Velkommen til den nye sesongen av Filmorama! Hver dag faller masken av en av årets filmer, og hver dag er filmen som avsløres liiittegranne bedre enn dagen før, hvert fall fra mitt synspunkt. Den Høye Fotografs julekalender feirer i år sitt femtende år!
Det er hele 126 filmer som er med i konkurransen om å kåres til årets beste, og vi teller altså ned til den beste på selveste julaften!
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som trenger litt ekstra spenning i hverdagen! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt på 12. desember.
15. Old Henry
Regi: Potsy Ponciroli
Manus: Potsy Ponciroli
Med: Tim Blake Nelson, Scott Haze, Gavin Lewis, Trace Adkins og Stephen Dorff.
Land: USA
Spilletid: 99 min
Premiere: 01.10.21
Henry og sønnen Wyatt bor på en avsidesliggende gård på begynnelsen av 1900-tallet. En dag kommer en hest med blodig sal til gården. Henry følger sporene, og finner en mann nær døden. Kort tid etter kommer en sheriff og to assistenter og spør etter den skadede mannen. Den skadede insisterer på at sheriffen er bankraner som har stjålet stjernen sin, og at han selv er den ekte sheriffen. Henry må finne ut hvem han skal stole på før det er for sent.
Old Henry er skrevet og regissert av Potsy Ponciroli, som er et ganske ubeskrevet blad for min del. Det er ikke helt min feil heller, da de eneste tingene han har laget tidligere er komedien Super Zeros (med kun 46 stemmer på IMDb), en konsertfilm der en country-stjerne har konsert på en fornøyelsespark og komiserien Still the King. Så jeg overdriver ikke noe særlig hvis jeg påstår at Old Henry er den første skikkelige spillefilmen han har regissert.
Old Henry er lenge en stille western, der alt handler om å bygge stemning. Dette er filmen god på. Tim Blake Nelson er en skuespiller som ofte er å se i mindre roller, men som du kjapt forstår at ikke har noen problemer med å bære en film på egen hånd. Han spiller den trauste bonden perfekt, og drar oss inn i den rolige tilværelsen sin litt etter litt. Nydelige bilder av ganske hardføre omgivelser og et bevisst rolig tempo hjelper også å sette deg i den rette modusen.
Spenningen bygger seg sakte opp, og flere karakterer bringes inn i historien. Både Scott Haze og Stephen Dorff er gode i sine roller, og det er vanskelig å tolke seg frem til hvem av dem som lyve, slik at usikkerheten holdes så lenge som mulig. Når du i tillegg ofte har erfaring med at det i western-sjangeren ikke alltid er klart definerte helter og skurker, så er det alltid en viss usikkerhet bak hver karakters motivasjon. Kan man stole på dem når alt kommer til alt?
Som traileren avslører, så blir det etter hvert klart at dette ikke kan ende på noen annen måte enn med en konfrontasjon, og filmen ender opp i en eksplosiv avslutning som leverer det du kunne ønske deg. Den gamle Henry er nemlig hardere enn han først kan virke, og har til og med en ganske stor overraskelse på lur, som hvert fall både overrasket og gledet meg som seer.
Old Henry er nok en litt bortgjemt western, og ikke noe de fleste vil velge i konkurranse med alle andre mulige filmer, og det syns jeg er synd. For deg som er glad i western og en god underdog-historie, så er dette noe du bør gi en sjanse!
Dom
DHF: 8/10
IMDb.com: 7,2/10 (12 000 stemmer)
Rottentomatoes: 94% fresh
NRK: Terningkast 4
denhoyefotograf.wordpress.com 