RSS

Stikkordarkiv: verst

De ti dårligste filmene 2017

Nå er vi her, dere. Helt på slutten av november måned, på terskelen til desember og advent. Vi kan nok alle være enige om at det aller beste med førjulstiden er å se hva undertegnede har rangert som årets 24 beste filmer. Men om julekalenderen er rosinen i kransekaka, så er det vel så viktig med dagens liste. En skikkelig «hvem, hva, hvor» over det kjipeste som har kommet fra diverse produksjonsselskaper i inn- og utland. Jeg gir dere herved 2017s ti dårligste filmer.

10. Geostorm

Husker du The Day After Tomorrow? Armageddon? Deep Impact? Nei? 2012, da, den husker du vel? Nei? Bra for deg, da kan du se denne filmen uten å legge merke til at den er en blek kopi av alle sammen (ja, til og med en blek kopi av 2012). Effektene holder ikke helt mål, Gerard Butler spiller genial astronaut-forsker som samtidig finner ut av regjeringens konspirasjoner og vi får en hel rekke scener som eksemplet over: En person vi har null informasjon om får øye på et helt vilt værfenomen, alle løper. Men ingen vi som publikum føler med, dessverre. 3/10

9. All Eyez on Me

all eyez

Biografi-filmen om rapperen 2pac er rotete. Vi får ikke være lenge nok i noen scener til at de setter seg, her skal vi raskt bringes videre til neste avgjørende øyeblikk i artistens liv, og så det neste, og det neste. Det må også regnes som en svakhet at filmen egentlig ikke lykkes i å få meg «på lag» med 2pac, han virker til tider ganske usympatisk. Det beste er nok at de har klart å finne en skuespiller som er veldig lik han han skal spille, men det er ikke et veldig stort kompliment, er det vel? 3/10

8. CHIPS

Sentrale personer i Hollywood har fått med seg at 21 Jump Street var en action-komedie basert på en TV-serie, og den tjente penger. Derfor har vi i år fått både Baywatch og CHIPS, som begge er nøyaktig det samme, bare mye dårligere utført. Det viser seg nemlig at folk som lager filmer etter formel nesten aldri forstår hva det var som gjorde at det fungerte til å begynne med.  Her får vi et motorsykkel-politi-team, og så er en av dem skikkelig god på motorsykkel, men elendig politimann, mens han andre er dyktig FBI-agent, bare at han ikke kan kjøre motorsykkel! På tross av dette bunnsolide konseptet handler flesteparten av vitsene om peniser, og humoren treffer sjelden. Taglinen til filmen er «Chip happens», fordi selvfølgelig er den det. 3/10

7. The Great Wall

great wall

Hva hvis kineserne ikke bygde den kinesiske mur for å holde ute mongolere og andre krigerske folkeslag, men i stedet lagde den som et vern mot bølge etter bølge med fantastiske monstre? Og hva hvis de har klart å beskytte seg helt til nå, men plutselig trenger de Matt Damon likevel, fordi han er hvit og hvis ikke han er med er det ikke sikkert at folk i vesten vil høre denne historien. Tenk at enorme slag med folk som svinger seg i tau og alt kan bli såpass kjedelig. 3/10

6. The Bye Bye Man

En nokså typisk moderne skrekkfilm, som først og fremst blir dratt noe så utrolig ned av en av de verste titlene jeg har sett. Jeg forstår at man kan bli desperat etter en ny, dyster skikkelse som skal få det til å grøsse nedover ryggen, men «The Bye Bye Man»?!? Når konseptet i tillegg fungerer slik at denne mannen kommer etter dem som sier eller tenker navnet hans, så er dette som filmversjonen av de aller dårligste skrekk-kjedebrevene du ser på internett med jevne mellomrom. 3/10

5. Toni Erdmann

toni erdmann

Her er jeg i utakt med kritikere og publikum, for denne kuriositeten ligger på knallsterke 7,5/10 på IMDb.com. Men i mine øyne var dette rart og slitsomt, og ikke minst bekreftet det mange av mine fordommer om tysk humor. Jeg forstår rett og slett ikke når filmen prøver å være morsom, og når den prøver å være alvorlig. Når man da leser anmeldelser som beskriver dette som hysterisk morsomt, så vet man ikke helt hva man skal tro. Er jeg rar, eller er det de andre? 3/10

4. Det Norske Hus

En norsk film om å lære seg hva som trengs hvis du skal bli norsk statsborger. Rikelig med absurd humor, men aldri Monty Python-sprø. Her er det kun avmålt, underfundig humor. Jeg syns ideen bak er ganske god, men mye av humoren treffer ganske dårlig, og som langfilm blir det ganske trettende etter hvert. Jeg var hvert fall lei  av å «møte min nasjonale identitet i døra» lenge før opplevelsen var ferdig. 3/10

3. Jigsaw

jigsaw

7 år etter «Saw 3D: The Final Chapter» innrømmer produsentene at de løy, det var et kapittel til. Den første Saw-filmen blåste meg helt ærlig av banen, og jeg syns det er en ypperlig thriller. Saw II holdt kvaliteten rimelig godt ved like, men så har kvaliteten falt jevnlig over de resterende fem filmene. Likevel kjente jeg meg litt klar for en ny tur med diabolske feller og en morder motivert av rettferdighet. Skuffelsen var uunngåelig. Her er det flust av logiske brister, både i karaktermotivasjon og selve fellene. Absolutt ikke verdt gjensynet. 2/10

2. Collateral Beauty

Det er noe med Will Smith og inspirerende fortellinger. Han fikk det til med The Pursuit of Happyness i 2006, men da han skulle gjenta bedriften i Seven Pounds to år senere, syntes jeg det falt helt i fisk. Nå er han tilbake, som en inspirerende type som mister datteren sin. For å jobbe gjennom sorgen skriver Smithern brev til døden, tiden og kjærligheten, og vips! så er de på plass i menneskelige skikkelser, sånn at Willy kan få snakke ut om ting sammen med dem.

Masse flinke skuespillere, veldig tåpelig historie-ide. Krampe-feel-good over hele linja. 2/10

1. Office Christmas Party

En annen sjanger som vel har utspilt sin rolle etter hvert er komedien der en fest går helt av hengslene. Ingen har klart å fylle tomrommet etter The Hangover, og spesielt ikke Office Christmas Party. Selv om den har masse navn på rollelisten som har vist seg å være morsomme før (men jeg setter spørsmålstegn ved Jason Bateman. Er han egentlig morsom, eller var bare Arrested Development morsomt? Det kommer stadig mer bevis på utrolig dårlige komedier med Bateman i en sentral rolle…), så klarer ikke filmen å gi meg noe særlig humrestoff. Og når selve historien i tillegg er satt sammen med det som virker som minste mulige innsats fra manusforfatterne, så er det rett og slett tungt å sitte gjennom. Jeg hadde så lyst å le, men har ikke nok godvilje i kroppen til å redde dette.  Faktisk årets dårligste film. 2/10

Ingen filmer gjorde seg fortjent til jumbokarakter i år, men jeg anbefaler likevel på det dypeste at du holder deg unna denne listen… Nå er det bare å følge med i desember for åfå med seg 24 tips til virkelig gode filmopplevelser!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste kinofilmene 2015

De ti dårligste kinofilmene 2015

På denne siste høstkvelden i 2015 kan det være på sin plass med litt oppvarming. Og hva varmer bedre enn en nedtelling av årets ti dårligste kinofilmer? I morgen starter julens mest julete eventyr, med årets 24 beste filmer, men i kveld omfavner vi den tristeste måneden og ruller oss i dritten.

10. Anime Nere (Sorte Sjeler)

En rimelig godt mottatt italiensk mafiafilm, som jeg slet veldig med å få taket på. Laget i en naturalistisk og dagligdags stil, og fokuserer på alt annet enn det interessante med et liv i kriminalitet. Til tross for en bra slutt er dette en av årets tyngste filmopplevelser. 3/10

anime nere

«Selv om du skal gravlegges betyr det ikke at denne filmen faller i god jord.»

9. Hitman: Agent 47

For andre gang prøver noen å lage film av spillet Hitman, der hovedpersonen er en iskald klone med supermorder-krefter som så raskt som mulig trenger et snilt alibi for at vi som publikum skal kunne være hans side. Resultatet blir utvannet action der det spektakulære som regel går over til det tåpelige. 3/10

agent47.jpg

Sterkere lår enn Ådne Søndrål.

8. Entourage

Filmfortsettelsen (og avslutningen) av TV-serien som gikk i 4 gode sesonger og 4 dårlige. Vi møter igjen de fire douchebag-kameratene, ting går bra uten noe særlig motgang, vi får en evigvarende strøm av kjendiser som spiller seg selv i 30 sekunder, E og Sloan har noen av de rareste kranglescenene festet til film, Johnny Drama vinner Golden Globe (trodde hele vitsen var at han hadde et for stort ego angående skuespiller-evnene sine?) og kvinner blir satt pris på med spennende karakterer som «Bikini Girl», «Gym Model» og «Topless Yacht Girl». 3/10

entourage.jpg

Du kommer til å ha lyst å slå omtrent 70% av dette bildet i det irriterende fjeset sitt.

7. Fantastic Four

Til å være et nokså velkjent team med superhelter, så har Fantastic Four aldri opplevd suksess på film, til tross for tre forsøk før denne. Traileren vitnet om at noe kanskje var på gang, med en mørkere og mer alvorlig tone, som kunne veie opp for at halvparten av de fire har veldig dumme krefter («Hva hvis damen er usynlig, og broren hennes tar fyr og kan fly?» «Ja, kult! Hva med de andre to?» «Ehm, gummimann og steinmann, kanskje?»). Dessverre var det massive problemer i produksjonen, og studioet tok over klippingen av filmen. Dermed sitter vi igjen med en veldig lang oppbygning, før vi plutselig kastes inn i et forhastet og uengasjerende klimaks. Her merker du at det mangler ting. 3/10

fantastic

Å ønske seg en oppfølger er kanskje å strekke det litt langt.

6. San Andreas

Dwayne «The Rock» «The Scorpion King fra Mumien 2» Johnson er helikopter-pilot med fokus på redning, og derfor passer det bra at det er et enormt jordskjelv på USAs vestkyst akkurat i dag. Siden han sitter i helikopteret sitt kan han fly inn og redde eks-kona og dattera og samtidig føre familien sin sammen igjen. Kommer noen til å drukne, bare for å bli gjenopplivet etterpå? You betcha! Et gøy kvarter inni her for de som liker å se på ting som faller fra hverandre, men ellers er det stort sett en klisjefest. Hjelper heldigvis litt at The Rocks eks-kone og datter begge er godt over gjennomsnittlig attraktive. 3/10

san andreas.jpg

«Don’t you die on me, damnit!!!»

5. The Gallows

Skrekk. Found footage. Det siste tiårs verste kombinasjon, generelt sett. Bakgrunnen for skrekken er at et skuespill på en high school i USA way back in the fricken 90s, man, går fryktelig galt. I hengescenen (med ekte tau og galge så klart, for å holde på realismen) så skjer det noe feil og skuespilleren dør på scenen. Nå går han igjen som en ond demon og bestemmer seg for å drepe en ungdomsgjeng som skal spille i nyoppsetningen av stykket. Det viser seg til slutt at spøkelset får hjelp av dattera til kjæresten sin. Det får vi avslørt ved at politiet bryter seg inn hos dem (mens de filmer, av en eller annen grunn). Det er enkelstående filmens mest urovekkende scene, men samtidig gjør den at filmen gikk fra under gjennomsnittlig jump-scare-skrekk til at ingenting gir mening lenger. Det største problemet er likevel at han som holder kameraet i store deler av filmen er så ufattelig irriterende. Hvis du sitter og håper at hovedpersonene dør fortest mulig sånn at du kan få litt fred og ro, da er det noe feil. 3/10

the gallows.jpg

«Endelig. Endelig!» – en samlet kinosal.

4. Pixels

Kanskje Adam Sandler klarer å lage en film som ikke virket rasket sammen sånn at han og kompisene kan tjene noen millioner?

Neivel. 2/10

3. Mr. Turner

Nominert til 4 Oscar. 6.9/10 på IMDb.com. Men så usannsynlig kjedelig. 2/10

mr turner.jpg

Jeg lærte av denne filmen at J.M.W. Turner hadde dette ansiktsutrykket de siste 25 årene av sitt liv. 2,5 time med dette sure trynet.

2. The Transporter Refueled

Den fjerde filmen i rekken om The Transporter, en mester på kampsport og bilkjøring som følger sine regler og (du gjettet det) transporterer ting for mer eller mindre lyssky typer. Der den første (og til dels den andre) balanserte mellom artig action og ganske ville overdrivelser av fysiske lover, var den tredje en fiasko på de fleste måter. I årets variant har de, som tittelen antyder, mistet hovedrolleinnehaver Jason Statham. I stedet har de hentet inn en type med innlevelse på nivå med pakkene han leverer.

Allerede i første scene forstod jeg at dette kom til å gå galt, da en øst-europeisk gjeng skyter en hel haug med vest-afrikanske halliker og alle horene deres på gata, for så å plassere sine egne prostituerte der. Så kjører de bort, uten å tenke mer over hvordan horene deres skal få kunder når de står med lik til knærne. Ellers er favorittscenen min når The Transporter setter bilen i sakte fart forover, sånn at den triller fremover mens han banker opp en gjeng med skurker som prøver å stoppe ham. En flere minutter lang kamp som kanskje kunne vært unngått om han bare kjørte forbi dem?

Her er det ingenting som redder deg, dette er absolutt lavmål. 1/10

1. Into the Woods

For en person som syns musikaler er en sjanger man bør ha en viss skepsis til, så er dette marerittet. Dårlige sanger som bryter opp historien. Karakterer du ikke bryr deg om, og en historie som er et rotete sammensurium av masse forskjellige eventyr, der det føles som de har kuttet ut de interessante delene, og heller fokuserer på hva som skjer når disse karakterene treffer hverandre mellom scenene. Dette er vondt, varer i over to timer, og er årets dårligste film. 1/10

into the woods.jpg

Fun fact: Johnny Depp spiller egentlig ikke i denne filmen, men da han forvillet seg inn på settet i sitt vanlige morgenkostyme og begynte å synge og danse rundt de andre, så bestemte regissøren seg for å beholde det i filmen.

Det var altså de verste av de verste på min liste fra 2015. Nå ser jeg bare fram til å få begynne på kalenderen, sånn at jeg kan vaske ut smaken av dette med litt kvalitetsfilm!

 

 
Kommenter innlegget

Posta av den november 30, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , ,