RSS

Stikkordarkiv: alice

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

19. Elysium

Regi: Neill Blomkamp

Manus: Neill Blomkamp

Med: Matt Damon, Jodie Foster, Sharlto Copley, Alice Braga og Diego Luna.

Land: USA

Spilletid: 109 min.

Premiere: 16.08.13

Neill Blomkamp er en sørafrikansk regissør som etterhvert er blitt kjent som kongen av «skitten» sci-fi. Han fikk et kjempegjennombrudd med District 9 (6. plass i kalenderen), der strandede romvesener blir nødt til å bosette seg i slummer i Sør-Afrika. Hvor bra den gjorde det er lett å se av at han har fått gjøre nesten som han vil med Elysium, og ikke minst fått dratt med seg Matt Damon og Jodie Foster på laget. Blomkamps egen yndling, og hovedrollen fra District 9, Sharlto Copley, får være med til Hollywood.

Vi er i år 2154, og verdens rike har flyttet ut fra jorda til den enorme romstasjonen Elysium. Der har de vakre omgivelser, overlegen medisinsk teknologi og all luksus de kan tenke seg. De som er igjen på jorda lever i en enorm slum, der samfunnet på mange måter har gått tilbake i tid. De som er heldige nok til å få en jobb kan glemme arbeidsmiljøloven, for å si det sånn. Da Max (Damon) blir bestrålt og dødelig syk, har han plutselig ingenting å tape, og bestemmer seg for å prøve å komme seg til Elysium for å helbrede seg selv. Han får et tilbud om å komme seg dit, alt han trenger å gjøre er å stjele verdifull informasjon lagret i hjernen til sjefen for et stort firma. Det viser seg derimot at informasjonen er viktigere enn først antatt.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Elysium inneholder en av mine favorittingredienser innen historiefortelling, nemlig en dyster framtidsverden der ting har gått galt for flertallet. Alltid interessant å se hvilke forklaringer hver versjon gir, og Elysiums slum- og fabrikkjord er en fin blanding av gammelt og nytt. Såklart skader det ikke med nyvinninger som flygende biler og robotpoliti.

Sharlto Copley har skiftet rolle fra helt i District 9 til skurk her, da han er leiemorderen som settes etter Max. Han er kanskje litt for påtvunget «psycho», men selger etter hvert karakteren godt. Også et fint grep å gi han et sverd i tillegg til de høyteknologiske geværene alle løper rundt med. Apropos våpen, så er jo også det noe Blomkamp er flink å komme opp med. District 9 hadde sine sjokkbølge-våpen, mens vi her får servert et gevær som lager små eksplosjoner når du treffer noe. Noen stilige slow motion-scener med det involvert.

Matt Damon og Jodie Foster gjør jobben, selv om ingen av dem kommer til å bli husket for prestasjonene i nettopp denne filmen. Det som derimot fungerer flott er å putte William Fichtner i en birolle. Han er en av Hollywoods fremste «that guy»s, og hever alt han er med i.

Historien kunne vært enda bedre, og vi har ikke helt den samme samfunnskommentaren som i District 9, men dette er på alle måter en vellykket action/science fiction-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (121 047 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Vi venter fremdeles på den første femmeren fra de to store avisvennene våre… Ekstra uenige i år.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

9. I Am Legend

Regi: Francis Lawrence

Manus: Mark Protosevich og Akiva Goldsman, basert på en roman av Richard Matheson og en remake av The Omega Man (1971), skrevet av John William Corrington og Joyce Hooper Corrington.

Med: Will Smith, Alice Braga, Charlie Tahan, Salli Richardson, Willow Smith, Dash Mihok og Joanna Numata.

Land: USA/Australia

Spilletid: 101 min

Først og fremst må jeg si at denne hadde en av de beste trailerne i løpet av året, som sett ovenfor. Liker spesielt godt musikken, og det valget de har gjort med å skrive ned alle de dagligdagse tingene han må gjøre, eskalere det, og så kun ha «Survive» på natten. Jeg har verken lest boken eller sett The Omega Man, så jeg kan ikke si noe om det er en dårlig versjon av historien eller ikke. Francis Lawrence har for det meste regissert musikkvideoer, med unntak av spillefilmdebuten Constantine, som var ganske grei. Akiva Goldsman, en av manusforfatterene, har hatt en veldig dårlig film bak seg (Batman & Robin), men har også vært med å skrive mange veldig gode filmer (Cinderella Man, A Beautiful Mind). Jeg hadde i hvertfall store forventninger før filmen, men det var nok egentlig mest på grunn av traileren. Denne hadde forresten premiere 2. juledag 2007 i Norge, men jeg så den ikke før på nyåret, og derfor er den med på listen.

Et forferdelig menneskelagd virus herjer verden i nær fremtid. Det skulle egentlig kunne kurere kreft, men det slo fryktelig feil, og det er ingen kur. De smittede blir mutanter med overmenneskelig styrke, men de er forvist til skyggene på grunn av at de ikke tåler solen lenger. Robert Neville (Smith), immun militær forsker, er det eneste gjenlevende mennesket i New York, og han bruker all sin tid på å prøve å finne en måte å reversere effekten av viruset på. Med seg har han hunden Sam, en uvurderlig venn i den folketomme og forfallende storbyen.

Dette er filmen der Smith måtte bevise at han kunne bære en film helt alene. Ja, han har spilt hovedroller før, men dette her er noen hakk vanskeligere. Han klarer det veldig bra, men jeg tviler på om det hadde gått hadde det ikke vært for hunden, og at han kan spille med den. Det gjør jo alle monologene hans til dialoger, og det gjør det mye lettere å identifisere seg med han. Uten hunden måtte vi sett på at han gikk rundt og snakket med seg selv, og det hadde ødelagt veldig mye, tror jeg.

Historien er bra, og jeg lever meg godt inn i dette. Det er noen scener inni her som jeg syns var utrolig spennende. Jeg mener skikkelig, kribling i magen, ordentlig spennende. Og det er det faktisk lenger og lenger tid mellom hver gang jeg ser. Godt jobbet der.

Fint fotografert også denne, og når det gjelder effekter og sånn, så tvilte jeg aldri på at det var ekte bilder av New York i forfall, selv om det helt sikkert var det. Når det gjelder designet på «de smittede», så kunne det vært bedre, syns jeg. Det var merkbart at de var laget med dataeffekter, og jeg tror faktisk de kunne oppnådd bedre resultater med folk i drakter.

Slutten blir mye diskutert, og det vandrer en alternativ slutt rundt på nettet. Jeg har litt problemer med å bestemme meg for hvilken jeg liker best, men heller kanskje mot den alternative. Du finner den sikkert på Youtube, om du føler for å sjekke den ut.

Oppsummert, en solid post-apokalyptisk thriller om ensomhet og desperasjon, med en imponerende rolleprestasjon av Will Smith. Definitivt verdt å se igjen, for min del.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 7.1/10 (117 862 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Jeg skal telle opp «terningkast 3»-ene VG har kommet med til slutt.)

Dagbladet: Terningkast 5 (That’s more like it!)

Legg gjerne igjen kommentar!

 
14 kommentarar

Posta av den desember 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,