RSS

Stikkordarkiv: games

Spesifikk sjanger: Fanget

Noen ganger skal man se en film, og så har smaken plutselig blitt ufattelig innsnevret. Du vet ikke hvilken film du vil se, men en ting er sikkert; Den bør inneholde en mafia-sjef som forelsker seg i en nonne og reiser på sykkeltur til Mexico City. Ellers har du ingen spesielle krav.

Jeg har selv kjent på dette behovet, og har bestemt meg for å levere litt hjelp til folk som er i samme situasjon. Jeg tar en rangering av filmene jeg kjenner innenfor en spesifikk sjanger, og i dag tar vi for oss sjangeren «Fanget». Det er med andre ord snakk om filmer der en eller flere personer av en eller annen grunn sitter fast på et avgrenset sted gjennom størsteparten av filmen. Denne typen fortelling har sine utfordringer, der den største sannsynligvis er å holde det interessant for oss seere gjennom hele spilletiden. Med et veldig begrenset utvalg av visuelle hjelpemidler og forskjellige locations, så trengs det flinkere skuespillere og en bedre konstruert historie for å ikke miste oss på veien.

Jeg har valgt ut en liste på 10 filmer som alle passer sjangeren. Ikke nødvendigvis en liste over de beste, men et utvalg, så kan du selv vurdere hvilken film som best dekker dine behov.

10. Funny Games (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En familie på tre, i sitt eget hjem.

Hvorfor det? Fordi et par sadistiske ung-gutter holder dem som gissel.

Michael Haneke, den østerriske regissøren av denne filmen, er veldig flink på å lage ubehagelige filmer. I 2007 lagde han en nærmest identisk remake av sin egen film fra 1997, bare med nye skuespillere og på et nytt språk. Naomi Watts og Tim Roth spiller ekteparet som blir fanget i sitt eget hus av et par unge, velkledde menn som vil leke «morsomme leker».

Filmen er beskrevet som «designet for å drive publikum ut fra kinosalen», og er i hovedsak en kommentar til hvordan vold portretteres i media. Hvis du velger denne filmen, så bør du ikke forvente en ryddig og fin oppsummering, eller at folk får som fortjent. Filmen går til og med så langt som å bryte den fjerde veggen for å si fra til deg at det kan du bare glemme.

Michael Haneke er ikke blant mine favoritter, men det er lite tvil om at han lager filmer helt uten kompromisser, og sluttproduktet er utvilsomt akkurat som han hadde planlagt. I Funny Games spiller samtlige involverte veldig bra, det spørs bare om du er sikker på at du vil utsette deg for dette.

DHF: 3/10

IMDb.com: 6,5/10 (73 379 stemmer)

9. The Shallows (2016)

Hvem er fanget, og hvor? Surferen Nancy sitter på et skjær 200m fra land.

Hvorfor det? Fordi hun har skadet seg, og en svær hai sirkler rundt og venter i vannet.

Blake Lively, først kjent fra Gossip Girl, nå kanskje like kjent for å være gift med Ryan «Deadpool» Reynolds, spiller Nancy i The Shallows. Det Blake Lively engentlig ikke er så kjent for, er å spille særlig godt skuespill. Så da passer det vel kanskje greit at hun spiller surfebabe og skrikedronning i dette tilfellet. Det gjorde hun greit nok til å bli nominert til den tyske Jupiter-prisen for Beste internasjonale skuespillerinne, og ikke minst den sjarmerende Golden Schmoe-prisen for «Best Tits and Ass» (for de interesserte, så vant Margot Robbie denne prestisjetunge prisen for sitt arbeid i Suicide Squad).

The Shallows får automatisk en del thriller-poeng fra meg, fordi havet er så skummelt. Men når det er sagt, så går de i fella og personifiserer haien altfor mye. Haien i The Shallows er en hevngjerrig hai, som patruljerer, legger planer og bærer nag. Det hele blir litt tåpelig i lengden, og filmen kunne fungert bedre om det var en hel flokk (sverm? stim?) av haier som kretset om skjæret hun sitter på.

DHF: 4/10

IMDb.com: 6,4/10 (75 719 stemmer)

8. Buried (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Lastebil-sjåføren Paul, i en nedgravd kiste i ørkenen i Irak.

Hvorfor det? Noen har gravd ham ned for å få løsepenger. 

Så går vi fra kona, til ektemannen. Ryan Reynolds har også vært fanget på et veldig lite område, nærmere bestemt i denne kisten i 2010. Reynolds er en sterkere skuespiller enn kona, og det kan argumenteres for at han klarer å bære denne filmen på egenhånd. Buried virket også som et mulig lyspunkt, året etter at Reynolds stilte opp i en av de dårligste romantiske komediene jeg har sett, The Proposal (med Sandra Bullock). Lite visste vi at han allerede neste år skulle krasje hele superhelt-prosjektet til DC Comics med sin skuffende Green Lantern-tolkning.

Konseptet er nokså usannsynlig, og det kan stilles spørsmål med om den letteste måten å samle inn løsepenger er ved å grave ned gisselet ditt, og gi ham jobben for å få tak i både gryn og grunker. Manusforfatteren har også valgt å ikke stole helt på at historien i seg selv er spennende nok, og legger inn en malplassert spenningsscene der det plutselig viser seg at en slange har kommet seg inn i kisten. Er du tilhenger av Ryan Reynolds, kan dette likevel være verdt en titt, for han er troverdig og god.

DHF: 6/10

IMDb.com: 7,0/10 (124 320 stemmer)

7. Circle (2015)

Hvem er fanget, og hvor? Femti fremmede, i et mørkt, game show-aktig rom.

Hvorfor det? Mystiske romvesener har kommet til jorden, og samlet dem der.

Et artig konsept. Femti mennesker våkner altså i dette rommet. De kan ikke bevege seg, uten å bli henrettet av en elektrisk strøm. Så viser det seg at en ny av dem blir drept hvert andre minutt, og at de, sammen, har makten til å stemme frem hvem som skal drepes.

Det er så klart her det blir interessant. Karakterene diskuterer seg i mellom, og ubevisst gjør folk seg tanker som rettferdiggjør sitt eget liv foran andres. Her er det ingen kjente skuespillere, og en perfekt gjennomføring er det ikke, men dette er nok ulikt mye av det du vanligvis ville sett.

DHF: 6/10

IMDb.com: 6,1/10 (17 542 stemmer)

6. Phone Booth (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Stu, i en telefonkiosk i New York.

Hvorfor det? Fordi en sniper sikter på ham og vil skyte ham om han forlater telefonkiosken.

Fra filmskaperen som vel kan defineres som et erke-eksempel på «hit or miss», Joel Schumacher. Han har laget gode filmer, som Falling Down, men står også ansvarlig for neon-perioden til Batman, og to filmer med forferdelige skurker og brystvorter utenpå draktene. Phone Booth, derimot, er en nokså velfungerende thriller. Den klarer godt å gi Colin Farrell naturlige problemstillinger, og går ikke i fellene flere av de andre filmene på denne listen gjør, med å overdrive handlingen for å gjøre det mer spennende.

Det hjelper selvfølgelig å ha Kiefer Sutherlands dystre stemme i andre ende av samtalen. Det at han spilte skurken prøvde de å holde hemmelig, men 8-9 sesonger med 24 senere, så er det umulig for meg å ikke umiddelbart kjenne igjen stemmen. Med å sette denne gisselsituasjonen til en så åpen plass som New York sentrum, så kan filmskaperne også ta inn mange andre elementer, og er ikke avskjært på samme måte fra resten av verden. Også interessant å tenke på at denne filmen ble laget helt på slutten av perioden det faktisk var mulig å lage den. Er heller tvilsomt om en film satt i en telefonkiosk ville blitt produsert så lite som 2-3 år senere.

DHF: 7/10

IMDb.com: 7,1/10 (217 173 stemmer)

5. The Mist (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En gruppe mennesker, i en dagligvarebutikk.

Hvorfor det? Byen deres er dekket av en mystisk tåke, og inni tåken er det blodtørstige monstre.

Frank Darabont har regissert fire spillefilmer i sin karriere, og tre av dem er basert på historier av Stephen King. Og det er en imponerende liste: The Shawshank Redemption, The Green Mile, og så The Mist.

Det positive med filmer der en gruppe er fanget sammen, er at det så klart er lettere å drive handlingen fremover når du har flere karakterer å spille på. Det er også interessant med gruppementalitet i sånne ekstreme situasjoner. The Mist fungerer godt som skremmende thriller, og Thomas Jane gjør en av sine beste roller her.

For tilhengere av The Mist, så lages den i disse dager også i TV-serie-versjon. Den blir utgitt i sommer.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (231 888 stemmer)

4. Panic Room (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Meg og datteren hennes, i huset innebygde panikk-rom.

Hvorfor det? Tre innbruddstyver er på jakt etter noe som befinner seg i nevnte panikk-rom.

Enda en film fra 2002, da folk tydeligvis var glad i folk som ikke kan bevege seg for mye rundt i filmene. En annen artig sammenheng er jo at Forest Whitaker har en relativt stor rolle i både Phone Booth og Panic Room. Ellers finner vi mye flinke folk her. Jodie Foster i hovedrollen, med en pre-Twilight Kristen Stewart som datteren hennes. Jared Leto dukker også opp, som skurk med dodgy stil en liten evighet før han gikk fullt ut «bad taste» med versjonen sin av Jokeren i fjor.

Men det er ingen sak å samle flinke folk i alle rollene når du har David Fincher som regissør. Han hadde allerede imponert absolutt alle med Se7en og Fight Club. Panic Room lever kanskje ikke videre i minnet som en av hans beste filmer, men han er en mester på det visuelle og å skape stemning. To ting som er veldig nyttige når hele filmen din finner sted i ett og samme hus. Her får du fantastifulle løsninger, både i bilde og fortelling.

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (215 673 stemmer)

3. The Hateful Eight (2015)

Hvem er fanget, og hvor? De åtte hatefulle, i kolonialen Minnie’s Haberdashery.

Hvorfor det? De må vente ut snøstormen.

Nok en mester-regissør på listen, og denne gangen er det Quentin Tarantino som kommer med sin versjon innen sjangeren. Noen vil kanskje regne Reservoir Dogs som en enda bedre film med begrenset setting, men siden det er mer av en ventefilm, så blir det Hateful Eight som trekkes frem her. Filmen finner sted litt etter den amerikanske borgerkrigen, med mye gnisninger mellom nord og sør.

Dette er Tarantino langt ut i karrieren. Han kan velge hvem han vil til rollene, og når han bestemmer at vi skal befinne oss inne i denne kolonialen i nesten hele filmen, så kan du være sikker på at han har tenkt ut det meste. Han er kjent for å skrive lange, utbroderte og morsomme dialoger, og det er sjelden kjedelig å høre karakterene snakke sammen her heller. Selvfølgelig eksploderer alt i en ultra-voldelig avslutning, men det vet de som kjenner sin Tarantino allerede. Legg merke til hvordan han bruker kameravinkler, utsnitt og bevegelser til å få et lite område til å føles mye større ut, og til og med delt opp i rom som ikke egentlig er der.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (336 767 stemmer)

2. 12 Angry Men (1957)

Hvem er fanget, og hvor? En jury i en mordsak, i jury-rommet.

Hvorfor det? De må enstemmig vedta om den tiltalte er skyldig eller ikke.

Sydney Lumet er regissøren av denne perlen fra 50-tallet. Han var en New York-regissør, og har levert klassikere som Dog Day Afternoon, Serpico (begge med Al Pacino i hovedrollen) og Network. Men det er 12 Angry Men som er hans beste film, et ypperlig kammerspill i svart-hvitt.

I rollene finner vi blant annet Henry Fonda og Lee J. Cobb, men alle tolv jurymedlemmer er spilt godt. Filmens kunststykke er jo hvordan den gjør en jurydiskusjon om til en detektiv-historie, og du blir sakte men sikkert dratt inn. Er han skyldig eller ikke? 12 Angry Men er veldig godt likt generelt, og ligger på 5. plass over tidenes filmer hos IMDb.com.

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,9/10 (486 692 stemmer)

1. 127 Hours (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Fjellklatreren Aron, i en bergsprekk.

Hvorfor det? Armen hans sitter fast mellom fjellet og en kampestein.

En sann historie kan være pyntet på når den skal filmes, eller den kan være som her, der du får stort sett akkurat det som skjedde. Aron satte seg fast langt fra alle andre i fjellene i Utah, og hadde kun seg selv å stole på for å overleve.

James Franco gjør sin beste rolle i denne filmen. Han er en eksentrisk type, som er med på mye rart, men her er det ingenting å utsette. Filmen er regissert av Danny Boyle (Trainspotting, 28 Days Later…, Slumdog Millionaire), som bruker mange forskjellige visuelle teknikker for å hindre at vi skal kjede oss nede i bergsprekken. Han er også god på musikkbruk. Det er vellykket, og 127 Hours er rett og slett den beste filmen jeg har sett innen den spesifikke sjangeren «Fanget».

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (292 662 stemmer)

Så der har du det! Hvis det var nettopp denne sjangeren du ville se en film fra i dag, så har du noen tips, og noen du bør unngå. Det er helt sikkert noen relevante filmer som ikke er på listen, av forskjellige grunner. Har du noen favoritter som ble glemt, så setter jeg pris på om du sier fra!

 
Kommenter innlegget

Posta av den april 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

6. The Hunger Games: Catching Fire

Regi: Francis Lawrence

Manus: Simon Beaufoy og Michael Arndt, basert på en roman av Suzanne Collins.

Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutchinson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Donald Sutherland, Philip Seymour Hoffman, Stanley Tucci og Elizabeth Banks.

Land: USA

Spilletid: 146 min.

Premiere: 20.11.13

Den første filmen i serien, kun kalt The Hunger Games, ble en enorm suksess. Den havnet for eksempel også på sjette plass i kalenderen (i fjor) og spilte inn over 4 milliarder kroner på kino over hele verden. Selvsagt skulle de andre to bøkene straks filmatiseres. Etter dette årets Catching Fire gjenstår kun en bok som blir delt opp i to filmer og som kommer på kino de neste to årene. Ny regissør på denne andrefilmen, Francis Lawrence. Han skal også styre de to siste fimene i serien, og har før denne kun regissert en bråte musikkvideoer og tre spillefilmer. ConstantineI Am Legend og Water for Elephants.

Etter at Katniss (Lawrence) og Peeta (Hutchinson) (spoiler for den første filmen følger) bøyde reglene og vant den morderiske leken inspirert av Battle Royale, blir de sendt rundt på en slags seiersturne til de 12 distriktene. Men et opprør er på vei. Folk vil reise seg mot president Snow (Sutherland) og regimet hans. Ansiktsløse tropper slår ned opprørene så fort de dukker opp. Samtidig er det på tide med de 75. sultlekene, og til et så fint jubileumstall, så bestemmer Snow at årets deltakere skal trekkes ut fra tidligere års vinnere. Så når Katniss og Peeta igjen finner seg som de utvalgte, så er det denne gangen mot mye sterkere motstand, og de blir nødt til å alliere seg for å overleve.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Catching Fire gjør det meste riktig. De beholder alt det gode fra den første filmen. Jennifer Lawrence er fantastisk i hovedrollen, og kjemien hun har med både Josh Hutchinson, Liam Hemsworth og spesielt Woody Harrelson er minst like bra som i den første filmen. Elizabeth Banks sin fargerike karakter beholdes, og utvides til noe mer enn en glorete og dum nikkedokke. Donald Sutherland har lettere og lettere for å spille kjiping på sine eldre dager, og Stanley Tucci stjeler nesten alle scenene sine som overdrevent entusiastisk programleder for det ofisielle Hunger Games-showet.

Og så tilfører de mye nytt, som i tillegg er bra. Nye motstandere i selve sultlekene, som alle er mer interessante en nesten samtlige motstandere fra forrige film. Kule kombinasjoner, mer naturlige allianser. I kontrollrommet har vi fått inn Philip Seymour Hoffman, som alltid er trygg å ha i bakgrunnen. Også tas den dystopisk framtiden et hakk videre mot en revolusjon, noe som for min del er ett av mine favoritt-sjangertrekk.

Filmen holder på spenningen hele veien, og når den slutter med en slutt som setter opp fortsettelsen(e) veldig bra, så er det ingen tvil; Catching Fire har overgått sin gjennomført gode forgjenger. En veldig underholdende actionfilm, kanskje mer rettet mot et yngre publikum, men jeg vil ikke si jeg følte meg for gammel i kinosalen. De neste to filmene hever forhåpentligvis nivået enda et hakk, det har de ihvertfall potensiale til.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (127 100 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Tre stykker hadde Catching Fire blant sine tips, Dabju, Oda og Dr. Hostesaft. Det betyr at Hostesaft som eneste tipper nå har fått avslørt to filmer, men med bare fem filmer igjen, så er det strengt tatt en del deltakere som likevel ikke har mulighet til å få fire rette. Men hvem blir det?

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

6. The Hunger Games

Regi: Gary Ross

Manus: Gary Ross, Billy Ray og Suzanne Collins, basert på sistnevntes roman.

Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Woody Harrelson, Stanley Tucci, Liam Hemsworth og Elizabeth Banks.

Land: USA

Spilletid: 142 min

Premiere: 23.03.12

The Hunger Games er den første filmen i en ny av disse seriene basert på ungdomsromaner, en kjærlighetstrekant lagt til en slags Battle Royale-situasjon i framtiden. Regissøren Gary Ross er nominert til tre Oscar-priser for manusskriving (Big, Dave, Seabiscuit) og en for produsering av Beste film (Seabiscuit, som han også regisserte). Altså en rimelig erfaren fyr som har fått ansvaret for noe en kjempehaug med tenåringer bryr seg voldsomt mye om.

Fremtids-Amerika har byttet navn til Panem og er et totalitært samfunn. De rike bor i hovedstaden Capitol, mens de fattige sulter i 12 distrikter. Hvert år trekkes det ut en jente og en gutt mellom 12 og 18 år fra hvert distrikt som skal delta i The Hunger Games, en tv-sendt kamp til døden mellom de 24 ungdommene, der bare en kan stå igjen som seierherre. Dels makaber underholdning, dels en straff for et tidligere opprør, og alle innbyggere i Panem er nødt til å se på det hele. Når 12 år gamle Primrose blir trukket ut som representant, melder storesøsteren hennes Katniss seg frivillig som distriktets kvinnelige deltaker. Hun fraktes til hovedstaden sammen med Peeta, den mannlige representanten, der de trenes opp til den store turneringen.

Heldigvis er hun i praksis Wilhelm Hood.

Heldigvis er hun i praksis Wilhelm Hood.

Med lovnader om kjærlighetstriangler og ungdomsintriger gikk mine skeptiske tanker fort til Twilight-serien, som gjør sitt beste for å ødelegge vampyrer, sunne kvinneforbilder og fortellerglede generelt. Heldigvis er dette på et helt annet plan, både når det gjelder innhold og underholdning.

Jeg er alltid svak for interessante framtidsvisjoner, og at de er ganske dystre gjør dem vanligvis mer interessante for meg. Her er det jo rimelig dystert, med flesteparten av folk i nød og fattigdom, samtidig som de i praksis må ofre av de unge for underholdningen til de rike. Det fine er jo hvordan du føler at et reality-show der deltakerne dreper hverandre kan vær der vi er på vei (selvsagt langt fram i tid). TV-programmene våre dytter hele tiden på grensene, og jeg er ikke i tvil om at et Hunger Games-aktig program ville tatt seerrekord på seerrekord.

Artig univers vi får skildret, der de fattige ser ut som et slags low-tech jakt- og bonde-samfunn, mens de rike går rundt i ballkjoler og med skrikende farger på både klær og hår. Stanley Tucci er en kjempekarakter der han leder det ofisielle Hunger Games-talkshowet. Jennifer Lawrence er også veldig habil i hovedrollen (nok en forskjell fra Twilight), gutte-interessene hennes (Hemsworth og Hutcherson) fungerer også fint. Men best er det nesten Woody Harrelsons trenerskikkelse som er, med halvlangt hår for anledningen.

Som tidligere nevnt, det hele kulminerer jo med den spennende konkurransen. Åpningen av denne konkurransen er en særlig intens scene, og selv om du merker at de prøver å la de mest voldelige øyeblikkene skje rett utenfor bildekanten, så sitter denne delen også bra. Jeg ble sterkt imponert av denne, og ser fram til den uungåelige oppfølgeren.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.3/10 (275 320 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless

Kristian og Martin hadde valgt ut The Hunger Games, og dermed er det kun Hello Kitty som har mulighet på fire av fire riktige. Men det skal være sagt at det er 11 tips som ennå ikke er avslørt, og bare fem toppfilmer igjen. Dermed er det en del som har bommet helt på kalenderen med sine tips…

 
10 kommentarar

Posta av den desember 20, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 23. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

2. Scott Pilgrim vs. the World

Regi: Edgar Wright

Manus: Michael Bacall og Edgar Wright, basert på tegneserieromaner av Bryan Lee O’Malley.

Med: Michael Cera, Mary Elizabeth Winstead, Ellen Wong, Alison Pill, Mark Webber, Johnny Simmons, Kieran Culkin, Jason Schwartzman, Anna Kendrick, Aubrey Plaza, Brandon Routh og Chris Evans.

Land: USA/Storbritannia/Canada

Spilletid: 112 min

Premiere: 01.10.10

Edgar Wright er en av mine favorittregissører, og sannsynligvis den jeg liker aller best innen komedie. Etter å ha regissert et par komiserier, der Is It Bill Bailey? skiller seg ut for meg, slo han til med tidenes beste sitcom, Spaced. Starten på det beste britiske humor-samarbeidet siden Monty Python, Edgar Wright sammen med Simon Pegg. Spaced var fylt av popkulturelle referanser og tørr britisk humor, og klarte på to korte sesonger å bygge opp en imponerende base med referansevitser til seg selv. Dette var noe Wright/Pegg bygget videre på i filmen Shaun of the Dead, en romantisk zombie-komedie jeg anser for å være en perfekt film. Det samme teamet laget så en slags løs oppfølger, i hvert fall temamessig, da de gikk videre for å parodiere mer i politikomedien Hot Fuzz. Og mens jeg venter på siste innslag i parodi-trilogien deres, kunne jeg altså se fram til Scott Pilgrim vs. the World. En film jeg hadde enorme forhåpninger til.

Scott Pilgrim spiller i bandet Sex Bob-Omb, og de skal være med i en «Battle of the bands»-turnering. Han er sammen med en 17 år gammel kinesisk jente, som er hans største fan. Han selv er ganske likegyldig til forholdet. Plutselig treffer han drømmejenta, Ramona Flowers, med skarpt farget hår. Han vil gjøre alt for å bli sammen med henne, og det går overraskende bra. Lite vet Scott at han blir nødt til å nedkjempe hennes sju onde eks-kjærester før han kan få fortsette forholdet.

Det går kanskje ikke an å si at det er en veldig komplisert historie, uten at jeg bryr meg noe om det. Dette er «style over substance» tatt ut til det ekstreme. Jeg har nesten aldri hørt om et gøyere konsept, å blande en romantisk komedie sammen med videospill-logikk i en tegneserie-estetikk, tatt fullt ut med lydord på skjermen og motstandere som blir til hauger med penger når de blir slått. Aldri har jeg sett en mer hyperaktiv og energifylt film, her blir du blåst tilbake av det voldsomme tempoet.

Vi har vel alle hørt KROWW-lyden når noen har blitt slått?

Humoren er i velkjent Edgar Wright stil, med fantastisk komisk timing både fra skuespillerne og i klippingen. Filmspråket er også noe som kjennetegnes Wright, med kjappe kjøringer, svisjende bevegelser til neste scene, og her får han også leke seg med tegneserierute-stilen. Det er nesten umulig å beskrive hvor godt humoren sitter for meg, det gikk sjelden mer enn et minutt mellom hver gang jeg lo høyt, om det var av de mange referansene, både subtile og åpenbare, av vitser eller rett og slett av fryd over fantastisk kamp-koreografi og visuelle nytelser.

Noen små hkomiske høydepunkter er at de helt ut av det blå gjør en hel scene i Seinfeld-stil, eller Thomas Jane som vegan-politi, og deres påfølgende jubel og high five i sakte film over å ha tatt fra noen vegan-statusen. Jeg har skrytt av Michael Cera før, og her gjentar han rollen han er så flink på. Den perfekte mannen til å spille Scott Pilgrim. Ellers er castet fylt av vakre og morsomme damer, mens de sju eks-kjærestene inneholder både Supermann (Brandon Routh), The Human Torch (Chris Evans) og Wes Anderson-yndlingen Jason Schwartzman.

Musikken sitter som et skudd, perfekt til scenene, og holder tempoet oppe. Både Sex Bob-Ombs musikk, og sangene som er valgt til å ligge under de mange slåsskampene.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få en mer underholdende og artig film enn Kick-Ass i år, men Edgar Wright og Scott Pilgrim vs. the World innfridde utrolig nok mine skyhøye forventninger. Endte opp med å se denne to ganger på kino, og storkoste meg virkelig begge gangene! Men så gøy som dette var, er det altså likevel bare min nest beste film fra året som var. I morgen kommer vinneren.

Dom:

DHF: 9/10 (lukter på tieren)

IMDb.com: 7.9/10 (46 009 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen hadde tro på Scott Pilgrim, og det syns jeg egentlig er litt merkelig, med tanke på at jeg ved enhver anledning skryter så mye jeg kan av Edgar Wright og filmene hans. Det er med en slags skrekkblandet fryd jeg har sett fram til dette innlegget. Ingen klarte å tippe det, og folk ble sikrere og sikrere på at Inception og The Social Network skulle ta de to øverste plassene. Nå er minst en av de to filmene utenfor kalenderen, og det ser ikke ut som om noen hadde sett det komme. Audun uttalte i går at han var 100% sikekr på at det skulle bli de to, og både Stein og Ottar har uttalt seg positiv til den teorien. Lurer på hva reaksjonene kommer til å bli…

 
8 kommentarar

Posta av den desember 23, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 dårligste filmene på kino 2008

Jeg har i år som i fjor tenkt å kjøre en julekalender her på bloggen, der jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino gjennom året, for å avslutte med den beste på julaften. Akkurat nå er det litt hektisk med lesing til eksamen og diverse, men alle innlegg skal hvertfall ut, selv om det kanskje kan bli litt forsinkelser nå i starten. Jeg tenkte å varme opp med å ta for meg de dårligste i året som har gått.

For de av leserne som ikke vet det, har jeg tilgang på gratis kino i ukedager, så det blir en del filmer i løpet av et år. Jeg har faktisk blitt forholdsvis god til å velge ut de riktige, så det er en overvekt av gode filmer, men noen dårlige vil det jo alltid snike seg inn. Vi kjører rett i gang, her er de 10 dårligste filmene jeg har sett på kino i år (forutsatt at det ikke dukker opp noen enda dårligere i løpet av desember…):

10. Ulvenatten

Norsk film basert på en krimbok. Gisselsituasjon bryter ut under en direkte tv-sending. Det er fint de lager sånne filmer i Norge også, men problemet er jo at vi har sett det mange ganger før, bare bedre. Det blir som en fattigmannskopi av amerikanske thrillere, med dårligere skuespill, og egentlig de samme replikkene, som absolutt ikke fungerer like godt på norsk. I tillegg har den en elendig slutt, der først kinosalen samlet ler av de elendige effektene, før det kommer en umotivert epilog som sikkert er hentet rett fra boken. Passet ikke inn i filmen.

Dom: 4/10

9. X-Files: I Want to Believe

Nå har jeg faktisk sett veldig lite X-Files, verken tv-serien eller den første filmen. Men når jeg skulle se denne, forventet jeg i det minste litt av dette, og kanskje dette. Det nærmeste de kom var dette. Det var jo rett og slett en kjedelig vanlig thriller, uten noe særlig overnaturlige ting. Nei, jeg tror heller jeg får gi meg i kast med tv-serien.

Dom: 4/10

8. Babylon A.D.

Regissøren sa fra seg ansvaret for denne filmen, hevdet at studioet hadde ødelagt den. Studioet gjorde så det samme. En film som alle involverte tar avstand fra? Interessant, tenkte jeg. Det kan nok være de hadde et poeng, for dette var ganske så rotete. Vanskelig å forstå hva de gikk for i det hele tatt. Noen kule ting er det jo, og det redder den fra en «bedre» plass på denne lista.

Dom: 4/10

7. Star Wars: The Clone Wars

Det dårligste Star Wars-relaterte jeg har sett. Animasjonen er vel et kapittel for seg, men de har jo åpenbart gått for en stil. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de skal legge til en forferdelig karakter som den lille jentelærlingen er. Akkurat som om det ikke var nok å introdusere Jar Jar Binks i den nye trilogien, her må de altså slå til og gi oss enda en utrolig irriterende karakter. For ikke å snakke om sønnen til Jabba the Hutt, Stinky. Helt forferdelig. Men også her er det heldigvis noen scener som redder litt, med å være gode star wars-scener. Totalt sett ganske mislykket likevel.

Dom: 4/10

6. Rovdyr

Enda en norsk film i sjangeren «vi vil lage en amerikansk film om igjen, bare med norske folk». Her får vi klisjeene fra skrekkfilm med en ungdomsgjeng på tur som blir terrorisert av bygdefolk. Det filmen har gående for seg er veldig bra sminke og effekter som går på blod og gørr. Ellers er det nærmest en blåkopi av historien i The Texas Chainsaw Massacre, som heller ikke er noe bra.

Dom: 4/10

5. The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor

Det virker som de fleste filmene på denne listen lider under uoriginalitet. Her har vi film nummer tre i mumieserien, som alltid med Brendan «jeg liker meg best i middelmådige filmer» Fraser. Denne trengtes virkelig ikke, og det er ganske kjedelig og forutsigbart med hele greia. I et overraskende trekk får vi en kampscene med et par-tre avskyelige snømenn, noe som faktisk var kult og teit samtidig. De har byttet ut Rachel Weisz med Maria Bello, og det var et stooort minus for serien, på de fleste måter. Scenene mellom Fraser og Bello er kjemisk frie for kjemi.

Dom: 3/10

4. Bangkok Dangerous

Nicolas Cage fortsetter å spille dårlig i dårlige filmer. Hva skjedde med denne karen? Bangkok Dangerous er kjedelig og tåpelig. Nekter bestemt å tro på at karakteren til Cage hadde vart særlig lenge som leiemorder. Alt annet har jeg glemt om denne filmen, for den var så intetsigende.

Dom: 3/10

3. Funny Games U.S.

Denne filmen er en remake av regissørens egen film. Hvorfor lage den på nytt? Jo, fordi sist var den på tysk, eller østerrisk, om du vil. Jeg har ikke sett originalen, og vet ikke om jeg har tenkt til heller, etter denne. En «smart» film, som skal være så overdreven i budskapet sitt mens den gjør akkurat det motsatte av budskapet. Skurkene ser inn i kameraet og spør om vi blir underholdt, noe som tar vekk all tolking vi kunne fått gjort. I stedet blir vi fortalt direkte av karakterene i filmen at vi liker vold. Men nei, denne underholdt meg veldig lite, så du tar feil, karakter i filmen. Sliter også med den smertefullt lange tiden de bruker på å fortelle ingenting. Jeg sparer deg for et par timer med dritt når jeg sier at det ikke er noen utvikling. To unge karer tar en familie som gissel og dreper dem i løpet av filmen, før det slutter med at de skal videre til neste hus. Du tror at de får utøvd hevn mot seg på et punkt, men da spoler bare den ene karakteren tilbake filmen med fjernkontrollen sin, også unngår han at det skjer. Får litt plusspoeng for bra skuespill av Roth og Watts.

Dom: 3/10

2. Lønsj

En såkalt flettverkshistorie med kun irriterende karakterer, til tider veldig dårlig skuespill, en latterlig «hendelse» som skal binde alt sammen og en slutt som er noe av det mest uforløsende og dårlige jeg har sett på veldig veldig lenge. En slags variant av Magnolia, bare mye mye dårligere.

Dom: 2/10

1. Ploy

«A highly detailed psychological drama with three strangers locked inside one hotel room.» Se for deg det konseptet lagt som den mest langdradde og kjedelige filmen du kan tenke deg. Oversett det til Thai, og du har Ploy. Rett og slett en film jeg angrer på at jeg så, den gav meg ingenting som helst. Jeg har tydeligvis oversett noe, siden den har fått 7.0/10 på imdb, men aldri i livet om jeg gidder å se den igjen for å finne ut hva det var. Årets verste film.

Dom: 2/10

Som dere ser, ingen 1/10 til nå i år. Det kan være jeg er for snill med karakterene sånn generelt sett, men det tror jeg kommer av at jeg alltid leter etter noe jeg liker i hver film, uten å fokusere for mye på det dårlige. Noen ganger bikker det jo over… Følge med videre i desember for å få de beste filmene i 2008.

Av de som nesten kom med på drittlista i år, kan jeg nevne 10000 BC, The Happening, Fritt Vilt 2, You Don’t Mess With the Zohan og The Strangers.

Hva var den dårligste filmen du så i år? Legg gjerne igjen en kommentar.




 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,