RSS

Stikkordarkiv: redmayne

Julekalender 2018: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

23. Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald

Regi: David Yates

Manus: J.K. Rowling

Med: Eddie Redmayne, Alison Sudol, Jude Law, Johnny Depp, Katherine Waterston, Dan Fogler, Callum Turner, Ezra Miller og Zoë Kravitz.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 134 min.

Permiere: 14.11.18

Harry Potter-universet lever i beste velgående etter at selve hovedserien ble fullført med Deathly Hallows 1 og 2 i henholdsvis 2010 og 2011. For kun fem år senere var vi tilbake igjen, med Fantastic Beasts and Where to Find Them. Satt 70 år foran Harry Potter-filmene, ble den en populær utvidelse av universet for fansen. Den første filmen ble regissert av David Yates, og det er også ham som fortsetter jobben med denne oppfølgeren. Han er en brite som jobbet mest innen TV før han ble dratt inn i Harry Potter-serien. Plutselig hadde han regissert de fire siste filmene i den serien, før han altså har gått videre med denne nye serien. Innimellom fikk han også tid til å lage den høyst middelmådige The Legend of Tarzan.

Newt Scamander (Redmayne) er tilbake. Den lettere nervøse magizoologisten ønsker å gjenopprette muligheten sin til å reise internasjonalt, et gode han har blitt fratattt siden forrige films hendelser i New York. For å få lov til det, blir han nærmest tvunget til å hjelpe sin bror Theseus (Turner) å jakte på den meget farlige Credence Barebone (Miller). Credence er trodd å være den siste i en lang linje med trollmenn med rent blod. Av samme grunn ønsker den onde trollmannen Grindelwald (Depp) å få tak i Credence, da han mener at han er den eneste som kan drepe sin erkerival og likemann, Albus Dumbledore (Law).

fb2.jpg

For de uinnvidde kan beskrivelsen av handlingen over bildet her høres ut som en rekke med mer eller mindre vanskelige navn som jakter etter hverandre. Og ja, det er mange karakterer å holde styr på i denne filmen. Hvis du ikke har sett den første filmen i serien vil du være ganske fortapt, og det er nok en grei fordel å ha vært gjennom Harry Potter-serien også, det gir liksom en liten ekstra bakgrunn til Albus Dumbledore, kan man si.

Men for de som allerede er kjent med universet, er dette bare en ny utvidelse. Vi kjenner de fleste karakterene fra før, og får noen nye i tillegg. De magiske action-scenene er fremdeles imponerende, om det er Grindelwalds flukt fra en flygende vogn trukket av flygende hester, eller forskjellige overnaturlige vesener som slippes løs i en storby. Det hele holdes fint nede på et menneskelig nivå med vår hovedrolle, Newt. Eddie Redmayne er som alltid sjarmerende blyg, og har lettere for å kommunisere med magiske vesener enn andre mennesker.

Resten av rollebesetningen er også fylt med dyktige skuespillere. Johnny Depp har en del erfaring som mystiske og dystre karakterer, og her er han tilbake i god gammel form. Det har vært filmer i de siste årene der han har virket uinspirert, men som Grindelwald får han virkelig godt skurkemateriale å jobbe med. Ezra Miller er også en utrolig dyktig skuespiller, og selv om rollen hans i denne filmen er ganske tilbakeholden, så kan det virke som han skal komme mer til sin rett senere. På den «gode» siden får vi gjensyn med de koselige karakterene Queenie og Jacob Kowalski (en av de få ikke-magiske karakterene), som fungerer godt som motvekt mot de mørke øyeblikkene i filmen. I tillegg klarer Jude Law godt å gjenskape den tryggheten vi har følt rundt Albus Dumbledore i Harry Potter-filmene. Den yngre versjonen skaper tillit hos oss med en gang.

Men filmen er utvilsomt mye mørkere enn den forrige, og det er til det bedre. Der den første filmen ikke helt klarte å engasjere meg like mye, så blir du her servert enkelte ganske sjokkerende øyeblikk. Mye mer står på spill, og vi bygger oss opp mot noe enda mer. For det er nemlig lovet tre filmer til i denne serien, slik at vi totalt ender opp med fem. Det kan nok ødelegge litt for denne filmen også, på den måten at du merker at den er mer et steg på veien enn et helhetlig produkt. Litt det samme vi har sett tidligere i dette universet, med Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1.  Det er langt fra å ødelegge min opplevelse av The Crimes of Grindelwald, her er det altfor mye bra til å dempe stemningen skikkelig, men jeg kan se det som et argument mot filmen.

En fartsfylt reise gjennom en magisk verden og samtidig en periodefilm, her er det veldig mye gøy for fans av Harry Potter, kostymer og magiske vesener. For de som ikke er så glad i sånt er det tvilsomt at denne filmen vil omvende deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (68 767 stemmer)

AVClub.com: C

Rotten Tomatoes: 39% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 2, 2018 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

14. Les Misérables

Regi: Tom Hooper

Manus: William Nicholson, Alain Boublil, Claude-Michel Schönberg og Herbert Kretzmer, basert på scenemusikalen av Boublil og Schönberg, som igjen var basert på romanen av Victor Hugo.

Med: Hugh Jackman, Russell Crowe, Anne Hathaway, Amanda Seyfried, Sacha Baron Cohen, Helena Bonham Carter, Eddie Redmayne, Aaron Tveit og Samantha Barks.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 158 min.

Premiere: 18.01.13

Les Misérables, skrevet av Victor Hugo og gitt ut i 1862, er regnet som en av 1800-tallets største romaner. Musikalen ble satt opp for første gang i Paris i 1980, West End i 1985 og kom til Broadway i mitt fødeår, 1987. Den er nok regnet som en av de mest kjente musikalene noensinne, og boken har blitt laget film- og TV-versjon av hele fem ganger før årets forsøk. Det er den britiske regissøren Tom Hooper som står bak, en mann som stort sett har drevet med forskjellige TV-serier, men fikk et enormt gjennombrudd med The King’s Speech for tre år siden. Den sanket inn 4 Oscar, blant annet for Beste Film og Beste Regi.

Jean Valjean (Jackman) har i flere tiår vært på flukt og gjemt seg for politimannen Javert (Crowe). Han har klart å «forkle» seg som en annen mann, og adoptert til seg datteren Cosette (Seyfried) fra en meget uheldig fabrikkvinne (Hathaway).I det det går mot opprør i Paris forelsker Cosette seg i en av opprørerne, mens Valjean slites mellom å beskytte henne og seg selv, og å bli med i opprøret mot overmakten.

"Hiv o'hoi, skjegg og lite hår."

«Hiv o’hoi, skjegg og lite hår.»

Denne filmen har en stor ulempe i forhold til hva som skal til for å komme inn på mine kalendere. Det er en musikal. I de aller fleste tilfeller en tullesjanger, der blandingen av musikk, dans og drama nesten hver eneste gang tar meg ut av historien. Likevel er det altså nok sterke sider til at den klatrer helt opp på 14. plass.

På den negative siden finner vi i hovedsak en ting: snakkesynging. Dette er en musikal av typen «absolutt alt skal synges». Ikke den verste typen (som er «nå stopper vi handlingen for å synge og danse også plukker vi opp handlingen etterpå»), men det fører likevel til at mange replikker blir sunget uten at det er noen melodilinje der, og det blir slitsomt i lengden. Så til skrytet.

For meg er det ikke tvil. Les Misérables er i en egen klasse når det gjelder sangmateriale. Her bugner det over av nydelige sanger, sanger som helt på egenhånd kan få deg til å bli rørt uansett hvilken situasjon du er i når du hører dem. I tillegg er det selvfølgelig en flott, dramatisk og voldsomt tragisk historie.

Skuespillet er også av aller ypperste klasse. Hugh Jackman, Russel Crowe og Anne Hathaway er de største stjernene, og også de som leverer de beste prestasjonene. Spesielt Hathaway, som også meget fortjent vant årets Oscar for Beste kvinnelige birolle. Tom Hooper har gjort et godt valg ved å la alle synge sangene live foran kamera, som jo er mye vanskeligere å få til enn å mime og legge sangen til etterpå (både for lyd og skuespillere), men som gir mye vakrere og mer intense og autentiske sangopplevelser.

Fotoet, sammen med kulisser, kostymer og koreografi, er utrolig flott, og gir sannsynligvis de fineste bildene jeg har sett fra en musikal, og høyt der oppe innen alle sjangre, egentlig. Alt samlet gjør det at 2,5 time flyr forbi fortere enn man skulle tro. I tillegg til Oscaren til Hathaway, vant filmen også for Beste sminke og Beste lydmiksing, og var også nominert til fem andre, inkludert Beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (163 393 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 11, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,