RSS

Stikkordarkiv: skyting

Julekalender 2013: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

19. Elysium

Regi: Neill Blomkamp

Manus: Neill Blomkamp

Med: Matt Damon, Jodie Foster, Sharlto Copley, Alice Braga og Diego Luna.

Land: USA

Spilletid: 109 min.

Premiere: 16.08.13

Neill Blomkamp er en sørafrikansk regissør som etterhvert er blitt kjent som kongen av «skitten» sci-fi. Han fikk et kjempegjennombrudd med District 9 (6. plass i kalenderen), der strandede romvesener blir nødt til å bosette seg i slummer i Sør-Afrika. Hvor bra den gjorde det er lett å se av at han har fått gjøre nesten som han vil med Elysium, og ikke minst fått dratt med seg Matt Damon og Jodie Foster på laget. Blomkamps egen yndling, og hovedrollen fra District 9, Sharlto Copley, får være med til Hollywood.

Vi er i år 2154, og verdens rike har flyttet ut fra jorda til den enorme romstasjonen Elysium. Der har de vakre omgivelser, overlegen medisinsk teknologi og all luksus de kan tenke seg. De som er igjen på jorda lever i en enorm slum, der samfunnet på mange måter har gått tilbake i tid. De som er heldige nok til å få en jobb kan glemme arbeidsmiljøloven, for å si det sånn. Da Max (Damon) blir bestrålt og dødelig syk, har han plutselig ingenting å tape, og bestemmer seg for å prøve å komme seg til Elysium for å helbrede seg selv. Han får et tilbud om å komme seg dit, alt han trenger å gjøre er å stjele verdifull informasjon lagret i hjernen til sjefen for et stort firma. Det viser seg derimot at informasjonen er viktigere enn først antatt.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Elysium inneholder en av mine favorittingredienser innen historiefortelling, nemlig en dyster framtidsverden der ting har gått galt for flertallet. Alltid interessant å se hvilke forklaringer hver versjon gir, og Elysiums slum- og fabrikkjord er en fin blanding av gammelt og nytt. Såklart skader det ikke med nyvinninger som flygende biler og robotpoliti.

Sharlto Copley har skiftet rolle fra helt i District 9 til skurk her, da han er leiemorderen som settes etter Max. Han er kanskje litt for påtvunget «psycho», men selger etter hvert karakteren godt. Også et fint grep å gi han et sverd i tillegg til de høyteknologiske geværene alle løper rundt med. Apropos våpen, så er jo også det noe Blomkamp er flink å komme opp med. District 9 hadde sine sjokkbølge-våpen, mens vi her får servert et gevær som lager små eksplosjoner når du treffer noe. Noen stilige slow motion-scener med det involvert.

Matt Damon og Jodie Foster gjør jobben, selv om ingen av dem kommer til å bli husket for prestasjonene i nettopp denne filmen. Det som derimot fungerer flott er å putte William Fichtner i en birolle. Han er en av Hollywoods fremste «that guy»s, og hever alt han er med i.

Historien kunne vært enda bedre, og vi har ikke helt den samme samfunnskommentaren som i District 9, men dette er på alle måter en vellykket action/science fiction-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (121 047 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Vi venter fremdeles på den første femmeren fra de to store avisvennene våre… Ekstra uenige i år.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

22. Olympus Has Fallen

Regi: Antoine Fuqua

Manus: Creighton Rothenberger og Katrin Benedikt.

Med: Gerard Butler, Aaron Eckhart, Morgan Freeman og Rick Yune.

Land: USA

Spilletid: 119 min.

Premiere: 10.05.13

Den actionfylte starten på kalenderen fortsetter med den ene av to filmer i år med nokså nøyaktig samme premiss. For den bitre konkurrerende søsterfilmen White House Down dukket opp senere på året, og prøvde seg på det samme som Olympus Has Fallen. Men der WHD gikk i den velkjente «fire utrooolig teite ting skjer i løpet av de siste fem minuttene»-fella, så klarte OHF seg bedre, ja mye bedre til og med!

Mike Banning (Butler) er høyt oppe i Secret Service, og den amerikanske presidentens (Eckhart) nærmeste mann. Men da presidenten mister kona si til en tragisk bilulykke, blir Banning flyttet til en kontorjobb. Men tilfeldigheten vil det slik at han skal få kjørt seg igjen. Han besøker presidenten i det hvite hus for å spørre om jobben sin tilbake, og plutselig er de midt oppe i et terrorangrep. Nord-koreanske terrorister tar presidenten som gissel, og vil skape en fortsettelse av borgerkrigen i Korea. Banning er den eneste agenten de ikke har drept eller fanget inne i det hvite hus, og må ordne opp på egenhånd.

Pistol-dansen, den nye virale youtube-sangen alle må få med seg.

Pistol-dansen, den nye virale youtube-sangen alle må få med seg.

Her er det høy nostalgifaktor for min del. Dette oppsettet minner jo på mange måter som en krysning av to av tidenes beste actionfilmer, Die Hard og The Rock. Selvfølgelig når vi ikke opp på et så høyt nivå, men det er likevel et herlig 90-talls-ekko over konseptet. En mann mot en enorm overmakt fungerer som bare det så lenge hovedpersonen ikke virker uovervinnelig, og det klarer Olympus Has Fallen fint. Det er spennende gjennom hele filmen, godt hjulpet av at Banning må ta seg litt av presidentens sønn til tider.

Regissør Antoine Fuqua slo for alvor gjennom med den moderne krimklassikeren Training Day i 2001, og har senere laget litt variable filmer med meget gode actionscener, som Tears of the Sun, King Arthur og Shooter. I Olympus har han fått med seg et bra lag skuespillere. Freeman glir jo fint inn i sin rolle, som han har gjort i så mange lignende roller før. Eckhart surfer fremdeles på minnene av Harvey Dent-karakteren i Batman-filmene, og Butler er en bra mann å identifisere seg med. Også mange flinke skuespillere i biroller, og det er en viktig kvalitetssikring i litt tøysete actionfilmer.

Som i gårsdagens innlegg; dette er reinspikka moro, og selv om det kanskje er litt for mange blodige headshots på skjermen (volden er blitt drøyere i mainstream actionfilm siden 90-tallet), så er det akkurat passe patriot-corny med terrorister som kaster et istykkerskutt amerikansk flagg fra taket av det hvite hus i sakte film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.4/10 (113 773 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
7 kommentarar

Posta av den desember 3, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

4. Lawless

Regi: John Hillcoat

Manus: Nick Cave, basert på en biografisk roman skrevet av Matt Bondurant (barnebarn av en av hovedpersonene).

Med: Shia Labeouf, Tom Hardy, Guy Pearce, Jason Clarke, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 07.09.12

Den mest kjente filmen til den australske regissøren John Hillcoat er nok den nesten i overkant triste The Road fra 2009. Men hans vei inn til Hollywood-filmen var nok med den ultravoldelige og brutale hevn-westernen The Proposition fire år tidligere. Den var også et samarbeid med manusforfatter Nick Cave, og er i mine øyne noe av det beste vi har fått innen sjangeren siden Sergio Leone holdt på.

I Lawless skal vi tilbake til den store depresjonen i Amerika, der de tre Bondurant-brødrene driver med hjemmebrent-produksjon og -salg i Virginia. Det går rykter om at brødrene nærmest er udødelige, og de to eldste er virkelige hardhauser som ikke lar noen pille dem på nesen. Den yngste (Labeouf) vil selvfølgelig også vise seg, og starter en handel med en notorisk gangster ved navn Floyd Banner (Oldman). Det skaffer snart brødrene problemer, samtidig som at sheriffen samarbeider med den vemmelige agenten Rakes (Pearce) om å stoppe brødrene.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Her kan det trekkes mange paralleller til nevnte The Proposition. Selv om Lawless foregår i nyere tid, er det definitivt et western-preg over dette, så settingen er ganske lik. Begge filmene omhandler brødre på kanten av loven, og hvordan blod (mye blod) er tykkere enn vann. I begge tilfeller får vi servert estetiske nytelser, nydelig lyssatte og stemningsfulle bilder. Lawless er kanskje motstykket til tidligere kalenderfilm Prometheus. Der Prometheus er vakker med datagenererte bilder og fjerne verdener, er Lawless en film basert på tre, metall og naturlige ting.

Dette er veldig voldelige greier. Jeg har sett min dose vold på film, men det var mange øyeblikk her som fikk meg til å krympe meg litt i setet. Noen vil nok syns det er i overkant mye, men i det minste setter det en skremmende realisme på filmen, og hjelper å overbevise oss om hvor harde disse karakterene er.

Skuespillet er meget bra over hele linja. Tom Hardy er han det er bilde av når du slår opp «badass» i ordboka, og Shia Labeouf viser at han faktisk kan når han får godt materiale å spille (tenk Disturbia, ikke Transformers). Jessica Chastain (The Tree of Life) og Mia Wasikowska (Alice in Wonderland) tilfører sårt trengt femininitet til den mannsdominerte verdenen vi befinner oss i. Gary Oldman har jo nærmest aldri vært noe annet enn fantastisk, spesielt i en skurkerolle som denne, men det absolutte høydepunktet er Guy Pearce. Hans latterlig sleske og ekle karakter er noe helt for seg selv. En skurk det er veldig lett å mislike, og du kjenner virkelig på hvor glatt og slimete han er, både inni og utenpå.

En film jeg har null problemer med å sette på fjerdeplass, og virkelig en filmopplevelse som satte spor! Føler den kanskje ikke har blitt sett av særlig mange heller, så sender ut en kraftig anbefaling på den til alle som kan tåle litt blod og setter pris på en god western.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (44 088 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3 (!)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Lawless snek seg under radaren på samtlige unntatt Toejam, som dermed er den eneste som har en riktig til nå, og til og med på riktig plass! Imponerende.

 
12 kommentarar

Posta av den desember 21, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 20. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

5. Nokas

Regi: Erik Skjoldbjærg

Manus: Christopher Grøndahl

Med: Frode Winther Gunnes, Tov Sletta, Morten Håland, Morten Larsen og Marit Synnøve Berg.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Premiere: 01.10.10

La meg bare nevne det med en gang, jeg står på rulleteksten til denne filmen. Men, det var ikke mange dagene jeg var med, og det har ingen nevneverdig innvirkning på vurderingen min av filmen. Det har sannsynligvis mer å si at jeg bor i Stavanger, egentlig. Erik Skjoldbjærg er en god regissør, og laget Insomnia i 1997. Den ble senere laget en amerikansk remake av, regissert av Christopher Nolan, og med Al Pacino og Robin Williams i hovedrollene. Skjoldbjærg fikk så sjansen til å lage film i USA, og lagde Prozac Nation. Nokas er blitt en av de mest omtalte norske filmene i år, både før og etter den hadde premiere. Ikke alle har vært like positive til at det skulle lages film, men når den først kom, ble den en stor suksess på kino.

Filmen omhandler ranet av Nokas-tellesentralen i Stavanger sentrum 5. april 2004. Vi får se det hele fra tre synspunkt. Ranerne, politiet og de ansatte på tellesentralen. Vi hopper frem og tilbake i tid fra natten og frem til ranet avsluttes, og filmen er dermed nærmere ekte tid enn de fleste andre filmer.

Noe av det første vi fikk høre om filmen, var at det ikke skulle brukes kjente skuespillere, men bare amatører og folk som lignet mest mulig på de aktuelle personene. Det var kanskje det jeg hadde mine tvil til på forhånd, og jeg ble vel enda mer betenksom da jeg så traileren. Noen av replikkene klang virkelig feil. Men det endte heldigvis opp som en veldig bra avgjørelse. Replikkene som høres verst ut i traileren, høres mye bedre ut i sammenheng med resten av dialog. Og selv om framførelsen kanskje ikke er helt perfekt, så tror jeg virkelig på disse karakterene. De snakker som ekte folk, og det varer ikke lenge før jeg helt har glemt at de spiller en rolle.

Folk flest har ikke fått med seg at ranerne tok seg en kaffepause i skytingen.

Bildespråket er tett og håndholdt. Mye av bildet ligger ofte i ufokus, vi henger tett med folk. Lite oversiktsbilder. For meg gir det et ekstra dokumentarisk preg, en uro som er vanskelig å kvitte seg med. Du har, som seer, ikke helt kontroll på hvor ting befinner seg, og kan kjenne på den usikkerheten det gir. Mange av bildene er lange tagninger, noe jeg også setter veldig pris på. Det er vanskelig å få til, og krever mye planlegging.

Det blir etter hvert skikkelig intenst. Jeg satt og kjente på en knute i magen som ble større etter hvert som det uungåelige nærmet seg.  Selv om du vet hvordan alt skal ende, så er det forferdelig spennende å sitte og vente på noe sånn. Og jeg så filmen to ganger på kino. Det virket minst like bra andre gang. I tillegg så lærer du ting du ikke var klar over, som den ene politimannen som sykler fra politistasjonen og inn til byen for å være øyne og ører for de andre politifolkene.

Slutten er sterk, en av de beste scenene jeg har sett på kino i år. Der har de vært heldige, og fått en helt genial skuespiller i rollen som bussjåføren som styrer bussen bak Arve Sigve Klungland sin politibil. En fin og veldig lang tagning, og etter å ha sittet gjennom hele ranet, blir det et utmattende og vondt punktum på det som er en veldig god film. Og når det gjelder frykten for at ranerne skal bli gjort til helteskikkelser, har filmskaperene sitt på det trygge. Dette er en nøytral framstilling av en dramatisk hendelse med tragisk utfall.

Jeg ble mektig imponert over denne filmen, og strekker meg så langt som å si at det kanskje er den beste norske filmen jeg har sett. Og hvis du ikke fikk sett den på kino, har du virkelig gått glipp av noe.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (286 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Henrik var bare to plasser unna da han tippet Nokas på tredje plass, og bare en plassering unna et poeng i sammendraget. Nå går vi inn i topp fire, folkens! Poengutdelingen starter fra i morgen av! Heng med! Kommentarer mottas.

 
10 kommentarar

Posta av den desember 20, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

14. Shoot «Em Up

Regi: Michael Davis

Manus: Michael Davis

Med: Clive Owen, Paul Giamatti, Monica Bellucci, Stephen McHattie Greg Bryk og Daniel Pilon.

Land: USA

Spilletid: 86 min

En mann, Mr. Smith (Owen), sitter ved et busstopp og ser en gravid kvinne forte seg forbi. Litt etter kommer en mann med pistol. Smith føler seg ansvarlig, og dreper mannen, før han fungerer som jordmor (jordfar?) mens en gjeng med folk prøver å skyte han. Moren til barnet dør, men Smith kommer seg unna med barnet. Han kontakter Donna Quintano (Bellucci), en prostituert som har mistet barnet sitt, og dermed har brystmelk. Hun går motvillig med på å hjelpe ham. Men det viser seg at noen er besatt etter å ta knekken på ungen, og grunnen er større enn Smith noengang kunne tenkt seg.

Det er to måter å se på denne filmen. Den første gjør den til en av de teiteste og tåpeligste actionfilmene noensinne, mens den andre gjør den til en utrolig morsom parodi på actionklisjeer og et smart studie i hvor langt grenser kan strekkes for komedie. Jeg ser på det på den andre måten. Dette er en av årets definitivt morsomste filmer. De går over i urealistisk territorie med vilje, og det er rett og slett synd at så mange ikke forstår intensjonen med filmen.

Alle karakterene er herlig overdrevne. Spesielt Clive Owen sin hovedperson er veldig bra. Paul Giamatti som skurken varierer litt mer, men han har absolutt sine øyeblikk av genialitet. Det jeg også liker godt med filmen, er at det i tillegg til en utrolig mengde over-the-top-scener også er en god del veldig tørre vitser og ordspill.

Men om en skal klage på noe, så kunne nok manuset vært enda litt bedre, i forhold til morsomheter. Det er ikke alle som treffer helt. Historien er også litt unødvendig innviklet, spesielt med tanke på hvordan resten av filmen er lagt opp. I tillegg kan det nevnes at det er noen effekter som er litt halvveis.

Men alt i alt, så er det sjelden en actionfilm får meg til å le skikkelig høyt og godt i kinosalen. Det var en gjennomført underholdende 1,5 time jeg hadde når jeg så denne, og den har fungert nesten like bra når jeg har sett den igjen senere. Anbefales på litt av samme grunnlag som gårsdagens Wanted, men her trengs det en viss kjennskap til action-sjangeren for at du skal få fullt utbytte.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (46 229 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Det er nesten som jeg slutter å ta med anmeldelsene fra VG. Rett og slett dårlig anmelderhåndtverk, syns jeg. Så er jo karakteren feil, men det er for såvidt irrelevant her.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen en kommentar vel! Det hadde vært fint.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,