RSS

Stikkordarkiv: ron

Julekalender 2013: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

SISTE FRIST FOR Å VÆRE MED PÅ KONKURRANSEN ER I DAG, KLOKKEN 23.59.59!

13. Pacific Rim

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Travis Beacham og Guillermo del Toro.

Med: Charlie Hunnam, Idris Elba, Rinko Kikuchi, Charlie Day, Robert Kazinsky og Ron Perlman.

Land: USA

Spilletid: 131 min.

Premiere: 02.08.13

Også kjent som filmen det er umulig å pitche på en seriøs måte. «Altså, enorme monster-aliens kommer opp av en sprekk i Stillehavet, også bygger vi kjemperoboter og slåss med dem! Pow! Smack! Kerplunk!» (sies mens man gjør boksebevegelser i luften). Men konseptet får mer legitimitet med del Toro som regissør, en mann som har laget bra tullete eventyrfilmer før, som Blade II, Hellboy, Hellboy II og Pan’s Labyrinth. Det var også han som skulle regissere de tre Hobbiten-filmene fram til det ble Peter Jackson igjen, sånn til slutt.

I framtiden får vi besøk av svære monster-aliens som kommer opp av en sprekk i Stillehavet. De angriper kystbyer i Amerika, Asia og Australia, og verdensbefokningen må gjøre noe. De finner opp Jaeger-programmet, der de bygger kjemperoboter fylt med våpen og kjempeharde knyttnever, og setter piloter inni for å slåss med romvesenene. Det viser seg fort at ingen kan styre enn så stor robot alene, da det ødelegger hjernen, derfor må to og to «smelte sammen» hjernene sine, sånn at de helt synkront kan bestemme bevegelsene til roboten i kamp.

Kjeeempestore monstre!

Kjeeempestore monstre!

For å sette pris på denne filmen gjelder det å omfavne det tåpelige konseptet til fulle, og bare godta at det er en del av deg, dypt inne, som er veldig interessert i å se disse actionscenene. En liten del som har veldig lyst å bryte ut med en håhåhåhå-latter når en av robotene drar til et monster med et tankskip, selv om du er blitt voksen og egentlig syns at sånt er teit. For er det en ting del Toro har roen på her, så er det disse actionscenene. Bra lagt opp, spennende og morsomme.

For å dra det hele litt ned på jorda igjen, så er det et par problemer med castingen. Nærmere bestemt de to hovedrollene, Charlie Hunnam og Rinko Kikuchi. De har lite av både kjemi og karisma generelt. Det ødelegger en del, men heldigvis lever de i et univers av stilige biroller, ledet an av general Idris «Tonight we will CANCEL THE APOCALYPSE» Elba, forsker Charlie Day (kjent fra den glimrende komiserien It’s Always Sunny in Philadelphia) og del Toro-favoritt Ron Perlman som dodgy selger av romvesen-kroppsdeler i Hong Kong.

Som gammel dinosaur-fan og nåværende dyrefan satte jeg stor pris på forskjellig design av disse monstrene. Mye kult, og i tillegg så ga filmen oss en bedre forklaring på det hele enn at de bare dukket opp. Det finnes faktisk en bakhistorie her, som ikke er tilbakestående, heller en positiv overraskelse for min del. Design-delen slo også til når vi får se de forskjellige robotene laget av forskjellige nasjoner. Russerne har såklart en stor, tung og mekanisk utseende robot, mens kineserne har laget en variant med tre armer, styrt av trilling-piloter. Noen roboter er raske og smidige, andre mer stabile og pålitelige.

En av årets mest tydelige «guilty pleasures», som kan og bør få deg til å gå i barndommen. Om du gjør det, blir det i det minste mye gøyere enn om du sitter der med filmsnobbebrillene og analyserer karaktermotiver i andre akt. Nå er det bare å vente på neste Godzilla-film!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (188 597 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 12, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 16. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

9. Drive

Regi: Nicolas Winding Refn

Manus: Hossein Amini, basert på en bok av James Sallis.

Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Bryan Cranston, Albert Brooks, Oscar Isaac, Christina Hendricks og Ron Perlman.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 21.10.11

Nicolas Winding Refn er en dansk regissør som har laget mye for folk med sans for filmer som tar seg god tid, noen ganger for god tid etter min smak. Han debuterte med Pusher i 1996, og lagde også etter hvert resten av trilogien. Den rimelig rare Bronson ga oss en smakebit av Refn på engelsk, mens den utrolig kjedelige ikke-filmen Valhalla Rising gav oss en smakebit av Refn som stum. Drive er hans steg inn i den amerikanske filmverdenen.

Vår navnløse hovedperson jobber som stuntsjåfør i filmbransjen, i tillegg til å bedrive fluktbilkjøring for kriminelle på kveldene. En dag møter han Irene, en alenemamma han snart faller for. Men når mannen hennes kommer ut fra fengsel, blir sjåføren vår blandet inn i et dødelig spill på vegne av Irene og familien hennes.

Her har Refn funnet/blitt hjulpet til å finne den rette takten. Det går mye tregere enn det som vil passe den jevne action-tilhenger, men betydelig kvikkere enn Valhalla Rising. Begynnelsen setter anslag for resten av filmen, med synth-pop, rosa åpningstekster og en spennende og tilbakeholden jaktscene. Forfriskende med en gang å få en politijakt der det handler like mye om å ta det med ro og gjemme seg som å kjøre fort. Føles mer realistisk med en gang.

Halvparten av filmen brukes til å vente på rødt lys, for eksempel.

Karakterene sier ikke alltid så mye, spesielt sjåføren vår og Irene er fåmælte. Desto mer imponerende hvor overbevisende de første scenene som setter opp forholdet mellom de to er. Dialogene er bra når de er der, og spilles godt ut av Ryan Gosling i det som sannsynligvis ikke er den vanskeligste rollen å spille, men all ære til han likevel. Syns også det er gøy å se den alltid like likendes Bryan Cranston i en ny film, og Albert Brooks og Ron Perlman har ingen problemer med å overbevise meg om at de er harde.

Ganske spesiell dynamikk i filmen, en rolig kjærlighetshistorie med jevne innslag av ekstremt grov og grafisk vold. Til tider sjokkerende, og kanskje for mye for et publikum å takle. Jeg merket i hvert fall at de eldre parene som var kommet for å se den kritikerroste filmen ble litt satt ut, mens guttegjengen bak meg som var kommet for å se actionfilm syntes det var så ubehagelig med love story at de måtte le røfft og høyt hver gang vi fikk se blod.

Det er ikke ofte vi får så elegant filmede og gjennomførte spenningsfilmer, og det ser virkelig bra ut hele veien gjennom. Det som tar denne ned fra de aller øverste plassene er den siste tredjedelen. Det blir for forutsigbart for min del, og det føles nesten kun som man skal gjennom visse steg for å avslutte historien slik den på en måte avsluttes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (73 747 stemmer, rangert som den 176. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (9), Melancholia (?).

Fjorårets vinner Bush hadde Drive på fjerdeplass, mens Stein Galen valgte den som den tredje beste. Ikke dårlig tippet, er det jeg vil si til det. Verken Audun, Inge eller Ottar har truffet på noen av tipsene sine ennå, så gjenstår det å se om det er en positiv eller negativ ting.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 11. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

14. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2

Regi: David Yates

Manus: Steve Kloves, basert på boken av J.K. Rowling.

Med: Daniel Radcliffe, Emma Watson, Rupert Grint, Ralph Fiennes, Alan Rickman, Michael Gambon, John Hurt og Helena Bonham Carter.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 130 min

Premiere: 15.07.11

David Yates har stort sett gjort karrieren sin med Harry Potter. Han har fått regissere de fire siste filmene om trollmannen, til tross for å ikke ha noen store filmer under beltet på forhånd. Tv-filmer og serier er det en del av, derimot, mest nevneverdig thrillerserien State of Play, som senere ble gjort om til en god film i USA (20. plass i kalenderen for to år siden). Steve Kloves har bearbeidet Harry Potter-bøkene om til 7 av de 8 filmene. Nylig har han vært med på å skrive manuset til omstarten av Spider-Man-franchiset, og han har også skrevet både Wonder Boys og The Fabulous Baker Boys.

I den siste filmen om Harry Potter, må han, Hermione og Ron finne og ødelegge de siste av de sju gjenstandene som forsikrer Voldemorts udødelighet. Voldemort har samlet alle sine tilhengere og omringet Hogwarts, der Harry, resten av elevene og lærerene befinner seg. Det er duket for et storslått slag om trollmannsverdenen, store avsløringer og en endelig avslutning.

The Sphinx called. It wants its face back.

Hittil har jeg vært mindre tilhenger av filmene om Harry Potter enn resten av verden, har det virket som. Jeg har lest tre av bøkene for lenge siden, og sett alle filmene. De har alltid vært underholdende, og definitivt gode nok, men har aldri vekket den helt store entusiasmen. Derfor var det en positiv overraskelse som ventet meg i den siste filmen. Karakterene har nok klart å sette dypere røtter i meg enn først ventet, da det plutselig blir både rørende og trist, i tillegg til gåsehud med jevne mellomrom. Nettopp det en storslått finale trenger å levere.

Effektene er herlige, og det er åpenbart at vi har kommet til det punktet der nesten hva som helst kan se helt ekte ut, det være seg dataanimerte slanger eller fargesprakende lyn fra tryllestaver i kamp. Syns også Yates sammen med fotografen sin gir oss noen veldig vakre bilder i løpet av drøye to timer, spesielt når vi får se disse avgjørende øyeblikkene i stor skala.

Mange av skuespillerene er blitt synonyme med disse karakterene. Tenker da først og fremst på Radcliffe, Watson og Grint, som har vokst med rollene gjennom årene og leverer bra også her. Heldig for produsentene at de valgte nettopp Radcliffe som Potter, hadde jo vært synd om han viste seg å bli en dårlig skuespiller etter hvert som han ble eldre. Andre høydepunkt er jo selvsagt Alan Rickman, som får mer å spille på som sin Snape-karakter i denne filmen enn de forestående. Også er det jo godt å ha en rutinert Ralph Fiennes som ondskapen selv, noe han formidler bra (ved hjelp av en del sminke, vel å merke).

Historien faller fint på plass, og vi får en tilfredsstillende avslutning på det somer en av de mest populære filmseriene noensinne. Jeg tror det er/var svært få skuffede publikummere som kom ut av kinosalene denne gang, og det er jo kanskje imponerende nok bare det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (131 067 stemmer, for øyeblikket plassert som den 186. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

 
11 kommentarar

Posta av den desember 11, 2011 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 21. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

Tre dager igjen til jul, og vi får den fjerde beste filmen 2009:

4. Frost/Nixon

Regi: Ron Howard

Manus: Peter Morgan, basert på sitt eget teaterstykke.

Med: Frank Langella, Michael Sheen, Sam Rockwell, Kevin Bacon, Matthew Macfadyen, Oliver Platt og Rebecca Hall.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 122 min

Premiere: 13.02.09

Ron Howard burde være et navn mange kjenner igjen. Han har de siste årene nærmest spesialisert seg på drama fra virkeligheten som så blir nominert til Oscar. A Beautiful Mind, Cinderella Man, Apollo 13. Alle med høy kvalitet og kanskje litt lite originalitet. Men gjennomførte filmer. Han har også hatt vekslende hell med thrillere som Ransom og The Da Vinci Code.

Richard Nixon gikk av som president i 1974, og slapp på mange måter unna hele Watergate-spørsmålet da han ble benådet av arvtageren Ford. David Frost er en talkshow-programleder fra England som satser alle pengene han har (og en del han ikke har) på å få lage et eksklusivt intervju med Nixon om hele karrieren hans. Når tilbudet blir stort nok, og fordi Nixon regner Frost for å være en lettvekter, går avtalen i boks.

Dette er min type film. Jeg har utrolig sansen for drama basert på ekte hendelser. Ron Howard har blitt litt av en «go-to»-type når det gjelder disse filmene, siden han har laget flere veldig gode de siste årene. Teknisk er også denne i aller øverste kvalitet. Ingenting å utsette på kinematografien, lyssetting, lyd, osv.

«There’s something hideous growing on your neck. Oh, it’s just your head. Never mind.»

Skuespillet bærer såklart filmen, og om Langella kanskje ikke helt har det fysiske utseendet som Nixon, så er stemmen veldig bra, og han selger hele rollen utrolig bra. Michael Sheen, som du kanskje så som Tony Blair i The Queen, har nok en litt enklere rolle, men han takler fint å bli satt opp mot Langella, og holder like høyt nivå. Så har vi også et veldig bra støttende cast, med Rockwell og Bacon som de som står frem som de beste.

Det som imponerer meg mest er likevel hvor spennende denne filmen er, spesielt mot slutten av intervjuene. Selv om jeg visste utfallet til en viss grad, selv om jeg selvfølgelig er klar over at det er en film, så var det en sitrende spenning fra nesten hvert spørsmål og hvert svar. Det er det som er tegnet på et skikkelig godt laget drama, når du har levd deg helt inn i filmen. Det er noe av det beste en kan oppnå som publikummer.

Frost/Nixon ble nominert til 5 Oscar-priser, i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle (Langella), Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste klipp.Jeg har allerede anskaffet meg denne på dvd, og selv om den kanskje ikke hadde helt samme feelingen som da jeg så den på kino, så er det fremdeles en av årets beste filmer, og vel verdt en titt!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (30 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
12 kommentarar

Posta av den desember 20, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 3. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

23. Hellboy II: The Golden Army

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Guillermo del Toro, basert på en tegneserie av Mike Mignola

Med: Ron Perlman, Selma Blair, Doug Jones, James Dodd og Jeffrey Tambor.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 120 min

Guillermo del Toro har, som Tim Burton i gårsdagens innlegg, blitt litt av en kulthelt. Med en gjennomført fantasifull stil har han hatt suksess med filmer som Pan’s Labyrinth (hans klart beste film), Hellboy og til en viss grad Blade II. Og når det dessverre ikke blir Peter Jackson som skal få regissere The Hobbit, så er jeg overbevist om at del Toro er mannen som kan dra det i land på en overbevisende måte.

I Hellboy II fortsettes historien om,  du gjettet det, Hellboy (Perlman), demonen som jobber for den amerikanske regjeringen og deres team av vesener med ekstraordinære talenter. En hissig og ondskapsfull alveprins, Nuada,  erklærer krig mot menneskeheten, og vil finne den gyldne hæren. Med denne gjengen av dødelige maskiner mot seg, vil menneskeheten etter all sannsynlighet tape. Hellboy og resten av teamet må gjøre sitt beste for å stoppe Nuada.

Dette er jo ganske campy og tøysete, det er ingen tvil om det. Og jeg har full forståelse for at noen kanskje ikke liker det. De som ikke likte den første filmen, vil nok ikke endre mening etter de har sett denne. Men jeg likte den første godt, og hadde ganske store forventninger til denne filmen. Den innfridde. Det er herlig å kunne se en god fantasyfilm med jevne mellomrom, å bare forsvinne helt inn i en fantastisk verden. Og når den samtidig har en sammenheng med den ekte verdenen, så blir det faktisk ekstra gøy.

Det er jo det som er styrken til denne filmen, og alle filmene jeg har sett av del Toro. Karakterdesign. Det er rett og slett noe å strekke seg etter i fantasisjangeren, og del Toro viser gang på gang at han kan dra fram de mest utrolige helter og skumle motstandere som ser helt glimrende ut. Hver eneste gang vi blir introdusert for en ny karakter i filmen, nesten uansett hvor liten den er, så kan du merke detaljene og arbeidet bak.

Svakheten med tøysingen kommer mer fram i manuset. Jeg får aldri helt sansen for de «morsomme» replikkene og comebackene til Hellboy og gjengen. Så der har jeg litt å utsette. Ellers så er vel kanskje ikke historien heller like original som karakterene. Der har vi sett litt av det samme før, men det er veldig bra gjennomført her, så det gjør ikke så altfor mye.

Uansett, en veldig underholdende film som jeg utvilsomt kommer til å se igjen. Vil ikke overraske meg om vi får se en Oscarnominasjon for Beste kostyme, eller, kanskje Beste sminke er mer passende når jeg tenker meg om. Anbefaler i alle fall denne til alle som setter pris på et godt og artig eventyr.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (39 143 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Kritisk norsk presse, virker nesten litt bitre på del Toro’s suksess, begge to.

Urelatert ettertanke: Har glemt å nevne det, men for 5 dager siden fylte denne bloggen 1 år. 1 år med 72 innlegg og ca. 4000 besøkende. Takk til alle som har vært innom og lest dette første året, dere vet om dere er i den gruppen.

Legg gjerne igjen en kommentar, den kan handle om akkurat hva du vil, et tilbud kun for i dag.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 4, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,