Julekalender 2020: 21. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

4. Tenet

Regi: Christopher Nolan

Manus: Christopher Nolan

Med: John David Washington, Robert Pattinson, Elizabeth Debicki, Kenneth Branagh, Dimple Kapadia og Aaron Taylor-Johnson.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 150 min

Premiere: 28.08.20

Christopher Nolan begynner å bli ganske fast inventar i denne kalenderen. Den britiske regissøren er kjent for å lage storslåtte actionfilmer og thrillere, gjerne uten at ting skjer i kronologisk rekkefølge. Jeg mener at han har laget fire tilnærmet perfekte filmer (Memento, The Dark Knight, Inception og Interstellar), og alle de seks filmene han har laget mens denne kalenderen har vært operativ har endt innen det årets topp fire, og filmene hans har blitt rangert som årets beste av meg både i 2007 (The Prestige), 2008 (The Dark Knight), 2010 (Inception) og 2014 (Interstellar). Publikum har for lengst lært seg at en film fra Christopher Nolan rett og slett er noe man bør få med seg på kino.

Det er nærmest umulig å beskrive handlingen i Tenet uten å ta med noen lette avsløringer, så for de som ikke vil vite noe på forhånd anbefaler jeg å eventuelt vente med å lese til de har sett filmen. Når det er sagt, så tror jeg ikke jeg klarer å verken ødelegge eller helt oppklare det som skjer, så det er uansett relativt trygt å lese videre, spør du meg.

«Protagonisten» (Washington) er en CIA-agent som dras inn i noe veldig stort etter en feilslått undercover-operasjon. Det viser seg at det har begynt å dukke opp gjenstander med reversert entropi. Det vil si, gjenstander som beveger seg bakover i tid selv om verden beveger seg fremover. Mistanken er at noen bevisst setter dette i gang, og vår hovedperson tvinges ut på en jakt over flere kontinenter og både fremover og bakover i tid for å finne ut av hva som foregår.

Jeg så denne filmen to ganger på kino, og det tror jeg var avgjørende for at den havner så høyt som den gjør. Om ikke det kom frem fra handlingsbeskrivelsen over bildet: Det er ganske vanskelig å henge med på logikken her. Hva er reglene for tidsreise? Hvordan fungerer ting i praksis når ting beveger seg fremover og bakover i tid samtidig? Vi har, som publikum, et ønske om å «finne ut av» filmen, å forstå hvordan alt henger sammen, å få en slags åpenbaring. Spesielt med tanke på Nolans tidligere filmer som Memento, The Prestige og Interstellar, der vi i aller høyeste grad får et slikt øyeblikk. Men i Tenet har han gått frem mer likt som i Inception, bare enda mer skrudd til. Det er ikke så viktig for Nolan om vi som publikummere forstår hvordan det tekniske i handlingen henger sammen. Det virker som han er mer interessert i at vi skal slippe taket og bare la oss bæres av sted på en bølge av spektakulære action-scener. Siden premisset for filmen er så komplisert, så trengs det masse eksposisjon. Og det kommer jo i tillegg til den mengden eksposisjon et action-mysterium uansett ville hatt. Karakterer skal introduseres, problemer og konflikter settes opp, og i Tenet skjer altså dette samtidig som vi flyttes fra sted til sted og også forklares hvordan dette med tiden fungerer.

Den første gangen jeg var på kino ble det nesten overdose med informasjon, og når den ene karakteren faktisk sier «don’t try to understand it, try to feel it», så måtte jeg ta det som en direkte beskjed til meg. Jeg gikk ut av filmen og sa at de første 30-40 minuttene føltes for heseblesende, og at scenene ikke fikk puste. Men så så jeg den om igjen litt senere, og på runde to visste jeg jo hva som var den viktige informasjonen, og hva som man egentlig ikke trengte å fokusere så mye på. Det fikset problemet jeg hadde med starten ganske så godt.

En ting skal Nolan definitivt ha: Det er ikke tvil om at filmene hans koster penger. Ikke bare blir vi servert de store imponerende bildene og action-sekvensene, det er også flotte klær, eksotiske steder, dyre båter, dyre biler og ekstravagante stunt og spesialeffekter. Det føles som en større hendelse enn en «vanlig» film, som en slags science fiction-James Bond-film. Det er altså blitt nesten som et varemerke for Nolan, og det er de fantasifulle action-scenene vi tar med oss videre. Tenet har en meget imponerende sekvens med et enormt fly på rullebanen i Oslo, et enormt slag med et utall statister som beveger seg både fremover og bakover i tid mens de bedriver krigføring mot hverandre, men for meg er den mest imponerende helt klart en slåsskamp på mindre skala. Den kommer i det protagonisten havner i kamp på liv og død med en som beveger seg bakover i tid. Det er helt vilt å tenke på at den scenen er spilt inn uten filmtriks, fordi det er det rett og slett umulig å merke. Ikke ulikt scenen fra Inception med nevekamp i en roterende korridor, så er denne scenen intens og utrolig nyskapende, noe du aldri har sett i en actionfilm før. Så en spoiler: Enda mer imponerende blir det jo når vi senere i filmen får oppleve samme scene, bare i motsatt tidsretning, slik at vi får begge perspektiver.

Filmen har fått en del kritikk for å ha lite følelser hos karakterene sine, og at det spilles ganske kaldt av hovedrolle-innehaverne. Jeg kan til dels være enig i det sistnevnte, men ikke i det første. Karakterene virker naturlige for meg, men de er såklart fra en helt annen verden enn meg. Jeg forventer ikke at John David Washington (sønn av Denzel, sånn forresten) skal være noe annet enn iskald CIA-agent, og Elizabeth Debicki fungerer godt som en slags motivator i sin rolle. Kenneth Branagh er ganske skummel når han drar på med sint, russisk aksent, og Robert Pattinson viser at han er i ferd med å gjenreise karrieren sin fra asken av glitrende vampyrer (kan vi håpe på at hans versjon av Batman faktisk kan bli ganske bra?).

Tenet er nok et stykke fra Nolans beste film, men en film som tåler og bli sett flere ganger, og kanskje til og med bør sees minst 2-3 ganger for å få fullt utbytte av den.

Dom

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (212 990 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 71% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet (4)

Bard&Randi: Tenet (4) – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy

Christopher: Parasite – Tenet (4) – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet (4) – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet (4) – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite – Tenet (4) – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet (4) – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk (7) – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton (5) – Parasite – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet (4) – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet (4) – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet (4) – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk (7)

Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet (4) – Jojo Rabbit (11) – Parasite

Renate: Parasite – 1917 – Tenet (4) – Druk (7)

Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet (4) – 1917 – Parasite – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet (4) – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton (5)

Stian: Parasite – Tenet (4) – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet (4) – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet (4) – Parasite – Druk (7)

Tor Arne: Tenet (4) – Parasite – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite – 1917 – Druk (7) – The Lighthouse

Der slår altså en av tippernes favoritter til, og hele 18 av dere sanker ett poeng i årets konkurranse! Det endrer jo derimot ikke så mye på stillingen, så spenningen lever i aller høyeste grad videre, hvert fall litt til!

Julekalender 2019: 7. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

18. Ad Astra

Regi: James Gray

Manus: James Gray og Ethan Gross.

Med: Brad Pitt, Tommy Lee Jones, Ruth Negga, Donald Sutherland og Liv Tyler.

Land: USA/Kina

Spilletid: 123 min.

Premiere: 20.09.19

I en nær framtid blir solsystemet (og jorden) truffet av mystiske kraftutbrudd. Major Roy McBride (Pitt) blir nesten drept som følge av et av utbruddene. Da han kommer seg igjen, får han vite at kilden til utbruddene trolig er «Lima-prosjektet», et 26 år gammelt forsøk på å få kontakt med utenomjordisk liv, ledet av hans egen far, den legendariske astronauten H. Clifford McBride (Jones). Prosjektet nådde Neptun 16 år tidligere, men har ikke blitt hørt fra siden. Roy sier seg enig til å delta på en reise til Mars, for derfra å prøve å kontakte Lima-prosjektet og løse problemene.

Regissør James Gray har uttalt at Ad Astra ville være et forsøk på å lage en film som presenterte reise i verdensrommet på en så realistisk måte som mulig. Tidligere i karrieren har han derimot ikke tilbrakt mye tid i rommet. Han startet opp med å lage filmer med kriminalitet som tema. Først Little Odessa i 1994, og så The Yards seks år senere, og We Own the Night i 2007. Altså ikke en overveldende produktivitet, men samarbeidet med skuespiller Joaquin Phoenix i sistnevnte film bar umiddelbart frukter, og Gray gav ut Two Lovers året etter. Hans siste film før i år var det biografiske dramaet The Lost City of Z, for tre år siden.

Om James Grays ønske om å representere romreiser på en totalt realistisk måte er blitt oppfylt, kan jeg ikke uttale meg særlig mye om. Det ser hvert fall meget bra ut, og du får litt annerledes tilnærming til fenomenet enn det vi har sett de siste årene. Vi har strukturer som strekker seg helt ut utenfor atmosfæren og kommersielle flyturer til månen. Samtidig som vi gjerne har sett lignende før, så har romreise-filmer en tendens til å fokusere fullt og helt på en rakett som sendes fra jorden til det dypeste rom, så litt forfriskende er det at man legger opp til kortere etapper på reisen.

Vi vet ikke hvor langt inn i fremtiden vi befinner oss, men vi har hvert fall kommet langt nok til at ikke bare kan man kjøpe seg en billett til månen, men når man skal reise fra ett sted til ett annet på nevnte måne, så risikerer man å bli raidet av rompirater. Det høres mer tullete ut enn det presenteres i filmen, og sekvensen er faktisk en av filmens beste, med intens spenning, utrolig god bruk av lyd og noen utrolig flotte bilder.

Brad Pitt er meget bra i hovedrollen, som han jo ofte er. Han blir litt hjulpet av at karakteren skal være følelsesmessig avkoblet, men en svakere skuespiller kunne lett ødelagt denne rollen. Tommy Lee Jones og Donald Sutherland gjør ikke karrierebeste noen av dem, men leverer som vanlig solide roller. Ellers gøy å se Ruth Negga plukket opp til en stor sci-fi-film som dette, spesielt for oss som først og fremst kjenner henne fra den mye smalere serien Preacher.

Ad Astra har noen meget spennende action-sekvenser, men taper litt på at et par av de først og fremst er med for å vise oss at Brad Pitt ikke kjenner på følelsene sine i noen situasjoner (slik at det slår hardere når han da selvfølgelig mister profesjonaliteten sin etter hvert). I sammenligning med for eksempel Interstellar faller den gjennom, men den er godt gjennomført, spennende og tankevekkende, samtidig som den er veldig flott på stor skjerm.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (76 880 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 84% fresh

VG: Terningkast 3

Filmpolitiet: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Julekalender 2013: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

6. The Hunger Games: Catching Fire

Regi: Francis Lawrence

Manus: Simon Beaufoy og Michael Arndt, basert på en roman av Suzanne Collins.

Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutchinson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Donald Sutherland, Philip Seymour Hoffman, Stanley Tucci og Elizabeth Banks.

Land: USA

Spilletid: 146 min.

Premiere: 20.11.13

Den første filmen i serien, kun kalt The Hunger Games, ble en enorm suksess. Den havnet for eksempel også på sjette plass i kalenderen (i fjor) og spilte inn over 4 milliarder kroner på kino over hele verden. Selvsagt skulle de andre to bøkene straks filmatiseres. Etter dette årets Catching Fire gjenstår kun en bok som blir delt opp i to filmer og som kommer på kino de neste to årene. Ny regissør på denne andrefilmen, Francis Lawrence. Han skal også styre de to siste fimene i serien, og har før denne kun regissert en bråte musikkvideoer og tre spillefilmer. Constantine, I Am Legend og Water for Elephants.

Etter at Katniss (Lawrence) og Peeta (Hutchinson) (spoiler for den første filmen følger) bøyde reglene og vant den morderiske leken inspirert av Battle Royale, blir de sendt rundt på en slags seiersturne til de 12 distriktene. Men et opprør er på vei. Folk vil reise seg mot president Snow (Sutherland) og regimet hans. Ansiktsløse tropper slår ned opprørene så fort de dukker opp. Samtidig er det på tide med de 75. sultlekene, og til et så fint jubileumstall, så bestemmer Snow at årets deltakere skal trekkes ut fra tidligere års vinnere. Så når Katniss og Peeta igjen finner seg som de utvalgte, så er det denne gangen mot mye sterkere motstand, og de blir nødt til å alliere seg for å overleve.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Catching Fire gjør det meste riktig. De beholder alt det gode fra den første filmen. Jennifer Lawrence er fantastisk i hovedrollen, og kjemien hun har med både Josh Hutchinson, Liam Hemsworth og spesielt Woody Harrelson er minst like bra som i den første filmen. Elizabeth Banks sin fargerike karakter beholdes, og utvides til noe mer enn en glorete og dum nikkedokke. Donald Sutherland har lettere og lettere for å spille kjiping på sine eldre dager, og Stanley Tucci stjeler nesten alle scenene sine som overdrevent entusiastisk programleder for det ofisielle Hunger Games-showet.

Og så tilfører de mye nytt, som i tillegg er bra. Nye motstandere i selve sultlekene, som alle er mer interessante en nesten samtlige motstandere fra forrige film. Kule kombinasjoner, mer naturlige allianser. I kontrollrommet har vi fått inn Philip Seymour Hoffman, som alltid er trygg å ha i bakgrunnen. Også tas den dystopisk framtiden et hakk videre mot en revolusjon, noe som for min del er ett av mine favoritt-sjangertrekk.

Filmen holder på spenningen hele veien, og når den slutter med en slutt som setter opp fortsettelsen(e) veldig bra, så er det ingen tvil; Catching Fire har overgått sin gjennomført gode forgjenger. En veldig underholdende actionfilm, kanskje mer rettet mot et yngre publikum, men jeg vil ikke si jeg følte meg for gammel i kinosalen. De neste to filmene hever forhåpentligvis nivået enda et hakk, det har de ihvertfall potensiale til.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (127 100 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Tre stykker hadde Catching Fire blant sine tips, Dabju, Oda og Dr. Hostesaft. Det betyr at Hostesaft som eneste tipper nå har fått avslørt to filmer, men med bare fem filmer igjen, så er det strengt tatt en del deltakere som likevel ikke har mulighet til å få fire rette. Men hvem blir det?

Julekalender 2013: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

7. The World’s End

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright.

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Martin Freeman, Paddy Considine, Eddie Marsan, Rosamund Pike og Pierce Brosnan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 109 min.

Premiere: 18.10.13

Edgar Wright og Simon Pegg står bak et av de største humorsamarbeidene noensinne, etter min mening. Nesten kun overgått av Monty Python-gjengen. De startet med en tv-serie full av pop-kulturelle referanser og fartsfylt og intelligent humor, Spaced. Dette skulle vise seg å bli oppskriften når de tok det videre til filmen, med det som ble en perfekt romantisk zombie-komedie: Shaun of the Dead. Det neste de så parodierte var buddy cop-sjangeren i Hot Fuzz, og nå skal altså Cornetto-trilogien (som den er kalt blant fans, pga gjennomgående referanser til isen Cornetto) avsluttes med The World’s End. Siden Hot Fuzz har regissør Edgar Wright også laget den fantastisk underholdende Scott Pilgrim vs. the World, mens Simon Pegg virkelig har kommet inn i Hollywood-varmen i filmserier som Mission: Impossible og Star Trek.

Gary King (Pegg) tvinger nærmest fire barndomskamerater til å gjøre et nytt forsøk på å klare «The Golden Mile». Den består i å besøke tolv puber i løpet av en kveld, og drikke en øl i hver pub. Da de forsøkte sist, som tenåringer, klarte de ikke å fullføre, og siden King lever i fortiden, virker dette som en kjempefestlig ting  gjøre. De andre fire er blitt voksne og blir mest med av medlidenhet. Men etterhvert som de beveger seg gjennom gamlebyen, skjer det mer og mer mystiske ting. Innbyggerne er ikke fullt så menneskelige som de pleide å være.

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Som vanlig er dette morsomt. Veldig morsomt. Det som kjennetegner manusene til Wright og Pegg er at de er spekket av referanser til alt mellom himmel og jord. Du skal holde tunga rett i munnen for å få tid til å le av alle de smålure hintene til andre filmer og serier. Men i tillegg til å parodiere på en intelligent måte (i motsetning til rekken av parodifilmer som slutter med «… Movie»), så skriver de filmer som fungerer for seg selv. Så om du ikke kjenner til noe som helst av det de refererer til, så vil det likevel være en morsom film her, med en historie som henger godt på greip. Men likevel, det er en komedie du får aller mest ut av om du har sett mye film fra før, egentlig.

Sånn sett i sammenligning med de andre to filmene i parodi-trilogien, så er nok kanskje dette den marginalt minst morsomme. Men til gjengjeld så har de nå funnet fram trilogiens beste karakterer, og spesielt hovedpersonen Gary King er en ganske sår skikkelse som balanserer fint mellom noen å synes synd på og rett og slett en drittsekk.

Historiemessig føles dette på en måte litt som From Dusk Till Dawn, på den måten at det først er en ganske normal komedie, før det plutselig tar helt av med science fiction/fantasi. Den kjappe visuelle stilen til Wright passer fint inn i science fiction-sjangeren, og det er herlig å se at han fremdeles bruker de hyperaktive kamera-bevegelsene fra Spaced.

Et must for alle fans av britisk humor, men om disse karene er ukjente for deg, er det vel egentlig best å barre se alt de har laget i kronologisk rekkefølge. De er mine favorittfolk innen filmkomikk i moderne tid.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (67 711 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Doktor Hostesaft og Toejam hadde plassert The World’s End som tredje beste film begge to, og må nok si seg litt misfornøyde med en sjuendeplass her…

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4