RSS

Stikkordarkiv: pistol

Julekalender 2012: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

4. Lawless

Regi: John Hillcoat

Manus: Nick Cave, basert på en biografisk roman skrevet av Matt Bondurant (barnebarn av en av hovedpersonene).

Med: Shia Labeouf, Tom Hardy, Guy Pearce, Jason Clarke, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 07.09.12

Den mest kjente filmen til den australske regissøren John Hillcoat er nok den nesten i overkant triste The Road fra 2009. Men hans vei inn til Hollywood-filmen var nok med den ultravoldelige og brutale hevn-westernen The Proposition fire år tidligere. Den var også et samarbeid med manusforfatter Nick Cave, og er i mine øyne noe av det beste vi har fått innen sjangeren siden Sergio Leone holdt på.

I Lawless skal vi tilbake til den store depresjonen i Amerika, der de tre Bondurant-brødrene driver med hjemmebrent-produksjon og -salg i Virginia. Det går rykter om at brødrene nærmest er udødelige, og de to eldste er virkelige hardhauser som ikke lar noen pille dem på nesen. Den yngste (Labeouf) vil selvfølgelig også vise seg, og starter en handel med en notorisk gangster ved navn Floyd Banner (Oldman). Det skaffer snart brødrene problemer, samtidig som at sheriffen samarbeider med den vemmelige agenten Rakes (Pearce) om å stoppe brødrene.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Her kan det trekkes mange paralleller til nevnte The Proposition. Selv om Lawless foregår i nyere tid, er det definitivt et western-preg over dette, så settingen er ganske lik. Begge filmene omhandler brødre på kanten av loven, og hvordan blod (mye blod) er tykkere enn vann. I begge tilfeller får vi servert estetiske nytelser, nydelig lyssatte og stemningsfulle bilder. Lawless er kanskje motstykket til tidligere kalenderfilm Prometheus. Der Prometheus er vakker med datagenererte bilder og fjerne verdener, er Lawless en film basert på tre, metall og naturlige ting.

Dette er veldig voldelige greier. Jeg har sett min dose vold på film, men det var mange øyeblikk her som fikk meg til å krympe meg litt i setet. Noen vil nok syns det er i overkant mye, men i det minste setter det en skremmende realisme på filmen, og hjelper å overbevise oss om hvor harde disse karakterene er.

Skuespillet er meget bra over hele linja. Tom Hardy er han det er bilde av når du slår opp «badass» i ordboka, og Shia Labeouf viser at han faktisk kan når han får godt materiale å spille (tenk Disturbia, ikke Transformers). Jessica Chastain (The Tree of Life) og Mia Wasikowska (Alice in Wonderland) tilfører sårt trengt femininitet til den mannsdominerte verdenen vi befinner oss i. Gary Oldman har jo nærmest aldri vært noe annet enn fantastisk, spesielt i en skurkerolle som denne, men det absolutte høydepunktet er Guy Pearce. Hans latterlig sleske og ekle karakter er noe helt for seg selv. En skurk det er veldig lett å mislike, og du kjenner virkelig på hvor glatt og slimete han er, både inni og utenpå.

En film jeg har null problemer med å sette på fjerdeplass, og virkelig en filmopplevelse som satte spor! Føler den kanskje ikke har blitt sett av særlig mange heller, så sender ut en kraftig anbefaling på den til alle som kan tåle litt blod og setter pris på en god western.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (44 088 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3 (!)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Lawless snek seg under radaren på samtlige unntatt Toejam, som dermed er den eneste som har en riktig til nå, og til og med på riktig plass! Imponerende.

 
12 kommentarar

Posta av den desember 21, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 14. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til I DAG 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden sist innlegg har det tikket inn et tips fra Ottar Karsten Hostesaft, en gammel traver i tippekonkurransen! Da er vi oppe i seks deltakere!

11. Edge of Darkness

Regi: Martin Campbell

Manus: William Monahanog Andrew Bovell, basert på en tv-serie skrevet av Troy Kennedy-Martin.

Med: Mel Gibson, Ray Winstone, Danny Huston og Bojana Novakovic.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 05.03.10

Martin Campbell er mannen som har regissert de to beste Bond-filmene, nemlig GoldenEye og Casino Royale. Derfor kommer jeg alltid til å være villig til å gi filmene hans en sjanse, selv om han også står bak de mer middelmådige The Mask of Zorro (som ved nærmere ettertanke kanskje egentlig er ganske kul) og The Legend of Zorro.

Thomas Craven er drapsetterforsker, og har jobbet lenge i Boston-politiet. En regnfull kveld får han besøk av datteren sin, Emma. På trappen til huset hans hører de noen rope «Craven!» bak dem, og før de får snudd seg, blir Emma skutt og drept. Ødelagt av sorg, bestemmer Craven seg for å hevne seg over dem som står bak dette. Men da han finner ut at datteren hadde et hemmelig dobbeltliv, viser det seg at det er en større konspirasjon bak dødsfallet hennes. I tillegg får han uventet hjelp fra Darius Jedburgh, en mann som har jobben med å renske bort alle gjenværende bevis fra saker som dette.

Egentlig føles det som om jeg må forsvare hvorfor jeg rangerer denne filmen så høyt. Som vi skal få se mot slutten, ble den nærmest slaktet i de største avisene, og det ser da rett og slett ut som noe vi har sett før? Jeg kan vel ikke nekte for det, akkurat, men her slo noe annet inn. Denne filmen føles som om den kommer fra 90-tallet, og det mener jeg på den beste mulige måten. Den føles som en action-thriller på en nostalgisk måte. Kanskje litt naiv og lettvint, men veldig underholdende.

Om jeg bare prøver hardt nok, kommer folk til å synes jeg er sympatisk igjen.

Jeg har egentlig alltid vært en stor fan av Mel Gibson. På skjermen, vel å merke. I privatlivet har han etter hvert trampet salaten sammen til en flat grønn masse. Men han treffer meg veldig godt som skuespiller, og jeg merker at jeg stoler på karakterene hans, han gjør meg på en merkelig måte litt trygg. Og når jeg samtidig faller veldig lett for en engasjerende hevnhistorie, så går tankene kjapt til filmer som Payback og Ransom, to andre jeg liker ganske mye mer enn den jevne befolkning.

Her får han også selskap av en Ray Winstone i typisk godt slag, og selv om skurken ikke kommer til å vinne noen pris for dybde, så gjør Danny Huston en god jobb med det han har fått. I tillegg har filmen en fin visuell feel, med mye bra lyssetting. Sett det sammen med en slutt jeg likte skikkelig godt, og jeg gikk ut fra kinosalen med en av de bedre «etter-film-følelsene» jeg har hatt i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (27 183 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 2 (Oi.)

VG: Terningkast 3

Husk å sende inn ditt tips til konkurransen om du ikke har gjort det! Og så kan du godt kommentere, om du vil.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 14, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 3. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden i går har det kommet inn ett nytt tips, fra fjorårets vinner Audun.

22. The Other Guys

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay og Chris Henchy

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Michael Keaton, Eva Mendes, Steve Coogan, Dwayne Johnson og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 12.11.10

Samarbeid mellom Adam McKay og Will Ferrell pleier å gi morsomme resultater. Både Step Brothers og Talladega Nights har sine øyeblikk, mens kortfilmen The Landlord for øyeblikket har mer enn 74 millioner views og nærmest på egenhånd lanserte nettstedet funnyordie.com. Men ingenting når opp til den absurde genialiteten vi finner i Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, en av de aller morsomste komediene fra forrige tiår.

I The Other Guys følger vi Gamble (Ferrell) og Hoitz (Wahlberg), to politimenn som sitter mest på kontoret. De ser andre kollegaer være helter, og Gamble er rimelig fornøyd med det. Hoitz, derimot, har ambisjoner om å bli en heltepolitimann selv, og irriterer seg kraftig over hvor glad partneren er i kontorarbeidet. Så når de endelig får muligheten til å ta en sak, (som viser seg å være mye større en først antatt) tvinger Hoitz med seg Gamble ut på de usikre gatene.

 

Can you stop asking me to say hi to my mother for you?

Først og fremst fortjener denne filmen skryt for et bra cast. Dwayne «The Rock» Johnson og Samuel L. Jackson spiller herlige parodier på seg selv, og smører virkelig tykt på. De får leke seg i akkurat passe overdrevne action-scener. Mark Wahlberg er kanskje ingen allsidig skuespiller, men akkurat det å være en irritert mann som skjeller folk ut mye, er han en av de beste på i Hollywood. I tillegg har vi Michael Keaton, eks-Batman. Han stjeler nesten showet i rollen som politisjefen som konstant siterer 90-tallsgruppa TLC, men nekter for å ha et forhold til dem.

Såklart står og faller mye på om du har sansen for Will Ferrell. Det har jeg. Han treffer kanskje ikke alltid like bra, men når han treffer, så sitter det også skikkelig. Her er Ferrell i form. Fremdeles ikke i Ron Burgundy-klasse, men det er jo også vanskelig, for ikke å si umulig, å nå opp på et sånt nivå i hver film. Et fint eksempel på Ferrell-humoren får vi i monologen der han forteller Mark Wahlberg om hvordan en flokk med tunfisk kunne overvunnet en løvefamilie i Sør-Afrika.

The Other Guys leverer det den bør, nemlig god komedie og underholdende action. En film som kan sees flere ganger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (22 318 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommentarer er classy, San Diego.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

En kritisk analyse av Gran Torino (trailer)

Heisann, kjære leser! Hvordan er formen? Tipp topp? Bare topp? Ipp topp? Nei, jeg kan forsikre deg om at den ikke er «ipp topp». Det er en vending jeg nettopp fant på, som kun brukes ved beskrivelse av former. Ikke din form, men geometriske former. Nå er du kanskje litt forvirret, men det er akkurat sånn jeg vil ha det når du skal lese dette innlegget.

Clint Eastwood er en flink regissør. Det grunnlegger jeg med at han har laget mange gode filmer. I tillegg vil jeg også påstå at han er en god skuespiller, kanskje ikke med veldig mange karaktertyper under beltet, men mange nok. Uansett, nå vil jeg ta for meg traileren til hans nyeste film, Gran Torino. Først, ta en titt:

Vi begynner med at en kinesisk jente blir plaget av en gjeng med afro-amerikanere. Clint Eastwood blander seg inn, med stemmen til Batman, og erklærer at han er en de ikke burde tulle med. Da svarer den ene: «You crazy, man. *peker opp* Get out of here, man.» På dette tidspunktet må jeg si meg enig med gjeng-fyren. MEN, så drar Clintyboy noe fram fra innerlommen, en…en…ja, ok det er bare hånden hans. Han peker på fyren som om hånden var en pistol. Jeg gleder meg til å se hvordan dette i filmen vil få gjengen til å gå bort fra oppfatningen om at dette er en gal mann.

Så får vi en fin scene, der det blir etablert at Eastwood er: Gammel. Hissig. Sannsynligvis halvt hund.

Ja, det er helt klart ufølsomt av sønnen og kona å begynne å trekke fram gamlehjemsbrosjyrer på fødselsdagen hans. Så ufølsomt at Clint kun kan reagere med et snerr og flekkede tenner mens han ukritisk ser rett inn i kameraet. Vi hører en dør smelle, og sønnen og kona/dattera er kastet ut. For de som er ekstra dumme blir også dette bekreftet av sønnen i en replikk.

Neste scene viser Clint som koster rundt utenfor huset sitt. «What the hell these Chinese have to move in this neighbourhood for?», sier han til seg selv. Nok et poeng til galskaps-teorien. Etter å ha levert denne herlig grammatikkfrie replikken, spytter Clint demonstrativt på bakken der han nettopp har kostet. Men tro det eller ei, den gamle kinesiske damen spytter også, en helt latterlig stor mengde brun væske (0.49). Skråtobakk eller ei, hun må ha samlet på den klysen en stund, sannsynligvis til nettopp en sånn situasjon som dette. Clint blir rettmessig kvalm, grynter og går. Bort fra huset sitt, av en eller annen grunn. Informasjon til oss: Clint er rasistisk. Og kanskje dement. Han burde muligens ha tatt en nærmere titt på de brosjyrene.

Så til kirken, der Clint ikke liker seg. Presten er ung, det motsatte av ham. Derfor har ikke Clint noe respekt for ham, og han fornærmer han, før han går rett mot han. Den stakkars presten blir nødt til å unngå Clint sin fremadstormende kropp ved å svinge seg bakover og til siden i sakte film. Dette virker som en kul actionscene, spør du meg.

Så begynner tydeligvis moroa. En ny gjeng, kinesere denne gangen, prøver å dra noen fra nabofamilien med seg (denne familien tiltrekker seg allslags gjenger, virker det som). Nå kommer Clintern med et ekte våpen, og truer gjengen bort. Den ene kinesiske jenta takker, og Clint viser sitt komplett forvirrede blikk (1.21).

Presten besøker. Han har ikke forstått at Clint misliker ham. Clint forsterker det inntrykket ved å komme med en treffende religiøs fornærmelse. Kineserne gir ham ting, Clint kaller det søppel og spør hvorfor. «Because you saved Tao», sier jenta som ble plaget av den svarte gjengen. Her føler den som klippet traileren at dette var utydelig. «Kommer folk til å huske hva de snakker om?», tenker han, og konkluderer: «sannsynligvis ikke.» Derfor klipper han inn et svart-hvitt flashback til det som skjedde for nøyaktig 22 sekunder siden.

Clintern varmes opp til disse kineserne etterhvert, og ved et tilbud om øl så besøker han dem. Alle ser skeptisk på ham. Men de kan ikke ha vært for skeptiske, for snart er han i en samtale med den jeg tipper heter Tao. «Those guys, who were here the other night», sier Clint, «what about em?» Tao svarer med den minst behjelpelige informasjonen han kunne kommet med, de er nemlig «just a gang». Det er kanskje et hakk over svar som «just some guys», «chinese people» eller «human beings», men ikke et stort hakk.

Clint blir nok uansett utrolig sint over å finne ut at dette er «just a gang», og går for å banke opp det jeg må anta er den minste av dem. Han kaster ham ned en trapp og sparker ham i ansiktet, uten at det etterlater nevneverdige spor. Merkelig nok virker ikke denne gamle mannen så truende på en kinesisk gjeng med menn, og snart gjennomfører de en drive-by-shooting på huset hans. Viss de var virkelig sinte ville jeg tro at de kunne ta knekken på han ganske lett, men jeg forstår at de vurderer trusselnivået som såpass høyt at de bør holde seg i bilen.

Ny informasjon: Clint er krigshelt, han har en medalje. Tao treffer en gullåre i dårlig-skuespill-gruven akkurat i det han fremfører «What was it like to kill a man?» mer oppstyltet enn denne mannen. «You don’t wanna know», rasper Clint, før han plutselig snakker med presten igjen. Den lille drittsekken vil rett og slett ikke gi seg! «What are you gonna do, Walt?», spør han. «Whatever it is, they won’t have a chance.» Clint virker selvsikker, og drar nok en gang fram fingerpistolen og avfyrer den mot gjengen som kjører forbi.

For meg peker alle tegn mot at dette er en film om en dement gammel mann som prøver å skyte gjengmedlemmer med fingrene sine. Gjengmedlemmet fra begynnelsen av traileren hadde rett. Jeg gleder meg bare til slutten, der Clint løper inn i gjengens tilholdssted, og avfyrer fingerkanonene sine igjen og igjen mot alle sammen. Eventuelt at han blir tatt til fange, og prøver å ta knekken på seg selv i beste Taxi Driver-stil.

Men sånn seriøst sett, så tror jeg nok dette er en god film. Den har 8.4/10 på IMDb for øyeblikket. Det er bare en tåpelig trailer. Tror du den er bra, eller er traileren motbevis nok for deg? Legg gjerne igjen en kommentar!

 
11 kommentarar

Posta av den mars 13, 2009 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

14. Shoot «Em Up

Regi: Michael Davis

Manus: Michael Davis

Med: Clive Owen, Paul Giamatti, Monica Bellucci, Stephen McHattie Greg Bryk og Daniel Pilon.

Land: USA

Spilletid: 86 min

En mann, Mr. Smith (Owen), sitter ved et busstopp og ser en gravid kvinne forte seg forbi. Litt etter kommer en mann med pistol. Smith føler seg ansvarlig, og dreper mannen, før han fungerer som jordmor (jordfar?) mens en gjeng med folk prøver å skyte han. Moren til barnet dør, men Smith kommer seg unna med barnet. Han kontakter Donna Quintano (Bellucci), en prostituert som har mistet barnet sitt, og dermed har brystmelk. Hun går motvillig med på å hjelpe ham. Men det viser seg at noen er besatt etter å ta knekken på ungen, og grunnen er større enn Smith noengang kunne tenkt seg.

Det er to måter å se på denne filmen. Den første gjør den til en av de teiteste og tåpeligste actionfilmene noensinne, mens den andre gjør den til en utrolig morsom parodi på actionklisjeer og et smart studie i hvor langt grenser kan strekkes for komedie. Jeg ser på det på den andre måten. Dette er en av årets definitivt morsomste filmer. De går over i urealistisk territorie med vilje, og det er rett og slett synd at så mange ikke forstår intensjonen med filmen.

Alle karakterene er herlig overdrevne. Spesielt Clive Owen sin hovedperson er veldig bra. Paul Giamatti som skurken varierer litt mer, men han har absolutt sine øyeblikk av genialitet. Det jeg også liker godt med filmen, er at det i tillegg til en utrolig mengde over-the-top-scener også er en god del veldig tørre vitser og ordspill.

Men om en skal klage på noe, så kunne nok manuset vært enda litt bedre, i forhold til morsomheter. Det er ikke alle som treffer helt. Historien er også litt unødvendig innviklet, spesielt med tanke på hvordan resten av filmen er lagt opp. I tillegg kan det nevnes at det er noen effekter som er litt halvveis.

Men alt i alt, så er det sjelden en actionfilm får meg til å le skikkelig høyt og godt i kinosalen. Det var en gjennomført underholdende 1,5 time jeg hadde når jeg så denne, og den har fungert nesten like bra når jeg har sett den igjen senere. Anbefales på litt av samme grunnlag som gårsdagens Wanted, men her trengs det en viss kjennskap til action-sjangeren for at du skal få fullt utbytte.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (46 229 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Det er nesten som jeg slutter å ta med anmeldelsene fra VG. Rett og slett dårlig anmelderhåndtverk, syns jeg. Så er jo karakteren feil, men det er for såvidt irrelevant her.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen en kommentar vel! Det hadde vært fint.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

En liten historie

Av Rune Bratthammer

Jeg så ut vinduet. En hjort gikk forbi. En kvinne-hjort, hva enn de kalles. «Det var underlig», tenkte jeg. Det pleier ikke gå hjorter rett forbi vinduet. Jeg har jo sett noen, men Karmøy er ikke så lite befolket at de henger rundt hushjørnene. Jeg bestemte meg for  å gå ut. Det stod en liten hjorteflokk borte på jordet. Det var nytt. Når jeg gikk rundt på oppsiden av huset ser jeg  at det også er to store hannhjorter i nærheten, med intrikate gevir som lett dobler kroppshøyden deres. Sånn ser ikke hjorter ut, men ingen grunn til å tenke mer over det. Uansett er det en stor bjørn som angriper den ene hjorten nå. Bjørnen vinner.

Jeg bestemmer meg heller for å gå og fortelle det til søskenbarnet mitt, som tilfeldigvis sitter i hagen. I det jeg forteller han om de kule hjortene og bjørnen, innser jeg at bjørnen har brukt tiden til å brenne ned huset vårt til grunnen og lage et post-apokalyptisk ødeland. Det er svart aske og ruiner overalt. «Du bør gjøre deg klar», sier mitt søskenbarn, «de er på vei.» Enig som jeg er, gjør jeg det.

Så der står jeg i hjørnet i gangen i U2 på Universitetet i Stavanger. Den perfekte plassen å ha sitt siste oppgjør. Jeg har tatt med pistolen min, den vil nok komme godt med. Så kommer de små sirklene rullende nedover, hver med en ny farge. De ser koselige ut, som om de kommer rett ut fra Paint, men jeg vet bedre. Det tar et par-tre skudd for å ta knekken på hver, og det kommer bare flere. Heldigvis har jeg en fin pistol som ikke trenger å lades om. Problemet er at det nå kommer mer enn en sirkel om gangen. De begynner å nå fram til meg, og hopper oppover kroppen min. Jeg forstår at det er slutt, og faller bakover i det jeg blir begravd av fargede sirkler…

Og det, kjære lesere, var det jeg drømte i natt. Av og til er jeg imponert av hva fantasien min finner på, spesielt fornøyd med bjørnen som ender det moderne samfunn. Så det var gøy. Dette bør nok egentlig filmatiseres.

 
4 kommentarar

Posta av den februar 12, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,