Julekalender 2018: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

23. Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald

Regi: David Yates

Manus: J.K. Rowling

Med: Eddie Redmayne, Alison Sudol, Jude Law, Johnny Depp, Katherine Waterston, Dan Fogler, Callum Turner, Ezra Miller og Zoë Kravitz.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 134 min.

Permiere: 14.11.18

Harry Potter-universet lever i beste velgående etter at selve hovedserien ble fullført med Deathly Hallows 1 og 2 i henholdsvis 2010 og 2011. For kun fem år senere var vi tilbake igjen, med Fantastic Beasts and Where to Find Them. Satt 70 år foran Harry Potter-filmene, ble den en populær utvidelse av universet for fansen. Den første filmen ble regissert av David Yates, og det er også ham som fortsetter jobben med denne oppfølgeren. Han er en brite som jobbet mest innen TV før han ble dratt inn i Harry Potter-serien. Plutselig hadde han regissert de fire siste filmene i den serien, før han altså har gått videre med denne nye serien. Innimellom fikk han også tid til å lage den høyst middelmådige The Legend of Tarzan.

Newt Scamander (Redmayne) er tilbake. Den lettere nervøse magizoologisten ønsker å gjenopprette muligheten sin til å reise internasjonalt, et gode han har blitt fratattt siden forrige films hendelser i New York. For å få lov til det, blir han nærmest tvunget til å hjelpe sin bror Theseus (Turner) å jakte på den meget farlige Credence Barebone (Miller). Credence er trodd å være den siste i en lang linje med trollmenn med rent blod. Av samme grunn ønsker den onde trollmannen Grindelwald (Depp) å få tak i Credence, da han mener at han er den eneste som kan drepe sin erkerival og likemann, Albus Dumbledore (Law).

fb2.jpg

For de uinnvidde kan beskrivelsen av handlingen over bildet her høres ut som en rekke med mer eller mindre vanskelige navn som jakter etter hverandre. Og ja, det er mange karakterer å holde styr på i denne filmen. Hvis du ikke har sett den første filmen i serien vil du være ganske fortapt, og det er nok en grei fordel å ha vært gjennom Harry Potter-serien også, det gir liksom en liten ekstra bakgrunn til Albus Dumbledore, kan man si.

Men for de som allerede er kjent med universet, er dette bare en ny utvidelse. Vi kjenner de fleste karakterene fra før, og får noen nye i tillegg. De magiske action-scenene er fremdeles imponerende, om det er Grindelwalds flukt fra en flygende vogn trukket av flygende hester, eller forskjellige overnaturlige vesener som slippes løs i en storby. Det hele holdes fint nede på et menneskelig nivå med vår hovedrolle, Newt. Eddie Redmayne er som alltid sjarmerende blyg, og har lettere for å kommunisere med magiske vesener enn andre mennesker.

Resten av rollebesetningen er også fylt med dyktige skuespillere. Johnny Depp har en del erfaring som mystiske og dystre karakterer, og her er han tilbake i god gammel form. Det har vært filmer i de siste årene der han har virket uinspirert, men som Grindelwald får han virkelig godt skurkemateriale å jobbe med. Ezra Miller er også en utrolig dyktig skuespiller, og selv om rollen hans i denne filmen er ganske tilbakeholden, så kan det virke som han skal komme mer til sin rett senere. På den «gode» siden får vi gjensyn med de koselige karakterene Queenie og Jacob Kowalski (en av de få ikke-magiske karakterene), som fungerer godt som motvekt mot de mørke øyeblikkene i filmen. I tillegg klarer Jude Law godt å gjenskape den tryggheten vi har følt rundt Albus Dumbledore i Harry Potter-filmene. Den yngre versjonen skaper tillit hos oss med en gang.

Men filmen er utvilsomt mye mørkere enn den forrige, og det er til det bedre. Der den første filmen ikke helt klarte å engasjere meg like mye, så blir du her servert enkelte ganske sjokkerende øyeblikk. Mye mer står på spill, og vi bygger oss opp mot noe enda mer. For det er nemlig lovet tre filmer til i denne serien, slik at vi totalt ender opp med fem. Det kan nok ødelegge litt for denne filmen også, på den måten at du merker at den er mer et steg på veien enn et helhetlig produkt. Litt det samme vi har sett tidligere i dette universet, med Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1.  Det er langt fra å ødelegge min opplevelse av The Crimes of Grindelwald, her er det altfor mye bra til å dempe stemningen skikkelig, men jeg kan se det som et argument mot filmen.

En fartsfylt reise gjennom en magisk verden og samtidig en periodefilm, her er det veldig mye gøy for fans av Harry Potter, kostymer og magiske vesener. For de som ikke er så glad i sånt er det tvilsomt at denne filmen vil omvende deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (68 767 stemmer)

AVClub.com: C

Rotten Tomatoes: 39% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

Julekalender 2011: 11. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

14. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2

Regi: David Yates

Manus: Steve Kloves, basert på boken av J.K. Rowling.

Med: Daniel Radcliffe, Emma Watson, Rupert Grint, Ralph Fiennes, Alan Rickman, Michael Gambon, John Hurt og Helena Bonham Carter.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 130 min

Premiere: 15.07.11

David Yates har stort sett gjort karrieren sin med Harry Potter. Han har fått regissere de fire siste filmene om trollmannen, til tross for å ikke ha noen store filmer under beltet på forhånd. Tv-filmer og serier er det en del av, derimot, mest nevneverdig thrillerserien State of Play, som senere ble gjort om til en god film i USA (20. plass i kalenderen for to år siden). Steve Kloves har bearbeidet Harry Potter-bøkene om til 7 av de 8 filmene. Nylig har han vært med på å skrive manuset til omstarten av Spider-Man-franchiset, og han har også skrevet både Wonder Boys og The Fabulous Baker Boys.

I den siste filmen om Harry Potter, må han, Hermione og Ron finne og ødelegge de siste av de sju gjenstandene som forsikrer Voldemorts udødelighet. Voldemort har samlet alle sine tilhengere og omringet Hogwarts, der Harry, resten av elevene og lærerene befinner seg. Det er duket for et storslått slag om trollmannsverdenen, store avsløringer og en endelig avslutning.

The Sphinx called. It wants its face back.

Hittil har jeg vært mindre tilhenger av filmene om Harry Potter enn resten av verden, har det virket som. Jeg har lest tre av bøkene for lenge siden, og sett alle filmene. De har alltid vært underholdende, og definitivt gode nok, men har aldri vekket den helt store entusiasmen. Derfor var det en positiv overraskelse som ventet meg i den siste filmen. Karakterene har nok klart å sette dypere røtter i meg enn først ventet, da det plutselig blir både rørende og trist, i tillegg til gåsehud med jevne mellomrom. Nettopp det en storslått finale trenger å levere.

Effektene er herlige, og det er åpenbart at vi har kommet til det punktet der nesten hva som helst kan se helt ekte ut, det være seg dataanimerte slanger eller fargesprakende lyn fra tryllestaver i kamp. Syns også Yates sammen med fotografen sin gir oss noen veldig vakre bilder i løpet av drøye to timer, spesielt når vi får se disse avgjørende øyeblikkene i stor skala.

Mange av skuespillerene er blitt synonyme med disse karakterene. Tenker da først og fremst på Radcliffe, Watson og Grint, som har vokst med rollene gjennom årene og leverer bra også her. Heldig for produsentene at de valgte nettopp Radcliffe som Potter, hadde jo vært synd om han viste seg å bli en dårlig skuespiller etter hvert som han ble eldre. Andre høydepunkt er jo selvsagt Alan Rickman, som får mer å spille på som sin Snape-karakter i denne filmen enn de forestående. Også er det jo godt å ha en rutinert Ralph Fiennes som ondskapen selv, noe han formidler bra (ved hjelp av en del sminke, vel å merke).

Historien faller fint på plass, og vi får en tilfredsstillende avslutning på det somer en av de mest populære filmseriene noensinne. Jeg tror det er/var svært få skuffede publikummere som kom ut av kinosalene denne gang, og det er jo kanskje imponerende nok bare det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (131 067 stemmer, for øyeblikket plassert som den 186. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5