge. De er mine favorittfolk innen filmkomikk i moderne tid.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (67 711 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Doktor Hostesaft og Toejam hadde plassert The World’s End som tredje beste film begge to, og må nok si seg litt misfornøyde med en sjuendeplass her…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 18, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

14. Les Misérables

Regi: Tom Hooper

Manus: William Nicholson, Alain Boublil, Claude-Michel Schönberg og Herbert Kretzmer, basert på scenemusikalen av Boublil og Schönberg, som igjen var basert på romanen av Victor Hugo.

Med: Hugh Jackman, Russell Crowe, Anne Hathaway, Amanda Seyfried, Sacha Baron Cohen, Helena Bonham Carter, Eddie Redmayne, Aaron Tveit og Samantha Barks.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 158 min.

Premiere: 18.01.13

Les Misérables, skrevet av Victor Hugo og gitt ut i 1862, er regnet som en av 1800-tallets største romaner. Musikalen ble satt opp for første gang i Paris i 1980, West End i 1985 og kom til Broadway i mitt fødeår, 1987. Den er nok regnet som en av de mest kjente musikalene noensinne, og boken har blitt laget film- og TV-versjon av hele fem ganger før årets forsøk. Det er den britiske regissøren Tom Hooper som står bak, en mann som stort sett har drevet med forskjellige TV-serier, men fikk et enormt gjennombrudd med The King’s Speech for tre år siden. Den sanket inn 4 Oscar, blant annet for Beste Film og Beste Regi.

Jean Valjean (Jackman) har i flere tiår vært på flukt og gjemt seg for politimannen Javert (Crowe). Han har klart å «forkle» seg som en annen mann, og adoptert til seg datteren Cosette (Seyfried) fra en meget uheldig fabrikkvinne (Hathaway).I det det går mot opprør i Paris forelsker Cosette seg i en av opprørerne, mens Valjean slites mellom å beskytte henne og seg selv, og å bli med i opprøret mot overmakten.

"Hiv o'hoi, skjegg og lite hår."

«Hiv o’hoi, skjegg og lite hår.»

Denne filmen har en stor ulempe i forhold til hva som skal til for å komme inn på mine kalendere. Det er en musikal. I de aller fleste tilfeller en tullesjanger, der blandingen av musikk, dans og drama nesten hver eneste gang tar meg ut av historien. Likevel er det altså nok sterke sider til at den klatrer helt opp på 14. plass.

På den negative siden finner vi i hovedsak en ting: snakkesynging. Dette er en musikal av typen «absolutt alt skal synges». Ikke den verste typen (som er «nå stopper vi handlingen for å synge og danse også plukker vi opp handlingen etterpå»), men det fører likevel til at mange replikker blir sunget uten at det er noen melodilinje der, og det blir slitsomt i lengden. Så til skrytet.

For meg er det ikke tvil. Les Misérables er i en egen klasse når det gjelder sangmateriale. Her bugner det over av nydelige sanger, sanger som helt på egenhånd kan få deg til å bli rørt uansett hvilken situasjon du er i når du hører dem. I tillegg er det selvfølgelig en flott, dramatisk og voldsomt tragisk historie.

Skuespillet er også av aller ypperste klasse. Hugh Jackman, Russel Crowe og Anne Hathaway er de største stjernene, og også de som leverer de beste prestasjonene. Spesielt Hathaway, som også meget fortjent vant årets Oscar for Beste kvinnelige birolle. Tom Hooper har gjort et godt valg ved å la alle synge sangene live foran kamera, som jo er mye vanskeligere å få til enn å mime og legge sangen til etterpå (både for lyd og skuespillere), men som gir mye vakrere og mer intense og autentiske sangopplevelser.

Fotoet, sammen med kulisser, kostymer og koreografi, er utrolig flott, og gir sannsynligvis de fineste bildene jeg har sett fra en musikal, og høyt der oppe innen alle sjangre, egentlig. Alt samlet gjør det at 2,5 time flyr forbi fortere enn man skulle tro. I tillegg til Oscaren til Hathaway, vant filmen også for Beste sminke og Beste lydmiksing, og var også nominert til fem andre, inkludert Beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (163 393 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 11, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

9. Tyrannosaur

Regi:Paddy Considine

Manus: Paddy Considine

Med: Peter Mullan, Olivia Colman og Eddie Marsan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 92 min

Premiere: 20.04.12

Tyrannosaur er regidebuten til briten Paddy Considine, en utvidelse av hans egen kortfilm Dog Althogether. Men han er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, fra In America og Dead Man’s Shoes, samt småroller i personlige favoritter som The Bourne Ultimatum og Hot Fuzz. Det ser foreløig ut som om han fortsetter mest som skuespiller, med fire filmer på vei i 2013.

Joseph (Mullan) er en selvdestruktiv, bitter alkoholiker med store sinneproblemer. Etter å ha blitt banket opp av en gjeng ender han opp utenfor en bruktbutikk, der Hannah (Colman) er frivillig. Hun tar seg av han, og om enn noe motvillig starter et vennskap mellom de to. Men Hannah har også sine problemer, med en sjalu og voldelig ektemann.

tyrannosaur

La det ikke være noen tvil, dette er absolutt ikke filmen å se om man vil muntres opp. Filmen starter med at en full og rasende Joseph stavrer ut av en pub og sparker sin eneste venn, hunden sin, i hjel. Han angrer selvfølgelig umiddelbart, men sånn går ting for Joseph. Sinnet tar kontroll og ødelegger livet hans. Vi får servert noen lyspunkter underveis, men dette er årets dystreste film.

Det vil nok skremme vekk noen, men det er utvilsomt verdt det. Peter Mullan er fullstendig troverdig i hovedrollen, og det er overraskende å se hvor flink Olivia Colman er i rollen som Hannah, da jeg tidligere mest har sett henne i komiske roller. Sammen lager de to mange intense og mørke øyeblikk, som sitter i deg i lang tid etter at filmen er ferdig.

Paddy Considine vant en BAFTA for beste regidebut, og har du overskudd nok til å tåle å bli litt nedstemt, er dette en opplevelse du godt kan unne deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (12 688 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Ingen hadde valgt ut Tyrannosaur blant sine topp fire, og stillingen er dermed uforandret.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2009

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

«Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!»

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James «Soprano» Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

«What’s the hardest part about being you?» «The mustache.»

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle «ta av». Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

«I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.»

Nok en film som «folk flest» liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med «My first day», «My second day», osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten «My last day» kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

 
13 kommentarar

Posta av den november 30, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,