For den som er på evig jakt etter noe å se på TV: Her vil jeg månedlig ta en kjapp oppsummering av TV-serier jeg har fullført i løpet av den aktuelle måneden. Det vil dermed ikke nødvendigvis være det nyeste av det nye, men mer noen pekere mot hva som kan være verdt å sjekke ut (eventuelt hva som definitivt ikke skal sjekkes ut)!
Ikke lov å le på hytta (sesong 4)
Premiere: 12.09.23
Tilgjengelig på: VGTV
Antall episoder: 7
Den fjerde sesongen av Mads Hansens hyttekonsept, der forskjellige morsomme typer samles for å prøve å få hverandre til å le, uten å le selv. Denne gangen også med en representant fra folket, valgt ut gjennom sin egen serie tidligere på året. Ikke den morsomste sesongen, og det blir enda klarere at programmet er mest gøy i starten, for så å bli litt traustere etter hvert som det blir færre igjen.
Karakter: 6/10
Annbefales for: Deg med sans for selvironi og hemningsløs utfoldelse.
Bordtenniskameratene (sesong 4)
Premiere: 07.03.23
Tilgjengelig på: VGTV
Antall episoder: 8
Ny sesong med bordtennislaget som består av komikerne Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst. I denne sesongen tar de blant annet turen til USA for å spille turnering der. En veldig morsom serie, mye bygget på det høye konfliktnivået innad i gjengen.
Karakter: 8/10
Anbefales for: Deg som liker sport på lavt nivå, og krangling i kompisgjengen.
The Fall of the House of Usher
Premiere: 12.10.23
Tilgjengelig på: Netflix
Antall episoder: 8
Miniserie fra Mike Flanagan, som har hatt stor suksess med skrekk/grøsser-seriene sine The Haunting og Hill House, The Haunting of Bly Manor og Midnight Mass. Alle tre seriene har falt i smak, men den første er nok klart best. I The Fall of the House of Usher er historien basert på forskjellige verker av forfatteren Edgar Allan Poe, og satt over en tidsperiode på 70 år. Et glimrende sett med skuespillere gjør serien intenst medrivende, og skrekk-elementene er kanskje enda mer visuelle enn i tidligere serier.
Karakter: 9/10
Anbefales for: Deg som er på utkikk etter spenningsserien som biter litt ekstra fra seg, og deg som liker en god hevnfortelling.
Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.
En litt tidlig premieredato på denne, men jeg tok den med i årets konkurranse likevel. Jeg hadde lyst å se den på kino, men fikk aldri muligheten. Da jeg så den ble satt opp på filmfestivalen i Tromsø, så grep jeg umiddelbart muligheten. Regissør Ole Giæver var på hjemmebane, han kommer fra Tromsø, og har blitt et kjent navn i det norske filmmiljøet, først og fremst etter Mot Naturen, der han selv spiller hovedrollen. Men før det har han laget en rekke kortfilmer, og de to langfilmene Sommerhuset og Fjellet.
I Fra Balkongen har også Giæver hovedrollen selv, på den dokumentariske måten. Filmen ser på Ole og hans familie. Han ser på verden og seg selv med utsikt fra sin egen balkong i Oslo, og lurer på hvordan han har blitt den han er.
Man kan nesten klassifisere Fra Balkongen som en dokumentar. Ole Giæver har filmet seg selv og familien over en periode på ett år, og alle «spiller» seg selv. Samtidig er filmen veldig leken i formen, og det er også plass til en animasjonssekvens for å sette bilder til hovedpersonens tanker. Den er morsom, fordi du kjenner deg igjen i veldig mye av det Giæver går rundt og tenker på.
Det blir mye filosofering, tanker om hvorfor man blir som man blir. I tillegg setter Giæver et stort fokus mot såkalte I-lands-problemer. Han bor i Norge, og har få skikkelige bekymringer, men samtidig blir det også langt mellom de store, ekte følelsene og øyeblikkene. Han kombinerer gamle klipp fra barndom og ungdom med de fra nåtiden for å prøve å forske seg frem til hvem han er og hvordan han har endt opp der han er. Hvorfor kjenner han seg ikke mer lykkelig når han har det så bra? Hvorfor føles det som at «nåtiden» aldri kommer, at han alltid venter på de store tingene som skal skje i «fremtiden», nå som halvparten av fremtiden allerede kanskje er brukt opp?
Jeg syns Fra Balkongen er en veldig morsom og sjarmerende film. Giæver treffer meg godt med det han prøver på, og til tider føles dette som en fortsettelse av hans forrige film (Mot Naturen). Der spilte han en rolle som en mann som løper rundt i naturen og tenker på mange av de samme tingene som den ekte personen Ole tenker på i Fra Balkongen. Svarene på spørmålene han stiller i denne filmen er kanskje ikke banebrytende, men Fra Balkongen var uansett en veldig fin filmopplevelse.
Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:
Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Black Panther
Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour
Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi
DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2
Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water
Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War
HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation
Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2
Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi
Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation
Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – The Florida Project
Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Deadpool 2
Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water
Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli
Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary
Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born
Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One
Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – A Star is Born – Skyggenes Dal
Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2
Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man
Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project
Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project
Ingen hadde tippet Fra Balkongen, og stillingen forblir uforandret. Dette betyr jo bare at de gjenværende 24 tipsene skal fordeles på 10 filmer, og at 14 av deltakernes tips faller utenfor kalenderen i år…
Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.
Foreløpig deltakere:
dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)
Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading
Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E
Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)
FRISTEN ER GÅTT UT.
Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!
Med: Rolf Kristian Larsen, Ole Christoffer Ertvåg, Ida Elise Broch og Arthur Berning.
Land: Norge
Spilletid: 90 min
Stian Kristiansens langfilm-debut, fra før har han kun regissert kortfilmen Taperaksje, men han har for eksempel også spilt «Sint mann» i Alt for Egil. Mannen som elsket Yngve er jo såklart basert på Tore Renbergs velkjente bok.
Vi befinner oss i Stavanger på slutten av 80-tallet. Jarle (Larsen) har det veldig fint, med fantastisk kjæreste og et rockeband sammen med kompisene. Plutselig en dag begynner Yngve (Ertvåg) i klassen. Han spiller tennis og hører på synth-pop. Jarle blir mer fascinert en han selv skulle ønske, og verdenen hans begynner å falle sammen.
For en energisk film! Det kan være siden jeg selv er fra Vestlandet, men for meg virker det som om Stavanger-filmene får til «engasjert» ganske mye bedre enn østlandsfilmene. I Mannen som elsket Yngve er det intenst, uansett om det er morsomt eller trist. Og det er det. Mest morsomt, men også nok av trist.
Skuespillerne er rett og slett perfekte i rollene sine. Ikke noe drag av dårlige unge skuespillere som så ofte drar ned en film. Men såklart, de får en massiv hjelp av historien her, for den er virkelig kanonsolid. Den fungerer skikkelig godt, til tross for at den er satt i en tid hvor jeg kun var 2 år gammel. Det er som sagt utrolig morsomt til tider, og mest ved karakteren Helge, som trår til med ting som trenger å bli sagt, og ikke uten saftige vendinger. Fine sitater som «Ah! Kreft i hendene!» ble slengt en del rundt i oljebyen etter at denne filmen kom ut. Men ellers også morsomt med den lille rollen til Kristoffer Joner, og også Marko Kanic.
Musikken er flott, og tekstene er en ny kilde til komikk. Ellers liker jeg også veldig godt den visuelle stilen de har oppnådd, for ikke å snakke om at det har sin egen sjarm å se en film satt på steder jeg omgås til vanlig.
Jeg har ikke mer å komme med. En utrolig underholdende film, som de aller fleste kan og bør se. Den klart beste norske filmen jeg har sett i år (fra et utvalg på 11, hvorav tre altså kom inn i julekalenderen). Den vant da også 4 Amandapriser i år, for Beste film, Beste barne- og ungdomsfilm, Beste regi og Beste klipp.
Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.
Foreløpig deltakere:
dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)
Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading
Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E
Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!
(av mangel på IMDb-side (!), linker jeg til filmweb på denne)
Regi: Håvard Bustnes
Manus: Bjørn-Erik Hanssen og Håvard Bustnes
Med: Ole Klemetsen m/familie og diverse motstandere og støttespillere.
Land: Norge
Spilletid: 85 min
Blod & Ære er en norsk dokumentar om Team Klemetsen. Om Ole Klemetsen sin ferd oppover i boksesystemet, konflikter med det norske bokseforbundet, familiens sigøynerrøtter og det familien driver med nå, nemlig å jobbe som omreisende musikanter.
Jeg føler ikke jeg trenger mer beskrivelse av handlingen. Jeg visste egentlig veldig lite om Ole Klemetsen sin karriere på forhånd. Jeg fulgte ikke noe særlig med på boksing når han hadde sin storhetstid, så det var mest at jeg kjente navnet, og så stoppet det med det. Så når jeg nå fikk et første innblikk i disse fantastiske historiene, så ble jeg ganske engasjert, og i tillegg var jeg jo ikke sikker på hvem som skulle vinne kampene de viste klipp fra.
Sportsdokumentarer fungerer ganske bra på meg, siden jeg er generelt sportsinteressert. Men denne dokumentaren handler om mer enn sport. Det viktigste er nemlig forholdet mellom Ole og faren, som trente ham gjennom det meste av karrieren. Nå reiser de som sagt rundt og spiller i bryllup og lignende sammen med Ole’s bror. Det gjøres noen herlige kontrastklipp mellom luksuslivet i Las Vegas til musikantlivet på bygde-Norge.
Men selv om filmen både rører og til tider er veldig morsom, så er det sportsklippene som jeg husker best, og for eksempel det vi ser i traileren, der faren synger mobbesang til en motstander, som så tar av og hopper på han.
Det som trekker ned er det at det blir litt langsomt for min smak, til tross for at filmen kun varer i 1 time og 25 minutter. Det blir fokusert for mye på sigøynerdelen, som jeg mister litt interessen for etter hvert. Men for all del, den beste dokumentaren jeg har sett på veldig lenge, og jeg anbefaler den både sterkt og varmt.
Filmen vinner litt priser, blant annet vant den Amandaprisen for Beste dokumentar i år.
Dom:
DHF: 8/10
IMDb: Som sagt ikke noen side for filmen, verken på tittel, Ole Klemetsen eller regissøren. Første gang jeg har opplevd det.
denhoyefotograf.wordpress.com 