RSS

Stikkordarkiv: visuelt

Julekalender 2011: 5. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

20. Limitless

Regi: Neil Burger

Manus: Leslie Dixon, basert på en bok av Alan Glynn.

Med: Bradley Cooper, Abbie Cornish, Robert De Niro, Andrew Howard og Anna Friel.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 10.06.11

Neil Burger har ikke den helt store filmografien å lene seg på. Den som stikker seg fram er The Illusionist fra 2006, magi-filmen som kom helt og fullstendig i skyggen av The Prestige for min del. Men den var jo helt grei. Leslie Dixon (som for øvrig er en dame, om du lurte på det), har skrevet manus helt siden 80-tallet. Nevneverdige titler inkluderer Mrs. Doubtfire, Pay It Forward, Freaky Friday og sist i 2007 slakke The Heartbreak Kid.

Forfatteren Eddie Morra sliter. Han har avtale om å skrive en bok, men klarer ikke begynne på den en gang. Når så kjæresten ikke vil ha mer å gjøre med ham, blir han deprimert. En gammel venn introduserer ham for en mystisk pille som visstnok skal utløse det fulle potensialet til enhver som tar den. Eddie er skeptisk, men blir overveldet over hvor bra resultatet er. Alt går som på skinner, han bruker pillene oftere og oftere, og suksessen hans innenfor alle slags felt gjør at forretningsmannen Carl Van Loon viser sin interesse og gjerne vil ansette ham. Men pillen har sine bieffekter, og Eddie merker at det perfekte mennesket kanskje ikke alltid er så trygt å være.

En av denne filmens største styrker er hvor mye det føles som en debutfilm. Javel, så har vi store stjerner i hovedrollene, og åpenbart masse penger, høy produksjonsverdi. Men deler av denne filmen har et så friskt visuelt språk at jeg ble helt blåst bort. Fantasifulle sekvenser, kameraføringer, blandet med funksjonelle effekter, er noe av det jeg husker med glede fra kinosalen.

iPad 3 gjetter bokstavene du tenker på.

Tanken bak historien er fascinerende, og selv om det vel er en myte at vi lar store deler av hjernen ligge ubrukt til alle tider (det vil ikke være hensiktsmessig å bruke absolutt alle deler av hjernen hele tiden, siden de har ansvar for forskjellige ting), så er det jo noe vi alle kan identifisere oss med. Å kunne få gjort alt vi må og alt vi har lyst til, på den letteste og mest effektive måten. På mange måter spiller filmen ut en slags fantasi for de fleste. Helt til ting begynner å gå galt, selvfølgelig.

Bradley Cooper spiller skikkelig bra i denne, og tar steget videre fra komedier og biroller til en ekte hovedrolle som faktisk krever litt forskjellig av ham. De Niro innehar jo som alltid en viss grunnkvalitet, men du kan merke at han surfer litt på rutinen i denne, det begynner å bli en stund sden han var blant de beste i Hollywood nå.

Dessverre holder ikke historien kvaliteten helt ut, og jeg mister litt interessen i det vi nærmer oss slutten. En slutt som for øvrig ikke er noe mer enn helt på det jevne. Det er synd, for med en skikkelig pang-slutt kunne denne blitt en av årets favoritter for min del. Uansett, Neil Pølse-i-brød Burger er en mann å følge med på, spesielt om han får fortsette med visuelt kreative løsninger.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.3/10 (90 598 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Advertisements
 
8 kommentarar

Posta av den desember 5, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 23. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

2. Scott Pilgrim vs. the World

Regi: Edgar Wright

Manus: Michael Bacall og Edgar Wright, basert på tegneserieromaner av Bryan Lee O’Malley.

Med: Michael Cera, Mary Elizabeth Winstead, Ellen Wong, Alison Pill, Mark Webber, Johnny Simmons, Kieran Culkin, Jason Schwartzman, Anna Kendrick, Aubrey Plaza, Brandon Routh og Chris Evans.

Land: USA/Storbritannia/Canada

Spilletid: 112 min

Premiere: 01.10.10

Edgar Wright er en av mine favorittregissører, og sannsynligvis den jeg liker aller best innen komedie. Etter å ha regissert et par komiserier, der Is It Bill Bailey? skiller seg ut for meg, slo han til med tidenes beste sitcom, Spaced. Starten på det beste britiske humor-samarbeidet siden Monty Python, Edgar Wright sammen med Simon Pegg. Spaced var fylt av popkulturelle referanser og tørr britisk humor, og klarte på to korte sesonger å bygge opp en imponerende base med referansevitser til seg selv. Dette var noe Wright/Pegg bygget videre på i filmen Shaun of the Dead, en romantisk zombie-komedie jeg anser for å være en perfekt film. Det samme teamet laget så en slags løs oppfølger, i hvert fall temamessig, da de gikk videre for å parodiere mer i politikomedien Hot Fuzz. Og mens jeg venter på siste innslag i parodi-trilogien deres, kunne jeg altså se fram til Scott Pilgrim vs. the World. En film jeg hadde enorme forhåpninger til.

Scott Pilgrim spiller i bandet Sex Bob-Omb, og de skal være med i en «Battle of the bands»-turnering. Han er sammen med en 17 år gammel kinesisk jente, som er hans største fan. Han selv er ganske likegyldig til forholdet. Plutselig treffer han drømmejenta, Ramona Flowers, med skarpt farget hår. Han vil gjøre alt for å bli sammen med henne, og det går overraskende bra. Lite vet Scott at han blir nødt til å nedkjempe hennes sju onde eks-kjærester før han kan få fortsette forholdet.

Det går kanskje ikke an å si at det er en veldig komplisert historie, uten at jeg bryr meg noe om det. Dette er «style over substance» tatt ut til det ekstreme. Jeg har nesten aldri hørt om et gøyere konsept, å blande en romantisk komedie sammen med videospill-logikk i en tegneserie-estetikk, tatt fullt ut med lydord på skjermen og motstandere som blir til hauger med penger når de blir slått. Aldri har jeg sett en mer hyperaktiv og energifylt film, her blir du blåst tilbake av det voldsomme tempoet.

Vi har vel alle hørt KROWW-lyden når noen har blitt slått?

Humoren er i velkjent Edgar Wright stil, med fantastisk komisk timing både fra skuespillerne og i klippingen. Filmspråket er også noe som kjennetegnes Wright, med kjappe kjøringer, svisjende bevegelser til neste scene, og her får han også leke seg med tegneserierute-stilen. Det er nesten umulig å beskrive hvor godt humoren sitter for meg, det gikk sjelden mer enn et minutt mellom hver gang jeg lo høyt, om det var av de mange referansene, både subtile og åpenbare, av vitser eller rett og slett av fryd over fantastisk kamp-koreografi og visuelle nytelser.

Noen små hkomiske høydepunkter er at de helt ut av det blå gjør en hel scene i Seinfeld-stil, eller Thomas Jane som vegan-politi, og deres påfølgende jubel og high five i sakte film over å ha tatt fra noen vegan-statusen. Jeg har skrytt av Michael Cera før, og her gjentar han rollen han er så flink på. Den perfekte mannen til å spille Scott Pilgrim. Ellers er castet fylt av vakre og morsomme damer, mens de sju eks-kjærestene inneholder både Supermann (Brandon Routh), The Human Torch (Chris Evans) og Wes Anderson-yndlingen Jason Schwartzman.

Musikken sitter som et skudd, perfekt til scenene, og holder tempoet oppe. Både Sex Bob-Ombs musikk, og sangene som er valgt til å ligge under de mange slåsskampene.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få en mer underholdende og artig film enn Kick-Ass i år, men Edgar Wright og Scott Pilgrim vs. the World innfridde utrolig nok mine skyhøye forventninger. Endte opp med å se denne to ganger på kino, og storkoste meg virkelig begge gangene! Men så gøy som dette var, er det altså likevel bare min nest beste film fra året som var. I morgen kommer vinneren.

Dom:

DHF: 9/10 (lukter på tieren)

IMDb.com: 7.9/10 (46 009 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen hadde tro på Scott Pilgrim, og det syns jeg egentlig er litt merkelig, med tanke på at jeg ved enhver anledning skryter så mye jeg kan av Edgar Wright og filmene hans. Det er med en slags skrekkblandet fryd jeg har sett fram til dette innlegget. Ingen klarte å tippe det, og folk ble sikrere og sikrere på at Inception og The Social Network skulle ta de to øverste plassene. Nå er minst en av de to filmene utenfor kalenderen, og det ser ikke ut som om noen hadde sett det komme. Audun uttalte i går at han var 100% sikekr på at det skulle bli de to, og både Stein og Ottar har uttalt seg positiv til den teorien. Lurer på hva reaksjonene kommer til å bli…

 
8 kommentarar

Posta av den desember 23, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 15. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

10. Shutter Island

Regi: Martin Scorsese

Manus: Laeta Kalogridis, basert på en roman av Dennis Lehane.

Med: Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Ben Kingsley, Max von Sydow, Michelle Williams, Emily Mortimer, Patricia Clarkson og Jackie Earle Haley.

Land: USA

Spilletid: 138 min

Premiere: 19.02.10

Martin Scorsese burde vel ikke trenge noen introduksjon for en filminteressert person, men vi gir ham en liten en uansett. En legendarisk regissør, kanskje mest kjent for en av de beste mafiafilmene noensinne, Goodfellas. Han var en av de viktigste regissørene i den nye bølgen i Hollywood på 70-tallet, hovedsaklig representert ved Taxi Driver, en veldig innflytelsesrik film. Ellers har han laget den beste boksefilmen, Raging Bull, i tillegg til Casino og The Departed, sistnevnte vant han omsider en Oscar for. Han har tidligere hatt et nært samarbeid med skuespilleren Robert De Niro, men ser nå ut til å ha byttet ham ut med Leonardo DiCaprio for en periode. En av mine favorittregissører.

Året er 1954. Teddy Daniels og Chuck Aule er federal marshals, sendt til det psykiatriske fengselet på Shutter Island. De skal etterforske forsvinningen av en pasient. Men doktorene oppfører seg merkelig, og etter hvert som etterforskningen går fremover, virker det mer og mer som det er en konspirasjon på gang. Teddy sliter med flashbacks til andre verdenskrig, der han var en av de første som fant konsentrasjonsleiren Dachau, i tillegg til traumatiske minner fra når kona døde i en brann. Han blir besatt av å finne ut av Shutter Islands gåte.

Først og fremst er det bare å berømme Scorsese for denne filmen. Det er lett å kjenne igjen kvalitetsarbeidet hans, både når det gjelder instruksjon av skuespillere, og hvordan han håndterer bildene. I tillegg til et veldig dystert og stemningsfullt psykiatrisk sykehus/fengsel, har han også fått leke seg med flashbacks og drømmesekvenser, noe som gjør dette til en veldig imponerende visuell film.

 

"No, you gaat to hold your cig like a maaaashall, like this, you see?"

Det andre som må nevnes er skuespillet. Leonardo DiCaprio imponerer meg mer for hver film han gjør, for tiden. Han fikk mye pes for å være fløtepus etter rollen i Titanic, men for meg hadde han bevist at han var god allerede fire år tidligere, i What’s Eating Gilbert Grape. Men etter at samarbeidet med Scorsese begynte i Gangs of New York, har han virkelig tatt steget opp som en av de beste A-liste-stjernene jeg ser for tiden. I Shutter Island har han et fantastisk nærvær, og er hovedgrunnen til at vi blir dratt gjennom den litt kronglete historien. Såklart skader det ikke å ha legender som Ben Kingsley og Max von Sydow med på laget, de er eksperter på ubehagelig stemning i rollene som leger. Totalt sett et veldig godt lag med skuespillere her.

Så til det som gjør at denne filmen ikke klatrer helt til toppen av listen, nemlig den litt kronglete historien, som jeg nevnte ovenfor. Det begynner usedvanlig godt, med fin stemning, og en god oppbygning. Men for meg mister den mye av piffen midt i andre akt, når DiCaprio går for å undersøke en hule i utkanten av øya. Der får vi en scene som for meg fullstendig drepte tempoet, fulgt opp av en annen scene med en ganske merkelig samtale. Det ble for meg som et lite feilsteg i dansen, satte oss litt i ubalanse. Men for all del, innen slutten er vi på rett spor igjen. Selve slutten, selv om nok mange så den komme, blir gjort genial med en flashback-scene. En av de få scenene jeg har sett i år som gav meg frysninger.

En godt gjennomført krimhistorie, visuelt overveldende og med solid skuespill. Kunne kanskje tjent på å ikke ha såpass mange hint til slutten, jeg følte den komme ganske tidlig. Men jeg kan ikke nekte for at den i det minste er logisk og flott oppbygget, og dette er en film jeg skal se igjen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (119 350 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4 (!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (?) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (?) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (?)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (?) 4. The Social Network (?)

Altså ingen like tips, jeg tror det har vært et jevnt filmår. Mye bra å ta av. Mange fikk seg kanskje et lite sjokk av dagens innlegg, da både veteranene Audun og Stein, samt nykommeren Maria hadde tippet Shutter Island på 2-3. plass.

Kommenter gjerne!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 15, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Vi går i dag inn i topp 10, og den første filmen vi møter der er

10. Watchmen

Regi: Zack Snyder

Manus: Dabid Hayter og Alex Tse, basert på en grafisk roman av Alan Moore.

Med: Malin Akerman, Billy Cydrup, Matthew Goode, Jackie Earle Haley, Jeffrey Dean Morgan, Patrick Wilson og Carla Gugino.

Land: USA

Spilletid: 162 min

Premiere: 06.03.09

Zack Snyder er et av de største regissør-stjerneskuddene for tiden. Etter kun å ha laget et par musikkvideoer på forhånd, debuterte han med en hyperaktiv remake av zombieklassikeren Dawn of the Dead i 2004. Så følgte han opp med tegnserieadapsjonen 300, en utrolig kul actionfilm som så helt fantastisk ut og endte opp på fjerdeplass i kalenderen min for to år siden. Nå er det altså en ny grafisk roman han lager film av, den såkallet «ufilmbare» Watchmen» av Alan Moore.

Watchmen finner sted i 1985 i et alternativt univers. Nixon er fremdeles president, dommedagsklokken som viser forholdet med Sovjetunionen er alltid stilt inn til fem på tolv og superhelter er velkjente skikkelser for alle. Ekshelten kjent som The Comedian (Morgan) blir drept, og dermed setter en annen helt, Rorschach (Haley), ut for å finne ut hvem som er ansvarlig. Dette setter i gang hendelser som vil forandre verden for alltid.

Watchmen ser helt vidunderlig ut, rent visuelt. Som 300 ser jeg på dette som levende malerier, noe som er fint nok til at jeg kunne hengt det på veggen, hadde det ikke vært for at det er en film. Kamera-arbeid, kostymer og set design er helt perfekt, universet selges lett til meg. Og det er jo det som er det beste med denne filmen, å få se inn på et alternativt univers med superhelter. For meg, som er litt interessert i historie fra før, så blir det veldig gøy å høre om historien til dette universet. Så begynner vi også med en fin montasje over historiske ting fra universet satt til «The times they are a-changin'».

Karakterene er veldig bra, med få helter som er like «gode» som de vanlige superheltene vi er vant til. Her har vi helter som har vekslende moral, gjør ting etter sine egne regler. Og det er ikke nødvendigvis sånn at folk generelt liker heltene. Dette åpner jo for mye mer menneskelige og realistiske problemer, og dermed en mer interessant film.

Nite Owl II hever seg for eksempel ikke over slag under beltestedet.

Skuespillet er bra i alle ledd, og gjør at de mer drøye karakterene har en viss troverdighet. Dr. Manhattan, den blå mannen som har fått gudeaktige egenskaper, kunne fort blitt teit, men jeg kjøper det her.Ellers så liker jeg veldig designet på de andre superheltene også, kanskje spesielt Rorschach sin maske med rorschach-flekker i konstant endring på.

Det negative er jo at historien er veldig tung, med en stor del lange flashbacks. Det føles som om det gjøres for mange unødvendige avstikk. Såklart er dette fordi Snyder vil være så tro til kilden som mulig, men det hjelper jo ikke når det blir litt slitsomt å henge med gjennom vel 2,5 time.

Watchmen er en vakker, interessant og kompleks film, som jeg gjerne ser igjen både en og tre ganger!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (111 448 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 15, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 7

Jepp jepp jepp jepp jepp. La oss fortsette på listen over favorittfilmene mine. Passelig nok viste de faktisk Pulp Fiction på NRK3 i går, dagen etter at den ble presentert i innlegget mitt. Ikke akkurat tilfeldig, kan jeg tenke meg. Så du skal ikke se bort fra at NRK3 eller en annen kanal snart slår til og viser

Collateral (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0369339/

Regi: Michael Mann

Manus: Stuart Beattie

Med: Tom Cruise, Jamie Foxx, Jada Pinkett Smith, Mark Ruffalo, Peter Berg og Bruce McGill.

Spilletid: 120 min

Michael Mann er kanskje regissøren jeg omtaler som favoritten min, i hvertfall når det kommer til den visuelle looken på filmer. Der jeg syns han får til stilen sin aller best er Miami Vice, men The Insider og Heat er andre eksempler. I tillegg kan han skryte av å ha laget Ali, The Last of the Mohicans, Thief og den første filmen om Hannibal Lecter, Manhunter. Den ble kanskje overskygget av The Silence of the Lambs, pga den geniale rolletolkningen til Anthony Hopkins, men Manhunter er absolutt en god film.

I hovedrollene finner vi Tom Cruise (Magnolia, Rain Man) og Jamie Foxx (Ray, Jarhead). I tillegg har vi Jada Pinkett Smith (The Matrix Reloaded), som da er kona til Will Smith. Se også opp for Bruce «Jack Dalton» McGill, og Jason Statham og Javier Bardem (No Country for Old Men) i småroller.

Vincent (Cruise) er en leiemorder som skal drepe fem mennesker i Los Angeles i løpet av en natt. Han bestemmer seg for å bruke en drosje til å kjøre seg rundt. Den uheldige drosjeføreren blir Max (Foxx), som egentlig skulle ha taxijobben som en mellomting til han fikk spart opp penger til et limousinfirma, men så har han blitt sittende fast i jobben. Max forstår etterhvert hva som foregår, og blir et gissel, sikkerhet (collateral) som Vincent må beholde til han er ferdig med oppdraget.

Dette er etter min mening en av Cruise’s aller beste roller, om ikke den beste. Nå som det i senere tid har kommet fram at mannen er splitter pine gal personlig, så tar ikke det akkurat bort noe av prestasjonen som iskald leiemorder. Det som er så fint med karakteren, er at han har masse argumenter for å rettferdiggjøre det han gjør. Underlig nok er han jo akkurat det Max trenger for å våkne fra tilværelsen sin. Jamie Foxx spiller også veldig bra i rollen som Max. Det er disse to hovedrolleinnehaverne som bærer hele filmen, og de gjør en fantastisk jobb. Resten av castet er fullstendig troverdig, men så er det ikke fullt så mye som kreves av de heller.

Helt siden jeg hørte om filmen første gang, syns jeg det virket som en utrolig interessant historie. Nå ble det dessverre aldri til at jeg fikk sett denne på kino, selv om jeg hadde veldig lyst. Men jeg husker at jeg så den på dvd med et par kamerater da den kom ut, også så jeg den faktisk igjen alene neste dag. Jeg syns fremdeles det er en av de bedre historier jeg har sett på film, i det minste blant de som holder det innenfor såpass få karakterer.

Dynamikken inne i den drosjen er helt enestående, og ulik noe annet jeg har vært borti. Manuset er veldig bra, og samtalene mellom Vincent og Max er rett og slett en fryd å se på. Det er sjelden en kan bli så involvert i begge karakterene når de har så forskjellige synspunkt.

Det visuelle er som sagt noe av det jeg liker aller best med Mann sine filmer. Mesteparten av Collateral er spilt inn digitalt, altså ikke på film. Mann sier det hjalp dem å spille inn filmen i lite lys, siden digital video fungerer bedre enn film med lave lysmengder. Jeg syns det ser helt vidunderlig ut. Det er nesten umulig å forklare, men det er noe med fargene, spesielt på himmelen, og teksturen på ting som jeg liker veldig godt.

Så vil jeg gjerne vise fram det som er en av favorittscenene mine fra filmen:

Selvfølgelig er det tatt ut av sammenheng, og fungerer mye bedre i filmen. Stemningen i scenen er helt utrolig, når bilen bare stopper, og disse prærieulvene kommer løpende over gaten. Begge de to i bilen ser ut til å ha en dypere forståelse av det som skjer, og «Shadow on the sun», begynner å spille. Jeg vet ikke helt hva det skal bety, men jeg vet jeg liker scenen veldig godt.

I tillegg til alt som er nevnt, har filmen noen veldig gode og spennende actionsekvenser, der ingenting føles særlig sikkert. Det er definitivt en bra ting.

Filmen ble nominert til 2 Oscar, Beste klipp og Beste mannlige birolle (Foxx). Det mener jeg nesten er ran på høylys dag. For meg var dette lett den beste filmen i 2004, og Tom Cruise spiller en fantastisk rolle, som burde fått en nominasjon. På IMDb har den 7.8/10 med 81 102 stemmer, også overraskende lavt. Så jeg vil si dette er en undervurdert moderne klassiker. Se traileren nedenfor, og se denne filmen.

Har du usedvanlig god smak? Har du sett Collateral? Da er det bare å legge igjen sin positive kommentar der du sier hvor god den er.

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 22, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 21. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 21. desember, dermed får dere den 4. beste filmen 2007:

#4 – 300

http://www.imdb.com/title/tt0416449/

Trailer:

Regi: Zack Snyder

Manus: Zack Snyder, Kurt Johnstad og Michael Gordon

Med: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, David Wenham og Vincent Regan

Spilletid: 117 minutt

Først og fremst, en av de beste trailerne noensinne? Ja, det vil jeg påstå. For en fantastisk markedsføring! Fra regissøren av remaken av Dawn of the Dead, som jeg også gjerne vil få sett så fort som mulig. 300 er basert på en grafisk roman (ja, tegneserie) av Frank Miller, mannen som også har skrevet bøkene om Sin City. I likhet med Sin City har mesteparten av 300 blitt spilt inn foran green screen, og så har det blitt brukt datagrafikk for å gjøre filmen så lik den grafiske novellen som mulig.

Hstorien er veldig enkel, og lett basert på virkelige hendelser. Perserne, med sin enorme hær, kommer mot Hellas, og Sparta. De ledes av den selverklærte gudekongen Xerxes. Kong Leonidas, leder av spartanerne, de beste krigerne i verden, vil ikke gi seg sånn uten videre. Han får ikke tillatelse av prestene å gå i krig under en hellig festival, så han tar med seg sine 300 beste uten lov, for å møte perserne i et smalt fjellpass. 300 mot en million…

Det som har gjort mange menesker sinte, er at de har lagt til fantasyelementer, og at det ikke er historisk korrekt. Det syns jeg er en tåpelig ting å klage på, siden filmen er basert på en grafisk roman, og ikke direkte på virkeligheten. Jeg for min del tar gjerne i mot monstre av ulike slag. Det som derimot er dårlig med filmen, er manuset. Det er flust av kule linjer i traileren (THIS – IS – SPAAARTAAAA!! Og TONIGHT – WE DINE – IN HELL!!!), men det funker ikke like bra når hele filmen nesten kun har sånn dialog. Det er kanskje noe de burde vurdere å endre fra tegneserien.

Men unntatt det, er filmen et perfekt eksempel på å fullstendig klare det den prøver på. Mesteparten av filmen er en laaang kampscene, og det er akkurat sånn vi vil ha det. Dette er filmen som tar den helt ut, kun har de fantastisk kule kampsekvensene igjen og igjen. Det er koreografert og underholdende. Selv om mesteparten av filmen er væpnet kamp, blir det aldri kjedelig.

For ikke å snakke om hvordan filmen ser ut, visuelt. Bra. Den ser veldig bra ut. Fargene, alt. Det er som et 117 minutters langt kunstverk, 2 timer med malerier jeg syns ser bra ut. Når det gjelder skuespillet, er det ingenting å klage på. De fleste involverte har jo gått gjennom en ganske heftig treningsperiode, for å se ut som de gjør. Noen heterofile menn syns kanskje det er ubehagelig å se menn løpe rundt og sloss i lite mer enn en lærunderbukse, men det vil mest være et tegn på egen seksuell usikkerhet, spør du meg. Jeg skal innrømme at Xerxes (til høyre) ikke er en type jeg ville vært komfortabel med å møte i en mørk bakgate. Eller hvor som helst.

Denne filmen har jo fått en del internett-hype, og jeg bringer dere derfor en trailer for den barnevennlige versjonen av filmen:

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (4) og The Bourne Ultimatum (7)

Dette avgjør jo konkurransen, og jeg kan utrope dabju som vinner! New Energy-sjokolade til deg i premie!

 

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.0/10 (med nesten 150 000 stemmer)

VG: Terningkast 3 (anmeldelsen nevner ”homoerotiske bilder”. Det er vel ikke homoerotikk før du, som mann, blir tent av det. Men det er greit, bare ikke lyv for deg selv, Morten. I tillegg tar jeg med sitatet ”Filmen ber oss om å heie på spartanerne, men gidder ikke forklare oss hvorfor vi bør gjøre det.”. Det er jo åpenbart. Perserne er moralsk forkastelige, har tenkt å ta over spartanernes land og har monstre i hæren sin. Spartanerne er latterlig mye mindre i antall, og beskytter altså landet sitt mot invasjon. Morten Ståle Nilsen, du har ikke fulgt med i det hele tatt.)

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 3!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 21, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,