RSS

Stikkordarkiv: wolf

Julekalender 2014: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

6. The Wolf of Wall Street

Regi: Martin Scorsese

Manus: Terence Winter, basert på en bok av Jordan Belfort.

Med: Leonardo DiCaprio, Jonah Hill, Margot Robbie, Matthew McConaughey, Kyle Chandler og Rob Reiner.

Land: USA

Spilletid: 180 min

Premiere: 31.01.14

Martin Scorsese. En av tidenes beste regissører, som på en eller annen rar måte vant Æres-Oscar før han vant en for Beste Regissør. Uansett, han har en lang karriere fylt med klassikere, så jeg kan bare ramse opp mine personlige favoritter: Taxi Driver, Raging Bull, Goodfellas, Casino og The Departed. Scorsese jobbet med Robert De Niro gjennom en årrekke, og gjorde ham på mange måter til den legenden av en skuespiller han nå er (og prøver så godt han å slutte å være, ut fra nyere roller…). Men med Gangs of New York i 2002 startet han et nytt samarbeid, nå med Leonardo DiCaprio. Gjennom fire filmer har dette har tatt DiCaprio fra fløtepus-kjendistilværelsen etter Titanic til å bli kjent som en røff, hardbarka filmstjerne som kan bære hvilken film som helst.

Vi følger Jordan Belfort (DiCaprio) i det han starter et børsmegler-firma. Firmaet vokser fort, og snart er det et av de viktigste i Wall Street-miljøet. Den enorme tilveksten til Belforts økonomi gjør at han snart er involvert i både utagerende festing og heftig narkotikamisbruk. Men i det alt ser ut til å bare bli bedre og bedre, så banker FBI på døra. De er mistenksomme til at dette kan foregå på lovlige måter, og har selvfølgelig rett i det. Hvor lenge kan Belfort og kumpanene hans holde det gående, og er det en vei ut av dette i det hele tatt?

Serious business.

Serious business.

Det første man tenker er at det er vanskelig å tro på at dette er basert på en sann historie, spesielt med tanke på at de har basert det på boken skrevet av Belfort selv. Men om man skal tro det han skriver, så har visstnok Scorsese til og med dempet det hele littegrann, fordi sannheten rett og slett ble for usannsynlig. Det er ingen tvil om at vår hovedperson er et ganske avskyelig menneske. Han bryr seg lite om menneskene rundt seg, og lever etter sine egne sprø regler. Men i tillegg er han veldig fascinerende. Det er utrolig underholdende å se en sånn person leve ut sin stormannsgalskap til det fulle.

Filmen inneholder det jeg vil påstå er tidenes morsomste dop-scene, da Belfort tar noe han aldri har prøvd før, og effekten er at han blir tilnærmet lam og mister muskelstyrken i hele kroppen, samtidig som han absolutt vil komme seg hjem. Scorsese leverer lignende filmer han har laget før, det er en slags finans-parallell til Goodfellas eller Casino her, men det er fortalt med en god del mer humor en i de tidligere filmene. Humoren dras også opp av å ha komiker Jonah Hill med på laget, med en imponerende tanngard og overdreven hengivenhet til Belfort.

Visuelt er det stødig, med noen kule løsninger fra tid til annen. Standard Scorsese-kvalitet, med andre ord. DiCaprio leverer også nok en gang en gjennomsolid hovedrolle, og blir fotjent nominert til Oscar for den (vinner så klart ikke, fordi han skal ha samme forbannelse over seg som Scorsese selv. Dette var hans femte nominasjon uten seier.). Han har en skremmende intensitet i scenene der han blir oppildnet og sint, mens han selvfølgelig kan dra i land den sjarmerende selger-typen også. Se for øvrig opp for Matthew McConaughey i en veldig morsom liten rolle som Belforts mentor i starten av karrieren (McConacons andre opptreden i årets kalender!).

The Wolf of Wall Street er Scorseses beste film siden The Departed for 7 år siden, og stor underholdning. Den ble nominert til 5 Oscar, men vant ingen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.3/10 (480 694 stemmer, plassert som den 129. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 3 (!)

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Fire av dere tippet The Wolf of Wall Street, og dermed er det nok et år uten at noen klarte det magiske; å tippe fire av fire riktige. Fordi både Maria-Manah og Toejam hadde Wolf på første plass, selv om de selvsagt burde hatt den på 6. plass. Det sier seg selv. Også en liten beklagelse til HKH, som nå kun kan få en riktig totalt, og det har så vidt jeg kan huske aldri vært nok til å vinne konkurransen i tidligere år…

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,