Da er vi kommet til sjette og siste del av Bond-prosjektet, der jeg prøver å finne ut hva som er den ultimate Bond-filmen. I dette innlegget tar jeg for meg Daniel Craigs filmer, fra Casino Royale til Spectre.

Mer om prosjektet og hvordan poengene deles ut kan du lese her.

Casino Royale (2006)

Etter at Pierce Brosnans kontrakt på fire filmer ble fullført med Die Another Day, så var scenen satt for at Daniel Craig skulle bli den sjette skuespilleren i rollen som Bond. Det var visstnok over 200 skuespillere som stod på listen over mulige alternativer, og både Henry Cavill og Ewan McGregor ble vurdert. Det ble også både Karl Urban og Antony Starr, som nå for tiden kanskje er mest kjent for begge å ha store roller i TV-serien The Boys.

De mest ivrige leserne av disse Bond-innleggene vil merke seg at Casino Royale dukket opp som film allerede i 1967, men da ikke som en av de offisielle filmene i serien. Rettighetene til denne boken kom tilbake til filmstudioet MGM i 1999, etter at de byttet de til seg mot rettighetene til å lage film om en ukjent type kalt Spider-Man.

Casino Royale tar oss tilbake til starten av Bonds karriere, der hans første oppdrag er å slå skurken Le Chiffre i en stor pokerturnering, for å stoppe finansiering av terroraksjoner.

Bond-sang

Chris Cornell er mannen bak «You Know My Name», som jeg syns den er den kuleste av alle Bond-sangene musikalsk. Jeg er fra før stor tilhenger av Cornells vokalist-egenskaper, og han skuffer ikke her heller. Men likevel må jeg innrømme at sangen ikke drypper av Bond-stemning på lik linje med for eksempel «GoldenEye», og gir derfor 9/10 poeng.

Åpnings-tekstene

Dette er veldig gjennomførte greier. En stort sett animert sekvens, tett bundet opp i tema med filmen. Det er basert på kort, rulett og gambling, kombinert med Bond, pistolsikter og nevekamp. Damene som vanligvis vrir seg rundt omkring er ikke å se, men det gjør ikke noe når resten er så godt laget. 5/5 poeng.

Skurk

Mr. White, spilt av danske Jesper Christensen, dukker opp i en mindre rolle her. Han er egentlig tilknyttet SPECTRE, den store kriminelle organisasjonen i Bond-universet, men organisasjonen blir ikke navngitt i filmen, også det på grunn av problemer med rettighetene til enkelte av Flemings bøker. Men Mr. White skal også komme tilbake i to av de tre neste filmene i serien. Han er ikke nok med i denne filmen til at jeg vil vurdere karakteren på skalaen.

Det er nemlig en annen danske som får den æren, Mads Mikkelsen i rollen som albanske Le Chiffre. Det som taler mest mot ham i Bondsk skurketradisjon er at han aldri fremstilles som noe mer enn et mellomledd, han er nemlig ikke på toppen. Det er skumle krefter høyere oppe, og Le Chiffre er desperat etter å holde dem fornøyde, og skikkelig redd for dem når han ikke klarer det. Det er ikke helt en Bond-skurk verdig, kanskje, men alt annet er virkelig bra! Mikkelsen spiller (selvfølgelig) rollen helt glimrende, og utseendet på karakteren er også midt i blinken. Elsker at de legger inn arret ved øyet, og legger til det at han gråter blod på grunn av en ødelagt tårekanal.

I tillegg representerer Le Chiffre en av seriens aller største direkte fysiske trusler mot Bond, i en scene som inneholder et tau med en kraftig knute, en naken James Bond og en stol med setet kuttet ut. Vi snakker selvfølgelig om Le Chiffres voldelige tortur av Bonds edlere deler, i en scene som må være på toppen i konkurransen om å få mest mulig menn til å krympe seg i kinosetet. Le Chiffre er en av de beste skurkene i serien, og får 9/10 av meg.

Damer

Denne filmen har noe så sjeldent som en kvinnelig karakter som er med littegrann, men som ikke verken drepes eller forføres av Bond. Det er snakk om Le Chiffres kjæreste Valenka. Hun blir nemlig aldri omvendt til den gode siden, og forblir trofast til sin skurkete mann.

Men til gjengjeld har vi også Solange Dimitrios, konen til en terrorist. Hun blir forført av Bond, og avslører i løpet av seansen litt av mannens planer. Det ender også opp med å få henne drept, dessverre.

Hovedkvinnen er i denne filmen Vesper Lynd, spilt av franske Eva Green. Vesper jobber for den britiske statskassen, og skal passe på pengene Bond skal bruke som innsats i pokerturneringen han deltar i. Hun er skeptisk til Bond, og blir ganske traumatisert av å utsettes for drap og vold i nærheten av ham. De ender likevel opp i et forhold, og ting ser lykkelige ut. Gode ting varer jo så klart ikke, og Vesper viser seg å være motvillig dobbeltagent for Mr. White. Vesper dør i avslutningen, der hun først nekter å la seg redde av Bond, tilsynelatende fordi hun ikke klarer å leve med valgene hun har gjort.

Vesper er nok den beste kvinnelige karakteren i serien, hvert fall opp til nå. Hun spilles veldig bra av Eva Green, og forholdet mellom dem er troverdig, og gis nok tid før det blir romantisk. Jeg gir 9/10 i denne kategorien også.

Fremkomstmiddel

Vi får se Bond vinne den originale Aston Martin DB5 i et slag poker, men han får også en ny moderne Aston Martin DBS V12 senere i filmen. Bond kjører også en Ford på et tidspunkt.

Han er innom flere andre kjøretøy. Han later som han er parkeringsbetjent for å skape kaos på parkeringsplassen, han reiser med tog, drosje og helikopter, og er til og med innom både en tankbil og et stor anleggsmaskin. Vi gir 5/6 poeng.

Eksotiske land

Casino Royale er en eksotisk film! Vi starter i Praha i Tsjekkia, men beveger oss raskt videre til Afrika. Vi har scener i Uganda, og en lang sekvens på Madagascar! Etter det reiser vi til Bahamas, og også videre til Miami i USA. Og det er ikke før nå vi kommer til filmens hoveddel, som finner sted på Casino Royale som for anledningen ligger i Montenegro. Som om ikke det var nok, så avsluttes filmen med scener i Italia, både i Venezia og ved Como-sjøen. Dette er 8/8 poeng!

Gadgets

Her er det heller smalt, Daniel Craig bruker ikke noe særlig med gadgets. Det holder med litt tracking, et skjult våpen og en skjult hjertestarter i bilen. Det gir kun 2/8 poeng.

Drap, stunt og action

Åpningssekvensen er brutal, og setter standarden for den mer dystre James Bond Daniel Craig skulle bli kjent for å representere. Bond dreper to mennesker i starten, og får med det sin 00-status. Men Craigs Bond er ikke den mest morderiske til nå, og han tar kun knekken på 11 folk i løpet av filmen. Filmen har store strekk uten actionscener, men det er likevel noen store øyeblikk.

Sekvensen på Madagascar er nok mest spektakulær, med en lang jakt der Bond prøver å fange en bombemaker som er ekspert på parkour. Det blir klatring på høye byggekraner, og noen halsbrekkende stunt der det hoppes fra en kran til den andre. Sekvensen er veldig underholdende.

Senere må Bond stoppe et terror-angrep på en ny flytype som skal lanseres på en flyplass. Han må hoppe på en tankbil i bevegelse og stoppe terroristen. Senere blir det også en lengre slåsskamp i en trappeoppgang, som fungerer bra.

Det aller mest spektakulære enkelt-stuntet er lett bilscenen der Bond må svinge brått ut av veien for å unngå å kjøre på Vesper, slik at bilen sendes ut i en ukontrollert krasj og ruller en rekke ganger før den blir liggende på gresset. Dette stuntet ble gjennomført fysisk, og jeg mener jeg leste at det var det meste antall ruller gjennomført med en bil for et filmstunt.

I tillegg får vi en siste action-sekvens i Venezia, med et hus som kollapser og synker i en stor kanal mens Bond prøver å fange/redde Vesper samtidig som han må bekjempe en rekke skurker.

Godt laget action, men ikke like tettpakket som andre filmer i serien. Noen av stuntene er meget bra, og jeg gir 8/10 poeng.

Klassiske Bond-tegn

Her er det litt mangler. M er med, og Felix Leiter dukker opp på kasinoet. Men vi ser ingenting til verken Q eller Moneypenny. Bond bestiller sin martini i nøyaktig detalj, og den aller siste replikken før rulleteksten er «Bond, James Bond». Det er også snakk om 00-lisensen, mer spesifikt at Bond oppnår denne lisensen etter åpnings-scenen. Men vi mangler et overdrevent skjulested for skurken, og en minneverdig medhjelper for skurken. Det blir 15/27 poeng.

Tittel-bonus

Ingen ord i tittelen utløser bonus, og det blir 0/6 poeng her.

Totalt

Til sammen blir dette 70/100 Bond-poeng, og Daniel Craig starter med en respektabel sum! På IMDb.com har filmen 8,0/10, noe som gjør den til den høyest rangerte Bond-filmen av dem alle. Jeg syns også den er skikkelig bra, og definitivt blant de fem beste Bond-filmene. Jeg gir den 9/10.

Quantum of Solace (2008)

Daniel Craig er tilbake i sin andre film, som er en ganske direkte fortsettelse av Casino Royale. Han følger sporet av den mystiske organisasjonen som stod bak det som skjedde i forrige film, og ender opp med å prøve å stoppe overtakelsen av verdifulle natur-ressurser i Sør-Amerika.

Bond-sang

Et interessant samarbeid denne gangen, da Jack White og Alicia Keys har slått seg sammen for å synge «Another Way To Die». Den rølpete rocke-gitaren og soul-pianoet fungerer overraskende bra sammen, og selv om det ikke helt oppnår den store Bond-stemningen, så er sangen bra nok, og teksten er hvert fall veldig passende. Vi gir 7/10 poeng.

Åpnings-tekstene

Det er ørken-tema denne gangen, og med tanke på at mye av avslutningen finner sted i nettopp ørken-landskap, så er det ganske forståelig. Jeg liker hvor gjennomført fargebruken er, med mye blått mot oransje, og fonten de har brukt er også pen. Siden vi er kommet til moderne tider så er animasjonene selvsagt imponerende og gjennomførte. Om jeg skal trekke noe her, så er det at kameraet til tider svinger altfor mye rundt, og tiltrekker seg for mye oppmerksomhet. 4/5 poeng.

Skurk

Vi fortsetter der forrige film slapp, med at Bond har fanget den mystiske Mr. White. Han forblir mystisk i denne filmen også, en slags agent i SPECTRE, uten at selve navnet på organisasjonen kommer opp. Det som kommer opp, er derimot Quantum. Quantum skal senere vise seg å være en underavdeling av SPECTRE, og forklarer i det minste det tungvinte navnet på filmen.

En av de ledende medlemmene av Quantum er Dominic Greene, som da er hovedskurken i filmen. Han spilles av franske Mathieu Amalric, som gjør en grei jobb med en heller skuffende karakter. Planen til Dominic Greene er sånn passe Bondsk, da han har kjøpt opp ørkenland i Bolivia, og i hemmelighet stenger drikkevannet til landet inne i demninger under bakken, slik at han skal ha full kontroll over den mest verdifulle ressursen som fins.

Det er derimot ikke til å komme unna at Dominic Greene aldri vil kunne virke som en trussel for Bond, og når de skal slåss mot hverandre i avslutningen av filmen er det umulig å stille seg komplett uforstående til at Bond skal bruke noe særlig energi til å bekjempe denne hylende mannen. 3/10 poeng.

Damer

Det er kun de to store kvinnelige karakterene vi er innom i løpet av filmen, og minst tid vies til MI6-agenten Strawberry Fields (Gemma Arterton). Navnet er hvert fall helt på grensen til absurd, som det skal være. Bond forfører henne, på tross av motvilje i begynnelsen, og hun ender opp som et av mange offer i hans kjølvann. Hun får en bemerkelsesverdig død, da hun druknes i råolje.

Den største kvinnelige karakteren spilles av Olga Kurylenko, og heter Camille Montes. Hun er fra Bolivia, og er sammen med skurken Dominic Greene i starten av filmen. Hun trenger likevel ikke omvendes av Bond, da hun kun bruker Greene for å komme nærmere den tidligere diktatoren general Medrano, som drepte hennes familie. Hevngjerrige kvinner er ikke uvant å se i Bond-filmer, og Montes er en slu og snartenkt dame, som heldigvis får sin hevn i avslutningen.

Det er ellers meeeget bemerkelsesverdig at Montes og Bond kun deler et kyss i avslutningen, og at hun altså ikke er en av hans erobringer. Det er ikke mange av disse filmene som ikke slutter med Bond og damen som unngår redning for å ha seg litt ekstra.

Karakterene er ganske ok, men dårlig skuespill fra Kurylenko trekker litt ned, og det blir 5/10 poeng.

Fremkomstmiddel

Bond er innom en del forskjellige biler i denne filmen. Det hele starter med en sekvens der hans Aston Martin DBS V12 dessverre rives så og si i fillebiter, men han får hvert fall mye ut av den på veien. Han kjører også i en Range Rover, og stjeler en Ford Bronco.

Bond er passasjer i både båt og drosje, men kjører også selv båt. Han kjører også motorsykkel, og flyr et fly. 4/6 poeng!

Eksotiske land

Vi starter i Italia, før vi reiser over halve verden til Haiti. Senere blir det tilbake til Europa og Østerrike, før størstedelen av avslutningen foregår i Bolivia. Som en epilog tar vi også en tur til Russland. Mye reising, med Karibien og Sør-Amerika som ganske eksotiske reisemål. Vi gir 6/8 poeng.

Gadgets

Her er det egentlig ingenting å snakke om. Det nærmeste jeg kommer er et mer forseggjort og høyteknologisk kamera. Det er stryk, og 1/8 poeng.

Drap, stunt og action

Jeg har en del problemer med hvordan actionscenene er filmet i denne filmen. Jeg vet ikke akkurat hva de har gjort, men det føles hvert fall som om hele filmen går i 1,10 ganger normal hastighet, spesielt i actionscener. I tillegg har regissør Marc Forster tilsynelatende lite forståelse for hvordan han skal plassere kameraet i jakt-sekvenser, slik at man ofte ikke ser det man faktisk har lyst til å se i de store øyeblikkene.

Når det er sagt, så begynner filmen med en forrykende biljakt, gjennom tunneler og steinbrudd i Italia. Etter forhøret av Mr. White går ting galt, og han flykter. Bond følger etter medhjelperen til Mr. White i en vill løpejakt gjennom underjordiske ganger, før de kommer ut i den lille italienske byen og fortsetter jakten over takene.

Det morsomste stuntet kommer da Bond skal ut på sjøen for å redde Camille Montes fra en flyktende båt. Han kjører motorsykkelen sin på et hopp, og hopper fra båt til båt lenger og lenger utover, helt til han når målet sitt. Så følger en båtjakt i høy hastighet.

Etter at Bond infiltrerer et hemmelig møte mellom medlemmene i Quantum på en stor opera-forestilling, så må han flykte, og havner i skuddveksling med skurker på veien ut.

Når de kommer seg til Bolivia blir flyet til Bond skutt ned, som også leder til en dramatisk liten sekvens, før vi får den store avslutningen på et hotell i ørkenen i Bolivia, der hele hotellet sprenger litt etter litt mens Bond og Camille slåss mot henholdsvis Greene og general Medrano inne blant flammene.

Så det er massevis av action, men det meste av det er dessverre ikke så veldig bra laget, og det trekker litt ned. Jeg gir likevel 6/10 poeng.

Klassiske Bond-tegn

Her er det utrolig lite, faktisk. Det er ingen Q, ingen Moneypenny, ingen martini, ikke noe «Bond, James Bond», ikke noe snakk om 00-lisensen, ikke noe minneverdig medhjelper og ikke noe overdrevent skjulested.

Det er kun M og Felix Leiter som redder rekordsvake 6/27 poeng i denne kategorien. Til og med de uoffisielle filmene hadde 12 og 21 poeng her…

Tittel-bonus

Den ganske kronglete tittelen Quantum of Solace utløser ingen av kodeordene, og det blir 0/6 poeng.

Totalt

Til sammen blir dette bare 42/100 Bond-poeng, og Quantum of Solace er den klart minst Bond-ete filmen i serien hittil. På IMDb.com har filmen 6,6/10, men jeg syns det er for høyt. Dette er i beste fall en middels film, og jeg gir den 5/10.

Skyfall (2012)

Det tok hele fire år fra Quantum of Solace til Skyfall, men Daniel Craig kom tilbake for tredje gang. Det som skjedde var faktisk at MGM var på konkursens rand, og produksjonen måtte avbrytes frem til 2010. Skyfall er den filmen i serien som har tjent mest penger, og spilte inn over en milliard dollar på kino (den 14. filmen i historien til å klare det). I filmen må Bond etterforske et angrep på MI6 og etter hvert M selv, utført av en tidligere agent.

Bond-sang

Ah, da er vi ved arvtakeren til den godeste Shirley Bassey, nemlig Adele med sin «Skyfall». Hun puster liv i Bond-balladen igjen, og leverer en fantastisk god sang, som også passer meget bra til filmen! Her er det ingenting å utsette, og vi gir 10/10 poeng.

Åpnings-tekstene

Også disse er blant de beste i serien, og kanskje de aller beste. En stemningsfull start der Bond dras nedover i vannet han kanskje er i ferd med å drukne i, før vi bare går lenger og lenger innover i et slags mareritt som er halvt forsyn av det som skal skje i filmen, og halvt feberfantasier som viser det du ser mens du er i ferd med å dø. 5/5 poeng.

Skurk

Raoul Silva, opprinnelig kalt Tiago Rodriguez, er spilt av Javier Bardem. Han er tidligere agent for MI6 ute etter hevn mot M, og en utrolig dyktig cyber-terrorist. Han har et skremmende utseende, når han «slipper masken». Han prøvde nemlig på et tidspunkt å ta selvmord ved hjelp av en cyanid-kapsel skjult i en tann. Han overlevde, men endte opp misformet i ansiktet som følge av giften. Skavanker i ansiktet er for meg erke-Bondsk når det kommer til skurkene, så det at Silva må gå rundt med protese i munnen hele tiden er et godt tegn.

Silva spilles også fantastisk godt av Javier Bardem, og du vet aldri helt hvor du har ham. Den første scenen hans er fullstendig fengslende, og det er et godt grep hvordan han tilsynelatende nesten legger an på den oppbundne Bond i stolen. Det gode skuespillet bøter også på at Silva ikke nødvendigvis har en enorm plan for verdens-herredømme, men egentlig først og fremst er ute etter å drepe M. Men med tanke på hvor mye han er villig til å gjennomføre for å få dette til, så tror jeg det kvalifiserer som stormannsgalskap likevel… Jeg gir 10/10 poeng, en av de aller beste skurkene i serien!

Damer

Etter at Bond har falt i elven og «gått bort», så trøster han seg med en dame i Tyrkia. Vi får ikke vite hverken navn eller noe annet om denne kvinnen. Bond møter også en kvinne på et kasino i Macao, og hun viser seg å være knyttet opp til Silva. Hun heter Sévérine, og er spilt av Bérénice Marlohe. Hun håper at Bond kanskje kan klare å drepe Silva, da hun trenger å bli befridd fra ham. Bond forfører henne, og blir med henne på båten til Silvas skjulested, der de begge blir fanget. Dessverre for Sévérine ender hennes del av historien med at Silva skyter henne som en del av en dødelig lek.

De største kvinnelige karakterene i denne filmen er to karakterer som Bond ikke forfører, og som tvert imot ikke vil bli kalt Bond-damer heller. Det er såklart Judi Dench sin siste opptreden som M, og karakteren dør jo til slutt også. Hun får mye mer skjermtid enn normalt i filmene, og spiller som vanlig rollen sin meget godt.

Den andre karakteren er agenten som hjelper Bond gjennom mye av filmen, nemlig Eve, spilt av Naomie Harris. Hun avsløres på slutten som Eve Moneypenny, der hun trekker seg tilbake fra feltarbeid for å bli sekretæren til den nye sjefen for byrået. Dette er en ganske annerledes vri på karakteren, og med unntak av feilen der hun skyter Bond i starten av filmen, så klarer Eve seg meget godt som agent. Hun og Bond har også veldig god kjemi, og selv om de ikke ender opp sammen i filmen, så kan man godt forstå hvordan følelsene mellom dem vil ende opp som endeløs flørting på den nye M’s kontor.

Litt utradisjonelle Bond-damer her, altså, men gode karakterer som er spilt godt. Vi gir 8/10 poeng.

Fremkomstmiddel

Bond bruker forskjellige biler også i denne filmen. Han sitter på både i Land Rover og Range Rover, og kjører selv både M’s egen Jaguar og den klassiske Aston Martin DB5, først sett i Goldfinger i 1964.

Han er ellers ombord i både liten båt og stor seilbåt, hopper bokstavelig talt på både undergrunnen i London og et tog i bevegelse, kjører motorsykkel, og ikke minst kjører en gravemaskin ombord på det tidligere nevnte toget. Vi gir 5/6 poeng.

Eksotiske land

Vi er totalt innom fire forskjellige land i løpet av Skyfall (sett bort fra England, som vi så og si alltid er innom i disse filmene). Bond og M tilbringer en del tid i nærmeste nabo, nemlig Skottland. Ikke særlig eksotisk, selv om det kan være forfriskende med endring, da.

Litt mer eksotisk med de resterende landene. Det er scener i Istanbul i Tyrkia, i Shanghai i Kina og ikke minst Macao, som er en selvstyrende halvøy tilknyttet Kina. Vi gir det 5/8 poeng for eksotiskhet.

Gadgets

Det er fremdeles heller lite gadgets å finne i disse Daniel Craig-filmene, men vi får i det miste besøk av Q her, og da må det jo komme en ting eller to. Q nevner til og med at Bond ikke burde forvente eksploderende penner, da Q-avdelingen ikke går for slikt lenger. Dette er jo en referanse til nettopp en slik type penn som sees i GoldenEye.

Bond får en pistol som leser håndtrykket hans, slik at ham selv er den eneste som kan avfyre den. I tillegg får han en klassisk radiosender, for å tilkalle hjelp om det trengs. Vi får også en kort referanse til det originale utskytbare setet i Aston Martin DB5, uten at det brukes. Det holder ikke til mye, men 2/8 poeng.

Drap, stunt og action

Filmen har to store actionsekvenser, en i starten og en i slutten. Den siste er fin og intens, med Raoul Silvas angrep på Bond og M som gjemmer seg i huset i Skottland, mens den første er mer fartsfylt og den beste sekvensen i filmen.

Den omhandler Bond og Moneypenny som er på vill jakt etter en agent som har stjålet listen over alle agenter som er undercover. Det starter med biljakt i Istanbul, før skurken og Bond fortsetter på hver sin motorsykkel, mens Moneypenny følger med bil. Motorsyklene ender oppe på takene i Istanbul, og jakter på hverandre der. Skurken kommer seg på et tog, og Bond krasjer motorsykkelen mot gjerdet på en bro mens han kontrollert lar seg fall ned på toget i fart. Der bruker han en gravemaskin til å stoppe kulene og holde fast i neste vogn før skurken får sluppet resten av vognene løs. Det blir et nydelig øyeblikk der Bond løper over toppen av gravemaskinen og hopper ned i den neste vognen i det alt faller fra hverandre, og han retter nonsjalant på mansjettknappene i det han lander og fortsetter jakten. Veldig gøy! Bond og skurken slåss om listen på toppen av toget, inn og ut av tunneller. Så får Moneypenny muligheten til å skyte skurken, men bommer og treffer Bond, som faller ned i en elv.

Ellers har vi Bond i en slåsskamp i silhuett foran blinkende lys i Shanghai, vi har Bond som kjemper mot en rekke skurker på et kasino i Macao, og som løper over en komodovaran for å flykte. Vi får også en skikkelig skuddveksling inne på en høring av M, og så er det vanskelig å glemme undergrunnstoget som krasjer gjennom taket i det Bond nesten har fått tak i Silva på et tidspunkt.

Scenene er vellaget, og spenningen er ofte høy. Filmen er likevel langt fra så actionfylt som enkelte andre i serien, og vi gir 7/10 poeng.

Klassiske Bond-tegn

Her var det bedre enn forrige film. Vi får M, Q og Moneypenny. Bond sier hva han heter, og selv om han ikke bestiller drinken sin spesifikt, så får vi se en bartender riste (ikke røre) på en drink, før den helles oppi et martini-glass, og Bond som kommenterer «Perfect.». Det snakkes om 00-lisens og 00-programmet, og skurken Silva har et overdrevent skjulested, på en liten øy med en forlatt kjemisk fabrikk.

Dette gir 21/27 poeng.

Tittel-bonus

Ingen bonus for ordet Skyfall, og 0/6 poeng.

Totalt

Til sammen blir det 73/100 Bond-poeng! På IMDb.com har filmen hele 7,7/10 poeng, og jeg syns også det er en av de beste Bond-filmene. Jeg gir 9/10.

Spectre (2015)

Så er vi kommet frem til den foreløpig siste filmen i serien, Daniel Craigs fjerde opptreden som James Bond. Korona skulle gjøre at pausen mellom denne og det som tilsynelatende er Craigs siste Bond-film ble hele seks år. Det er tangeringen av rekorden for lengst pause mellom to Bond-filmer siden starten i 1962. I Spectre blir også Craigs Bond endelig introdusert for den ultimate skurke-organisasjonen i dette filmuniverset, og han må måle kreftene mot Ernst Stavro Blofeld nok en gang.

Bond-sang

Sam Smith låner sin smørmyke stemme til balladen «Writing’s On The Wall» En veldig fin sang, men dessverre mangler den det litt mystiske og dystre, og bærer litt preg av å kunne vært hvilken som helst popballade. Litt kjedelig, men dårlig er den jo ikke, så vi gir 6/10 poeng.

Åpnings-tekstene

Daniel Craig-filmene har hatt meget høy kvalitet på introene, og Spectre faller fint inn i rekken. Det meste av det visuelle er denne gangen bygget rundt ganske ekle blekkspruter, for å speile at logoen til SPECTRE er en blekksprut. Når teksten går «A million shards of glass/That haunt me from my past» så bruker de dette godt ved å ha massevis av glassbiter som faller fra hverandre og glir sammen igjen for å vise skurker fra tidligere filmer, Vesper Lynd og M. Denne introen fortjener også 5/5 poeng.

Skurk

Mr. White dukker opp i denne filmen også, men har nå i praksis mistet statusen sin som skurk, han er bare en døende stakkarslig karakter Bond må få informasjon ut av.

Nei, skurken denne gangen er den klassiske Bond-skurken, nemlig Ernst Stavro Blofeld. Dette er den syvende filmen i serien der Blofeld dukker opp på en eller annen måte, i tillegg til at han var med i den uoffisielle Never Say Never Again også. Denne gangen spilles han av den glimrende skuespilleren Christoph Waltz. Å ansette ham i denne rollen er egentlig en veldig lett avgjørelse for produsentene, etter å ha sett Waltz levere en av tidenes beste skurkeroller i Inglourious Basterds i 2009.

Vi får en ny bakgrunnshistorie til Blofeld, som egentlig heter Franz Oberhauser. Det viser seg at da Bond ble foreldreløs i ung alder, så var det Oberhausers far som tok ham inn til seg. I sjalusi endte Franz med å drepe sin far, og å forfalske sin egen død. Han tok navnet Blofeld og har i årenes løp bygget opp organisasjonen SPECTRE. Hovedmålet er makt, penger og skjult herredømme over verden, men Blofeld setter av betydelige ressurser til å fjerne de som er viktige i Bonds liv, som Vesper Lynd og M i løpet av de forrige filmene.

Blofeld får også i denne filmen sitt karakteristiske arr over hele fjeset, med ett ubrukelig øye, og en tidligere scene der Blofeld styrer et møte i SPECTRE sitter som et skudd. Blofeld ser alltid ut til å ligge et steg foran, og på tross av et stort sett behagelig vesen, så kan han snu det rundt til å være intenst truende på et øyeblikk. Dette må bli 10/10 poeng.

Damer

I åpningsscenen er Bond sammen med en dame i Mexico. De tar turen til hotellrommet, og skal egentlig gå til sengs, men Bond forlater henne for å gå og utføre et oppdrag. Oppdraget er å drepe en leiemorder, noe Bond utfører. Senere deltar han i begravelsen til leiemorderen, som han mistenker var en del av en hemmelig organisasjon. Han prøver å få informasjon ut av leiemorderens enke, Lucia Scarra (spilt av Monica Bellucci). Den samme kvelden kommer det menn for å drepe Lucia, siden hun vet for mye. Bond dreper dem i stedet, og forfører Lucia. Han får samtidig informasjonen han trenger.

Hovedkvinnen i Spectre er Dr. Madeleine Swann, spilt av franske Léa Seydoux. Hun er datteren til gjengangs-skurken Mr. White. Han avslører hvem hun er rett før han dreper seg selv, og forteller Bond at hun kan hjelpe ham å finne frem til lederen av SPECTRE. Samtidig ønsker Mr. White at Bond skal beskytte henne.

Madeleine Swann er smart, og ikke bare på den måten at de har gitt henne et «smart» yrke. Hun har klart å gjemme seg for SPECTRE og alle andre hele livet, og holde seg ute av søkelyset. Når hun likevel blir dratt inn i ting, så viser hun seg som en god alliert å ha for Bond, og selv om hun gir ham opp som romantisk mulighet mot slutten av filmen, så snur det igjen, da Bond velger hennes side av broen, i stedet for å gå tilbake til M. Hun skal dermed være med i den kommende Bond-filmen også.

Filmen har et par gode karakterer, kanskje ikke helt på toppen av Bondhet, men vi gir 8/10 poeng.

Fremkomstmiddel

Hovedbilen i filmen er en Aston Martin DB10, egentlig ment for agent 009 på hans nye oppdrag, men Bond sniker seg til den likevel. I tillegg får vi også den klassiske Bond-bilen, og i slutten kjører Bond og Swann av gårde i Aston Martin DB5.

Men Bond flyr også helikopter to ganger, aller mest i åpningsscenen. Han både sitter på med fly og flyr sitt eget lille propellfly, han bruker tre forskjellige båter, tar toget og er ombord i massevis av biler. Her er det 6/6 poeng.

Eksotiske land

Vi starter med en actionfylt scene i Mexico, før vi senere tar turen til Roma i Italia. Så får vi også noen scener i Tokyo i Japan, men det er kun den britiske delegasjonen som er der, ikke Bond selv.

Bond tar derimot turen til de østerriske Alpene, før vi til slutt skal til Afrika. Vi reiser til havnebyen Tanger i Marokkko, og så tar de toget til et eller annet sted i Sahara, litt uvisst akkurat hvor det er.

Fire forskjellige verdensdeler representert, selv om det er litt juks å ikke sende Bond til Tokyo, da. 7/8 poeng!

Gadgets

Her er det fremdeles ikke stor satsing på gadgets, men det er nok mer med i Spectre enn de andre tre Daniel Craig-filmene til sammen… Bond blir nemlig injisert med nano-teknologi i blodet, slik at hans overordnede kan spore ham uansett hvor han befinner seg i verden. De kan også se hvordan helsen hans ligger an ved hjelp av denne mystiske teknologien.

Bonds bil er skuddsikker, har et maskingevær som peker bakover (men som ikke er ladet, da), flammekastere og et utskytbart sete med innebygd fallskjerm. Bond får også en klokke som kan brukes som bombe, noe som blir meget nyttig. 4/8 poeng.

Drap, stunt og action

I åpningsscenen i Mexico skal Bond gjøre et planlagt drap, men ting går litt galt. En bygning eksploderer, og raser over til bygningen Bond befinner seg. Han må dermed kontrollert finne en vei ned av den kollpsene bygningen, før han blir sendt ut på en vill jakt etter offeret sitt. Det hele ender med at han hopper ombord i helikopteret som skal frakte målet hans bort, og det blir en dramatisk slåsskamp i et helikopter ute av kontroll, der Bond selvsagt kommer seirende ut.

Da Bond sniker seg inn på et møte i SPECTRE, men på dramatisk vis blir avslørt av Blofeld, så må han flykte. Han kommer seg meget effektivt ut av bygningen, og stikker så av med sin Aston Martin, med skurken Hinx rett bak. Det blir en underholdende biljakt i Roma.

I de østerriske Alpene blir Madeleine Swann kidnappet av nevnte Hinx, og Bond må jakte på en kortesje på tre biler i et propellfly. En rekke ting skjer, og til slutt sklir Bond på bakken i et fly uten vinger, krasjer gjennom en bygning og stopper de gjenværende to bilene. Hinx gir seg ikke, og finner Bond og Swann på toget senere. han og Bond havner i voldsom nevekamp, men Hinx blir til slutt overvunnet og faller av toget.

Bond blir fanget og torturert av Blofeld, men rømmer ved å sprenge klokken sin. I avslutningen av filmen må Bond lete desperat etter Swann i det gamle MI6-bygget, finne henne og komme seg ut før det skal rives med eksplosiver. De flykter i båt, følger etter helikopteret med Blofeld i, og Bond klarer å skyte det ned. Helikopteret krasjer på Westminster Bridge, og Bond har fanget Blofeld.

Jeg gir 8/10 poeng for relativt mye action, og den er også godt lagd.

Klassiske Bond-tegn

Denne filmen har faktisk alt! M, Q, Moneypenny og en klar referanse til Felix Leiter, som jeg godkjenner. Det snakkes om 00-lisensen og at de helst skal avvikles, Bond får martini og sier «Bond, James Bond». Blofeld har et overdrevent bortgjemt skjulested i et meteor-krater midt i Sahara, og Dave Bautista spiller en meget minneverdig medhjelper med sin Hinx. Dette gir 27/27 poeng!

Tittel-bonus

Spectre utløser ingen av de utvalgte ordene, og gir dermed 0/6 poeng.

Totalt

Til sammen blir dette 81/100 Bond-poeng, og vi er altså ganske høyt oppe på listen. På IMDb.com har filmen ikke fullt så høyt, med 6,8/10. Jeg syns derimot den klarer seg bra, og gir den 8/10. Jeg syns de har klart å skape en ny Bond-tidslinje med noen solide thrillere, og liker selvfølgelig at Blofeld er tilbake igjen.

Stillingen

Etter 24 Bond-filmer og to uoffisielle innslag, så blir altså den endelige stillingen slik:

GoldenEye 86/100
Die Another Day 82/100
Spectre 81/100
Goldfinger 76/100
Skyfall 73/100
Tomorrow Never Dies 73/100
The Spy Who Loved Me 72/100
Casino Royale 70/100
Licence to Kill 70/100
The Living Daylights 69/100
The World Is Not Enough 67/100
Diamonds Are Forever 67/100
A View to a Kill 66/100
You Only Live Twice 63/100
The Man With the Golden Gun 62/100
Live and Let Die 62/100
Octopussy 61/100
Moonraker 61/100
Thunderball 60/100
On Her Majesty’s Secret Service 55/100
Never Say Never Again 52/100
For Your Eyes Only 52/100
From Russia With Love 48/100
Dr. No 47/100
Quantum of Solace 42/100
Casino Royale (uoffisiell) 37/100

Daniel Craigs filmer gjør det generelt godt, med 3., 5. og 8. plass, men så ødelegger jo Quantum of Solace en god del med sin 25. plass, og den aller minst Bond-ete offisielle Bond-filmen…

Jeg kommer til å lage et ekstra innlegg med litt sammenligninger og statistikk, i forkant av premieren på No Time to Die den 1. oktober. Så blir det spennende å se hvor mye Bond den har i seg!

Rune snakker om film og sånn.

Stikkord: lea

Julekalender 2021: 7. desember

18. No Time to Die

James Bond 2006-2015

Casino Royale (2006)

Quantum of Solace (2008)

Skyfall (2012)

Spectre (2015)

Stillingen