Julekalender 2018: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

16. Bohemian Rhapsody

Regi: Bryan Singer/Dexter Fletcher

Manus: Anthony McCarten og Peter Morgan.

Med: Rami Malek, Lucy Boynton, Gwilym Lee, Ben Hardy, Joseph Mazzello, Aidan Gillen og Allen Leech.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 134 min.

Premiere: 02.11.18

Bohemian Rhapsody står oppført med to regissører, men Dexter Fletcher har ikke navnet sitt på rulleteksten, pga fagforeningens regler. Bryan Singer var filmens originale regissør, men omtrent 2/3 gjennom filmingen fikk han sparken. Mye rykter svirrer om hvorfor, men den offisielle grunnen er at han kom dårlig overens med skuespillerne, og ikke dukket opp på jobb. Fletcher fullførte filmen som var påbegynt. Singer er uansett den mest kjente av dem to. Han slo gjennom allerede i 1995 med The Usual Suspects, og har siden det vært mye forbundet med filmserien om X-Men. Han lagde de to første filmene, i tillegg til de senere innslagene Days of Future Past og Apocalypse. Men ikke nok med det! Han var også den som ikke klarte å starte opp Supermann-serien igjen med Superman Returns (før filmene om ham ble mørke og meget middels…), den som lagde filmen der Tom Cruise ikke klarer å drepe Hitler (Valkyrie) og den som lagde en storbudsjettsfilm basert på Jack og bønnestengelen. En veldig variert karriere, med veldig variert kvalitet på arbeidet.

Vi følger Freddie Mercury fra 1970 til 1985, fra starten av hans medlemsskap i Queen og frem til den enorme veldedighetskonserten Live Aid på Wembley i London. Fra å være et lite band som opptrer på nattklubber vokser Queen seg større og større, mye på grunn av Mercurys karisma og store selvtillit på scenen. Men med suksess kommer også utfordringer. Det er flere som vil ha en bit av kaka, flere som vil være med og ta avgjørelser. Og når Freddie selv lever en livsstil som for mange er uakseptabel, så kommer pressen på banen for å grave frem sannheten.

Dette bio-dramaet er ikke en musikal, men det er naturligvis veldig mye musikk som spilles av karakterene. Derfor er det en fordel for deg som publikummer at du setter pris på Queens katalog med sanger. Du kan utvilsomt finne kvalitet i filmen selv med minimal kunnskap om sangene, men om du er tilhenger av bandet vil opplevelsen løftes flere hakk.

Det skumleste med en sånn film må ha vært å besette hovedrollen. Opprinnelig var det Sacha Baron Cohen (Borat) som skulle strutte rundt på scenen, men han forlot prosjektet pga kreative uenigheter. Til slutt var det Rami Malek som fikk jobben (mest kjent fra TV-serien Mr. Robot). Heldigvis for oss er han veldig bra. Han har visstnok hatt utallige timer med bevegelsestrener for å fange Mercurys stil, og han drar i land de mange ekstravagante antrekkene uten at det føles feil. Faktisk er han så god at du til tider glemmer litt ut at det er en skuespiller som spiller rollen, det føles veldig som du ser på den ekte Mercury. Denne prestasjonen er nok, sammen med musikken, den største grunnen til å få med seg filmen.

For all del, de andre i bandet spilles troverdig, men selve karakterene er nokså todimensjonale. Hver av de andre tre medlemmene er tilstede for hver sin egenskap, og ikke så mye mer enn det.

Historien er (forhåpentligvis) ganske velkjent, og det er som kjent langt fra topp til bunn i musikkbransjen. Oppbygningen av filmen er effektiv, og det er perfekt å avslutte med bandets høydepunkt. Queens opptreden på Live Aid er den som huskes fra de mange konsertene den dagen. Showet er gjenskapt til den minste detalj, og du kan til og med finne sammenligninger på Youtube av den originale konserten og filmversjonen på siden av hverandre, og det er utrolig hvor mye arbeid de må ha lagt ned for å få det såpass likt. Såklart synger ikke Rami Malek alt selv, men han har faktisk litt vokalarbeid i filmen. Løsningen ble å blande sammen han med ekte Queen-opptak, og å inkludere litt vokalinnspillinger fra Marc Martel, kjent for å kunne imitere Mercury.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (142 209 stemmer, plassert som tidenes 126. beste film på Top 250)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 62% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

Julekalender 2017: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

4. Dunkirk

Regi: Christopher Nolan

Manus: Christopher Nolan

Med: Fionn Whitehead, Aneurin Barnard, Mark Rylance, Tom Hardy, Barry Keoghan, Cillian Murphy og Kenneth Branagh.

Land: Storbritannia/Nederland/Frankrike/USA

Spilletid: 106 min

Premiere: 19.07.17

La oss snakke litt om Christopher Nolan, sannsynligvis den beste blockbuster-regissøren vi har nå til dags (offisielt tatt over tronen etter Steven Spielberg?). Han er ekspert på å overføre store konsepter til engasjerende og velsmurte filmer, og har lagt flere av mine favorittfilmer. Han slo gjennom med Memento i år 2000, og har mellom da og nå lagt en Batman-trilogi som gjorde superhelt-fans av nærmest alle (Batman Begins, The Dark Knight, The Dark Knight Rises), og innimellom Batman-filmene fikk han tid til en fantastisk tryllekunstner-thriller i The Prestige, og en actionfilm om drømmer med Inception. Hans forrige film var Interstellar fra 2014, om kolonisering av verdensrommet fra en døende jord. På veien har han plukket med seg hele fire førsteplasser og en andreplass i min julekalender, noe han sikkert er fornøyd med (alle filmene han har laget siden kalenderen startet har havnet i topp fire).

Frankrike har falt i andre verdenskrig, året er 1940. 400 000 allierte soldater har gjort retrett, og er samlet på stranden i Dunkirk mens de venter på å bli evakuert. Tyskerne rykker nærmere, og soldatene sitter åpne for luftangrep på stranden. Båtene blir torpedert fra havet og bombet fra luften, og i mangel av skip rekvirerer den britiske marinen sivile båter til å kjøre over den engelske kanal for å hente soldatene hjem.

Dunkirk har en del kjennetegn på Christopher Nolans stil, det største er muligens at historien fortelles på en oppstykket og ukronologisk måte. Vi får tre parallelle historier servert. Den første historien går over en uke, og følger soldatene som står på land på stranden, hovedsaklig Tommy (Whitehead) og hans forsøk på å komme seg ombord på en båt hjem på alle måter han kan tenke seg. Den andre historien går over en dag, og følger Mr. Dawson (Rylance) som bestemmer seg for å kjøre sin egen båt over kanalen for å redde soldater. Den tredje historien går over en time, og følger britiske jagerfly-piloter og deres jakt på tyske fly over kanalen og stranden. Vi hopper frem og tilbake mellom de tre historiene, hver får omtrent like stor plass. Siden de går over forskjellig mengde tid, så får vi til tider se en situasjon i feil rekkefølge, sett fra forskjellige synspunkter.

Filmen er spennende tvers gjennom, og underbygges av et lydspor med gjentagende, insisterende tikking som sniker seg inn i hodet. På filmmusikken har de også brukt en lydillusjon som kalles Shepard tone. en effekt som får det til å høres ut som en tone som stiger og stiger i det uendelige, men egentlig begynner den på nytt på bunnen med jevne mellomrom. De mest imponerende scenene er de som omhandler båter som bombes eller torpederes, og kaoset som naturlig nok følger. Her blir det intenst og klaustrofobisk, og Nolan får betalt for å ha gjort de fleste av action-scenene med så få visuelle effekter som mulig.

Mark Rylance er lett å like som den selvoppofrende mannen som er blant flåten av private båter som reiser for å redde sine landsmenn. De plukker opp Nolan-yndlingen Cillian Murphy halvveis, og Murphy spiller en meget bra rolle som traumatisert soldat som vil gjøre mye for å slippe å reise tilbake til krigen. Men favoritt-delen min av filmen er likevel fly-delen. Nydelig filmede action-sekvenser, med høy spenning og litt humor. Tom Hardy har fått en nokså lett rolle å spille, men har nok lett takket ja, for karakteren hans er en skikkelig badass. Det er vanskelig å ikke bli gira av fly-fortellingens avslutning, den indre jubelen slipper nesten løs i kinosalen.

Jeg venter fremdeles på at Nolan skal lage en dårlig film, og det virker litt som han prøver å utfordre seg selv. La oss lage en film om soldater som sitter fast på en strand, liksom. For noen kan dette bli litt for utradisjonelt i fortellerstilen, men for meg er det en realistisk, spennende og jordnær krigsskildring av et avgjørende øyeblikk i andre verdenskrig.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (275 132 stemmer, rangert som den 149. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk (4) – Baby Driver

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk (4) – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk (4) – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk (4) – Logan – Lion (12)

Årets mest tippede film kom altså på 4. plass i år, og gav da uttelling! Hele 19 av årets 22 tippere hadde Dunkirk, og samler sitt første poeng. Gratulerer.

Ekstra skryt til de som hadde Dunkirk plassert nøyaktig på fjerdeplassen: Audun, Michelle og Toejam. Så er det nå sånn at for May Linn så er hele tipset avslørt. Hun ender på én riktig i topp fire, men en veldig respektabel samling, med 4., 5., 7., og 9. plass.

Julekalender 2016: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

2. The Revenant

Regi: Alejandro G. Iñárritu

Manus: Mark L. Smith og Alejandro G. Iñárritu, delvis basert på en roman av Michael Punke.

Med: Leonardo DiCaprio, Tom Hardy, Domhnall Gleeson, Will Poulter og Forrest Goodluck.

Land: USA/Hong Kong/Taiwan

Spilletid: 156 min.

Premiere: 22.01.16

Meksikaneren Alejandro González Iñárritu har et tungvint navn å skrive på tastatur, men flyr likevel høyt om dagen. Ikke bare vant hans forrige film Birdman fire Oscar (inkludert Beste Film) i fjor, den vant også førsteplassen på fjorårets kalender! Men Iñárritu har holdt på en stund nå, etter at han slo gjennom med Amores Perros (Elskede Kjøtere) rett etter årtusenskiftet. Så gikk veien snart til Hollywood, der han lagde 21 Grams21 Grams, med blant annet Sean Penn på rollelisten. For ti år siden fikk vi flettverksfilmen Babel, og i 2010 kom Biutiful, som høstet mye lovord til hovedrolleinnehaver Javier Bardem. For en mann som har hatt en gjennomsnittspause på tre år mellom hver spillefilm, så har det altså tatt seg voldsomt opp nå nylig, med to filmer utgitt på ca. 14 måneder.

Inspirert av en sann historie forteller The Revenant om pelsjegeren Hugh Glass (DiCaprio), som blir angrepet av en bjørn ute i skogen. Han og de andre mennene er dessuten dypt inne i fiendtlig indianerland, og enkelte av mennene synes det er unødvendig å måtte ta seg av en nærmest invalidisert mann på veien. På tross av direkte ordre om å holde ham i live, lar John Fitzgerald (Hardy) Glass ligge igjen for å dø halveis nedgravd i den iskalde skogsgrunnen, og det etter at han dreper Glass’ halv-indianer-sønn foran øynene hans. Men Glass dør ikke, og er fast bestemt på å overleve elementene og ytre trusler for å få sin hevn.

Hvis man ser på det filmtekniske og settingen The Revenant er laget i, så er dette lett den mest imponerende filmen fra 2016. Hvis du blir imponert av det vandrende kameraet bak scenen på teateret i Birdman, så blir du blåst fullstendig av banen av et enda mer beveglig kamera ute i 1800-tallets amerikanske skoger. Med skremmende indianer-angrep filmet i veldig lange tagninger, med voldsomt kompliserte koreografier og action-elementer. Dette er noe av det mest imponerende kamera-arbeidet jeg har sett, og kan kanskje bare sammenlignes med Children of Men. I tillegg er filmen spilt inn bare med naturlig lys, og det er vanskelig å merke i enkelte av scenene, med utrolig vakre bilder, både i natt- og dag-scener.

Leonardo DiCaprio spiller rollen sin perfekt, selv om jeg definitivt har sett han enda bedre i andre roller.I rollen som Hugh Glass får han utvilsomt mange fysiske utfordringer, og innspillingen kan umulig ha vært særlig behagelig, men karakteren går ikke gjennom store endringer, og sier naturlig nok veldig lite i det han kravler rundt alene i ødemarken. Da er faktisk den beste rollen i filmen Tom Hardys. Han får mer å spille på som skurken Fitzgerald, og er som vanlig en skuespiller med mye magnetisme. Følg godt med i bakgrunnen for å legge merke til Kristoffer Joner her også, som vel til og med har en replikk eller to.

Filmen er unektelig lang, men for min del var lengden verdt det, og forventningene knyttet til at Glass skulle komme tilbake og få en sjanse til hevn var nok til å holde spenningen oppe. Filmens største styrker ligger likevel i noen helt fantastiske enkeltscener. Bjørne-angrepet er noe av det mest brutale du vil se, og det er umulig å se hvor de digitale effektene begynner eller slutter. Indianer-angrepet på pelsjegerne, som tidligere nevnt, der det meste er tatt i en lang tagning, gir virkelig følelsen av å være midt i en kaotisk og voldelig situasjon. Og en scene der Glass flykter fra indianere på hesteryggen, og rir hesten sin av en klippe (kan sees i traileren), er også et øyeblikk som blir med deg lenge etter at filmen er slutt.

The Revenant var den store Oscar-favoritten i år, med hele 12 nominasjoner. Den endte opp med å vinne tre av dem; Beste Mannlige Hovedrolle (DiCaprio), en pris mange ville sagt DiCaprio hadde fortjent å vinne for lenge siden, Beste Regi (Iñárritu har dermed vunnet denne prisen de siste to årene, og er den tredje regissøren som klarer å vinne to på rad) og Beste Kinematografi (Emmanuel Lubezki vant for tredje år på rad, og er den første noensinne som klarer dette. De to forrige filmene var Gravity og Birdman). Filmen vant også tre Golden Globes og fem BAFTA-priser.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (457 757 stemmer)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 82% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant (2) – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne var lure nok til å ta med The Revenant på sine lister, nemlig Casio, Snoop Dagi Dag og Oda to Joy. De sanker dermed et poeng her på lille julaften. Før årets beste film skal avsløres i morgen, så er det altså sånn at Snoop Dagi Dag leder med to poeng, og så følger Casio, Oda to Joy, Dr. Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen bak med ett poeng.

Flertallet av tipperne (8 stykk) har tippet av Star Wars: The Force Awakens skal være med i toppen, men så er det også fem stykker som har hatt stor tro på Dr. Strange, for eksempel. Da vil den observante leser også merke seg at mannen i teten, Snopp Dagi Dag, er en av de to som ikke har tatt med Star Wars i tipset sitt, og kan dermed bli tatt igjen om det er den som kommer i morgen. Ingenting er avgjort før siste film er avslørt, som vi pleier å si, så her er det bare å glede seg til julaften.

 

Julekalender 2012: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

2. The Dark Knight Rises

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og David S. Goyer, basert på karakterer skapt av Bob Kane.

Med: Christian Bale, Tom Hardy, Anne Hathaway, Marion Cotillard, Joseph Gordon-Levitt, Gary Oldman, Michael Caine og Morgan Freeman.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 165 min

Premiere: 25.07.12

Sannsynligvis den av årets filmer med mest forventninger knyttet til seg. Etter Batman Begins og The Dark Knight hadde Christopher Nolan vist at han har god kontroll på store actionfilmer, og endelig skulle den mørke trilogien hans avsluttes. Som om ikke det var nok press, så har filmene hans altså vunnet dene kalenderen i 2007 (The Prestige), 2008 (The Dark Knight) og 2010 (Inception).

Det er åtte år siden Batman (Bale) tok på seg skylden for Harvey Dent/Two-Face sine ugjerninger, og Bruce Wayne holder seg for seg selv på herregården sin. Men når terroristen Bane (Hardy) dukker opp for å ta over Gotham og «gi byen tilbake til folket», ser Wayne seg nødt til å ta på seg drakten igjen. Med politiet mot seg, og med innblanding av juveltyven Selina Kyle (Hathaway), blir Bane hans største utfordring noensinne.

«Stop using that silly voice!» Sagt i kor.

Du aner med en gang at dette vil bli en storslått opplevelse i det filmen kommer til punktet der Bane skal introduseres. En spektakulær action-sekvens om bord i et fly, der vi både får se en voldsom, enorm og trunde skurk, og hvor stor påvirkning han har på sine tilhengere, da en av dem villig lar seg selv drepe for «saken». Vi får også første møte med stemmen hans, som kommer som en slags buldrende Sean Connery-etterligning fra bak en komplisert utseende maske. Som Batmans stemme, balanserer den helt på grensen til det litt tåpelige, men etter hvert som filmen fortsetter vokser den på deg, og føles helt naturlig når du kommer til avslutningen.

Men Tom Hardy er altså høydepunktet her, skuespillermessig. Hans Bane er nok det beste vi kunne fått til å følge etter Heath Ledgers vidunderlig gale Joker fra forrige film, selv om Bane selvfølgelig ikke kommer helt opp på det nivået. På en god andreplass finner vi Anne Hathaway som Selina «Catwoman» Kyle. Gøy å se en så flink skuespiller i praksis bli spurt om å spille en karakter som er «en god skuespiller». En fryd å se hvordan hun spinner omgivelsene til sin fordel, og veksler mellom ulike roller hele tiden.

Ikke for å ta noe fra Christian Bale som Batman, men han har jo faktisk en mer jordnær karakter (imponerende når du spiller en mann som kler seg ut som en flaggermus), og kjører litt mer på det jevne. Batman Begins var liksom hans store film, før de to oppfølgerne har basert seg mer på skurkene. Men han gjør såklart en solid jobb og har noen veldig fine scener med Michael Caine.

Det er actionsekvensene, og musikken i dem, som gjør denne filmen stor. I det Batman først blir avslørt, susende gjennom gatene på motorsykkelen sin, er det umiddelbare frysninger for meg. Og utover i filmen er det strødd med slike øyeblikk, storslåtte scener som gjerne involverer en hel by med innbyggere på en gang.

Ja, det er store og små logiske brister. Ja, det er en slags montasje som skal korte ned flere måneder med tid som gjør noe med tempoet i fortellingen som ikke er helt heldig. Men de gode øyeblikkene utveier lett de dårlige, og med en avslutning som setter suget i magen er dette blitt en fullverdig tredjefilm i en av de beste trilogiene noensinne, uansett sjanger. Så gjenstår det bare hvordan studioet vil ta serien videre, for de åpner jo for en slags fortsettelse. I såfall håper jeg de tar det i en ny retning, og går mer mot en detektiv-Batman. Det ville vært spennende å se, og nødvendig, for den store actionfilm-Batman’en har nok nådd sitt høydepunkt for en tid framover.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.7/10 (481 101 stemmer, plassert som 36. beste film på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises (2), Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises (2), Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises (2)

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises (2)

Inge: The Dark Knight Rises (2), The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises (2), The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises (2), The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises (2), The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises (2), The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises (2), The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

10 av 11 tippere valgte ut denne, 6 av dere som beste film. Ekstra skryt til Maria og Stein Galen som satte den på riktig plassering også. Årets klareste favorittfilm blant deltakerne der altså, så får vi se i morgen hvilken film som vippet den av tronen, og hvem som vinner konkurransen i år!

Julekalender 2012: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

4. Lawless

Regi: John Hillcoat

Manus: Nick Cave, basert på en biografisk roman skrevet av Matt Bondurant (barnebarn av en av hovedpersonene).

Med: Shia Labeouf, Tom Hardy, Guy Pearce, Jason Clarke, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 07.09.12

Den mest kjente filmen til den australske regissøren John Hillcoat er nok den nesten i overkant triste The Road fra 2009. Men hans vei inn til Hollywood-filmen var nok med den ultravoldelige og brutale hevn-westernen The Proposition fire år tidligere. Den var også et samarbeid med manusforfatter Nick Cave, og er i mine øyne noe av det beste vi har fått innen sjangeren siden Sergio Leone holdt på.

I Lawless skal vi tilbake til den store depresjonen i Amerika, der de tre Bondurant-brødrene driver med hjemmebrent-produksjon og -salg i Virginia. Det går rykter om at brødrene nærmest er udødelige, og de to eldste er virkelige hardhauser som ikke lar noen pille dem på nesen. Den yngste (Labeouf) vil selvfølgelig også vise seg, og starter en handel med en notorisk gangster ved navn Floyd Banner (Oldman). Det skaffer snart brødrene problemer, samtidig som at sheriffen samarbeider med den vemmelige agenten Rakes (Pearce) om å stoppe brødrene.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Her kan det trekkes mange paralleller til nevnte The Proposition. Selv om Lawless foregår i nyere tid, er det definitivt et western-preg over dette, så settingen er ganske lik. Begge filmene omhandler brødre på kanten av loven, og hvordan blod (mye blod) er tykkere enn vann. I begge tilfeller får vi servert estetiske nytelser, nydelig lyssatte og stemningsfulle bilder. Lawless er kanskje motstykket til tidligere kalenderfilm Prometheus. Der Prometheus er vakker med datagenererte bilder og fjerne verdener, er Lawless en film basert på tre, metall og naturlige ting.

Dette er veldig voldelige greier. Jeg har sett min dose vold på film, men det var mange øyeblikk her som fikk meg til å krympe meg litt i setet. Noen vil nok syns det er i overkant mye, men i det minste setter det en skremmende realisme på filmen, og hjelper å overbevise oss om hvor harde disse karakterene er.

Skuespillet er meget bra over hele linja. Tom Hardy er han det er bilde av når du slår opp «badass» i ordboka, og Shia Labeouf viser at han faktisk kan når han får godt materiale å spille (tenk Disturbia, ikke Transformers). Jessica Chastain (The Tree of Life) og Mia Wasikowska (Alice in Wonderland) tilfører sårt trengt femininitet til den mannsdominerte verdenen vi befinner oss i. Gary Oldman har jo nærmest aldri vært noe annet enn fantastisk, spesielt i en skurkerolle som denne, men det absolutte høydepunktet er Guy Pearce. Hans latterlig sleske og ekle karakter er noe helt for seg selv. En skurk det er veldig lett å mislike, og du kjenner virkelig på hvor glatt og slimete han er, både inni og utenpå.

En film jeg har null problemer med å sette på fjerdeplass, og virkelig en filmopplevelse som satte spor! Føler den kanskje ikke har blitt sett av særlig mange heller, så sender ut en kraftig anbefaling på den til alle som kan tåle litt blod og setter pris på en god western.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (44 088 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3 (!)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Lawless snek seg under radaren på samtlige unntatt Toejam, som dermed er den eneste som har en riktig til nå, og til og med på riktig plass! Imponerende.