RSS

Stikkordarkiv: tommy

Julekalender 2019: 7. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

18. Ad Astra

Regi: James Gray

Manus: James Gray og Ethan Gross.

Med: Brad Pitt, Tommy Lee Jones, Ruth Negga, Donald Sutherland og Liv Tyler.

Land: USA/Kina

Spilletid: 123 min.

Premiere: 20.09.19

I en nær framtid blir solsystemet (og jorden) truffet av mystiske kraftutbrudd. Major Roy McBride (Pitt) blir nesten drept som følge av et av utbruddene. Da han kommer seg igjen, får han vite at kilden til utbruddene trolig er «Lima-prosjektet», et 26 år gammelt forsøk på å få kontakt med utenomjordisk liv, ledet av hans egen far, den legendariske astronauten H. Clifford McBride (Jones). Prosjektet nådde Neptun 16 år tidligere, men har ikke blitt hørt fra siden. Roy sier seg enig til å delta på en reise til Mars, for derfra å prøve å kontakte Lima-prosjektet og løse problemene.

Regissør James Gray har uttalt at Ad Astra ville være et forsøk på å lage en film som presenterte reise i verdensrommet på en så realistisk måte som mulig. Tidligere i karrieren har han derimot ikke tilbrakt mye tid i rommet. Han startet opp med å lage filmer med kriminalitet som tema. Først Little Odessa i 1994, og så The Yards seks år senere, og We Own the Night i 2007. Altså ikke en overveldende produktivitet, men samarbeidet med skuespiller Joaquin Phoenix i sistnevnte film bar umiddelbart frukter, og Gray gav ut Two Lovers året etter. Hans siste film før i år var det biografiske dramaet The Lost City of Z, for tre år siden.

ad astra

Om James Grays ønske om å representere romreiser på en totalt realistisk måte er blitt oppfylt, kan jeg ikke uttale meg særlig mye om. Det ser hvert fall meget bra ut, og du får litt annerledes tilnærming til fenomenet enn det vi har sett de siste årene. Vi har strukturer som strekker seg helt ut utenfor atmosfæren og kommersielle flyturer til månen. Samtidig som vi gjerne har sett lignende før, så har romreise-filmer en tendens til å fokusere fullt og helt på en rakett som sendes fra jorden til det dypeste rom, så litt forfriskende er det at man legger opp til kortere etapper på reisen.

Vi vet ikke hvor langt inn i fremtiden vi befinner oss, men vi har hvert fall kommet langt nok til at ikke bare kan man kjøpe seg en billett til månen, men når man skal reise fra ett sted til ett annet på nevnte måne, så risikerer man å bli raidet av rompirater. Det høres mer tullete ut enn det presenteres i filmen, og sekvensen er faktisk en av filmens beste, med intens spenning, utrolig god bruk av lyd og noen utrolig flotte bilder.

Brad Pitt er meget bra i hovedrollen, som han jo ofte er. Han blir litt hjulpet av at karakteren skal være følelsesmessig avkoblet, men en svakere skuespiller kunne lett ødelagt denne rollen. Tommy Lee Jones og Donald Sutherland gjør ikke karrierebeste noen av dem, men leverer som vanlig solide roller. Ellers gøy å se Ruth Negga plukket opp til en stor sci-fi-film som dette, spesielt for oss som først og fremst kjenner henne fra den mye smalere serien Preacher.

Ad Astra har noen meget spennende action-sekvenser, men taper litt på at et par av de først og fremst er med for å vise oss at Brad Pitt ikke kjenner på følelsene sine i noen situasjoner (slik at det slår hardere når han da selvfølgelig mister profesjonaliteten sin etter hvert). I sammenligning med for eksempel Interstellar faller den gjennom, men den er godt gjennomført, spennende og tankevekkende, samtidig som den er veldig flott på stor skjerm.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (76 880 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 84% fresh

VG: Terningkast 3

Filmpolitiet: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

2. No Country for Old Men

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen, basert på en roman av Cormac McCarthy.

Med: Tommy Lee Jones, Javier Bardem, Josh Brolin, Woody Harrelson, Kelly MacDonald og Garret Dillahunt.

Land: USA

Spilletid: 122 min

Nok en film fra Coen-brødrene, som altså klarer å sikre seg to plasseringer innenfor topp 5 på et år. Enten er jeg altfor mye fan, eller så er rett og slett Coen-brødrene noen av de aller flinkeste som lager film for tiden. Det er den siste. Jeg nevnte jo favorittene mine av fimene deres i innlegget 20. desember, men slår til med noen andre favoritter: Raising Arizona, Miller’s Crossing og The Man Who Wasn’t There.

Llewelyn Moss (Brolin) kommer over en dophandel som har gått galt i ørkenen. En mengde lik og to millioner dollar i en veske. Moss bestemmer seg for å ta pengene selv. Dermed får han den psykopatiske morderen Anton Chigurh (Bardem) på nakken, som dreper seg nærmere og nærmere. I tillegg er sheriffen Ed Tom Bell (Lee Jones) på sporet og prøver å finne ut av hvem som står bak alle mordene.

Dette er enda en film som tar seg god tid, viser oss lange bilder av landskap og hvor de fleste karakterene tenker seg om før de snakker. Det er den ene typen Coen-stil en kan få, nemlig den alvorlige Coen-stilen. I motsetning til komediene, der ting går ganske kjapt, jobbes det her med mer dvelende dialog. Det er fullstendig herlig gjennomført.

Skuespillet er jo også her nærmest feilfritt. Tommy Lee Jones og Josh Brolin er veldig bra castet, og sitter som et par velplasserte skudd gjennom hele filmen. Men selve juvelen i filmen er selvfølgelig Javier Bardem i rollen som psykopaten Chigurh. Helt fantastisk spilt, nok en gang en karakter som klarer å skremme meg med intensiteten. Det hjelper selvfølgelig på at karakteren er såpass rolig og kontrollert. Scenen der han ber mannen i butikken å velge kron eller mynt er en av de desidert beste jeg har sett i hele år.

Ellers så må en nevne at denne filmen har spenningsdeler som faktisk kan gi litt sannhet til å sitte på kanten av setet. Coen-brødrene gjør en mesterlig jobb i å bygge opp spenningen, og gir oss også den nødvendige utbetalingen. Og som jeg sa i forrige Coen-innlegg: Filmene deres er aldri dårlig fotografert.

Det er minimalt med musikk brukt i filmen, kun et par steder er det lagt på en svak tone. Det går helt uproblematisk for min del. Hvis stemningen er til stede uten musikk, så trenger en ikke klistre på musikk. Den store «kontroversen» rundt filmen går vel kanskje på slutten. Jeg er enigi at den kommer litt brått på når det gjelder Moss-delen, men den faktiske slutten syns jeg er veldig passende, med den måten den virker i forhold til tittelen.

Jeg så denne på kino to ganger i år, uten at den var noe som helst dårligere andre gang. Den vant hele fire Oscar ved årets utdeling: Beste film, Beste regi, Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste mannlige birolle (Bardem). I tillegg ble den nominert i kategoriene Beste kinematografi, Beste klipp, Beste lyd og Beste lydredigering. Den er for meg en sterk konkurrent til beste Coen-film, noe som sier ganske så mye. Anbefales. Punktum.

Dom:

DHF: 9/10 (Uhyre sterk, vil sannsynligvis bli 10/10 etter jeg har sett den flere ganger.)

IMDb: 8.3/10 (142 138 stemmer, plassert på 89. plass på Top 250)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Gratulerer til Ottar, Stein og Lars med riktig tips! Jeg avslutter med det som kanskje er mitt favorittsitat fra filmen:

Nervous Accountant: «Are you going to shoot me?»

Anton Chigurh: «That depends. Do you see me?»

Legg gjerne igjen kommentar!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,