RSS

Stikkordarkiv: mexico

Julekalender 2016: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

2. The Revenant

Regi: Alejandro G. Iñárritu

Manus: Mark L. Smith og Alejandro G. Iñárritu, delvis basert på en roman av Michael Punke.

Med: Leonardo DiCaprio, Tom Hardy, Domhnall Gleeson, Will Poulter og Forrest Goodluck.

Land: USA/Hong Kong/Taiwan

Spilletid: 156 min.

Premiere: 22.01.16

Meksikaneren Alejandro González Iñárritu har et tungvint navn å skrive på tastatur, men flyr likevel høyt om dagen. Ikke bare vant hans forrige film Birdman fire Oscar (inkludert Beste Film) i fjor, den vant også førsteplassen på fjorårets kalender! Men Iñárritu har holdt på en stund nå, etter at han slo gjennom med Amores Perros (Elskede Kjøtere) rett etter årtusenskiftet. Så gikk veien snart til Hollywood, der han lagde 21 Grams21 Grams, med blant annet Sean Penn på rollelisten. For ti år siden fikk vi flettverksfilmen Babel, og i 2010 kom Biutiful, som høstet mye lovord til hovedrolleinnehaver Javier Bardem. For en mann som har hatt en gjennomsnittspause på tre år mellom hver spillefilm, så har det altså tatt seg voldsomt opp nå nylig, med to filmer utgitt på ca. 14 måneder.

Inspirert av en sann historie forteller The Revenant om pelsjegeren Hugh Glass (DiCaprio), som blir angrepet av en bjørn ute i skogen. Han og de andre mennene er dessuten dypt inne i fiendtlig indianerland, og enkelte av mennene synes det er unødvendig å måtte ta seg av en nærmest invalidisert mann på veien. På tross av direkte ordre om å holde ham i live, lar John Fitzgerald (Hardy) Glass ligge igjen for å dø halveis nedgravd i den iskalde skogsgrunnen, og det etter at han dreper Glass» halv-indianer-sønn foran øynene hans. Men Glass dør ikke, og er fast bestemt på å overleve elementene og ytre trusler for å få sin hevn.

revenant.jpg

Hvis man ser på det filmtekniske og settingen The Revenant er laget i, så er dette lett den mest imponerende filmen fra 2016. Hvis du blir imponert av det vandrende kameraet bak scenen på teateret i Birdman, så blir du blåst fullstendig av banen av et enda mer beveglig kamera ute i 1800-tallets amerikanske skoger. Med skremmende indianer-angrep filmet i veldig lange tagninger, med voldsomt kompliserte koreografier og action-elementer. Dette er noe av det mest imponerende kamera-arbeidet jeg har sett, og kan kanskje bare sammenlignes med Children of Men. I tillegg er filmen spilt inn bare med naturlig lys, og det er vanskelig å merke i enkelte av scenene, med utrolig vakre bilder, både i natt- og dag-scener.

Leonardo DiCaprio spiller rollen sin perfekt, selv om jeg definitivt har sett han enda bedre i andre roller.I rollen som Hugh Glass får han utvilsomt mange fysiske utfordringer, og innspillingen kan umulig ha vært særlig behagelig, men karakteren går ikke gjennom store endringer, og sier naturlig nok veldig lite i det han kravler rundt alene i ødemarken. Da er faktisk den beste rollen i filmen Tom Hardys. Han får mer å spille på som skurken Fitzgerald, og er som vanlig en skuespiller med mye magnetisme. Følg godt med i bakgrunnen for å legge merke til Kristoffer Joner her også, som vel til og med har en replikk eller to.

Filmen er unektelig lang, men for min del var lengden verdt det, og forventningene knyttet til at Glass skulle komme tilbake og få en sjanse til hevn var nok til å holde spenningen oppe. Filmens største styrker ligger likevel i noen helt fantastiske enkeltscener. Bjørne-angrepet er noe av det mest brutale du vil se, og det er umulig å se hvor de digitale effektene begynner eller slutter. Indianer-angrepet på pelsjegerne, som tidligere nevnt, der det meste er tatt i en lang tagning, gir virkelig følelsen av å være midt i en kaotisk og voldelig situasjon. Og en scene der Glass flykter fra indianere på hesteryggen, og rir hesten sin av en klippe (kan sees i traileren), er også et øyeblikk som blir med deg lenge etter at filmen er slutt.

The Revenant var den store Oscar-favoritten i år, med hele 12 nominasjoner. Den endte opp med å vinne tre av dem; Beste Mannlige Hovedrolle (DiCaprio), en pris mange ville sagt DiCaprio hadde fortjent å vinne for lenge siden, Beste Regi (Iñárritu har dermed vunnet denne prisen de siste to årene, og er den tredje regissøren som klarer å vinne to på rad) og Beste Kinematografi (Emmanuel Lubezki vant for tredje år på rad, og er den første noensinne som klarer dette. De to forrige filmene var Gravity og Birdman). Filmen vant også tre Golden Globes og fem BAFTA-priser.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (457 757 stemmer)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 82% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant (2) – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne var lure nok til å ta med The Revenant på sine lister, nemlig Casio, Snoop Dagi Dag og Oda to Joy. De sanker dermed et poeng her på lille julaften. Før årets beste film skal avsløres i morgen, så er det altså sånn at Snoop Dagi Dag leder med to poeng, og så følger Casio, Oda to Joy, Dr. Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen bak med ett poeng.

Flertallet av tipperne (8 stykk) har tippet av Star Wars: The Force Awakens skal være med i toppen, men så er det også fem stykker som har hatt stor tro på Dr. Strange, for eksempel. Da vil den observante leser også merke seg at mannen i teten, Snopp Dagi Dag, er en av de to som ikke har tatt med Star Wars i tipset sitt, og kan dermed bli tatt igjen om det er den som kommer i morgen. Ingenting er avgjort før siste film er avslørt, som vi pleier å si, så her er det bare å glede seg til julaften.

 

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

16. Dallas Buyers Club

Regi: Jean-Marc Vallée

Manus: Craig Borten og Melissa Wallack.

Med: Matthew McConaughey, Jennifer Garner, Jared Leto, Denis O’Hare, Steve Zahn og Michael O’Neill.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 21.02.14

Jean-Marc Vallée er en kanadisk regissør (fra den franske delen ja, du gjettet riktig) som for alvor slo gjennom med drama-komedien C.R.A.Z.Y. for 9 år siden. Han følgte den opp med kostymedramaet The Young Victoria, som vant Oscar for Beste Kostymer ved neste utdeling, noe du kanskje sikter mot når du først lager noe innen sjangeren. Men Dallas Buyers Club er nok den filmen av hans som har fått soleklart mest oppmerksomhet så langt.

Ron Woodroof (McConaughey) lever hardt i Dallas på 80-tallet. Han jobber som elektriker og rodeo-rytter, svindler, tar dop og har et rimelig vilt sexliv. Som landsdelen ofte antyder er han også både rasistisk og homofob. Derfor kommer det som et stort sjokk når han etter en arbeidsulykke blir fortalt at han har HIV på sykehuset. Han får 30 dager å leve av legen, men nekter først å tro på at han kan ha denne «homo-sykdommen». Etter hvert som han innser at det sannsynligvis stemmer likevel, begynner han å lese seg opp på emnet. Det virker som om det mest effektive legemiddelet er et som ikke er godkjent i USA ennå. Desperat drar han til Mexico for å skaffe seg medisinen, og innser samtidig at han kan tjene gode penger på å selge det videre hjemme. Han starter et usannsynlig samarbeid med Rayon (Leto), en mann i prossessen fra å være mann til å bli kvinne, og etter hvert handler det mer og mer om å hjelpe folk enn egne motiver.

"Am I sure? I'm HIV positive!"

«Am I sure? I’m HIV positive!»

Matthew McConaughey har i løpet av de siste årene gjort en massiv omveltning av karrieren, de har mange fått med seg etter hvert. Der han før var fast inventar i gjennomsnittlige romantiske komedier og sannsynligvis skjorteløs i minst en scene, har han i løpet av de tre siste årene blitt til en av Hollywoods sterkeste drama-skuespillere som sikkert kan velge akkurat de rollene han vil ha. Vil anbefale både The Lincoln Lawyer, Mud og så klart det som umiddelbart snek seg med i diskusjonen om tidenes beste TV-serier: True Detective. I denne filmen har han gått ned en hel mengde med kilo for å spille Ron, og han gjør en eksepsjonell jobb.

Med på laget har han også to av årets mest solide biroller, spilt av Jared Leto og Jennifer Garner. Leto gjør en av de mest overbevisende mann-som-kvinne-rollene noensinne, helt ned til minste detalj. Helt på sin plass at at både han og McConaughey vant hver sin Oscar for henholdsvis Beste Mannlige Birolle og Beste Mannlige Hovedrolle. I tillegg stakk filmen av med prisen for Beste Sminke også, sannsynligvis for en kombinasjon av Letos kvinnesminke og McConaugheys sykdoms-sminke…

Historien er inspirerende, og selv om det ligger en ganske tung tone over filmen, så får vi noen små glimt av bedre humør i blant. Det er kanskje lett å tenke seg hvordan karakteren Ron Woodroof vil utvikle seg, men det er gjort naturlig, og er en flott reise å være med på selv om vi forstår hvor det bærer hen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (223 478 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 8. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt. I dag er det åttende desember, dermed får dere den 18. beste filmen 2007:

#18 – Babel

http://www.imdb.com/title/tt0449467/

Trailer:

Regi: Alejandro González Iñarritu

Manus: Guillermo Arriaga

Med: Brad Pitt, Cate Blanchett, Adriana Barraza og Gael García Bernal

Spilletid: 143 minutt

Fra regissøren og manusforfatteren av 21 Grams og Amores Perros, kommer en ny film med flere historier som flettes sammen.

Dette var den første filmen jeg så i år, så detaljene begynner å bli litt svake, men jeg prøver å oppsummere handlingen likevel. Det er tre historier som blir satt sammen i denne filmen. Den ene følger et amerikansk par, Richard og Susan, på ferie i Marokko, da noe forferdelig skjer. Susan blir skutt, av en tilfeldig kule som ingen vet hvor kommer fra. Richard prøver desperat å få medisinsk hjelp, men sliter med språkproblemer. Den andre historien finner sted i USA, der Richard og Susan’s barnepike skal i bryllup over grensen til Mexico, og hun velger å ta med seg barna. Her dukker det opp problemer når de skal tilbake igjen til USA, siden de ikke har papirene i orden. Den tredje historien foregår i Japan, der vi følger en forvirret jente og faren hennes, som solgte en rifle til en bonde i Marokko for en stund siden.

For å være en såkalt ”web of life”-film, så er det ikke særlig sterke bånd mellom historiene, spesielt den tredje historien (i Japan) henger kun løst sammen med de to andre. Likevel gjøres det opp for med at de bindes sammen av temaet kommunikasjonsvansker. Det er jo også her tittelen har sin inspirasjon fra, nærmere bestemt den bibelske historien om det babelske tårn, som var grunnen til at vi snakker forskjellige språk i dag. Ellers har ikke Babel noen bånd til bibelfortellingen.

Veldig bra skuespill her, spesielt Brad Pitt og Cate Blanchett imponerer, men gode roller av de fleste andre. Fint å se barneskuespillere som funker bra, det er ofte et irritasjonsmoment for meg når barneskuespillerne virker helt unaturlige.

Mye håndholdt kamera, som funker greit. Mange klager på det, men for meg utgjør det ikke noe problem.

Skal jeg klage på noe, så må det være lengden, nok en gang. 2 timer og 23 minutter er ganske lenge, og filmen mangler den farten som slike filmer ofte har. Det er det som er fordelen med flere historier i en film, man trenger bare å følge med hver historie litt om gangen, og så blir man litt glad når man ser at historiene treffer hverandre. Her treffer jo historiene ikke hverandre så mye, og det blir litt for mye dødtid. Filmen etablerer også fint det som jeg kanskje har hatt mistanke om, at japanere ser ut til å være et merkelig folkeslag (ikke for å generalisere, men kom igjen; alt tyder på det).

Totalt sett en ganske interessant film, med en slutt som kan tolkes, og det er jo alltid fint.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 7.7/10

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

Fantastisk kritikk der altså, bare å anbefale!

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 17, og sleng deg gjerne med konkurransen: Tipp topp 4 i Den Høye Fotograf’s julekalender!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 8, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,