RSS

Stikkordarkiv: tore

Julekalender 2011: 21. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

4. Jeg Reiser Alene

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på hans egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Pål Sverre Valheim Hagen, Henriette Stenstrup og Marko Kanic.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 11.02.11

Det første vi husker Stian Kristiansen som er den litt stressa gartner-kompisen til Kristoffer Joner i Mongoland, som liker heller dårlig at Pia Tjelta klipper blomstene av alle rosene hans. For tre år siden hadde han stor suksess med sin debut som langfilmregissør; Mannen som elsket Yngve. Filmen var knakende god og havnet på en fortjent sjuendeplass i kalenderen, i det som var et av de beste filmårene på lenge. Den var basert på boka med samme navn av Tore Renberg. Selv om filmen i denne omgang har fått et eget navn, er oppfølgeren likevel basert på den neste boka i serien om Jarle Klepp.

Jarle studerer litteraturvitenskap i Bergen. Året er 1997. Han har blitt intellektuell. Det er vennene hans også, og kjæresten med. Livet virker ganske så fint og fjongt. Så viser det seg dessverre at noe så irriterende som en datter dukker opp. Uten å ha visst om det har Jarle vært far i 7 år, etter en heller fuktig natt i 1989 (som vi for øvrig fikk se ettermælet av i den forrige filmen). Moren til Charlotte Isabell Hansen, som datteren heter, trenger pause og ber Jarle ta sin del av ansvaret. Det syns han passer heller dårlig.

 

Hundrevis av barn har foreldre i ufokus. Gi 100 kr i dag, og hold en far i fokus gjennom julefeiringen.

Jeg er som sagt veldig glad i Mannen som elsket Yngve, men var likevel glad for at dette var en annen type film. En lun og varm komedie, der jeg til tider koser meg nesten glugg i hjel. Humoren passer meg veldig bra, både Jarles Louis CK-aktige foreldreproblematikk (Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg og oppføre seg som voksne?) og studentvennene hans pretensiøse syn på det meste.

Rolf Kristian Larsen kommer nok veldig lenge til å bli identifisert med denne rollen, nå som han har spilt den meget bra i to filmer. Her bytter vi ut mange av de «gamle» birollene, og fyller på med nye som også gjør sakene sine heller godt. Pål Sverre Valheim Hagen får noen av de morsomste replikkene, og leverer dem med god timing. Marko Kanic har fått en større rolle i denne filmen, uten at jeg er sikker på om han fremdeles skal være mannen de ville kjøpe hasj av i forløperen. Ingrid Bolsø Berdal er kanskje den som spiller drama best i filmen, med et unntak. Unge Amina i rollen som datteren spiller ut hele gjengen. Her har de gjort en utrolig god jobb i castingen, for den jentungen der er noe av det mest sjarmerende og velfungerende jeg har sett av barneskuespillere på lenge.

Det skjer ikke de store tingene i filmen, som handler mest om å bygge forholdet mellom far og datter. Og det lønner seg når vi når slutten, som rett og slett er så fin at jeg ble fysisk varm. Det motsatte av frysninger, om du vil. En stor filmopplevelse for meg, nå er det bare å glede seg til Kompani Orheim neste år.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.6/10 (234 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Som i går, en fullstendig utippet film som har sneket seg med i toppen. Dermed er det ingen tippere som har klart å treffe på den første avsløringen i topp 4 i år. Litt spent på reaksjoner, da det tydeligvis virker som jeg setter denne filmen mye høyere enn både Dagbladet, VG og IMDb.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 21, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 2. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Foreløpig har det kommet inn 2 tips, fra Bush og Maria.

23. Keeper’n til Liverpool

Regi: Arild Andresen

Manus: Lars Gudmestad

Med: Ask von der Hagen, Susanne Boucher, Andrine Sæther, Kåre Conradi, Fridtjov Såheim og Tore Sagen.

Land: Norge

Spilletid: 81 min

Premiere: 22.10.10

Jeg husker tilbake til den ganske kjipe norske ungdomsfilmen Switch fra noen år tilbake. Der var hovedpersonen en kul fyr fra første øyeblikk, som «surfet» i midtgangen på skolebussen, skatet i skolegangene og fant på fete pranks. Og jeg kunne ikke fordra han i det hele tatt. Folk flest er ikke «de kule». Folk flest identifiserer seg med de som har noen problemer de kan kjenne seg igjen i. Jo er en sånn person, og heldigvis var det nettopp Jo som ble hovedpersonen i Keeper’n til Liverpool.

Jo er redd og engstelig for mye rart. Og selv om han til tider har god grunn, siden han er en av yndlingene til bøllene på skolen, så drar han det ofte veldig langt. Han forestiller seg rekker med hendelser som spinner seg inn i forferdelige avgrunner, alt på grunn av en liten feil han gjorde. Ellers er han, som alle de andre guttene på skolen, veldig opptatt av å få fatt i et uhyre sjeldent fotballkort, nemlig keeperen til Liverpool. Og da han blir interessert i den nye jenta i klassen, finner han ut at han blir nødt til å ta noen grep i livet sitt.

 

Så, hva vil du finne på? Gå hjem til deg, eller kanskje vi bare skal henge her?

Alle skuespillerne er kanskje ikke helt på topp, noe som er mye forlangt av såpass unge folk. Dialogene kunne vært bedre, og den blåser vel kanskje ingen av banen sånn visuelt sett. Men mye av det den mangler tar den igjen med masse sjarm og fin, svart humor. Fridtjov Såheim er glimrende som den hest ropende fotballtreneren og for fans av Radioresepsjonen er det bare å knipse for Tore Sagen som den forståelsesfulle læreren.

Det beste ved filmen er når vi får bli med inn i Jo sine fantasier. De har virkelig tatt det helt ut, noe som fører til ganske imponerende bilder og kule løsninger. Av alt fra galehus til nord-norske butikker fylt til randen av bokser med Joikakaker. Men viktigere enn det, dette var som sagt noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Om det ikke nødvendigvis er sånn at jeg var en «Jo», så hadde jeg helt sikkert vært en god venn av han. Også veldig gøy å se en film der fotballkort har en såpass viktig funksjon, siden mye av min egen barneskole-tid gikk med til å samle flest mulig forskjellige.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (22 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer får meg til å rulle rundt på gulvet og le.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut. Resultater i bunnen av innlegget.

Det er julaften, og du får den beste filmen 2009:

1. Slumdog Millionaire

Regi: Danny Boyle og Loveleen Tandan (med-regissør i India)

Manus: Simon Beaufoy, basert på boken av Vikas Swarup.

Med: Dev Patel, Saurabh Shukla, Anil Kapoor, Rajendranath Zutshi og Freida Pinto.

Land: Storbritannia

Spilletid: 120 min

Premiere: 23.01.09

Danny Boyle slo gjennom midt på 90-tallet med Trainspotting, og har siden det gitt oss flere gode filmer. Den undervurderte The Beach, den glimrende «zombie»-filmen 28 Days Later…, der en epidemi av raseri-infiserte mennesker lager dommedagsstemning i England. Og så bør nok også Sunshine nevnes, en av de visuelt fineste science-fiction-filmene som er laget, men som dessverre har en veldig skuffende siste akt, og dermed ender opp som en gjennomsnittlig film.

Jamal Malik, en 18 år gammel foreldreløs gutt som vokste opp i slummen i Mumbai i India, er med på den indiske versjonen av Vil du bli millionær. Han har gjort det utrolig bra, og er kun et spørsmål fra topp-premien på 20 millioner rupier. Men når programmet slipper opp for sendetid og må ta pause til neste gang, blir Jamal arrestert av politiet, som mistenker at han jukser. Jamal forteller historiene fra oppveksten som forklarer hvordan han har svarene på alt han har blitt spurt om. Vi får et innblikk i en vanskelig oppvekst, med innslag av vennskap, kriminalitet, fattigdom og ikke minst kjærlighet.

Jeg har egentlig sansen for en god tragisk historie når det gjelder film, men må jo innrømme at det er få ting som er bedre enn en skikkelig feel-good-film. Såklart forutsatt at vi får nok grunn te å føle oss bra sammen med hovedkaraterene. Slumdog Millionaire har den perfekte balansen mellom forholdsvis fæle ting og de herlige øyeblikkene.

«Who wants to be a millionaire? A: You, B: Me, C: My outstretched arms or D: Frithjof Wilborn.»

Skuespillet er absolutt bra nok, helt uten kjente fjes for min del. Men jeg tviler ikke på at mange av de involverte helt sikkert har masse fans i India, med tanke på at det er der verdens største filmindustri holder til.

Alt det tekniske er veldig bra. Fine bilder, bra musikk, lyd. Men det er historien som er det aller beste med filmen, og hvordan den blir fortalt. Vi hopper frem og tilbake, mellom forhøret og Jamals fortellinger fra barndommen. Det er veldig fantasifullt satt sammen, sånn at du som publikummer blir sittende og gjette gjennom hele filmen.

Så har den også en av de eneste sang- og dansenummerene jeg har likt skikkelig godt, det sitter veldig fint under rulleteksten som en påminnelse om at dette er fra India og Bollywodd på mange måter. Filmen vant hele 8 Oscar tidligere i år. Beste film, Beste regi, Beste klipp, Beste kinematografi, Beste manus basert på tidligere utgitt materiale, Beste lyd, Beste filmmusikk og Beste originale sang. Og jeg unner den alle sammen, for dette var den beste filmen jeg så på kino i 2009!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (149 201 stemmer, noe som plasserer den på 76. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranseresultatet:

1. Audun (plassering 1,2,3 og 6)

2. Ottar Karsten Hostesaft (plassering 1,3,5 og 6)

3. Stein Galen (plassering 1, 3, 2/8 og 11)

Så kan det diskuteres om Stein Galen burde få andreplass, siden hans tips «Ukjent festivalfilm» kan regnes som både It Might Get Loud (2) og La Journée de la Jupe (8). På den ene siden så er det jo lurt å tippe en ukjent festivalfilm, siden det faktisk var nærmest umulig for ham å tippe It might get loud, men samtidig så er det jo litt på kanten å godkjenne det som må kunne kalles et gruppetips. Så jeg ender opp med å gi andreplassen til Ottar, som då også hadde alle sine blant de seks beste.

Gratulerer til Audun med klar førsteplass, men her er det jo god tipping over hele linja! Takk for deltakelsen, så satser jeg på å «se» dere igjen om et år. Jeg ser på bloggen sine treff at det har vært noen lesere i år også, og det liker jeg godt.

Følg med i romjulen, da skal jeg nok få lagt ut den komplette listen min over årets filmer, om noen skulle være interesserte i det. Da gjenstår det bare og takke for selskapet. Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig jul! Jeg lar radioresepsjonen spille oss ut:

 
7 kommentarar

Posta av den desember 24, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 18. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

7. Mannen som elsket Yngve

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på sin egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Ole Christoffer Ertvåg, Ida Elise Broch og Arthur Berning.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Stian Kristiansens langfilm-debut, fra før har han kun regissert kortfilmen Taperaksje, men han har for eksempel også spilt «Sint mann» i Alt for Egil. Mannen som elsket Yngve er jo såklart basert på Tore Renbergs velkjente bok.

Vi befinner oss i Stavanger på slutten av 80-tallet. Jarle (Larsen) har det veldig fint, med fantastisk kjæreste og et rockeband sammen med kompisene. Plutselig en dag begynner Yngve (Ertvåg) i klassen. Han spiller tennis og hører på synth-pop. Jarle blir mer fascinert en han selv skulle ønske, og verdenen hans begynner å falle sammen.

For en energisk film! Det kan være siden jeg selv er fra Vestlandet, men for meg virker det som om Stavanger-filmene får til «engasjert» ganske mye bedre enn østlandsfilmene. I Mannen som elsket Yngve er det intenst, uansett om det er morsomt eller trist. Og det er det. Mest morsomt, men også nok av trist.

Skuespillerne er rett og slett perfekte i rollene sine. Ikke noe drag av dårlige unge skuespillere som så ofte drar ned en film. Men såklart, de får en massiv hjelp av historien her, for den er virkelig kanonsolid. Den fungerer skikkelig godt, til tross for at den er satt i en tid hvor jeg kun var 2 år gammel. Det er som sagt utrolig morsomt til tider, og mest ved karakteren Helge, som trår til med ting som trenger å bli sagt, og ikke uten saftige vendinger. Fine sitater som «Ah! Kreft i hendene!» ble slengt en del rundt i oljebyen etter at denne filmen kom ut. Men ellers også morsomt med den lille rollen til Kristoffer Joner, og også Marko Kanic.

Musikken er flott, og tekstene er en ny kilde til komikk. Ellers liker jeg også veldig godt den visuelle stilen de har oppnådd, for ikke å snakke om at det har sin egen sjarm å se en film satt på steder jeg omgås til vanlig.

Jeg har ikke mer å komme med. En utrolig underholdende film, som de aller fleste kan og bør se. Den klart beste norske filmen jeg har sett i år (fra et utvalg på 11, hvorav tre altså kom inn i julekalenderen). Den vant da også 4 Amandapriser i år, for Beste film, Beste barne- og ungdomsfilm, Beste regi og Beste klipp.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.4/10 (603 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar eller ti!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 18, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,