RSS

Stikkordarkiv: arthur

Julekalender 08: 18. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

7. Mannen som elsket Yngve

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på sin egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Ole Christoffer Ertvåg, Ida Elise Broch og Arthur Berning.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Stian Kristiansens langfilm-debut, fra før har han kun regissert kortfilmen Taperaksje, men han har for eksempel også spilt «Sint mann» i Alt for Egil. Mannen som elsket Yngve er jo såklart basert på Tore Renbergs velkjente bok.

Vi befinner oss i Stavanger på slutten av 80-tallet. Jarle (Larsen) har det veldig fint, med fantastisk kjæreste og et rockeband sammen med kompisene. Plutselig en dag begynner Yngve (Ertvåg) i klassen. Han spiller tennis og hører på synth-pop. Jarle blir mer fascinert en han selv skulle ønske, og verdenen hans begynner å falle sammen.

For en energisk film! Det kan være siden jeg selv er fra Vestlandet, men for meg virker det som om Stavanger-filmene får til «engasjert» ganske mye bedre enn østlandsfilmene. I Mannen som elsket Yngve er det intenst, uansett om det er morsomt eller trist. Og det er det. Mest morsomt, men også nok av trist.

Skuespillerne er rett og slett perfekte i rollene sine. Ikke noe drag av dårlige unge skuespillere som så ofte drar ned en film. Men såklart, de får en massiv hjelp av historien her, for den er virkelig kanonsolid. Den fungerer skikkelig godt, til tross for at den er satt i en tid hvor jeg kun var 2 år gammel. Det er som sagt utrolig morsomt til tider, og mest ved karakteren Helge, som trår til med ting som trenger å bli sagt, og ikke uten saftige vendinger. Fine sitater som «Ah! Kreft i hendene!» ble slengt en del rundt i oljebyen etter at denne filmen kom ut. Men ellers også morsomt med den lille rollen til Kristoffer Joner, og også Marko Kanic.

Musikken er flott, og tekstene er en ny kilde til komikk. Ellers liker jeg også veldig godt den visuelle stilen de har oppnådd, for ikke å snakke om at det har sin egen sjarm å se en film satt på steder jeg omgås til vanlig.

Jeg har ikke mer å komme med. En utrolig underholdende film, som de aller fleste kan og bør se. Den klart beste norske filmen jeg har sett i år (fra et utvalg på 11, hvorav tre altså kom inn i julekalenderen). Den vant da også 4 Amandapriser i år, for Beste film, Beste barne- og ungdomsfilm, Beste regi og Beste klipp.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.4/10 (603 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar eller ti!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 18, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,