RSS

Stikkordarkiv: biografi

Julekalender 2018: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

10. First Man

Regi: Damien Chazelle

Manus: Josh Singer, basert på en bok av James R. Hansen.

Med: Ryan Gosling, Claire Foy, Jason Clarke, Kyle Chandler og Corey Stoll.

Land; USA/Japan

Spilletid: 141 min.

Premiere: 12.10.18

Damien Chazalle er et av Hollywoods største regissør-stjerneskudd fra de siste årene. Han vant Oscar for Beste Film i et par minutter med La La Land (før de oppdaget feilen i konvoluttene og gav den til Moonlight i stedet) fra 2016, men allerede to år før det stod han bak den helt fantastiske Whiplash (på andreplass i denne kalenderen i 2015). Han er kun 33 år gammel, og har truffet helklaff blant publikum og kritikere med disse to filmene. Begge to dreier seg i ganske stor grad rundt musikk og musikere, men nå endrer han fokus til biografi-film med First Man.

Filmen forteller historien om Neil Armstrong (Gosling) og hans vei mot å bli det første mennesket til å sette sin fot på månen i 1969. Vi følger ham og kona Janet (Foy) gjennom familieliv og personlige tragedier, før Armstrong kommer høyere opp i NASA-systemet og etter hvert blir valgt til å lede Apollo 11-oppdraget.

FILM-FIRSTMAN-REVIEW

Ryan Gosling portretterer Armstrong som et lite mysterium. Både overveldende kald og logisk, men samtidig utrolig familiekjær. Med andre ord en bra rolle for Gosling, som trives best når han spiller de litt stille typene, som kommuniserer mer med blikk en replikker. Det er interessant å tenke over hvor nært dette var den virkelige Armstrong, men det føles troverdig, og ut fra presset han var under og de tragiske hendelsene i hans personlige liv, så kler den stoiske stilen karakteren veldig godt. Det blir komisk når han helt klinisk svarer på barnas spørsmål om han kommer til å komme tilbake fra verdensrommet som om han svarer på en av de mange pressekonferansene med media, men det er fint at han ikke nødvendigvis fremstilles som den perfekte far.

Men om Gosling er god, så er det Claire Foy som gir den klart beste prestasjonen som kona hans Janet. Foy er gjerne mest kjent for de fleste som dronning Elizabeth i Netflix-serien The Crown, men tilhengere bør kjenne sin besøkelsestid. Der Armstrong er kald og følelsesløs til tider, så er Janet en nydelig kombinasjon av stolt og redd. En karakter jeg umiddelbart liker, og så bare blir mer og mer glad i i løpet av filmen.

Chazelle bruker en noe innestengt stil på romscenene sine. Vi er oftest inne i rakettene mens de rister og bråker. Jeg vet ikke om han tenkte at han ville gi oss førstepersons-følelsen som astronaut, eller om han bare bevisst sparer de utvendige bildene til noen ekstraordinære scener mot slutten av filmen, men disse scenene kan til tider bli litt slitsomme og miste spenningsmomentet.

Selv om vi strengt tatt vet hvordan denne historien slutter, så hadde filmen informasjon om hendelser jeg egentlig ikke var klar over. Og når du kommer til selve månelandingen, så er det vanskelig å ikke bli revet med av de nydelige bildene og storhetsfølelsen de involverte må ha kjent på. Chazelle har vist seg å være god på fine avslutninger med sine forrige filmer, og her også drar han det hele fint ned på karakternivå før filmen avsluttes. Av alle filmer som er laget om USAs romfart, både fiksjonelle og biografiske, så må dette være en av de bedre.

Filmen er nominert til 2 Golden Globes (Claire Foy og Beste Filmmusikk), men her spår jeg at vi hvert fall vil se en Oscar-nominasjon til Claire Foy, en pris hun rett og slett kanskje burde vinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (57 993 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Og da er dramatikken i gang for alvor! Kun en av tipperne hadde First Man med, og det var tidligere tredobbelte mester Toejam. Noen ganger kan det lønne seg å være den eneste med en film, men det spørs om Toejam er helt fornøyd med at den dukket opp allerede nå. Samtidig kan det jo være greit å sikre seg en kalenderfilm, med tanke på at det altså er en god del tips som vil falle utenfor kalenderen, rent matematisk.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

16. Bohemian Rhapsody

Regi: Bryan Singer/Dexter Fletcher

Manus: Anthony McCarten og Peter Morgan.

Med: Rami Malek, Lucy Boynton, Gwilym Lee, Ben Hardy, Joseph Mazzello, Aidan Gillen og Allen Leech.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 134 min.

Premiere: 02.11.18

Bohemian Rhapsody står oppført med to regissører, men Dexter Fletcher har ikke navnet sitt på rulleteksten, pga fagforeningens regler. Bryan Singer var filmens originale regissør, men omtrent 2/3 gjennom filmingen fikk han sparken. Mye rykter svirrer om hvorfor, men den offisielle grunnen er at han kom dårlig overens med skuespillerne, og ikke dukket opp på jobb. Fletcher fullførte filmen som var påbegynt. Singer er uansett den mest kjente av dem to. Han slo gjennom allerede i 1995 med The Usual Suspects, og har siden det vært mye forbundet med filmserien om X-Men. Han lagde de to første filmene, i tillegg til de senere innslagene Days of Future Past og Apocalypse. Men ikke nok med det! Han var også den som ikke klarte å starte opp Supermann-serien igjen med Superman Returns (før filmene om ham ble mørke og meget middels…), den som lagde filmen der Tom Cruise ikke klarer å drepe Hitler (Valkyrie) og den som lagde en storbudsjettsfilm basert på Jack og bønnestengelen. En veldig variert karriere, med veldig variert kvalitet på arbeidet.

Vi følger Freddie Mercury fra 1970 til 1985, fra starten av hans medlemsskap i Queen og frem til den enorme veldedighetskonserten Live Aid på Wembley i London. Fra å være et lite band som opptrer på nattklubber vokser Queen seg større og større, mye på grunn av Mercurys karisma og store selvtillit på scenen. Men med suksess kommer også utfordringer. Det er flere som vil ha en bit av kaka, flere som vil være med og ta avgjørelser. Og når Freddie selv lever en livsstil som for mange er uakseptabel, så kommer pressen på banen for å grave frem sannheten.

bohemian-rhapsody.jpg

Dette bio-dramaet er ikke en musikal, men det er naturligvis veldig mye musikk som spilles av karakterene. Derfor er det en fordel for deg som publikummer at du setter pris på Queens katalog med sanger. Du kan utvilsomt finne kvalitet i filmen selv med minimal kunnskap om sangene, men om du er tilhenger av bandet vil opplevelsen løftes flere hakk.

Det skumleste med en sånn film må ha vært å besette hovedrollen. Opprinnelig var det Sacha Baron Cohen (Borat) som skulle strutte rundt på scenen, men han forlot prosjektet pga kreative uenigheter. Til slutt var det Rami Malek som fikk jobben (mest kjent fra TV-serien Mr. Robot). Heldigvis for oss er han veldig bra. Han har visstnok hatt utallige timer med bevegelsestrener for å fange Mercurys stil, og han drar i land de mange ekstravagante antrekkene uten at det føles feil. Faktisk er han så god at du til tider glemmer litt ut at det er en skuespiller som spiller rollen, det føles veldig som du ser på den ekte Mercury. Denne prestasjonen er nok, sammen med musikken, den største grunnen til å få med seg filmen.

For all del, de andre i bandet spilles troverdig, men selve karakterene er nokså todimensjonale. Hver av de andre tre medlemmene er tilstede for hver sin egenskap, og ikke så mye mer enn det.

Historien er (forhåpentligvis) ganske velkjent, og det er som kjent langt fra topp til bunn i musikkbransjen. Oppbygningen av filmen er effektiv, og det er perfekt å avslutte med bandets høydepunkt. Queens opptreden på Live Aid er den som huskes fra de mange konsertene den dagen. Showet er gjenskapt til den minste detalj, og du kan til og med finne sammenligninger på Youtube av den originale konserten og filmversjonen på siden av hverandre, og det er utrolig hvor mye arbeid de må ha lagt ned for å få det såpass likt. Såklart synger ikke Rami Malek alt selv, men han har faktisk litt vokalarbeid i filmen. Løsningen ble å blande sammen han med ekte Queen-opptak, og å inkludere litt vokalinnspillinger fra Marc Martel, kjent for å kunne imitere Mercury.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (142 209 stemmer, plassert som tidenes 126. beste film på Top 250)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 62% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

7. The Big Short

Regi: Adam McKay

Manus: Charles Randoplh og Adam McKay basert på en bok av Michael Lewis.

Med: Christian Bale, Steve Carell, Ryan Gosling, Marisa Tomei og Brad Pitt.

Land: USA

Spilletid: 130 min.

Premiere: 29.01.16

I de første reklamekampanjene var det litt usikkert hvor mye av en komedie The Big Short skulle være, og spesielt med tanke på at den var regissert av Adam McKay, som strengt tatt er en ren komedie-regissør. Han har blitt berømt for sitt samarbeid med Will Ferrell, og har regissert en rekke av hans bedre komedier, som Anchorman, Talladega Nights, Step Brothers og The Other Guys.

The Big Short finner sted i 2005-2008, årene USAs store huslån-krise utløses. Michael Burry (Bale) er et økonominsk geni, og den eneste som ser at det hele er bygget på en boble som etter hvert vil sprekke. Han bestemmer seg for å spille mot bankene, og de tar villig mot veddemålet, overbevist om at markedet ikke kan feile. To andre grupper finner ved forskjellige tilfeldigheter ut hva Burry gjør, og bestemmer seg for å prøve på det samme. Å satse pengene sine på at USAs økonomi vil feile.

the-big-short

Den største utfordringen til en film som The Big Short er ganske klar på forhånd: Hvordan forklare oss i publikum hvordan noe sånn som denne økonomiske krisen kunne skje. Og heldigvis er dette noe av det filmen takler best. Her er det mye eksposisjon som skal legges fram, og vi får både fortellerstemmer, brudd av den fjerde veggen og ikke minst små avbrudd med forskjellige Hollywood-stjerner som forklarer økonomiske konsepter direkte til kamera.

Filmen er morsom, men mest fordi det er helt absurd hvordan Wall Street og de amerikanske bankene lot grådigheten ødelegge landets økonomi. Latteren kan fort sette seg i halsen. Filmen er fylt av fine rolleprestasjoner av finansfolk og drittsekker (ofte blandet inn i samme karakter), og Steve Carell og Christian Bale stikker seg spesielt ut. Det er jo slett ikke uvanlig for Bale, som må være en av de dyktigste skuespillerne i Hollywood den siste tiden, og har vist enorm vidde i rollefigurene sine.

Å håpe at The Big Short skal være noen slags reality check for samfunnet er dessverre naivt, det økonomiske systemet i USA er allerede tilbake i samme tralten, uten at noen fikk noe særlig straff som fortjent. Men noe å tenke på er det hvert fall at den avsluttende teksten informerer oss om at den ekte Michael Burry nå investerer tungt i vann…

The Big Short vant Oscar-prisen for Beste Manus (basert på tidligere utgitt materiale), og ble også nominert til Beste Film, Beste Regi, Beste Klipp og Beste Mannlige Birolle (Bale).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (215 620 stemmer)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 88% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre tippere hadde The Big Short blant sine utvalgte, og det var HKH, Inge(n) og Dr. Hostesaft. Det ser kanskje verst ut for HKH, som nå må stole på En Mann ved Navn Ove som sitt eneste gjenværende tips, og seier virker muligens noe mindre sannsynlig enn i går.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Dagens film:

9. Milk

Regi: Gus van Sant

Manus: Dustin Lance Black

Med: Sean Penn, Emile Hirsch, Josh Brolin, Diego Luna, James Franco og Alison Pill.

Land: USA

Spilletid: 128 min

Premiere: 20.02.09

Gus van Sant er et litt usikkert kort spør du meg. Han har laget veldig gode filmer, som Good Will Hunting, men så står han også bak den meningsløse shot-for-shot-remaken av Psycho, og Last Days, en av de dårligste filmene jeg har sett. Men med Sean Penn i hovedrollen hadde jeg høye forventninger. Han er en av de aller beste skuespillerne som jobber nå til dags.

Milk forteller den sanne historien om Harvey Milk (Penn), en homofil mann som reiser til San Francisco i 1972. Han åpner en fotobutikk som blir et samlingspunkt for det voksende homofile miljøet. Han bygger politiske allianser, og bestemmer seg for å stille til valg som «supervisor» i San Francisco. Han møter mye motgang, men etter hvert vinner han valget, og blir den første åpent homofile mannen valgt til et offisielt embete i USA. Så følger konflikter med den konservative politikeren Dan White (Brolin).

Men hovedgrunnen til å se denne filmen er skuespillet. Emile Hirsch, James Franco og Diego Luna spiller alle veldig bra i sine biroller på Milk sitt «lag», mens Josh Brolin kanskje kommer med karrierebeste i rollen som konservative Dan White. Likevel, selv om alle de mindre rollene er bra, så er det selvfølgelig Sean Penn i hovedrollen som er det store trekkplasteret. Han gjør som alltid en helt perfekt tolkning av karakteren sin. Er det det beste han har gjort? Vanskelig å si, når han har gjort så utrolig mye bra. Men rollen som Milk kommer nok opp mot prestasjonene han gav oss i Mystic River, I Am Sam og den altfor lite kjente The Assassination of Richard Nixon.

«Slight smile. Raise the eyebrows a little. Lean on door. This smells like another Oscar.»

Filmen kommer jo ut på riktig tidspunkt, med tanke på den store kampen som også nå foregår i USA for homofiles rettigheter. For min del, så syns jeg generelt det er ganske gøy med filmer basert på ekte hendelser, da ting som har skjedd i historien ofte er mer spennende en noe Hollywood klarer å finne på selv. Milk er kanskje ikke den historien som har engasjert meg mest, men jeg syns definitivt det var verdt en film, og spesielt slutten er jo bra.

Kan trygt anbefale denne til alle som liker et velspilt drama og/eller biografifilmer. Den vant 2 Oscar ved utdelingen tidligere i år. Sean Penn vant for Beste hovedrolle og Dustin Lance Black vant prisen for Beste manus skrevet direkte for film. I tillegg ble den nominert til Beste film, Beste regi, Beste mannlige birolle (Brolin), Beste klipp, Beste kostymer og Beste filmmusikk.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (40 783 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Enig eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 16, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 17. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

8. I’m Not There

Regi: Todd Haynes

Manus: Todd Haynes og Oren Moverman

Med: Cate Blanchett, Ben Wishaw, Christian Bale, Richard Gere, Marcus Carl Franklin, Heath Ledger og Kris Kristofferson.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 135 min

Det er vanskelig å beskrive filmen. Det er 6 forskjellige skuespillere som portretterer Bob Dylan, i mer eller mindre overført betydning. I alle historiene er Dylan ved et veiskille i livet, og til sammen er dette et forsøk på å gi et fnugg av innsikt i det kompliserte livet til mannen. En annerledes musikerbiografi.

Jeg kan lite om Bob Dylan. Jeg regner ikke meg selv for Dylan-fan engang. Mitt inntrykk av musikken har vært at det varierer fra skikkelig bra til litt plagsomt. Men musikken i denne filmen er i hvertfall helt fantastisk, jeg satte veldig mye pris på den. Men som sagt, jeg kan lite om Dylan. Så hvor nøyaktig disse karakteriseringene treffer på han, eller deler av livet hans, det kan jeg ikke si noe særlig om.

Det jeg kan si noe om, er at jeg likte filmen veldig godt. Det må være noe med følelsen. Musikken, satt sammen med den rolige måten å legge fram historien på. Her har vi tid, og derfor bruker vi tid. Det er også en fryd å se de ulike skuespillerne leke seg i rollen som den samme personen, men på såpass vidt forskjellige måter. Selv syns jeg kanskje Cate Blanchett sin tolkning ble litt for mye etter en stund, at det begynte å bli litt småirriterende. Men Gere, Bale og unge Franklin imponerte meg stort. Eller, Bale er jeg blitt vant med skal være utrolig flink, så han innfridde kanskje mer enn han  imponerte.

Stilen på de forskjellige delene er jo åpenbart forskjellige, og det liker jeg. At det veksles mellom farger og svart-hvitt osv. Fotografen har gjort en usedvanlig fin jobb, en av årets beste når det gjelder fine bilder, spesielt på delen der Gere spiller Dylan. Den delen var også favorittdelen min av de seks, med åpningsdelen på en god andreplass.

Nei, dette er rett og slett en fin opplevelse, en film inspirert av Dylans mange liv, som den reklamerer for seg selv med. Hvordan Dylan-fans liker den, er jeg litt usikker på, men av de som så den med meg, så virket det som om de syns det var ganske bra. Jeg fikk hvertfall en god stemning i kroppen etter å ha sett denne, og to drøye timer fløy fort forbi. Forresten den eneste filmen jeg har sett på såkalt «luksuskino» i Stavanger, med gratis kaffe og twist, og gode lenestoler. Jeg gikk ut og tenkte: «Dette var vel verdt 140 kr.»

Filmen ble nominert til en Oscar, Beste kvinnelige birolle (Blanchett). Det har jeg ingen problemer med, hun spilte eksemplarisk. Det jeg slet med var at selve karakteren hennes begynte å gå meg litt på nervene.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.2/10 (14 840 stemmer)

VG: Terningkast 4 (Men det virker som om den eneste kritikken her er at det ikke er en standard biografifilm? What?)

Dagbladet: Terningkast 4

Fun Fact: Nå har det vært to filmer på rad med titler som begynner med «I’m». Litt forskjell, ja, men samme betydning. Artig, og sant. Ergo, fun fact. Legg gjerne igjen en kommentar!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 17, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,