RSS

Stikkordarkiv: kravitz

Julekalender 2019: 5. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

20. Spider-Man: Into the Spider-Verse

Regi: Bob Persichetti, Peter Ramsey og Rodney Rothman.

Manus: Phil Lord og Rodney Rothman

Med: Shameik Moore, Jake Johnson, Hailee Steinfeld, Mahershala Ali, Zoe Kravitz, John Mulaney, Nicholas Cage, Liev Schreiber og Chris Pine.

Land: USA

Spilletid: 117 min.

Premiere: 14.12.18

Tenåringen Miles Morales (Moore) sliter med å leve opp til forventningene til sin far, som er politimann. Mens Miles er med onkelen sin og tagger på en forlatt undergrunnsstasjon bli han bitt av en radioaktiv edderkopp, og utvikler edderkopp-aktige egenskaper etterpå. Miles er blitt til Spider-Man. Som om ikke det var nok, så dukker Peter Parker (Johnson) opp, og han er også Spider-Man, bare i en annen dimensjon. Han lover å lære opp Miles i kunsten å være Spider-Man, slik at de kan bekjempe Kingpin (Schreiber), som gjerne vil ha tilgang til de forskjellige dimensjonene i multiverset. Litt etter litt blir vi introdusert for nye Spider-Man-versjoner fra forskjellige dimensjoner, og de må alle slå seg sammen for å bekjempe denne nye trusselen.

Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i filmverdenen. Etter den første spillefilmen om ham i 2002 har han hatt hele sju filmer med seg selv i fokus, samtidig som at han har dukket opp i tre av filmene i Marvels kinematiske univers. Kvaliteten har vandret mellom fantastisk bra og utrolig dårlig, og karakteren har blitt «startet på nytt» to ganger etter den originale serien. I Into the Spider-Verse er det ikke en ny oppstart, selv om det kanskje kan virke sånn. Det er mer en parallell historie, mye bygget på allslags sprø ting som har foregått i tegneserie-versjonen.

into the spiderverse

Her har Phil Lord og Christopher Miller (henholdsvis manusforfatter og produsent) gjort mye riktig. Duoen står bak både The Lego Movie-franchiset og 21 Jump Street, men suksess er ingen garanti for at det neste prosjektet blir bra. Her har de klart å finne en helt ny og frisk innfallsvinkel til en karakter mange ville beskrevet som oppbrukt etter den store mengden filmer over de siste 17 årene. De har klart å kombinere en barnefilm (gjerne ikke for de aller yngste barna, men en barnefilm likevel) med en historie som er spennende å følge også for voksne seere.

Animasjonen går fra stil til stil, og det aller meste er både vakkert og se på og friskt i uttrykket. For min del var det hovedstilen som appellerte mest, men stilbrudd innen animasjonen i en film er såpass sjelden at det var veldig gøy å få presentert flere metoder om hverandre. Det er ikke tvil om at denne filmen stikker seg ut visuelt (på en positiv måte), både i sammenligning med andre superhelt-filmer, og andre animerte filmer.

Filmen er morsom, og stemmecastingen er meget bra. Rollelisten er fylt med kjente stemmer. Moore i hovedrollen er åpenbart meget bra, men det er også verdt å trekke frem Jake Johnson (kjent fra New Girl) som Peter B. Parker og John Mulaney som det mest tullete innslaget, Spider-Ham. Når du da også får plass til stjerner som Hailee Steinfeld, Liev Schreiber og Chris Pine i filmen, så har du hvert fall gjort jobben i ansettelsesprosessen. Og alt dette er helt uten å nevne at Nicholas Cage er med som Spider-Man Noir (en svart-hvit, skyggelagt og dyster Spider-Man, åpenbart), og selv om man kan si mye rart om Cage, så har ingen film blitt mindre interessant av å ha ham med…

Into the Spider-Verse bygger historien ganske fiffig opp rundt sine parallelle dimensjoner, og gir litt å tenke på selv for de som ikke nødvendigvis er midt i målgruppen. Filmen har fått mye skryt, og vant både Oscar, Golden Globe og BAFTA for Beste Animerte Film i årets utdelinger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (279 100 stemmer, plassert som den 64. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 4, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

23. Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald

Regi: David Yates

Manus: J.K. Rowling

Med: Eddie Redmayne, Alison Sudol, Jude Law, Johnny Depp, Katherine Waterston, Dan Fogler, Callum Turner, Ezra Miller og Zoë Kravitz.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 134 min.

Permiere: 14.11.18

Harry Potter-universet lever i beste velgående etter at selve hovedserien ble fullført med Deathly Hallows 1 og 2 i henholdsvis 2010 og 2011. For kun fem år senere var vi tilbake igjen, med Fantastic Beasts and Where to Find Them. Satt 70 år foran Harry Potter-filmene, ble den en populær utvidelse av universet for fansen. Den første filmen ble regissert av David Yates, og det er også ham som fortsetter jobben med denne oppfølgeren. Han er en brite som jobbet mest innen TV før han ble dratt inn i Harry Potter-serien. Plutselig hadde han regissert de fire siste filmene i den serien, før han altså har gått videre med denne nye serien. Innimellom fikk han også tid til å lage den høyst middelmådige The Legend of Tarzan.

Newt Scamander (Redmayne) er tilbake. Den lettere nervøse magizoologisten ønsker å gjenopprette muligheten sin til å reise internasjonalt, et gode han har blitt fratattt siden forrige films hendelser i New York. For å få lov til det, blir han nærmest tvunget til å hjelpe sin bror Theseus (Turner) å jakte på den meget farlige Credence Barebone (Miller). Credence er trodd å være den siste i en lang linje med trollmenn med rent blod. Av samme grunn ønsker den onde trollmannen Grindelwald (Depp) å få tak i Credence, da han mener at han er den eneste som kan drepe sin erkerival og likemann, Albus Dumbledore (Law).

fb2.jpg

For de uinnvidde kan beskrivelsen av handlingen over bildet her høres ut som en rekke med mer eller mindre vanskelige navn som jakter etter hverandre. Og ja, det er mange karakterer å holde styr på i denne filmen. Hvis du ikke har sett den første filmen i serien vil du være ganske fortapt, og det er nok en grei fordel å ha vært gjennom Harry Potter-serien også, det gir liksom en liten ekstra bakgrunn til Albus Dumbledore, kan man si.

Men for de som allerede er kjent med universet, er dette bare en ny utvidelse. Vi kjenner de fleste karakterene fra før, og får noen nye i tillegg. De magiske action-scenene er fremdeles imponerende, om det er Grindelwalds flukt fra en flygende vogn trukket av flygende hester, eller forskjellige overnaturlige vesener som slippes løs i en storby. Det hele holdes fint nede på et menneskelig nivå med vår hovedrolle, Newt. Eddie Redmayne er som alltid sjarmerende blyg, og har lettere for å kommunisere med magiske vesener enn andre mennesker.

Resten av rollebesetningen er også fylt med dyktige skuespillere. Johnny Depp har en del erfaring som mystiske og dystre karakterer, og her er han tilbake i god gammel form. Det har vært filmer i de siste årene der han har virket uinspirert, men som Grindelwald får han virkelig godt skurkemateriale å jobbe med. Ezra Miller er også en utrolig dyktig skuespiller, og selv om rollen hans i denne filmen er ganske tilbakeholden, så kan det virke som han skal komme mer til sin rett senere. På den «gode» siden får vi gjensyn med de koselige karakterene Queenie og Jacob Kowalski (en av de få ikke-magiske karakterene), som fungerer godt som motvekt mot de mørke øyeblikkene i filmen. I tillegg klarer Jude Law godt å gjenskape den tryggheten vi har følt rundt Albus Dumbledore i Harry Potter-filmene. Den yngre versjonen skaper tillit hos oss med en gang.

Men filmen er utvilsomt mye mørkere enn den forrige, og det er til det bedre. Der den første filmen ikke helt klarte å engasjere meg like mye, så blir du her servert enkelte ganske sjokkerende øyeblikk. Mye mer står på spill, og vi bygger oss opp mot noe enda mer. For det er nemlig lovet tre filmer til i denne serien, slik at vi totalt ender opp med fem. Det kan nok ødelegge litt for denne filmen også, på den måten at du merker at den er mer et steg på veien enn et helhetlig produkt. Litt det samme vi har sett tidligere i dette universet, med Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1.  Det er langt fra å ødelegge min opplevelse av The Crimes of Grindelwald, her er det altfor mye bra til å dempe stemningen skikkelig, men jeg kan se det som et argument mot filmen.

En fartsfylt reise gjennom en magisk verden og samtidig en periodefilm, her er det veldig mye gøy for fans av Harry Potter, kostymer og magiske vesener. For de som ikke er så glad i sånt er det tvilsomt at denne filmen vil omvende deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (68 767 stemmer)

AVClub.com: C

Rotten Tomatoes: 39% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 2, 2018 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 20. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

5. X-Men: First Class

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Ashley Miller, Zack Stentz, Jane Goldman og Matthew Vaughn, etter en historie av Sheldon Turner og Bryan Singer.

Med: James McAvoy, Michael Fassbender, Kevin Bacon, Jennifer Lawrence, Nicholas Hoult, January Jones, Rose Byrne og Jason Flemyng.

Land: USA

Spilletid: 132 min

Premiere: 01.06.11

Matthew Vaughn er en regissør jeg har sansen for, en mann som gang på gang evner å lage fantasifulle og underholdende filmer. Han begynte som produsent på moderne engelske klassikere som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch, før han senere har gått over til å regissere. Til å begynne med holdt han seg i samme sjanger, og selv om Layer Cake ikke levde opp til de to førstnevnte, så var det definitivt et veldig godt forsøk. Han fulgte opp med eventyr-varianten Stardust, før han i fjor gjorde stor suksess her i kalenderen med Kick-Ass.

Filmen finner sted i 1962, men vi får også se glimt fra barndommen til de etter hvert ganske kjente rivalene Charles «Professor X» Xavier og Erik «Magneto» Lehnsherr. Så langt tilbake i tid er de derimot ikke rivaler, og slår seg sammen for å finne mest mulig mutanter og bedre livene deres. De starter spesialskolen for mutanter, men det viser seg snart at de kanskje har forskjellige mål for seg selv og verdens muterte mennesker. Lehnsherr er på en personlig vendetta mot morens drapsmann, den stormannsgale mutanten Sebastian Shaw, som til gjengjeld planlegger å utnytte den kalde krigen til å utrydde de «vanlige» menneskene fra verden.

De to første X-Men-filmene var av høy kvalitet, og blant det beste vi har fått i sjangeren, selv etter det tiåret som har gått siden den første kom ut. Den tredje var fremdeles underholdende, men manglet mye av slagkraften de tidligere kapitlene hadde, og prequelen om Wolverine var ganske så midt på treet. Derfor var jeg en anelse skeptisk til nok en prequel, men samtidig gledet jeg meg til et gjensyn med denne varierte superhelt-verden, der vi leden av mange slags forskjellige superhelter og -skurker i en og samme film.

Du tenker på...: En faun i Narnia?

Vaughn skuffer ikke. Han leverer en smart actionfilm, der trådene henger godt sammen med de øvrige filmene i serien, samtidig som vi får svar på masse spørsmål det er naturlig å stille. Altså er det ikke tilfellet at dette kun blir en uinspirert transportetappe uten noe å fortelle, som for eksempel Hannibal Rising fra noen år tilbake. I det vi nærmer oss slutten kommer det noen herlige oppklarende øyeblikk, som fester X-Men: First Class sammen med X-Men.

Action-sekvensene er imponerende, og utnytter de forskjellige mulighetene en får til å gjennomføre spektakulære ting når en lager en film med mutanter. Spesielt artig er det å se en Magneto på hevntokt benytte seg av metall-manipuleringsevnene sine. Sebastian Shaw er også en passende skurk, selv om det kanskje er et anslag av «Nei, jeg har skuddsikkert skjold over hele kroppen»-mentalitet over superkraften hans.

Vi får et bra cast, med mange unge som gjør det bra og mindre bra, ledet an av kvalitetsfolk som McAvoy og Fassbender. Samtidig vil jeg igjen trekke fram skurken, spilt av Kevin Bacon, som har et rimelig forstyrrende oppsyn fra før av, og dermed glir glatt inn i rollen.

Selv om noen av de nye mutantene vi stifter bekjentskap med ikke er like stilige som andre (tenker mest på såkalte Banshee med hylekreftene sine), er dette en fantastisk filmopplevelse for tilhengere av X-Men-filmene, og superhelt-sjangeren generelt. Jeg hadde det i hvert fall veldig gøy!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (135 767 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ingen hadde noe tro på X-Men: First Class blant tipperene, og på en femteplass må den derfor nesten regnes som en nesten like stor overraskelse som at The King’s Speech havent på sjette. For den var i det minste plassert nær toppen etter mange tips, mens X-Men er den femte beste filmen i år, uten at noen har fått med seg det…

 
4 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 4. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

21. Precious

Regi: Lee Daniels

Manus: Geoffrey Fletcher, basert på en roman av Sapphire.

Med: Gabourey Sidibe, Mo’Nique, Paula Patton, Mariah Carey, Sherri Shepherd og Lenny Kravitz.

Land: USA

Spilletid: 109 min

Premiere: 29.01.10

Precious er en svært overvektig jente på 16 år, gravid med sitt andre barn. Hun kan verken lese eller skrive, og blir mishandlet av moren sin hjemme. Men så får hun en sjanse til å gå på en alternativ skole, en sjanse for å snu livet sitt inn på riktig spor.

Dette er en veldig sterk film. Den er trist, men det ligger håp bak. Hovedpersonen, spilt glimrende av nykommeren Gabourey Sidibe, drømmer seg bort til glamorøse fantasier når hun må gjennomgå det verste. Og sjelden har vi vel følt mer med en filmkarakter, for det verste er virkelig ikke lett. Vi blir møtt med fattigdom, hjelpesløshet, incest og vold som går ut over småbarn. Det er tungt å se på, og det knyter seg i magen mer enn en gang.

Filmen bæres av bra og realistiske dialoger, levert av veldig flinke skuespillere. Mariah Carey overrasker kanskje med hvor god hun er. Jeg ble i hvert fall mektig imponert av henne. Lenny Kravitz leverer også en sterk jobb, men ingen kan måle seg med Mo’Nique i rollen som Precious» mor. Hun fungerer som skurken på mange måter, men vi får også et innblikk i hvorfor hun gjør de tingene hun gjør, uten at de kan unnskyldes for det. Men Mo’Nique spiller ufattelig bra, og portretterer et forferdelig menneske. Hun gir oss noen å rette skylden mot, og skal ha mye av æren for at filmen fungerer så bra som den gjør. Så vant hun da også Oscaren for Beste kvinnelige birolle tidligere i år, fullt fortjent.

Precious tok også med seg Oscaren for Beste manus basert på tidligere publisert materiale. For meg er det en type film som de aller fleste sikkert kunne ha godt av å se i blant, selv om den ikke akkurat gjør deg i godt humør. I det minste får den alle problemene du selv sliter med til å virke ganske greie og overkommelige.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (26 109 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Kommenter gjerne.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 4, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,