RSS

Stikkordarkiv: web of life

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 8. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt. I dag er det åttende desember, dermed får dere den 18. beste filmen 2007:

#18 – Babel

http://www.imdb.com/title/tt0449467/

Trailer:

Regi: Alejandro González Iñarritu

Manus: Guillermo Arriaga

Med: Brad Pitt, Cate Blanchett, Adriana Barraza og Gael García Bernal

Spilletid: 143 minutt

Fra regissøren og manusforfatteren av 21 Grams og Amores Perros, kommer en ny film med flere historier som flettes sammen.

Dette var den første filmen jeg så i år, så detaljene begynner å bli litt svake, men jeg prøver å oppsummere handlingen likevel. Det er tre historier som blir satt sammen i denne filmen. Den ene følger et amerikansk par, Richard og Susan, på ferie i Marokko, da noe forferdelig skjer. Susan blir skutt, av en tilfeldig kule som ingen vet hvor kommer fra. Richard prøver desperat å få medisinsk hjelp, men sliter med språkproblemer. Den andre historien finner sted i USA, der Richard og Susan’s barnepike skal i bryllup over grensen til Mexico, og hun velger å ta med seg barna. Her dukker det opp problemer når de skal tilbake igjen til USA, siden de ikke har papirene i orden. Den tredje historien foregår i Japan, der vi følger en forvirret jente og faren hennes, som solgte en rifle til en bonde i Marokko for en stund siden.

For å være en såkalt ”web of life”-film, så er det ikke særlig sterke bånd mellom historiene, spesielt den tredje historien (i Japan) henger kun løst sammen med de to andre. Likevel gjøres det opp for med at de bindes sammen av temaet kommunikasjonsvansker. Det er jo også her tittelen har sin inspirasjon fra, nærmere bestemt den bibelske historien om det babelske tårn, som var grunnen til at vi snakker forskjellige språk i dag. Ellers har ikke Babel noen bånd til bibelfortellingen.

Veldig bra skuespill her, spesielt Brad Pitt og Cate Blanchett imponerer, men gode roller av de fleste andre. Fint å se barneskuespillere som funker bra, det er ofte et irritasjonsmoment for meg når barneskuespillerne virker helt unaturlige.

Mye håndholdt kamera, som funker greit. Mange klager på det, men for meg utgjør det ikke noe problem.

Skal jeg klage på noe, så må det være lengden, nok en gang. 2 timer og 23 minutter er ganske lenge, og filmen mangler den farten som slike filmer ofte har. Det er det som er fordelen med flere historier i en film, man trenger bare å følge med hver historie litt om gangen, og så blir man litt glad når man ser at historiene treffer hverandre. Her treffer jo historiene ikke hverandre så mye, og det blir litt for mye dødtid. Filmen etablerer også fint det som jeg kanskje har hatt mistanke om, at japanere ser ut til å være et merkelig folkeslag (ikke for å generalisere, men kom igjen; alt tyder på det).

Totalt sett en ganske interessant film, med en slutt som kan tolkes, og det er jo alltid fint.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 7.7/10

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

Fantastisk kritikk der altså, bare å anbefale!

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 17, og sleng deg gjerne med konkurransen: Tipp topp 4 i Den Høye Fotograf’s julekalender!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 8, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,