RSS

Stikkordarkiv: william

Julekalender 2016: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

4. Room

Regi: Lenny Abrahamson

Manus: Emma Donoghue, basert på sin egen roman.

Med: Brie Larsson, Jacob Tremblay, Joan Allen, William H. Macy og Sean Bridgers.

Land: Irland/Canada/Storbritannia/USA

Spilletid: 118 min.

Premiere: 19.02.16

Lenny Abrahamson er mindre svenskfødt enn navnet høres ut, han er derimot fra Irland. Jeg har ikke sett en eneste av hans tidligere filmer, og faktisk bare hørt om en av dem, den siste. Han startet hvertfall i 2004, med Adam & Paul, og holdt seg til irske filmer en stund fremover. Men så, ti år etter spillefilmdebuten, fikk han lage Frank. Ut fra det jeg har hørt et slags underlig komidrama om en musiker, men han fikk med seg noen ganske kjente navn på laget, som Michael Fassbender og Maggie Gyllenhaal. Kanskje var det indie-suksessen han opplevde her som førte ham til sjansen å regissere filmversjonen av Emma Donoghues bestselger-roman.

Jack (Tremblay) og Ma (Larson) bor i Rommet, som for Jack er hele verden. Han er født og oppvokst i fangenskap uten å vite det, men i realiteten er Ma kidnappet av en mann som holder henne fanget i et lite lydisolert skur i hagen, og har satt barn på henne. Men etter hvert som Jack blir eldre, og nå har fylt fem, så bestemmer Ma seg for å prøve å gjennomføre en risikabel rømningsplan ved hjelp av sønnen. Planen lykkes, de kommer seg fri, og Jack må nå bli kjent med en hel verden som han ikke engang visste eksisterte.

room

Regissør Abrahamson så visstnok over 2000 barneskuespillere før han kom frem til Jacob Tremblay, og man kan vel trygt si at det var verdt letingen. Den unge mannen var egentlig 8 år under innspillingen, og har erfaring fra bransjen, men ingenting i nærheten av dette. Dette er godt mulig en av de største barneprestasjonene i filmhistorien, føler hvert fall du kan plassere den trygt på en topp ti-liste. Så klart gjør det også jobben lettere for Tremblay når han får spille mot en så dyktig dame som Brie Larson, som leverer sitt livs skuespillerprestasjon til nå.

Filmen leverer i begge sine halvdeler. I den første får vi være med på livet deres i fangenskap, og kjenne på små og store gleder og skuffelser. Selvfølgelig forferdelig trist, siden vi som seere forstår hvor mye Ma legger til rette for at Jack ikke skal forstå hvilken situasjon de begge er i. Og noen enormt ubehagelige øyeblikk hver gang deres fangevokter kommer «på besøk». I denne delen får vi også masse oppfinnsomme visuelle løsninger, som effektivt forteller oss om «verdenen» vi befinner oss i.

Selve rømningssekvensen (føler ikke jeg avslører noe ved å si at den lykkes, livet på utsiden er godt over halve filmen) er vanvittig spennende, helt fra planen klekkes, til scenene der politiet prøver å finne ut av hva og hvor Jack kommer fra. Du får et fantastisk rush når mor og sønn gjenforenes. Når filmen fortsetter på utsiden, dukker det opp nye problemer. Jack må lære seg alt, og Ma sliter naturlig nok med ettervirkninger av den forferdelig traumatiske, lange opplevelsen hun har gått gjennom. Her får vi flere rørende og sterke scener på løpende bånd, og Brie Larson tar etter min mening over mer og mer som den sterkeste skuespilleren i filmen.

Room ble nominert til Oscar for Beste Film, Beste Regi og Beste Manus (basert på tidligere utgitt materiale), men vant bare en; Beste Kvinnelige Hovedrolle gikk til Brie Larson. Hun vant også både Golden Globe, Screen Actor’s Guild Award, Critic’s Choice Award OG BAFTA-prisen for rollen sin, og tok vel strengt tatt storeslem her.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (191 302 stemmer, rangert som den 132. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 94% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Da var første poenggivende film avslørt, og det var to av årets deltakere som dermed skrev seg opp på den foreløpige toppscorerlisten. Snoop Dagi Dag og Dr. Ottar Karsten Hostesaft, en nykommer og en tredobbelt tidligere mester og veteran i gamet. Vil noen slå tilbake? Vil det forbli uavgjort? Eller vil noen feste grepet i morgen? Følg med, følg med!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

19. Elysium

Regi: Neill Blomkamp

Manus: Neill Blomkamp

Med: Matt Damon, Jodie Foster, Sharlto Copley, Alice Braga og Diego Luna.

Land: USA

Spilletid: 109 min.

Premiere: 16.08.13

Neill Blomkamp er en sørafrikansk regissør som etterhvert er blitt kjent som kongen av «skitten» sci-fi. Han fikk et kjempegjennombrudd med District 9 (6. plass i kalenderen), der strandede romvesener blir nødt til å bosette seg i slummer i Sør-Afrika. Hvor bra den gjorde det er lett å se av at han har fått gjøre nesten som han vil med Elysium, og ikke minst fått dratt med seg Matt Damon og Jodie Foster på laget. Blomkamps egen yndling, og hovedrollen fra District 9, Sharlto Copley, får være med til Hollywood.

Vi er i år 2154, og verdens rike har flyttet ut fra jorda til den enorme romstasjonen Elysium. Der har de vakre omgivelser, overlegen medisinsk teknologi og all luksus de kan tenke seg. De som er igjen på jorda lever i en enorm slum, der samfunnet på mange måter har gått tilbake i tid. De som er heldige nok til å få en jobb kan glemme arbeidsmiljøloven, for å si det sånn. Da Max (Damon) blir bestrålt og dødelig syk, har han plutselig ingenting å tape, og bestemmer seg for å prøve å komme seg til Elysium for å helbrede seg selv. Han får et tilbud om å komme seg dit, alt han trenger å gjøre er å stjele verdifull informasjon lagret i hjernen til sjefen for et stort firma. Det viser seg derimot at informasjonen er viktigere enn først antatt.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Elysium inneholder en av mine favorittingredienser innen historiefortelling, nemlig en dyster framtidsverden der ting har gått galt for flertallet. Alltid interessant å se hvilke forklaringer hver versjon gir, og Elysiums slum- og fabrikkjord er en fin blanding av gammelt og nytt. Såklart skader det ikke med nyvinninger som flygende biler og robotpoliti.

Sharlto Copley har skiftet rolle fra helt i District 9 til skurk her, da han er leiemorderen som settes etter Max. Han er kanskje litt for påtvunget «psycho», men selger etter hvert karakteren godt. Også et fint grep å gi han et sverd i tillegg til de høyteknologiske geværene alle løper rundt med. Apropos våpen, så er jo også det noe Blomkamp er flink å komme opp med. District 9 hadde sine sjokkbølge-våpen, mens vi her får servert et gevær som lager små eksplosjoner når du treffer noe. Noen stilige slow motion-scener med det involvert.

Matt Damon og Jodie Foster gjør jobben, selv om ingen av dem kommer til å bli husket for prestasjonene i nettopp denne filmen. Det som derimot fungerer flott er å putte William Fichtner i en birolle. Han er en av Hollywoods fremste «that guy»s, og hever alt han er med i.

Historien kunne vært enda bedre, og vi har ikke helt den samme samfunnskommentaren som i District 9, men dette er på alle måter en vellykket action/science fiction-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (121 047 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Vi venter fremdeles på den første femmeren fra de to store avisvennene våre… Ekstra uenige i år.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER, I DAG!

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

10. Into the Wild

Regi: Sean Penn

Manus: Sean Penn, basert på en bok av Jon Krakauer.

Med: Emile Hirsch, Marcia Gay Harden, William Hurt, Jena Malone, Brian H. Dierker, Catherine Keener, Hal Holbrook, Vince Vaughn og Kristen Stewart.

Land: USA

Spilletid: 148 min

Sean Penn er en mann jeg har mye respekt for arbeidet til. Han er en av de skuespillerne jeg syns er best, det er sjelden du ser han gjøre noe annet enn en veldig bra prestasjon, og det han gjør i Mystic River er noe av de beste jeg har sett. Av de andre filmene han har regissert, har jeg kun sett The Indian Runner, og den syns jeg var ganske bra.

Etter å ha gått ut fra universitetet, velger Christopher McCandless (Hirsch) bort et trygt og vanlig liv, gir bort alle pengene sine til veldedighet og forsvinner sporløst ut på en reise gjennom USA. Han haiker seg videre, reiser til fots og med kano over store avstander, før han bestemmer seg for å reise til Alaska for å bo i villmarken. På reisen sin møter han mange mennesker som forandrer han og hans syn på livet. Basert på en sann historie.

Jeg kjente såvidt til historien før jeg så filmen, og det er ubenektelig en fascinerende person dette må ha vært. Et utrolig modig, for ikke å snakke om dumdristig, valg. Det er vel noe de aller fleste kanskje har vært innom i tankene sine noen ganger, men det er veldig få som faktisk gjør det. Å bare reise rundt og oppleve ting. Det gir oss iallfall en film som har et sakte tempo, men jeg mistet aldri interessen. Folkene Chris møter på veien er interessante, og jeg vil vite mer om dem. Det er jo et veldig godt tegn.

Jeg syns musikken er veldig fin, rolig og den passer godt til filmen. Den ble laget av Eddie Vedder, sikkert mest kjent via Pearl Jam. Og Sean Penn får utvilsomt en ny stjerne i boken i forhold til regi. Han bytter litt om på stilgrep utover i filmen, uten at det føles påtrengende. Det blir mer som en naturlig utvikling etter hvert. I tillegg er filmen veldig fint fotografert. Det er en overflod av fine bilder. Det hjelper jo også litt på når det kanskje går litt for sakte i historien.

Skuespillet er veldig bra. Det er ingen av karakterene her jeg tviler på. Nok en gang ser vi for eksempel en komiker , Vince Vaughn, spille en alvorlig rolle bra. Jeg tror folk undervurderer komikere noen ganger. Men ja, alle rollene blir spilt troverdig og fint, og det gir oss både genuint morsomme/koslige øyeblikk, så vel som triste og rørende scener.

Dette er en film som jeg føler hadde noe å si, og det var en fin opplevelse bare å få se den. Jeg vil anbefale den til absolutt alle, selv om det sikkert fins en del folk som vil ha problemer med å sitte stille gjennom hele. Ta den en kveld du er i humør for noe litt alvorlig, eller dypt om du vil. Den ble nominert til to Oscar ved årets utdeling, Beste klipp, og Beste mannlige birolle (Holbrook). Dessverre vant den ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 8.3/10 (54 857 stemmer. Dette plasserer den på 138. plass på IMDb’s Top 250. Det er absolutt et tegn på kvalitet.)

VG: Terningkast 3 (A: Er det bare meg, eller gir VG 3’ere til alle filmer jeg skriver om her? B: Etter å ha lest den anmeldelsen, må jeg først si at han burde gitt terningkast 1 etter den tiraden, men også at han kanskje er litt for kynisk. Viss hovedpersonen hadde blitt framstilt negativt, hadde jo ikke filmen fungert i det hele tatt. Av slutten kan en tolke hva en vil, og gjøre seg opp sin egen mening om personen, men for filmen sin del trengs det en å være på lag med.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen kommentar!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 15, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 7. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

18. Body of Lies

Regi: Ridley Scott

Manus: William Monahan, basert på bok av David Ignatius.

Med: Leonardo DiCaprio, Russell Crowe, Mark Strong, Golshifteh Farahani, Oscar Isaac og Ali Suliman.

Land: USA

Spilletid: 128 min

Når Ridley Scott lager film er jeg der for å se på. Filmografien hans snakker for seg selv, med filmer som Alien, Gladiator, Blade Runner, American Gangster og den undervurderte Black Hawk Down. I tillegg så har han jo her med seg to av de beste skuespillerne som jobber for tiden, Dicaprio og Crowe, og med manusforfatteren av The Departed med på laget var det ikke med små forventninger jeg satte meg ned for å se førpremiere på denne filmen.

Roger Ferris (DiCaprio) jobber undercover for CIA i Jordan, på jakt etter terrorister som bomber mål rundt omkring i Europa. Sjefen hans i USA, Ed Hoffmann (Crowe), har et veldig kynisk syn på situasjonen, noe som skaper problemer for Ferris og måten han vil kjøre operasjonene sine. Etter hvert klarer Ferris å få bygget opp tilliten til Hani Salaam (Strong), sjefen for jordansk etterretning, men vil Hoffmann la være å blande seg inn?

Dette kan både på traileren og handlingsreferatet virke som en ganske ren actionfilm, og ja, det er nok av actionscener. Men likevel er det som noe mer. Det er en smart thriller med innviklede forhold mellom aktørene, og et nokså nyansert bilde av konflikten mellom USA og Midtøsten. I tillegg får vi et slags sub-plot med kjærlighet mellom amerikansk mann og  arabisk dame, og de kulturkrasjene det medfører. I tillegg får vi en god del scener som er morsomme, og til å være en såpass alvorlig film, så lo jeg overraskende mange ganger, uten at det føles feil.

Skuespillet er bra, men jeg vil ikke si at det er i nærheten av det beste de to hovedrollene har prestert før. De spiller rollene sine troverdig, men vi har alle sett bedre før. Desto mer imponert ble jeg av Mark Strong, eller Andy Garcia 2, som jeg vil kalle han heretter. I tillegg er det veldig bra skuespill av alle de mindre rollene rundt omkring i filmen, og terroristene er fullstendig troverdige.

Actionscenene er definitivt en styrke i filmen, de er godt gjennomført, ser realistiske ut, og innfrir med både spenning og adrenalin. DiCaprio har gått veldig langt på drøye 10 år, i forhold til om du hadde trodd på at han kunne banket deg opp eller ikke. Men hele filmen er visuelt og teknisk sett veldig godt gjennomført, hadde ikke ventet mindre av en Ridley Scott-film.

Skal jeg trekke ned på noe, må det være at det kan bli litt rotete til tider, og det ligner litt på ting vi har sett før. I tillegg er det noen irriterende småting i skuespillet, som DiCaprio’s intense telefonsamtaler, der han konstant flytter telefonen fram til munnen for å rope mer rett inn i hele telefonen, tydeligvis. Har også litt problemer med Russell Crowe’s karakter, som rett og slett virker så gjennomført kynisk at det grenser på dumhet, og det burde ikke akkurat skaffe han en jobb så høyt oppe i systemet (med mindre han ble folkevalgt i tidsrommet 2000-2004…).

Men for all del, en solid og underholdende film. Den har ganske få stemmer på IMDb, noe jeg har litt problemer med å forstå, med tanke på folkene som er involvert i prosjektet. Det kan være at det amerikanske publikummet har problemer med å se på filmer som inneholder lettere kritikk av deres egen fremgangsmåte i Midtøsten. Ignorance is bliss.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (10 312 stemmer)

VG: Terningkast 3 (hm)

Dagbladet: Terningkast 4

Så jeg liker nok denne filmen litt mer enn den generelle filmtitter, tydeligvis. Legg gjerne igjen en kommentar om du har sett den, og fortell hva du syns! Legg også gjerne igjen en kommentar om du ikke har sett den, og fortell hva du syns om det, eller noe annet.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 7, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 4

Da er jeg tilbake igjen, for å gi nettopp deg det neste innlegget. Kun 4 igjen. Det er ikke særlig mange. Vi hopper på toget og drar i fløyta. Den 4. beste filmen jeg har sett er

Se7en (1995)

http://www.imdb.com/title/tt0114369/

Regi: David Fincher

Manus: Andrew Kevin Walker

Med: Brad Pitt, Morgan Freeman, Gwyneth Paltrow og Kevin Spacey.

Spilletid: 127 min

Nok en gang er det altså David Fincher som er regissøren. Han ble presentert tidligere i denne listen i innlegget om Fight Club, og har også laget Zodiac, The Game, Panic Room og Alien3. Han er da naturlig nok en av mine favoritter, og Se7en er etter min mening det aller beste han har laget.

Hovedrollene spilles av Brad Pitt, også i Fight Club og Snatch (min omtale) og Morgan Freeman, også kjent fra The Shawshank Redemption og The Dark Knight (min omtale). I tillegg har vi Gwyneth Paltrow, kona til Coldplay-vokalist Chris Martin, men også en god skuespillerkarriere, med for eksempel Iron Man og The Talented Mr. Ripley, og Kevin Spacey, kjent fra The Usual Suspects (min omtale) og American Beauty.

Se7en handler om to politimenn på jakt etter en syk seriemorder. David Mills (Pitt) er ny i jobben, og får William Somerset (Freeman) som en slags mentor. Det varer ikke lenge før de begynner å finne lik, alle myrdet på forferdelige, utenkelige måter. Etterforskningen fører dem frem til motivet bak mordene. Det virker som om morderen dreper folk som begår en av de sju dødssyndene, ved å overdrive dødssynden så mye at de dør av det. Og som om ikke det var nok, så kan det vise seg å være risikabelt å komme for nær en person som er såpass mentalt ustabil…

Dette er det jeg vil kalle den ultimate thrilleren. Bare for å starte kan jeg nevne stemningen. Det er mye mørkt og dystert, det regner ofte, tett. Lyssettingen er ganske low-key, vi får en slags noir-stemning på hele filmen. Visuelt sett ser den altså helt fantastisk ut.

Så kommer vi til skuespillet. Jeg syns det er Brad Pitt’s beste film, og Morgan Freeman gjør en veldig god jobb. Paltrow gjør det godt nok til sitt formål. Rosinen i pølsa er som så ofte Kevin Spacey, som er en av de beste skuespillerne som er der ute. Han håndterer skurken på en veldig bra og skremmende kald måte, sannsynligvis hjulpet en del av manuset, men likevel.

Historiemessig så er det jo et veldig fascinerende konsept, og et av de bedre i forhold til andre filmer om seriemordere. Åstedene er utrolig ekle og fæle, som de må være for å gi oss den rette mengden avsky mot morderen. Men det som er det beste med historien er utvilsomt slutten. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er den beste slutten jeg vet om. Den aller beste slutten jeg har sett. Skuespillet er helt fantastisk, og måten twisten blir bygd opp på er helt unik. Vi blir med på forskrekkelsen til karakterene, og når alt er over, henger det sammen på en perfekt måte. Bra gjort av David Fincher å ha laget 3 filmer med twister i slutten (denne, Fight Club og The Game), hvor alle er bra, og folk aksepterer det glatt (det gikk jo ikke like bra for M. Night Shyamalan). Bare for å fullføre tanken min, så har jo da også Se7en den beste sluttreplikken, som summerer opp budskapet til filmen.

Det var då åpningstekstene, som også er blant de beste jeg vet om. Vi får se morderen jobbe med «loggboken» sin i en bra klippet montasje, med veldig passende musikk. Du får en slags følelse av uhygge, som så blir gjennomført i hele filmen. Effektivt.

Se7en ble kun nominert til en Oscar, for Beste klipp. Her føler jeg den ble skikkelig snytt. Det hadde vært på sin plass med nominasjoner for Beste film (Babe ble nominert!), Beste mannlige hovedrolle (Brad Pitt), Beste mannlige birolle (Kevin Spacey, som rett nok vant den prisen, for The Usual Suspects, men burde blitt nominert for denne også), Beste Regissør (nok en gang, Babe. Var virkelig den sååå bra?), og de kunne gjerne slengt med en for Beste kinematografi og Beste manus direkte for film også.

I det minste blir Se7en anerkjent av folket. På IMDb har den en rating på 8.6/10 med 209 002 stemmer. Det plasserer den på 34. plass på top 250. Som alltid presenterer jeg traileren nedenfor. Den er ganske bra, men klarer likevele ikke å yte filmen det den fortjener i det hele tatt. Dette er en film jeg virkelig har lyst til at du skal se, gjerne en gang til.

Hva er din mening om den ultimate thrilleren? Legg igjen en kommentar.

 
5 kommentarar

Posta av den oktober 31, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 10

Da er vi endelig kommet så langt som til topp 10 på listen over favorittfilmene mine. Det betyr at de følgende innleggene vil handle om den absolutte kremen av film. Selvsagt kun etter mitt syn, men om du vet hva som er godt for deg, så er mitt syn ditt syn. Plass nummer 10 er

The Departed (2006)

http://www.imdb.com/title/tt0407887/

Regi: Martin Scorsese

Manus: William Monahan

Med: Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Jack Nicholson, Mark Wahlberg, Martin Sheen, Ray Winstone, Vera Farmiga, Anthony Anderson og Alec Baldwin.

Spilletid: 151 min

Dette er da den andre og øverste filmen av Martin Scorsese. Som sagt i forrige innlegg er han en av favorittregissørene mine. Generelt sett er Goodfellas og Taxi Driver regnet som de to beste filmene hans (henholdsvis 15. og 38. plass på top 250), og selv om begge disse er solide 9/10-filmer etter min mening, er det altså The Departed og Raging Bull som er mine favoritter.

The Departed har litt av et stjernelag på skuespillersiden, med litt eldre storheter som Nicholson (One Flew Over the Cuckoo’s Nest, The Shining), Sheen (Apocalypse Now) og Baldwin (Glengarry Glen Ross), i tillegg til de yngre som DiCaprio (Blood Diamond, The Aviator), Damon (Good Will Hunting, The Bourne Identity) og Wahlberg (Boogie Nights).

The Departed handler om to unge menn i Boston’s politiopplæring. Billy Costigan (DiCaprio) kommer fra dårlige kår, og blir valgt ut til å gå inn undercover. Politiet vil få has på Frank Costello (Nicholson), lederen av den irske mafiaen. Det de ikke vet, er at Colin Sullivan (Damon) også nettopp har blitt politimann, og hans lojalitet ligger hos Costello. Når så Sullivan blir satt opp til å lede gruppen som skal fange ham selv, og Costello ber han om å finne ut hvem muldvarpen i gjengen hans er, er det duket for forvirring og dobbeltspill med livet som innsats.

Først bør det vel nevnes at filmen er en remake av en trilogi fra Hong Kong, med navnet Infernal Affairs (den første). Den har en skare av fans som er rasende over den nye, dårlige versjonen. Jeg har sett begge to, og Infernal Affairs er en god film, men rett og slett ikke i nærheten av så bra som The Departed. Sånn ser i alle fall jeg det.

Scorsese er jo en mester innen sjangeren, og dette er toppen av kransekaka. En fantastisk historie, som aldri slutter å være spennende gjennom 2,5 time, som i tillegg har en slutt som slår pusten ut av deg. Det er vel kanskje slutten som har fått en del kritikk blant de som ikke liker filmen, men for meg fungerte det så det suste, og jeg syntes det var veldig passende i forhold til resten av filmen.

Skuespillet er det absolutt ingenting å si på. Absolutt en av Wahlbergs beste roller, og Nicholson passer utrolig godt som mafiasjef. Men de aller beste prestasjonen syns jeg DiCaprio gjør. Han tar virkelig steget inn som en kvalitetsskuespiller med denne filmen her.

Masse stilige kameraføringer, og ikke bare tradisjonelt. Er blandt annet noen kjappe kjøringer under dialogscener, som egentlig ikke er vanlig, men det brukes bra her. Apropos dialog, så er jo manuset glimrende. Føles veldig naturlig, men er samtidig «krydret» med allslags utrolig morsomme replikker, ofte levert av Wahlbergs karakter.

The Departed var den beste filmen jeg så på kino i 2006, og jeg så den i tillegg to ganger. Jeg er rimelig sikker på at dette kommer til å forbli en klassiker langt fram i tid. Den vant fire Oscar; Beste film, Beste regi, Beste klipp og Beste manus basert på annet materiale. Fire av de aller beste prisene å få, med andre ord. I tillegg ble Wahlberg nominert til Beste mannlige birolle, men vant ikke. På IMDb har den en rating på 8.5/10 med 187 156 stemme, og den er dermed på 45. plass på top 250.

Se trailer:

Få sett denne filmen, den er steinbra. Nei, bedre enn stein. Har du sett den? Legg igjen din egen lille tanke om den i en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 10, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,