RSS

Stikkordarkiv: team

Julekalender 2013: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

15. Zero Dark Thirty

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jessica Chastain, Joel Edgerton, Chris Pratt, James Gandolfini, Jason Clarke og Kyle Chandler.

Land: USA

Spilletid: 157 min.

Premiere: 08.02.13

Zero Dark Thirty er siste film fra Kathryn Bigelow, den første og eneste kvinnen som har vunnet Oscar for beste regissør. Det gjorde hun for fire år siden, for The Hurt Locker. I tillegg til den har hun beveget seg innenfor mange forskjellige sjangre, og vært innom vampyrene med Near Dark, ransaction i Point Break, sci-fi i Strange Days og u-båt-drama med K-19: The Widowmaker. En allsidig regissør, med andre ord.

Maya (Chastain) er fersk CIA-agent, og hennes første oppdrag består i å være med på avhør av Al Qaida-fanger etter angrepene mot World Trade Center 11. september 2001. Forhørene foregår ved hjelpe av torturaktige metoder, noe Maya sliter med, selv om hun føler det er den sikreste og raskeste måten å få tak i informasjonen som trengs på. Vi følger henne i en tiårig jakt på ledetråder i Midtøsten, alt for å finne den notoriske lederen, Osama bin Laden. I 2011 er det endelig kommet nærme nok til at Seal team 6 sendes inn i Pakistan, selv om Maya selv er den eneste som er helt sikker på at det er der bin Laden oppholder seg. Basert på en sann historie, naturligvis.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Jessica Chastain bærer filmen, og gjør det godt. En dyktig skuespiller som «dukket opp» i Terrence Malicks både bejublede og hatede The Tree of Life. Her gjør hun ingen feil, or er på mange måter høydepunktet i filmen. Hun er en blanding av mange ekte agenter, men filmmessig er det absolutt lett å rettferdiggjøre den sammenslåingen. Vi trenger noen å være sammen med gjennom hele denne reisen, og hadde filmen vært helt etter virkeligheten ville den nok blitt mye mer rotete.

Rotet som allerede er her, litt spredd rundt i den ganske lange filmen, er grunnen til at den nok ikke når helt opp på skalaen for meg. For med det fine fotoet og en gruppe militære tøffasmenn som spilles av mer enn brukbare skuespillere så er det lite annet å pirke på. I tillegg er selve raidet mot slutten av filmen en av årets mest intense sekvenser, og verdt hele filmen alene.

Zero Dark Thirty vant Oscar for Beste lydredigering, og ble nominert til Beste film, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste originale manus og Beste klipp. En Golden Globe plukket den også med seg, til Jessica Chastain for Beste kvinnelige hovedrolle.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (146 011 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Bred enighet for første gang i årets kalender!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 1. desember

Hei kjære leser(e)! Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Men nok info! Det er 1. desember, og vi skal snakke om den 24. beste filmen fra året som snart er over.

24. The A-Team

Regi: Joe Carnahan

Manus: Joe Carnahan, Brian Bloom og Skip Woods.

Med: Liam Neeson, Bradley Cooper, Jessica Biel, Quinton «Rampage» Jackson, Sharlto Copley og Patrick Wilson.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 18.06.10

Jeg har aldri sett tv-serien denne filmen er basert på, noe som sikkert hjelper filmen. Jeg tror det er en fordel at mitt forhold til Mr. T begrenser seg til Rocky III. Filmen The A-Team er regissert av Joe Carnahan, mannen bak den veldig gode politifilmen Narc, og den ikke fullt så gode overlessede actionfilmen Smokin» Aces. Så på forhånd tenkte jeg at dette kunne svinge begge veier.

Filmen tar for seg en gruppe på fire veteraner fra krigen i Irak som havner i fengsel etter en aksjon der utstyr til pengeforfalskning blir stjålet. 6 måneder senere hjelper en CIA-agent lederen, Hannibal Smith (Neeson), å bryte seg ut. Snart har Hannibal fått ut de andre tre også. «Faceman» Peck (Cooper), B.A. Baracus (Jackson) og Murdock (Copley). Sammen skal de prøve å renvaske seg selv, koste hva det koste vil.

Cool guys don't look at explosions.

Dette er glad-action uten like. Massevis av tøffing-replikker, eksplosjoner og kjøretøy i rask bevegelse. Og skyting, ikke minst. Skyting på fly fra en tanks i fritt fall, og sånne ting som det. Er du i det riktige humøret, så er dette utrolig gøy. Og Carnahan vet hvordan han skal lage god action, det er det liten tvil om.

Det er en fin bonus å få med seg Liam Neeson i en sentral rolle her. Han regnes vel som en seriøs og alvorlig skuespiller, men har med denne i tillegg til Taken virkelig tatt steget frem som action-stjerne. Bradley Cooper kjenner nok de fleste fra Hangover, mens Sharlto Copley spilte hovedrollen i sci-fi-filmen District 9. Altså en samling med hovedroller fra store underholdnings-suksesser fra de siste årene.

Problemet med filmen for min del, er at høydepunktet nås for tidlig. Når filmen setter i gang med de avsluttende action-sekvensene, er min evne til å bli begeistret over actionen ganske redusert. Jeg har på en måte blitt litt nummen av alt som allerede har skjedd. Det trekker dette ned fra en høyere plassering. Når du først har begynt på en latterlig action-film, syns jeg egentlig du bare skal ta den helt ut. Jeg har sluttet å bry meg noe særlig om hvor sannsynlig alt som skjer er fra ca 15 minutter inn i filmen.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.1/10 (39 294 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter tas i mot med intens glede.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 1, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 5. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

20. Blod & Ære

(av mangel på IMDb-side (!), linker jeg til filmweb på denne)

Regi: Håvard Bustnes

Manus: Bjørn-Erik Hanssen og Håvard Bustnes

Med: Ole Klemetsen m/familie og diverse motstandere og støttespillere.

Land: Norge

Spilletid: 85 min

Blod & Ære er en norsk dokumentar om Team Klemetsen. Om Ole Klemetsen sin ferd oppover i boksesystemet, konflikter med det norske bokseforbundet, familiens sigøynerrøtter og det familien driver med nå, nemlig å jobbe som omreisende musikanter.

Jeg føler ikke jeg trenger mer beskrivelse av handlingen. Jeg visste egentlig veldig lite om Ole Klemetsen sin karriere på forhånd. Jeg fulgte ikke noe særlig med på boksing når han hadde sin storhetstid, så det var mest at jeg kjente navnet, og så stoppet det med det. Så når jeg nå fikk et første innblikk i disse fantastiske historiene, så ble jeg ganske engasjert, og i tillegg var jeg jo ikke sikker på hvem som skulle vinne kampene de viste klipp fra.

Sportsdokumentarer fungerer ganske bra på meg, siden jeg er generelt sportsinteressert. Men denne dokumentaren handler om mer enn sport. Det viktigste er nemlig forholdet mellom Ole og faren, som trente ham gjennom det meste av karrieren. Nå reiser de som sagt rundt og spiller i bryllup og lignende sammen med Ole’s bror. Det gjøres noen herlige kontrastklipp mellom luksuslivet i Las Vegas til musikantlivet på bygde-Norge.

Men selv om filmen både rører og til tider er veldig morsom, så er det sportsklippene som jeg husker best, og for eksempel det vi ser i traileren, der faren synger mobbesang til en motstander, som så tar av og hopper på han.

Det som trekker ned er det at det blir litt langsomt for min smak, til tross for at filmen kun varer i 1 time og 25 minutter. Det blir fokusert for mye på sigøynerdelen, som jeg mister litt interessen for etter hvert. Men for all del, den beste dokumentaren jeg har sett på veldig lenge, og jeg anbefaler den både sterkt og varmt.

Filmen vinner litt priser, blant annet vant den Amandaprisen for Beste dokumentar i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: Som sagt ikke noen side for filmen, verken på tittel, Ole Klemetsen eller regissøren. Første gang jeg har opplevd det.

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

Legg gjerne igjen en kommentar, selv om jeg tror det er få lesere som har sett denne. Dere burde!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,