RSS

Stikkordarkiv: lost

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 10. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi nærmer oss halvveis, og dagens film er

15. Star Trek

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci og Alex Kurtzman, til en viss grad basert på tv-serien av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Zachary Quinto, Leonard Nimoy, Eric Bana, Bruce Greenwood, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg, John Cho, Anton Yelchin og Winona Ryder.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 08.05.09

J.J Abrams begynner å bli en personlig favoritt etter hvert. Han har kun regissert en film før Star Trek, Mission: Impossible III, og den holdt den samme høye kvaliteten som de første to filmene i serien. Men det imponerende kommer når du tar en kikk på hva han har produsert. Han var mannen bak fjorårets fjerdeplass her på bloggen, Cloverfield. I tillegg har han skapt tv-seriene Lost og Fringe. Denne mannen kan science-fiction.

I det som egentlig er den 11. filmen i Star Trek-serien, gjøres det en ny start. Vi begynner på nytt, og blir kastet inn i historien når et romulansk romskip angriper romskipet der George Kirk styrer skuta. Han ofrer seg for å redde flest mulig, inkludert sin gravide kone. Så følger vi unge James T. Kirks vei fra jorden til stjerneflåten og USS Enterprise. Samtidig følger vi også Spock fra barndommen av på planeten Vulcan, der han blir ertet for å være halvt menneske, halvt vulcan, og derfor har følelser. Når så alle er voksne og på plass i USS Enterprise, finner de ut at de tydeligvis ikke er kvitt romulanerne fra så lenge siden.

Jeg har aldri regnet meg selv som Star Trek-fan. Jeg har faktisk aldri sett noen av filmene, og heller aldri sett en hel episode av noen av tv-seriene. Derfor gikk jeg inn kun med kunnskapen jeg har fra popkulturelle referanser. Jeg visste halvveis hvem kaptein Kirk og Spock var, og kjente til teleporteringsmekanismen og frasen «Beam me up, Scotty!» (for øvrig en setning som visstnok aldri har blitt nevnt i Star Trek). Men det var ikke noe problem å henge med. Denne filmen er laget for å virkelig starte på nytt, og du trenger ikke være fan for å få noe ut av dette.

Ikke alle var like fornøyd med at filmen skulle handle om kaptein Kirk.

Skuespillerne er en forfriskende blanding av unge ukjente og litt mer erfarne, og jeg må si at de aller fleste gjør en god jobb. Det første jeg har å utsette er vel dialekten Simon Pegg bruker som Scotty, uten at jeg vet om det er meningen at han skal ha en såpass skotsk aksent. I tillegg syns jeg ikke karakteren til Karl Urban, Bones, var særlig bra. Han virket forholdsvis endimensjonelt gretten på meg. vet heller ikke hvor mye jeg likte unge James Kirk, men det kan tilgis.

Historien er spennende, og tar opp tidsreiser, som alltid er et spennende sci-fi-element, med mange stilige muligheter. Det er også en stor fallgruve, med tanke på hvor dårlig det kan håndteres. Men her brukes det på den rette måten. Skurken føles motivert nok, noe som alltid er viktig for hvor bra en actionfilm egentlig er, historiemessig.

Designet på skip, kostymer osv. er veldig bra. Skal du lage sci-fi, så er det visuelle naturligvis framtredende, og stygt design er det første du legger merke til. Når det gjelder kamera-arbeidet, så syns jeg kanskje det var litt mye bruk av spinnende kameraer og skråstilte bilder til tider, i tillegg til at det er en eller annen form for motlys gjennom så og si hele filmen. Var ikke alltid like kult med lens flare på skjermen. Men egentlig veldig effektivt og bra kamera-arbeid ellers.

Actionscenene sitter perfekt, og gir oss fantastisk romunderholdning. For det er det denne filmen i første rekke er. Utrolig god action i det ytre rom. En spennende reise som gav meg lyst til å se mer Star Trek, og spesielt oppfølgeren som garantert kommer til å komme om et år eller tre. Vi snakker ikke Star Wars-status ennå, men dette er klart bedre enn episode I og II.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (104 274 stemmer, noe som plasserer den på 137. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5 (Hvem er du, og hva har du gjort med Jon Selås?)

Legg gjerne igjen en kommentar og/eller tips til konkurransen! Kun 2 dager igjen før fristen går ut!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 7. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

Det er sjuende desember, og her kommer dagens film:

18. The Hurt Locker

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jeremy Renner, Anthony Mackie, Brian Geraghty, Guy Pearce, Ralph Fiennes, David Morse og Evangeline Lilly.

Land: USA

Spilletid: 131 min

Premiere: 25.09.09

Kvinnelige regissører har ikke for vane å havne på topplistene mine. Jeg vet ikke hvorfor, men på generell basis har jeg inntrykk av at kvinnelige regissører lager filmer jeg setter lite pris på. Folk pleier å dra fram Sofia Coppola, men jeg syns ikke Lost in Translation var noe særlig å skryte av, samtidig som hun nesten ødela The Godfather: Part III med det forferdelige skuespillet sitt. Nei, Kathryn Bigelow legger inn et mye sterkere cv spør du meg. Med filmer som Near Dark, Point Break, Strange Days og K-19: The Widowmaker, så har hun vært innom henholdsvis skrekk, action, sci-fi og u-båt-thriller. Sjangre der både regissørene og kinopublikummet vanligvis består av menn. Og nå er det altså krigsfilmen The Hurt Locker hun har laget.

Vi følger et bombeteam i Irak, der Staff Sergeant William James nettopp har kommet inn. Han bryr seg lite om regler og protokoller, gjør ting på sin egen måte. De andre to i teamet setter lite pris på James» tilsynelatende likegyldighet til eget liv, spesielt med tanke på at de har veldig liten tid igjen før de endelig kan reise hjem til USA igjen.

Det klart beste med The Hurt Locker er den intense stemningen Bigelow har klart å skape gjennom hele filmen. Aller mest er den til stede i scenene der bomber må defuseres, det er nok noen av de mest spennende scenene jeg har sett i en film på veldig lang tid. Hele filmen har en fin realistisk stil, til tross for at det er alt annet en hverdagslige ting som skjer.

One small mistake for man, a giant leap for his bodyparts.

Skuespillet er bunnsolid. De tre hovedrollene er nokså ukjente for meg, men alle spiller veldig bra. Så får vi i tillegg mindre roller fra større stjerner som Guy Pearce (Memento), Ralph Fiennes (Schindler’s List) og Evangeline Lilly (Lost). De er også, som en kan forvente, gjennomført bra.

Det er fremdeles litt å gå på i forhold til min filmskala, selv om det faktisk er lite å peke ut som dårlig her. De beste filmene har alltid en ubestemmelig faktor som gjør at du koser deg skikkelig mens du ser dem. Det er kanskje denne faktoren The Hurt Locker mangler. Uansett, en god og spennende krigsfilm, sannsynligvis den beste laget om Irak-krigen (og da slenger jeg med den fra begynnelsen av 90-tallet også).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (18 554 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar og/eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 7, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 21. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

4. Cloverfield

Regi: Matt Reeves

Manus: Drew Goddard

Med: Lizzy Caplan, Jessica Lucas, T. J. Miller, Michael Stahl-David, Mike Vogel og Odette Yustman.

Land: USA

Spilletid: 85 min

Cloverfield hadde en fantastisk markedsføring, der de holdt fullstendig tett om hva som ødelegger New York. Dette setter jo selvsagt fantasien i sving, og en mengde teorier dukket opp. Etter hvert begynte produksjonsselskapet å lekke ut små hint, og det ble nærmest til en slags skattejakt på nettet. Bak det hele står produsenten J.J. Abrams, som tidligere startet suksess-serien Lost.

En vennegjeng har samlet seg til en overraskelsesfest for Rob (Stahl-David), som flytter til Japan med jobben. Festen går sin gang, helt til lyset plutselig går, og merkelige lyder høres. De går ut på taket, og ser en enorm eksplosjon. Noe forferdelig ødelegger New York, og Rob er fast bestemt på å redde damen han er forelsket i, som bor i sentrum. Med seg får han en liten gruppe venner.

Det spesielle med Cloverfield er jo at den blir fortalt gjennom kameraet en av karakterene har med seg. Det har vi sett før, for eksempel i The Blair Witch Project, men der den var ganske kjedelig, så er Cloverfield desto mer spennende. Jeg klarer fint å akseptere stilen, og det gir definitivt noe til filmen. Artig er det også at et av kameraene de bruker er et vi bruker en del på studiet.

Effektene blander seg perfekt sammen med de ekte bildene, noe som sikkert går lettere når det er litt lavere kvalitet på bildene enn ellers. Monsteret har et stilig design, men det som jeg liker best er at det kryr av parasitter på det. Parasitter som er som ganske store hunder, bare vanvittig mye skumlere.

Skuespillet er bra, og et av de beste komplimentene jeg kan gi filmen er at jeg gjerne kunne fortsatt å se på festen som er i begynnelsen av filmen. Jeg glemte nesten ut at dette skulle være en monsterfilm, for det var såpass underholdende.

Det hjalp veldig mye å se denne på kino, tror jeg. Det er ekstra spennende når en får det på et såpass stort lerret, i forhold til å ha sett denne på en liten tv-skjerm. Scenene som foregår i undergrunnssystemet er noe av det mest spennende jeg har sett på kino i år. Neglebitende skrekk som gir meg akkurat det ubehaget jeg setter så mye pris på i en film som skal være skummel.

Cloverfield er rett og slett en av de beste og mest gjennomførte gimmick-filmene jeg har sett. De snakker en del om oppfølgere, men jeg stiller meg litt skeptisk til det, jeg syns heller de skal la denne stå for seg selv. Anbefales til dem som har en skikkelig stor skjerm å se den på. Og skru av lyset.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.5/10 (105 719 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Stakkars Jon ble sjøsyk… Og på slutten anbefaler han den til folk som liker I Am Legend, The Blair Witch Project og Saw-filmene, noe som egentlig ikke stemmer på noen av dem, spør du meg. Men jeg ser jo at det er den store filmkritikerens måte å se ned på oss andre. For hvem liker Saw-filmene, liksom?!? Saw 1 og 2 er veldig bra, bare så det er klart hvor jeg står, og Jon Selås ga terningkast 1 til Saw. Gjøk.)

Dagbladet: Terningkast 5 (En mye bedre anmeldelse, som jeg er ganske enig med. Litt morsom var den også.)

Så ja, Ottar, det var Cloverfield som stakk av med fjerdeplassen. Så får du/dere bare kritisere… Tviler nemlig litt på at dette er i Stein Galens smak også. Men Dabju bør være fornøyd, siden han var den eneste som forstod at denne ville være nær toppen! Gratulerer!

Legg gjerne igjen kommentar!

 
17 kommentarar

Posta av den desember 21, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,