RSS

Stikkordarkiv: virus

Julekalender 2011: 8. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

17. Contagion

Regi: Steven Soderbergh

Manus: Scott Z. Burns

Med: Matt Damon, Kate Winslet, Jude Law, Laurence Fishburne, Marion Cotillard og Gwyneth Paltrow.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater

Spilletid: 106 min

Premiere: 28.10.11

Steven Soderbergh er det en godt kan kalle en stjerneregissør, med stor suksess i Hollywood. Mest i vinden var han nok rundt årtusenskiftet, da han var aktuell med både Erin Brokovich og Traffic (han vant Beste Regissør-Oscar for sistnevnte, men var også nominert til samme pris i det samme året for førstnevnte). Etter det har han laget Ocean’s Eleven, Twelve og Thirteen, den artige The Informant! og den ambisiøse storfilmen om Che Guevara, delt i en Part One og en Part Two. Manusforfatteren Scott Z. Burns har også jobbet med Soderbergh på nevnte The Informant!, i tillegg til å ha vært med på å skrive den tredje filmen om Jason Bourne, superagenten med hukommelsestap, The Bourne Ultimatum.

En amerikansk dame har vært på forretningsreise i Hong Kong. Hun føler seg ikke helt bra, men verken hun eller mannen har noen mistanke om noe annet enn en vanlig forkjølelse. Plutselig får hun et anfall, og selv om hun fraktes til sykehuset, er det for sent. Dermed er en ny epidemi satt i gang. De ansatte ved den amerikanske sykdomskontrollen må prøve å kartlegge spredningen av viruset, finne ut hvordan det er bygd opp og forhåpentligvis finne en kur. Etter hvert blir flere og flere smittet, og samfunnet presses til mer og mer ekstreme reaksjoner. Samtidig mener en frilansjournalist at han har en sak å skrive om den suspekte legemiddelindustrien.

Gjør-det-selv austronaut-sett, 199,- på Europris.

Som i Traffic bruker Soderbergh mange forskjellige, men sammenhengende historier til å drive filmen sin videre. Her får vi både de store strategiske planenepå regjeringsnivå og den mer menneskelige siden gjennom Matt Damons framstilling av mannen til det første (amerikanske) offeret. Når vi så blander inn WHO-ansatte på tur til Hong Kong for å finne smittekilden og overvære kaoset, og konspirasjonbloggere som muligens gjør mer vondt enn godt, så har vi en film holder stødig fart gjennom hele turen.

Det er jo til tider skremmende realistisk. Vi har heldigvis sluppet unna såpass store pandemier til nå i den moderne vestlige verden, men det er så og si ingenting med denne fortellingen som man betviler kunne skjedd innen et år eller så. Derfor er det svært interessant å se hendelsene spille seg ut, filmen føles av og til som en dokumentar spilt inn før det den handler om skjedde.

Det tekniske er meget bra, og vi får noen skikkelig gode skuespillerprestasjoner med på kjøpet også. Matt Damon er et høydepunkt, sammen med Kate Winslet og Jude Law. Og for fans av serien Breaking Bad er det hyggelig å se at det er plass til Bryan Cranston på det store lerretet også.

Filmen avsluttes (uten å avsløre noe) med en slags prequel til seg selv, en sekvens som gir oss starten på viruset vi har sett følgene av, og selv om vi for lengst har puslet sammen det meste av sammenhengen, er det et lekkert gjennomført grep. Gir publikum den helt rette stemningen til å avslutte en meget god film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (23 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

9. I Am Legend

Regi: Francis Lawrence

Manus: Mark Protosevich og Akiva Goldsman, basert på en roman av Richard Matheson og en remake av The Omega Man (1971), skrevet av John William Corrington og Joyce Hooper Corrington.

Med: Will Smith, Alice Braga, Charlie Tahan, Salli Richardson, Willow Smith, Dash Mihok og Joanna Numata.

Land: USA/Australia

Spilletid: 101 min

Først og fremst må jeg si at denne hadde en av de beste trailerne i løpet av året, som sett ovenfor. Liker spesielt godt musikken, og det valget de har gjort med å skrive ned alle de dagligdagse tingene han må gjøre, eskalere det, og så kun ha «Survive» på natten. Jeg har verken lest boken eller sett The Omega Man, så jeg kan ikke si noe om det er en dårlig versjon av historien eller ikke. Francis Lawrence har for det meste regissert musikkvideoer, med unntak av spillefilmdebuten Constantine, som var ganske grei. Akiva Goldsman, en av manusforfatterene, har hatt en veldig dårlig film bak seg (Batman & Robin), men har også vært med å skrive mange veldig gode filmer (Cinderella Man, A Beautiful Mind). Jeg hadde i hvertfall store forventninger før filmen, men det var nok egentlig mest på grunn av traileren. Denne hadde forresten premiere 2. juledag 2007 i Norge, men jeg så den ikke før på nyåret, og derfor er den med på listen.

Et forferdelig menneskelagd virus herjer verden i nær fremtid. Det skulle egentlig kunne kurere kreft, men det slo fryktelig feil, og det er ingen kur. De smittede blir mutanter med overmenneskelig styrke, men de er forvist til skyggene på grunn av at de ikke tåler solen lenger. Robert Neville (Smith), immun militær forsker, er det eneste gjenlevende mennesket i New York, og han bruker all sin tid på å prøve å finne en måte å reversere effekten av viruset på. Med seg har han hunden Sam, en uvurderlig venn i den folketomme og forfallende storbyen.

Dette er filmen der Smith måtte bevise at han kunne bære en film helt alene. Ja, han har spilt hovedroller før, men dette her er noen hakk vanskeligere. Han klarer det veldig bra, men jeg tviler på om det hadde gått hadde det ikke vært for hunden, og at han kan spille med den. Det gjør jo alle monologene hans til dialoger, og det gjør det mye lettere å identifisere seg med han. Uten hunden måtte vi sett på at han gikk rundt og snakket med seg selv, og det hadde ødelagt veldig mye, tror jeg.

Historien er bra, og jeg lever meg godt inn i dette. Det er noen scener inni her som jeg syns var utrolig spennende. Jeg mener skikkelig, kribling i magen, ordentlig spennende. Og det er det faktisk lenger og lenger tid mellom hver gang jeg ser. Godt jobbet der.

Fint fotografert også denne, og når det gjelder effekter og sånn, så tvilte jeg aldri på at det var ekte bilder av New York i forfall, selv om det helt sikkert var det. Når det gjelder designet på «de smittede», så kunne det vært bedre, syns jeg. Det var merkbart at de var laget med dataeffekter, og jeg tror faktisk de kunne oppnådd bedre resultater med folk i drakter.

Slutten blir mye diskutert, og det vandrer en alternativ slutt rundt på nettet. Jeg har litt problemer med å bestemme meg for hvilken jeg liker best, men heller kanskje mot den alternative. Du finner den sikkert på Youtube, om du føler for å sjekke den ut.

Oppsummert, en solid post-apokalyptisk thriller om ensomhet og desperasjon, med en imponerende rolleprestasjon av Will Smith. Definitivt verdt å se igjen, for min del.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 7.1/10 (117 862 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Jeg skal telle opp «terningkast 3»-ene VG har kommet med til slutt.)

Dagbladet: Terningkast 5 (That’s more like it!)

Legg gjerne igjen kommentar!

 
14 kommentarar

Posta av den desember 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 13. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt.

Men først, en kanskje litt klarere prioritering av den lille konkurransen vi har gående her. DU må kun tippe hva som blir de fire øverste filmene i denne julekalenderen, uavhengig av rekkefølge! Og jeg annonserer herved at premien blir en ”New Energy”-sjokolade!!! Helt seriøst! Siste frist får bli 15. desember, ellers begynner det å bli litt lett å tippe.

Deltakere til nå:

Ottar Karsten Hostesaft: Death Proof, The Prestige, Amercan Gangster og The Bourne Ultimatum.

Dabju: The Prestige, American Gangster, 300 og fremdeles en ledig plass til gode.

 

I dag er det trettende desember, dermed får dere den 13. beste filmen 2007:

#13 – 28 Weeks Later

http://www.imdb.com/title/tt0463854/

Trailer:

Regi: Juan Carlos Fresnadillo

Manus: Rowan Joffe og Juan Carlos Fresnadillo

Med: Robert Carlyle, Imogen Poots, Mackintosh Muggleton, Rose Byrne, Jeremy Renner og Catherine McCormack

Spilletid: 101 minutt

Dette er en oppfølger til 28 Days Later…, og de har byttet ut det meste av skuespillere og også regissøren. Juan Carlos Fresnadillo, i tillegg til å ha et latterlig navn, har regissert et par-tre ikke særlig kjente filmer. Så det var med en viss skepsis jeg så denne.

Historien er ikke direkte sammenhengende med forrige film. Det er 28 uker siden viruset som skaper et ukontrollert sinne herjet England. USA har rykket inn med militæret, og har desinfisert nok til at folk kan flytte inn igjen. Vi følger en familie der moren ble et offer av viruset, og faren og de to barna nå flytter inn igjen i London. Men har de virkelig blitt kvitt alle restene av viruset? Selvfølgelig ikke.

Noen vil nok ha problemer med stilen på filmen, det er mye håndholdt kamera og risting. Jeg syns det funker veldig bra, du føler liksom sinnet til de infiserte og kaoset på kroppen. Robert Carlyle gjør en fantastisk jobb i hovedrollen. Barna er variable, men ikke irriterende dårlige.

Dette er faktisk en av de mest intense filmene jeg har sett i år, i hvert fall når det først er dramatiske scener. Jeg klarer lett å sette meg inn i situasjonen, av en eller annen grunn. Musikken er veldig veldig bra, det må jeg si, og fungerer spesielt bra i en scene i begynnelsen. Robert Carlyle’s karakter flykter fra huset sitt på landet, løper ut over en eng, og så ser vi en mengde infiserte komme løpende over haugen til venstre for han. Skikkelig skremmende scene, rett og slett, fikk rett og slett litt adrenalin selv når jeg så den.

Ellers er det litt av den klassiske skrekkfilm-greien at folk skal være så veldig dumme, og det liker jeg ikke noe særlig. Også en tåpelig helikopterscene som var ganske unødvendig. Men ellers en veldig bra film, og en høyst verdig oppfølger, selv om den ikke når helt opp på forgjengerens nivå.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 7.2/10

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 12 og 11!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 13, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,