RSS

Stikkordarkiv: philip

Julekalender 2013: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

6. The Hunger Games: Catching Fire

Regi: Francis Lawrence

Manus: Simon Beaufoy og Michael Arndt, basert på en roman av Suzanne Collins.

Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutchinson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Donald Sutherland, Philip Seymour Hoffman, Stanley Tucci og Elizabeth Banks.

Land: USA

Spilletid: 146 min.

Premiere: 20.11.13

Den første filmen i serien, kun kalt The Hunger Games, ble en enorm suksess. Den havnet for eksempel også på sjette plass i kalenderen (i fjor) og spilte inn over 4 milliarder kroner på kino over hele verden. Selvsagt skulle de andre to bøkene straks filmatiseres. Etter dette årets Catching Fire gjenstår kun en bok som blir delt opp i to filmer og som kommer på kino de neste to årene. Ny regissør på denne andrefilmen, Francis Lawrence. Han skal også styre de to siste fimene i serien, og har før denne kun regissert en bråte musikkvideoer og tre spillefilmer. ConstantineI Am Legend og Water for Elephants.

Etter at Katniss (Lawrence) og Peeta (Hutchinson) (spoiler for den første filmen følger) bøyde reglene og vant den morderiske leken inspirert av Battle Royale, blir de sendt rundt på en slags seiersturne til de 12 distriktene. Men et opprør er på vei. Folk vil reise seg mot president Snow (Sutherland) og regimet hans. Ansiktsløse tropper slår ned opprørene så fort de dukker opp. Samtidig er det på tide med de 75. sultlekene, og til et så fint jubileumstall, så bestemmer Snow at årets deltakere skal trekkes ut fra tidligere års vinnere. Så når Katniss og Peeta igjen finner seg som de utvalgte, så er det denne gangen mot mye sterkere motstand, og de blir nødt til å alliere seg for å overleve.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Catching Fire gjør det meste riktig. De beholder alt det gode fra den første filmen. Jennifer Lawrence er fantastisk i hovedrollen, og kjemien hun har med både Josh Hutchinson, Liam Hemsworth og spesielt Woody Harrelson er minst like bra som i den første filmen. Elizabeth Banks sin fargerike karakter beholdes, og utvides til noe mer enn en glorete og dum nikkedokke. Donald Sutherland har lettere og lettere for å spille kjiping på sine eldre dager, og Stanley Tucci stjeler nesten alle scenene sine som overdrevent entusiastisk programleder for det ofisielle Hunger Games-showet.

Og så tilfører de mye nytt, som i tillegg er bra. Nye motstandere i selve sultlekene, som alle er mer interessante en nesten samtlige motstandere fra forrige film. Kule kombinasjoner, mer naturlige allianser. I kontrollrommet har vi fått inn Philip Seymour Hoffman, som alltid er trygg å ha i bakgrunnen. Også tas den dystopisk framtiden et hakk videre mot en revolusjon, noe som for min del er ett av mine favoritt-sjangertrekk.

Filmen holder på spenningen hele veien, og når den slutter med en slutt som setter opp fortsettelsen(e) veldig bra, så er det ingen tvil; Catching Fire har overgått sin gjennomført gode forgjenger. En veldig underholdende actionfilm, kanskje mer rettet mot et yngre publikum, men jeg vil ikke si jeg følte meg for gammel i kinosalen. De neste to filmene hever forhåpentligvis nivået enda et hakk, det har de ihvertfall potensiale til.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (127 100 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Tre stykker hadde Catching Fire blant sine tips, Dabju, Oda og Dr. Hostesaft. Det betyr at Hostesaft som eneste tipper nå har fått avslørt to filmer, men med bare fem filmer igjen, så er det strengt tatt en del deltakere som likevel ikke har mulighet til å få fire rette. Men hvem blir det?

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

18. The Master

Regi: Paul Thomas Anderson

Manus: Paul Thomas Anderson

Med: Joaquin Phoenix, Philip Seymour Hoffman og Amy Adams.

Land: USA

Spilletid: 144 min.

Premiere: 15.02.13

Paul Thomas Anderson er en av de moderne auteurene i en filmverden der det blir mer og mer sjelden. Derfor legges det alltid høye forventninger til de nye prosjektene hans. Og ser vi på filmografien, så er det definitivt ikke uten grunn. Fra gjennombruddsfilmen Boogie Nights, via Magnolia (kanskje den beste «web of life»-filmen jeg har sett) og til min personlige favoritt There Will Be Blood, får vi gripende historier presentert i lange filmer som likevel aldri blir kjedelige.

Freddie Quell (Phoenix) er veteran fra andre verdenskrig, og kommer tilbake med posttraumatisk stress-syndrom. Etter en rekke sammenbrudd ender han opp på båten til Lancaster Dodd (Hoffman). Dodd er en karismatisk forfatter, og leder av en kultlignende organisasjon basert på tro og egne leveregler. Quell blir interessert, og blir etterhvert Dodds høyre hånd. Men ideologiene er kanskje ikke så solide som han først følte.

"Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med."

«Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med.»

Som mange har pekt ut er det en del likheter mellom Lancaster Dodd og kulten i denne filmen og L. Ron Hubbard og hans scientologikirke, uten at noen innrømmer det, såklart. Ikke at det har noe å si, men det er absolutt et interessant studie av hvordan mennesker oppfører seg i en sånn gruppe. Ikke lett å vite hvor realistisk det er uten å ha vært involvert i lignende selv.

Etter en pause på fire år er omsider Joaquin Phoenix tilbake. Han la opp skuespillerkarrieren for å fokusere på rap-musikken og skjegget sitt. Om du ikke har sett det tidligere (eller om du har sett det tidligere), kan du ta en titt på et av de merkeligste intervjuene Letterman har gjort. Etter en stund la han det fram som om alt bare hadde vært tull, uten at folk var sikre på om det stemte, eller om det var en lettvint måte å slutte med musikkfiaskoen og gå tilbake til noe han faktisk var god på.

Uansett, i sin første film siden 2008 så er Phoenix tilbake i storform. Rollen han spiller her er så bra at det vel bare er hans versjon av Johnny Cash i Walk the Line som kan måle seg. The Master er en skuespillers film, og både Phoenix, Hoffman og Adams ble nominert til Oscar for rollene sine. Som vanlig i en PT Anderson-film så fengsles du av intensiteten til karakterene, og det finnes ikke noe som heter dårlige replikker.

Utenom skuespillet så gjelder det å legge merke til det nydelige fotoet. Anderson liker å bruke et kamera i bevegelse, og han klarer å lage en slags seig framgang i bildene uansett hvilken type scene det er. Som helhet syns jeg The Master ble i overkant seig, og etter en fantastisk start så ble det langdradd mot slutten. Men her er det så mye kvalitet at alle filmfans bør kjenne sin besøkelsestid. Noe originalt og uhollywoodsk er fint å ha i blant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (61 022 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 7, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

13. Moneyball

Regi: Bennett Miller

Manus: Steve Zaillian, Aaron Sorkin og Stan Chervin, basert på en bok av Michael Lewis.

Med: Brad Pitt, Jonah Hill, Philip Seymour Hoffman, Robin Wright og Chris Pratt.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 06.01.12

Regissør Bennett Miller er i hovedsak kjent for biografi-dramaet Capote, men forfatterteamet bak manuset har desto flere filmer å skilte med på filmografien. Steve Zaillian har skrevet for bl. a. Schindlers List, Mission: Impossible, Gangs of New York og American Gangster, mens Aaron Sorkin har hatt en finger med i spillet på A Few Good Men, Facebook-filmen The Social Network og TV-seriene The West Wing og The Newsroom.

Billy Beane (Pitt) er manager for det fattigste baseball-laget på USAs toppnivå, the Oakland A’s. Han innser at han aldri vil kunne konkurrere med storlagene når det kommer til lønninger og å friste de beste spillerne, så han prøver seg på en helt ny metode. Ved hjelp av statistikk og analyse skal han kjøpe billigere spillere som til sammen utgjør et komplett lag, med alle de forskjellige ferdigheter som trengs på et baseball-lag.

"Your acting so far is superbad." Brad og Jonah ble aldri venner.

«Your acting so far is superbad.» Brad og Jonah ble aldri venner.

Sportsfilmer lider ofte av en forutsigbarhet, samtidig som de får en del engasjement og spenningsoppbygning gratis. Det er jo ikke uvanlig med en underdog-fortelling, men Moneyball gir en ny vri på det. Det handler litt om å overprestere for utøverne, men egentlig mest om å finne en matematisk løsning på sportsproblemene. Jeg syns baseball virker som en ganske kjedelig sport, men handlingen her gjorde det absolutt interessant.

Brad Pitt har alltid vist en glimrende evne til å velge riktige filmer for sin egen karriere. Her er han nok en gang den rette mannen til rett jobb, og han glir lett fra alvorligheter til tulling og vitsing med Jonah Hills karakter. Hill er jo foreløpig mest kjent som komiker, men som vanlig viser det seg at morsomme skuespillere er mye flinkere til å gjøre seriøse ting enn motsatt. Philip Seymour Hoffman gjør som alltid en fin figur i sin rolle som misfornøyd andretrener.

Det som tar denne filmen opp det ekstra hakket er scenene mellom Billy Beane og datteran hans. Hun blir spilt av en utrolig talentfull jente som liker å spille musikk, og høydepunktet for meg er scenen der Beane sitter og hører på henne spille sangen sin i en musikkforretning. Husker jeg fikk frysninger, og øyeblikket var like fint når jeg fant det på youtube mens jeg skrev dette innlegget.

Ble nominert til seks Oscar-priser (bl. a. Beste Film, Beste Mannlige hovedrolle (Pitt) og Beste Mannlige birolle (Hill)), men vant ingen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (134 136 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5 (Artikkelen ligger ikke på nettet)

VG: Terningkast 4

 
3 kommentarar

Posta av den desember 12, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

20. The Ides of March

Regi: George Clooney

Manus: George Clooney, Grant Heslov og Beau Willimon, basert på sistnevntes skuespill Farragut North.

Med: Ryan Gosling, George Clooney, Philip Seymour Hoffman, Paul Giamatti, Evan Rachel Wood, Marisa Tomei og Jeffrey Wright.

Land: USA

Spilletid: 101 min

Premiere: 24.02.12

George Clooney, kanskje mest kjent som den dårligste Batman på film, har fra før av regissert tre filmer. Fra debuten med Confessions of a Dangerous Mind, var det innom den politisk orienterte Good Night, and Good Luck, og så den romantiske sportskomedien Leatherheads. Nå er han altså tilbake i politikken igjen, og har vært grei nok til å gi hovedrollen til noen andre (uten at han tar steget lenger bort enn til den nest største rollen).

Stephen Meyers (Gosling) har ansvaret for presidentkampanjen til guvernør Mike Morris (Clooney). Han har klokketro på politikken, men det skal kompliseres. Han blir tilbudt jobb av motstanderen, involverer seg romantisk med en praktikant på kampanjen. Hemmeligheter kommer fram, og Stephen må velge mellom karriere og prinsipp. I den amerikanske politikken er det ingen helter.

Har du sett at ansiktene våre passer HELT sammen??? Sykt.

Har du sett at ansiktene våre passer HELT sammen??? Sykt.

Dette er så vidt jeg kan kunne se den filmen som hadde størst tiltrekningspotensiale på det kvinnelige publikummet, kanskje bortsett fra et eller annet Twilight-relatert. Men i motsetning til eplekjekkasene i Twilight, leverer jo faktisk både Gosling og Clooney veldig godt skuespilli det aller meste de holder på med. Og med kvalitetsfolk som Hoffman, Giamatti, Wood og Tomei i birollene, så er ensemblet filmens største styrke. Det er null problem å leve seg godt inn i de mange dramatiske scenene vi får servert.

Som i gårsdagens film, er også dette en historie du nok har sett mye av før. Det at politikken forderver ideologiske «gode» karakterer har vi sett før, og det er nok det jeg i hovedsak holder mot filmen. Derfor når heller ikke denne helt opp, men det er definitivt et kvalitetsarbeid, og George Clooney viser igjen og igjen at han vet hva han driver med, og lager filmer som det absolutt er verdt å se. Dette er ikke helt oppe med Good Night, and Good Luck, men vi nærmer oss.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.2/10 (95 645 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 5, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,