RSS

Stikkordarkiv: dyster

Julekalender 2019: 21. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

4. Joker

Regi: Todd Phillips

Manus: Todd Phillips og Scott Silver.

Med: Joaquin Phoenix, Robert De Niro, Zazie Beets, Frances Conroy, Brett Cullen og Shea Wigham.

Land: USA/Canada

Spilletid: 122 min.

Premiere: 04.10.19

Arthur Fleck (Phoenix) er en klovn og aspirerende stand-up-komiker som bor sammen med moren sin (Conroy) i Gotham på 1980-tallet. Kriminalitet og uro er vanlig i byen, og etter at Arthur blir angrepet av en ungdomsgjeng får han fatt i en pistol for beskyttelse. Men Arthur sliter med mye, og er et sosialt utskudd. Han har mange negative tanker, og en sykdom som gjør at han plutselig kan le ukontrollert, uavhengig om det er passende eller ikke. Kutt i budsjettet til byens helsevesen gjør at Arthur plutselig står uten medisiner, og han begynner å se litt annerledes på ting.

Todd Phillips er veldig kjent for sine komedier, og et litt overraskende valg til en film som dette. Han slo gjennom med sin første spillefilm i 2000, Road Trip. Så fulgte godt likte komedier som Old School og Starsky & Hutch, før han lagde en av de mest populære komediene i dette årtusenet: The Hangover. Etter den enorme suksessen kom han tilbake for å regissere del 2 og 3 i serien, uten å oppnå den samme kvaliteten. Så roet han litt ned, og det gikk tre år til han lagde War Dogs. Fremdeles en morsom film, men basert på sanne hendelser, og litt mer alvorlig til tider. Det gav tydeligvis mersmak å gå litt bort fra det aller mest tullete, og nå er han her med Joker.

joker.jpg

Det er interessant å se en film som dette dukke opp. En forhistorie til en Batman-skurk, fortalt i en film der skurken ikke bare slipper å møte Batman (som er et lite barn i denne filmen), men der skurken teknisk sett er protagonisten vi holder med. Denne filmen ville aldri kunne fungere like godt uten Batman-universet sin inngang i det vanlige hjem over de siste tiårene. Vi er kjent nok med karakteren Jokeren (portrettert av Jack Nicholson, Heath Ledger (Oscar-belønnet for sin versjon) og Jared Leto, i tillegg til bl.a. Mark Hamill som stemmen til en animert versjon) til at det kan lages en opprinnelseshistorie om ham, på lik linje som vi vanligvis har fått med superheltene fra tegneserier.

Joker er en utrolig mørk film. Det må den nødvendigvis være, enn så lenge at hovedpersonen vår skal ende opp med å bli en mer eller mindre gal superskurk som vi kommer til å trenge en superhelt til å stoppe på et eller annet tidspunkt senere. Siden vi vet at dette er endepunktet for karakteren, så er det på en måte gitt at dette er en personlig tragedie vi skal være vitne til. Og filmen gjør en meget bra jobb for å få oss «på lag» med Arthur Fleck. Det er synd på ham, og hendelsene som fører ham lenger og lenger ut på skråplanet er på mange måter utenfor hans kontroll. Det er ikke mange valg han tar som er veldig skurkeaktige, men tvert i mot logiske for hans karakter. Og likevel ender vi etter hvert opp med en karakter det er umulig å stå innenfor handlingene til. Det syns jeg er bra filmhåndtverk.

Joaquin Phoenix er fullstendig perfekt i sin rolle, og åpner rett og slett for debatt om hvem som spiller karakteren best (inntil nå har Heath Ledger vært i en soleklar ledelse…). Dette er Phoenix sin film, men han har gode folk rundt seg også. Zazie Beets som naboen han er forelsket i er veldig bra, og Robert De Niro dukker opp i sin andre film i årets kalender. Litt artig at De Niro har sagt ja til å være med her, når filmen har så åpenbare paralleller til en av hans egne mest kjente roller, Travis Bickle i Taxi Driver.

Filmen er nydelig å se på, på tross av en mørk tone over det meste av bildene. Kameraet elsker Phoenix sitt karakteristiske ansikt, og alt fra tette nærbilder til den etter hvert ikoniske trappesekvensen ser flott ut. Musikken er også full av nøye utvalgte godbiter, og mye bra original filmmusikk. Joker er nominert til fire Golden Globes, inkludert Beste Drama, Beste Regi og Beste Hovedrolle. Høyst sannsynlig blir det noen Oscar-nominasjoner også, så gjenstår det å se om Phoenix blir den andre personen som vinner en Oscar for å spille Jokeren. Han kunne godt fortjent det.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,7/10 (533 875 stemmer, rangert som den 20. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 69% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 6

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker (4) – Avengers: Endgame – Knives Out (6) – The Irishman (11)

Dagi: Joker (4) – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5)

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari (5) – The Irishman (11) – Knives Out (6)

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker (4) – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6)

May Linn: Joker (4) – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker (4) – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker (4) – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out (6)

Oda: Avengers: Endgame – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Ford v Ferrari (5)

Roy: Avengers: Endgame – Joker (4) – Ford v Ferrari (5) – Knives Out (6)

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker (4) – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker (4) – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Us

Joker var en av favorittene blant årets tippere. Hele 18 av de 24 deltakerne hadde filmen med, og da er det bare å gratulere dem alle med et offisielt poeng hver! Ingen hadde den nøyaktig på fjerdeplassen, men det er uansett ikke tellende i konkurransen.

Martin sitter fortsatt i et slags førersete, som den eneste med muligheten på fire riktige, med en god gjeng hengende rett bak med muligheten på tre riktige! Men la oss heller ikke glemme at det i fjor holdt med to riktige for å dra i land seieren…

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 21, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2019: 1. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

24. Black Mirror: Bandersnatch

Regi: David Slade

Manus: Charlie Brooker

Med: Fionn Whitehead, Craig Parkinson, Alice Lowe, Asim Chaudry og Will Poulter.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 90 min.

Premiere: 28.12.18

Charlie Brooker har seilt opp som en av popkulturens fremste satirikere. Hans forfatterskap er som oftest bitende morsomt og aktuelt. Han er kjent fra en rekke serier med tilnavnet «Wipe», der han kommenterer på alt fra TV og film til nyheter. Han stod bak den interessante TV-serien Dead Set, der deltakerne i en Big Brother-aktig serie ikke er klar over at zombie-apokalypsen foregår på utsiden, og de siste årene har han oppnådd berømmelse som skaperen av Black Mirror. TV-serien er kjent for frittstående episoder, gjerne med en mer eller mindre dystopisk fremtidsvisjon. Brooker har uttalt at formålet med serien er å tenke over hvor teknologien kan føre oss om vi ikke passer på, og de beste episodene er noe av det ypperste som har blitt vist på TV. Bandersnatch er en film laget for Netflix, som en slags utvidet episode av Black Mirror.

Vi befinner oss i 1984, der videospill-designeren Stefan (Whitehead) prøver å lage et spill av en bok kalt Bandersnatch. Boken er en såkalt «velg din historie»-bok, der du som leser gjør valg, og på den måten påvirker din egen historie. Stefan får muligheten til å lage spillet sitt for et firma, men etter hvert som han kommer videre blir livet hans mer og mer påvirket av spillet og boken. Han føler at han blir påvirket av en ytre kraft, og er i ferd med å bli gal.

bandersnatch

Bandersnatch er banebrytende på sitt felt, som den første filmen på Netflix der du som seer kan påvirke handlingen. Med jevne mellomrom blir du tvunget til å ta et valg mellom to alternativer. I starten er det uskyldige ting som hva hovedpersonen skal spise eller lytte til, men i kjent Black Mirror-stil, så er du ganske fort inne i et dystert system med kun dårlige valg å ta.

Det må ha vært en enorm planleggingsjobb å skrive og spille inn denne filmen. Noen av valgene endrer tilsynelatende lite på historien, men scenene må uansett spilles inn på forskjellige måter ut fra valgene du har tatt. Det har blitt sagt at det finnes fem hovedslutter man kan komme frem til, men Charlie Brooker selv sier at han ikke husker hvor mange avslutninger det finnes, og at alle fem sluttene hvert fall finnes i flere forskjellige varianter.

Filmens styrker ligger i en historie som tar tak i deg, og valgmulighetene gir deg samme type innlevelse som man gjerne får når man spiller et spill. Skuespillet er sterkt, og visuelt går filmen fint inn i rekken med de andre episodene i Black Mirror. Såklart er det litt spesielt å skulle sette en karakter på en film som kan være såpass forskjellig for hver person som ser den. Jeg vet jo ikke om filmen jeg så er like god som den beste mulige, eller hvor dårlig filmen kan fortelles «i verste fall». Jeg vurderer det likevel slik at kvaliteten på det tekniske og skuespillet er like høy uavhengig av hvilken vei du velger. I «min» versjon fikk jeg en historie der min involvering ble brukt på en ganske fiffig meta-måte, noe som var ganske gøy, samtidig som det distanserte følelsene mine til hovedpersonen litt mot slutten, og filmen har nok ikke sittet like godt og lenge i minnet som en mer tradisjonelt fortalt film kanskje kunne gjort.

Jeg tror ikke formatet er kommet for å bli, som man sier. For det virker det som det er altfor tungt å få laget, samtidig som det ikke er alle typer film dette ville fungert for i det hele tatt. I Charlie Brookers hender og under Black Mirror-paraplyen sitter det ganske bra, men det holder nok med den ene for en stund.

Bandersnatch vant prisen for «Outstanding Television Movie» under årets Emmy-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (99 513 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: Regnes som TV-program, har ikke score.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 1, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

8. Gone Girl

Regi: David Fincher

Manus: Gillian Flynn, basert på sin egen roman.

Med: Ben Affleck, Rosamund Pike, Neil Patrick Harris, Tyler Perry, Carrie Coon og Kim Dickens.

Land: USA

Spilletid: 149 min

Premiere: 03.10.14

David Fincher er på sitt beste en av de aller beste regissørene noensinne. Det er ikke dermed sant at han alltid er på det toppnivået, men filmene hans er alltid noe man kan snakke om, og han er Hollywoods «go to-guy» for beksvarte, smarte krim-thrillere. Etter å ha startet karrieren som musikkvideo-regissør, fikk han en sjanse på den tredje filmen i Alien-franchiset. Dessverre ble hans kreative visjon overkjørt av «maskineriet», og filmen skuffet etter de to sterke foreløperne. Men bare tre år senere lagde Fincher sin beste film, og min favorittkrim, Seven. Den dystre seriemorderhistorien åpnet dørene for Fincher, og etter fiffige The Game kom hans neste innertier; den fortjent bejublede Fight Club.

Mens Fight Club har vokst seg til å bli en enorm kultklassiker, så ble hans neste, Panic Room, mer av et hvileskjær, før han var tilbake på sin vanlige krimhøyde i sannhetsbaserte Zodiac. Etter den har det ikke vært samme kvalitet etter min mening, selv om The Curious Case of Benjamin Button, The Social Network og amerikaniseringen av The Girl with the Dragon Tattoo alle har et ganske høyt bunn-nivå, og alle skaper mye blest når de blir lansert. Likevel er det mest spennende med Gone Girl at det virker som et steg tilbake til de store øyeblikkene for Fincher.

Nick og Amy Dunne (Affleck og Pike) har et tilsynelatende perfekt ekteskap. Men i det Nick melder Amy savnet på deres fem-års bryllupsdag, så begynner ting å skurre. Økende press fra politiet og en mediastorm uten like gjør at idyllen begynner å slå sprekker. Nick virker mer og mer mistenksom, og det alle lurer på, er om han rett og slett har drept konen sin.

Hva mener du med "Ikke det beste valget for Batman"?!?

Hva mener du med «Ikke det beste valget for Batman»?!?

Det er vanskelig å skrive noe særlig om historien uten å avsløre interessante detaljer som helt sikkert vil ødelegge for deg som ennå ikke har sett filmen, derfor skal jeg være så kryptisk jeg klarer. Filmen er mesterlig oppbygd. Den gir oss hint og opplysninger, små dråper av mysteriet, bare for å holde tilbake store sjokkerende øyeblikk. Fincher lykkes i å holde oss publikummere i villrede om hva Nick faktisk har gjort eller ikke ganske lenge. I begynnelsen kommer det en del flashback som på meg virket ganske stivt spilt, men det blir til en viss grad forklart senere i filmen, og det meste kan tilgis når du leverer en såpass god avslutning som Gone Girl. Jeg fikk vondt i magen allerede et kvarter før slutt, og det aller siste bildet gav meg bokstavelig talt frysninger på ryggen. Det er en deilig/ekkel måte å avslutte en filmopplevelse på.

Affleck har sakte men sikkert jobbet seg opp min respekt igjen, etter en rekke forsøk på å spille helterollen i dårlige superheltfilmer, krigsfilmer og romantiske komedier. Men så viste han seg som en veldig habil regissør, lagde tre gode filmer, spilte et par gode roller i dem, og her er vi altså til der jeg vil ha Affleck. I en sårbar hovedperson, som gjerne kan framstå usympatisk mye av tiden, men egentlig virker god på bunn. Det er ikke dermed sagt at jeg friskmelder Affleck som Batman neste år, men i denne typen rolle liker jeg ham veldig godt!

Rosamund Pike leverer også formidabelt i den andre hovedrollen. Hun har kanskje mindre tid på lerretet enn Affleck, men rollen hennes er jo vel så viktig, og minst like vanskelig å spille, med mange nyanser lagt inn. Samtidig som vi har flinke folk i birollene. Mange av dem ikke de store stjernene, men Fincher er flink på å velge folk han vet kan gjøre det som han vil, så slipper han samtidig for mye stjernenykker. Et potensielt problem på forhånd var om Neil Patrick Harris ville kunne spille noe i en film uten at jeg tenkte Barney Stinson fra How I Met Your Mother. Stort sett går det heldigvis fint. Jeg klarte ikke å legge det helt vekk, men når scenene drar seg til, så glemmes også hans tidligere roller.

Fotografiet er som vanlig i en Fincher-film elegant (han har jobbet med fotograf Jeff Cronenweth siden Fight Club). Ikke direkte flashy, ganske dystre og mørke lyssettinger (vi kjenner oss igjen i Fincher generelt, og Zodiac/Seven spesielt). På musikksiden samarbeider han igjen med Trent Reznor, og soundtracket er stemningsskapende som bare det, det.

Jeg må konkludere med at Fincher er tilbake i storform, og har laget sin tredje beste film, kun slått av Seven og Fight Club. Gone Girl er nominert til 4 Golden Globes neste år, og kommer nok til å dukke opp i noen Oscar-kategorier også, vil jeg tro.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (157 139 stemmer, plassert som den 93. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Står ikke karakter.

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Både Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Ottar Karsten Hostesaft hadde Gone Girl i sin topp fire, og tre nye deltakere mister sin drøm om å ha tippet fire av fire riktige. Trist, men sant. Det er nå kun Maria-Manah og fjorårets vinner Toejam som har den muligheten ved like, og de har KUN The Wolf of Wall Street som felles film, begge med den på første plass. Blir det en av de to, eller vil en av de andre slå tilbake?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

5. Stoker

Regi: Chan-wook Park

Manus: Wentworth Miller

Med: Mia Wasikowska, Nicole Kidman, Matthew Goode og Jacki Weaver.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 99 min.

Premiere: 01.03.13

Chan-wook Park er en anerkjent regissør fra Sør-Korea, som for alvor slo gjennom for rundt 10 år siden med den såkalte «hevn-trilogien». De tre filmene hadde ingen sammenheng, med unntak av temaet, som selvsagt var hevn. Oldboy, som var film nummer to, slo nok aller mest an, og kommer i disse dager ut på ny som amerikansk remake. Men for folk som setter pris på den litt skrudde mørke humoren og beksvarte storyene så er det definitivt verdt å ta en titt på den langsomme Sympathy for Mr. Vengeance og den mer fargerike og fantastifulle Lady Vengeance også.

India (Wasikowska) mister faren i en bilulykke. Dette setter stort preg på henne, og når den (for henne) ukjente onkelen Charlie (Goode) dukker opp, blir det bare merkeligere. Han flytter inn i huset med henne og den nokså ustabile moren hennes (Kidman). Det viser seg litt etter litt at onkel Charlie kan være en nokså skummel type, men India går mot fornuften og blir heller mer interessert av det.

Et uslåelig kjennetegn på dårlig oppdragelse på film; Tvungen hårbørsting av mor.

Et uslåelig kjennetegn på dårlig oppdragelse på film; Tvungen hårbørsting av mor.

Noe av det mest spennende her var jo om Parks syke stil ville kunne overføres til amerikansk film uten at den ble utvannet og snillet ned. Det syns jeg de har fått til. Det er mørkt og dystert her, Park tar seg god tid til å vise de bildene han selv vil. Mange stemningsbilder og dveling på detaljer, som i hans tidligere filmer. Det hjelper med å dra oss inn i en verden der du hele tiden merker at ting ikke er som de skal.

Kidman gjør en av sine beste roller på lenge, mens Mia Wasikowska kjører i de samme rollene hun har hatt i det meste jeg har sett henne i. Med andre ord en jente på kanten, med et nokså pessimistisk syn på mye. Matthew Goode oser dårlig stemning fra første øyeblikk, og jeg liker at det dras ut såpass lenge før vi etterhvert får vite hva som egentlig foregår.

Noen scener er jo litt mye å svelge, men med en veldig elegant utført slutt som vel ikke akkurat er en twist-ending, men likevel føles som en tilfredsstillende avslørelse som hever filmen et godt hakk. Anbefales til de som allerede kjenner og liker koreansk film, eler folk som setter pris på en stemningsfull psykologisk thriller.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.9/10 (49 519 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Som vanlig i kalenderen har det sneket seg inn nok en overraskelse, altså en femteplass som ingen har valgt ut innen topp fire. Kanskje Stoker er skammelig lite kjent? Et filmelskende publikum burde jo i det minste kjenne til Oldboy, og etter å ha sett den vil jo de fleste være interesserte i mer fra samme mann.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 20, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

9. Tyrannosaur

Regi:Paddy Considine

Manus: Paddy Considine

Med: Peter Mullan, Olivia Colman og Eddie Marsan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 92 min

Premiere: 20.04.12

Tyrannosaur er regidebuten til briten Paddy Considine, en utvidelse av hans egen kortfilm Dog Althogether. Men han er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, fra In America og Dead Man’s Shoes, samt småroller i personlige favoritter som The Bourne Ultimatum og Hot Fuzz. Det ser foreløig ut som om han fortsetter mest som skuespiller, med fire filmer på vei i 2013.

Joseph (Mullan) er en selvdestruktiv, bitter alkoholiker med store sinneproblemer. Etter å ha blitt banket opp av en gjeng ender han opp utenfor en bruktbutikk, der Hannah (Colman) er frivillig. Hun tar seg av han, og om enn noe motvillig starter et vennskap mellom de to. Men Hannah har også sine problemer, med en sjalu og voldelig ektemann.

tyrannosaur

La det ikke være noen tvil, dette er absolutt ikke filmen å se om man vil muntres opp. Filmen starter med at en full og rasende Joseph stavrer ut av en pub og sparker sin eneste venn, hunden sin, i hjel. Han angrer selvfølgelig umiddelbart, men sånn går ting for Joseph. Sinnet tar kontroll og ødelegger livet hans. Vi får servert noen lyspunkter underveis, men dette er årets dystreste film.

Det vil nok skremme vekk noen, men det er utvilsomt verdt det. Peter Mullan er fullstendig troverdig i hovedrollen, og det er overraskende å se hvor flink Olivia Colman er i rollen som Hannah, da jeg tidligere mest har sett henne i komiske roller. Sammen lager de to mange intense og mørke øyeblikk, som sitter i deg i lang tid etter at filmen er ferdig.

Paddy Considine vant en BAFTA for beste regidebut, og har du overskudd nok til å tåle å bli litt nedstemt, er dette en opplevelse du godt kan unne deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (12 688 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Ingen hadde valgt ut Tyrannosaur blant sine topp fire, og stillingen er dermed uforandret.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 19. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

6. En Ganske Snill Mann

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Jorunn Kjellsby, Bjørn Sundquist, Jon Øigarden, Kjersti Holmen og Aksel Hennie.

Land: Norge

Spilletid: 105 min

Premiere: 19.03.10

Hans Petter Moland har regissert filmer siden 1993 og Secondløitnanten. Han fulgte den opp med Kjærlighetens Kjøtere, et par internasjonale filmer (Aberdeen og The Beautiful Country), og ikke minst et segment i den veldig interessante norske kortfilmsamlingen Folk Flest Bor i Kina. Etter Gymnaslærer Pedersen i 2006 har det vært stille, før han nå samlet et skikkelig stjernelag av skuespillere til den svarte komedien En Ganske Snill Mann.

Ulrik slippes ut fra fengselet etter 12 år. Han får knapt summet seg før problemene dukker opp. Gamle medlemmer fra den kriminelle gjengen han vanket i vil at han skal ta seg av en tyster, selv om Ulrik vel er ferdig med den slags. Han prøver å få seg en jobb, en ny plass å bo. Men kollegaene og damen som leier ut til ham gjør det ikke lettere å være Ulrik. Og sønnen vil slett ikke la ham ha noe å gjøre med barnebarnet, selv om han er en ganske snill mann.

Dette er min humor. Svart og mer eller mindre absurd. Jeg elsker disse små karakterene, som alle har sin egen forstyrrede logikk de opererer etter. Hovedpersonen er av dem som ikke liker å ta så mange valg, og derfor havner i verre og verre situasjoner, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Stellan Skarsgård tar med seg sin Hollywood-status til filmen, og passer perfekt inn i miljøet. Han har jo mye mer å gå på, men det er herlig å se ham briljere med så få ord som mulig. Bjørn Floberg er også i sitt ess, det ser vi i traileren, der han insisterer på at Ulrik ikke skulle slippes ut før i morgen, selv om han står rett foran ham. Også festlig hvordan han kommanderer Rolf til å klemme Ulrik. Hele filmen er fylt av sånne geniale små karakterer, spilt av kjente fjes. Men toppen av alt blir Bjørn Sundquist i rollen som sjefen på bilverkstedet. Det er det morsomste jeg har sett han, og alle scenene han dukker opp i blir automatisk høydepunkter.

Filmen inneholder også noen av de pinligste og beste sex-scenene i norsk films historie, inkludert den berømte fiske-scenen i Brent av Frost. Fantastisk å se hvordan Ulrik til tider prøver å unngå dem, med grunner som at maten kan bli kald, osv. Ellers så ser filmen fantastisk stusslig ut. Alt er grått og kjipt, akkurat som det burde være. Det hele utspiller seg i et univers du ikke har lyst å befinne deg i, men desto morsommere blir det å se hva som skjer der.

Filmen ble nominert til Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, men vant dessverre ikke. Stiller seg for meg inn i rekken blant de aller beste norske filmene jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (648 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Nok en film ingen hadde satt inn i sitt tips, og det var vel heller kanskje ikke ventet. Jeg tror altfor få så denne fantastiske filmen på kino. Så du den? Legg gjerne igjen kommentar!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Bak dagens luke finner vi

14. A Christmas Carol

Regi: Robert Zemeckis

Manus: Robert Zemeckis, basert på boken av Charles Dickens.

Med: Jim Carrey, Gary Oldman, Colin Firth, Cary Elwes, Robin Wright Penn og Bob Hoskins.

Land: USA

Spilletid: 96 min

Premiere: 06.11.09

Robert Zemeckis slo gjennom på 80-tallet, med eventyrfilmen Romancing the Stone. Om ikke det er en kjent tittel for deg, så vil du garantert kjenne den neste han lagde, nemlig Back to the Future. Den fikk to oppfølgere, og står fremdeles som en av de mest underholdende familie-sci-fi-filmene noensinne. I 1994 lagde Zemeckis Forrest Gump, vant 6 Oscar og kan nå sannsynligvis lage akkurat det han vil. Etter mindre skuffelser som Contact og Cast Away, snudde han seg mot animasjonen. Til jul i 2004 kom The Polar Express, og tre år senere kom den atskillig voksnere, actionfylte og blodige Beowulf (som kapret 15. plassen i kalenderen det året). Og nå er det altså en nyinnspilling av A Christmas Carol han har animert.

Historien burde være velkjent. Ebenezer Scrooge (Carrey) er en usedvanlig gretten og gjerrig mann. Og julen hater han nesten mer enn alt. Han driver assistenten sin, Bob Cratchit (Oldman), veldig hardt, men Cratchit kan ikke gjøre annet en å akseptere det, siden han har en stor familie å fø på, inkludert lille Tim (også Oldman), som er veldig syk. På julekvelden blir Scrooge hjemsøkt av sin gamle forretningspartner Marley (Oldman igjen), som forteller ham at han kommer til å få besøk av tre ånder. De vil vise ham fortiden, nåtiden og fremtiden, i håp om at Scrooge kan forandre seg til det bedre.

Først av alt vil jeg si at jeg ikke syns den traileren jeg linker til er særlig bra. Ut fra den ser dette ut som standardisert klisjefylt Disney-familie-moro som voksne kun ser fordi barna absolutt vil se den. Egentlig er dette en film fylt med mye dysterhet og skikkelig skremmende scener til tider. Sånn skal det også være med denne historien. De lykkelige solskinnsdelene er mye lettere å svelge, for ikke å snakke om mer effektive, når vi har vært gjennom den mørke og dystre natten først. Traileren reklamerer og stort for at det er i 3D, og det er ikke den versjonen jeg har sett. Jeg unngår bevisst 3D, siden jeg syns det er slitsomt. La oss håpe det er en trend som forsvinner.

Animasjonen er veldig bra her. Jeg kan tenke meg at om du ser The Polar Express, så Beowulf og så denne, så vil du se en klar framgang i hvor realistisk de klarer å animere mennesker. Du ser at de har brukt mest tid på Scrooge i A Christmas Carol, og at de mindre karakterene kanskje er litt «glattere», men for det meste ser dette veldig veldig bra ut. Når det ikke er folk tilstede i bildet, så kan det til tider virke som om du ser på vanlig film.

«Not chains! Anything but chains!»

Skuespillet er også fantastisk. Såklart gjør Jim Carrey en god jobb som Scrooge og de tre åndene, og solide skuespillere som Gary oldman, Colin Firth og Bob Hoskins er ikke folk som gjør filmen din dårligere. Det er jo også litt artig at filmen bringer sammen Cary Elwes og Robin Wright Penn, som ikke har spilt i noe sammen siden fantasyklassikeren The Princess Bride. Men ikke tro at de bare bedriver stemmelegging her, for Zemeckis har brukt motion capture, og kan dermed bruke skuespillernes bevegelser i animasjonen sin. Dette legger du nok best merke til i Scrooge, da det ofte er lett å se at det er Carrey som styrer ham.

Setter også stor pris på at historien er veldig tro mot originalen, det syns jeg vanligvis er best. Føler det er viktig å vise en viss respekt til Dickens fortelling. Det jeg misliker litt er når filmen åpenbart går for å lage en spennende actionsekvens i 3D, og de lar den gå altfor lenge. Jeg forstår de har lyst å bruke teknologien, men det blir for dumt når jeg kan sitte og bli lei av en jaktscene, når det faktisk er mye mer interessant å ta historien videre.

Men totalt sett er det en veldig underholdende film, og noe av det kuleste Disney har kommet med på lenge. Synd for dem at når de endelig lager en skikkelig bra film, så er den strengt tatt litt for skummel for de minste, mens de voksne tror de er for gamle. Det ville ikke vært meg imot å la det bli en tradisjon å se denne hver jul.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (6 042 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Spesialtilbud i dag: Ordet er fritt!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 11, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,