RSS

Stikkordarkiv: youth

Julekalender 2016: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

21. Youth

Regi: Paolo Sorrentino

Manus: Paolo Sorrentino

Med: Michael Caine, Harvey Keitel, Rachel Weisz, Paul Dano og Jane Fonda.

Land: Italia/Frankrike/Storbritannia/Sveits

Spilletid: 124 min

Premiere: 29.01.16

Paolo Sorrentino er en italiensk regissør som har jobbet siden 90-tallet. Med tanke på at det jevne norske publikum, i likhet med meg, ikke har veldig tett kontakt med det italienske filmtilbudet, så er det i praksis to filmer han har laget som du kan ha sett. This Must Be the Place, med Sean Penn som rockestjerne, og The Great Beauty, som ble satt opp på kino i Norge i 2014. Youth er Sorrentinos andre engelsk-språklige film, og med seg har han mange amerikanske stjerner (og en britisk), hvorav tre er Oscar-vinnere.

Fred Ballinger (Caine) er pensjonert komponist, og på luksuriøs ferie i de sveitsiske alpene sammen med sin beste venn; filmskaperen Mick (Keitel). Fred blir kontaktet av en utsending fra dronning Elizabeth, som gjerne vil han skal dirigere hans berømte «Simple Song #3» i prins Philips fødselsdag. Han nekter, av personlige grunner. Mick jobber med manuset til sin neste og siste film, hans testamente. På det luksuriøse feriestedet bor det mange underlige karakterer, inkludert en ung, dansende massøse, en overvektig Maradona, Miss Universe og en skuespiller (Dano) som forbereder sin neste rolle, og er irritert over at alle kun kjenner ham fra filmen der han spilte en robot.

youth

Dette er en veldig vakker film. Om det er de europeiske folkene som er ekstra flinke på å lage fine bilder er uvisst, kanskje det er det at vi kun får servert det aller beste fra europeiske land på kino her i Norge. Uansett føles det til tider som du ser på malerier som har kommet til live.

Noen filmer av denne typen kommer aldri forbi skjønnheten, og ender opp som fine bilder, men ikke mer enn det. Heldigvis får vi i Youth også gode prestasjoner fra hovedrollene våre, og Michael Caine og Harvey Keitel holder filmen sammen med sin sjarm og gode kjemi. Med andre skuespillere kunne det blitt mer slitsomt å følge to eldre på sine spaserturer og samtaler.

I tillegg til dette er filmens sterkeste kort det varierte karakter-galleriet vi finner rundt omkring på hotellet. Det er ikke alle av disse vi kommer tett inn på, men de gir oss morsomme og fine avbrekk. Blant mine favoritter er for eksempel et par som alltid spiser sine måltider i stillhet, sier aldri ett ord til hverandre, og Mick og Fred prøver å fundere seg fram til hva som egentlig foregår mellom dem. Youth inneholder også det som i følge Whatculture.com var det mest pausede filmøyeblikket i 2015, når den nakne Miss Universe kommer gående ned i bassenget der Fred og Mick sitter, nokså fjetret av hele opplevelsen. Øyeblikket fungerer så godt at det ble til filmens offisielle plakat, selv om det betydde at plakaten ikke kunne henges opp i alle land.

Youth var deltaker i filmfestivalen i Cannes i fjor, og ble nominert til en Oscar for Beste Originale Sang (Simple Song #3).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (46 703 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 8. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

17. Youth in Revolt

Regi: Miguel Arteta

Manus: Gustin Nash, basert på en roman av C. D. Payne.

Med: Michael Cera, Portia Doubleday, Jean Smart, Zach Galifianakis, Steve Buscemi, Ray Liotta og Justin Long.

Land: USA

Spilletid: 90 min

Premiere: 28.05.10

Nick Twisp (Cera) har det ikke så lett. Moren og faren er skilt, og moren lever stort sett på barnebidragspengene fra faren. På en tvungen campingtur treffer han Sheeni (Doubleday), og blir øyeblikkelig overbevist om at hun er kvinnen i hans liv. Han bestemmer seg for å få tak i henne. Først og fremst får han ordnet en rimelig stor katastrofe, sånn at han kan bo hos faren, og nærmere Sheeni. Men med motstand fra Sheenis religiøse foreldre, i tillegg til at hun allerede har kjæreste, blir den endelige løsningen for Nick å lage en tøff, fullstendig hensynsløs versjon av seg selv for å kunne gjøre det som trengs, og vinne henne.

Michael Cera har jo etter hvert blitt den nye indie-sjangerens ansikt utad. Du kjenner han fra Juno, Superbad og Nick and Norah’s Infinite Playlist. Han spiller stort sett alltid den samme rollen, en usikker og nerdete guttemann, med god sans for tørrvittigheter og musikk. En rolle han vel begynte med i den glimrende komiserien Arrested Development, og egentlig alltid har spilt veldig bra. Men jeg har i hvert fall begynt å bli litt lei disse filmene med håndanimerte åpningstekster og vimsete gitarklimpring.

 

"Hvis jeg sitter helt stille, og ikke snakker, glemmer jeg at jeg har bart. Deilig."

Jeg er ennå litt usikker på om Youth in Revolt i den første delen er en av disse indie-filmene, eller om det er en smart og veldig morsom parodi på alt indi-filmene har blitt. Jeg velger å ta det som det siste, og storkoste meg med å se Michael Cera virkelig smøre den vante rollen sin ekstra tjukt på. Men som om ikke det var nok, så tar jo filmen en drastisk vending når Ceras alter ego Francois kommer inn. Det stikk motsatte av hva vi vanligvis ser Cera gjøre. Francois er en morsom karakter i seg selv, men ekstra morsom nettopp fordi Michael Cera spiller ham.

Eller er det jo flust av kjente folk i større og mindre roller her. Steve Buscemi har jo alltid virket ganske rar, og passer bra in som faren. Satte ellers stor pris på Zach Galifianakis og Ray Liotta.

Youth in Revolt var en veldig underholdende opplevelse, med flott svart komedie og nye grep på indiesjangeren. Mer sånn som dette, uavhengige filmstudioer i USA! Det går så mye bedre når en ikke tar seg selv seriøst, og prøver å lage mer enn en type filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (16 973 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 8, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,