RSS

Stikkordarkiv: valg

Julekalender 2019: 1. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

24. Black Mirror: Bandersnatch

Regi: David Slade

Manus: Charlie Brooker

Med: Fionn Whitehead, Craig Parkinson, Alice Lowe, Asim Chaudry og Will Poulter.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 90 min.

Premiere: 28.12.18

Charlie Brooker har seilt opp som en av popkulturens fremste satirikere. Hans forfatterskap er som oftest bitende morsomt og aktuelt. Han er kjent fra en rekke serier med tilnavnet «Wipe», der han kommenterer på alt fra TV og film til nyheter. Han stod bak den interessante TV-serien Dead Set, der deltakerne i en Big Brother-aktig serie ikke er klar over at zombie-apokalypsen foregår på utsiden, og de siste årene har han oppnådd berømmelse som skaperen av Black Mirror. TV-serien er kjent for frittstående episoder, gjerne med en mer eller mindre dystopisk fremtidsvisjon. Brooker har uttalt at formålet med serien er å tenke over hvor teknologien kan føre oss om vi ikke passer på, og de beste episodene er noe av det ypperste som har blitt vist på TV. Bandersnatch er en film laget for Netflix, som en slags utvidet episode av Black Mirror.

Vi befinner oss i 1984, der videospill-designeren Stefan (Whitehead) prøver å lage et spill av en bok kalt Bandersnatch. Boken er en såkalt «velg din historie»-bok, der du som leser gjør valg, og på den måten påvirker din egen historie. Stefan får muligheten til å lage spillet sitt for et firma, men etter hvert som han kommer videre blir livet hans mer og mer påvirket av spillet og boken. Han føler at han blir påvirket av en ytre kraft, og er i ferd med å bli gal.

bandersnatch

Bandersnatch er banebrytende på sitt felt, som den første filmen på Netflix der du som seer kan påvirke handlingen. Med jevne mellomrom blir du tvunget til å ta et valg mellom to alternativer. I starten er det uskyldige ting som hva hovedpersonen skal spise eller lytte til, men i kjent Black Mirror-stil, så er du ganske fort inne i et dystert system med kun dårlige valg å ta.

Det må ha vært en enorm planleggingsjobb å skrive og spille inn denne filmen. Noen av valgene endrer tilsynelatende lite på historien, men scenene må uansett spilles inn på forskjellige måter ut fra valgene du har tatt. Det har blitt sagt at det finnes fem hovedslutter man kan komme frem til, men Charlie Brooker selv sier at han ikke husker hvor mange avslutninger det finnes, og at alle fem sluttene hvert fall finnes i flere forskjellige varianter.

Filmens styrker ligger i en historie som tar tak i deg, og valgmulighetene gir deg samme type innlevelse som man gjerne får når man spiller et spill. Skuespillet er sterkt, og visuelt går filmen fint inn i rekken med de andre episodene i Black Mirror. Såklart er det litt spesielt å skulle sette en karakter på en film som kan være såpass forskjellig for hver person som ser den. Jeg vet jo ikke om filmen jeg så er like god som den beste mulige, eller hvor dårlig filmen kan fortelles «i verste fall». Jeg vurderer det likevel slik at kvaliteten på det tekniske og skuespillet er like høy uavhengig av hvilken vei du velger. I «min» versjon fikk jeg en historie der min involvering ble brukt på en ganske fiffig meta-måte, noe som var ganske gøy, samtidig som det distanserte følelsene mine til hovedpersonen litt mot slutten, og filmen har nok ikke sittet like godt og lenge i minnet som en mer tradisjonelt fortalt film kanskje kunne gjort.

Jeg tror ikke formatet er kommet for å bli, som man sier. For det virker det som det er altfor tungt å få laget, samtidig som det ikke er alle typer film dette ville fungert for i det hele tatt. I Charlie Brookers hender og under Black Mirror-paraplyen sitter det ganske bra, men det holder nok med den ene for en stund.

Bandersnatch vant prisen for «Outstanding Television Movie» under årets Emmy-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (99 513 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: Regnes som TV-program, har ikke score.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 1, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 2. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

I dag er det 2. desember, og jeg tar for meg følgende film:

24. Mammoth

Regi: Lukas Moodyson

Manus: Lukas Moodyson

Med: Gael García Bernal, Michelle Williams, Marife Necesito og Sophie Nyweide.

Land: Sverige/Danmark/Tyskland

Spilletid: 125 min

Premiere: 03.04.09

Leo (Bernal) og Ellen (Williams) bruker mye tid på jobben. Leo har suksess med en internettside, og har plutselig mye penger. Men med pengene kommer også viktige avgjørelser. Ellen jobber som kirurg på akuttavdelingen, der det er lange skift og mye stress. Sammen har de datteren Jackie (Nyweide) på 8 år, som de ikke føler de får nok tid til. Derfor har de skaffet seg en barnepike, Gloria (Necesito) fra Filippinene. Hun har to sønner som fremdeles bor der borte i øst.

Leo reiser på en forretningstur til Thailand, der han blir utsatt for fristelser og opplevelser av forskjellige slag. Samtidig får Gloria beskjed om at noe har skjedd med den ene sønnen hennes, og hun ser seg nødt til å reise tilbake til hjemlandet. Problemet er at Ellen er på jobb, og Gloria legger igjen en beskjed til henne før hun forlater Jackie alene hjemme.

One night in Bangkok and the world’s your oyster

Dette var en av filmene jeg så under filmfestivalen i Berlin i år, der den fikk ganske god mottakelse. Den fikk til og med en nominasjon til gullbjørnen. Jeg kjente til regissøren, Lukas Moodyson, fra før, men har egentlig aldri fått sett noen av filmene hans. Han har tidligere laget Fucking Åmål, Tillsammans og Lilja 4-ever. De har jevnt over gode anmeldelser, og dermed hadde jeg forhåpninger om at dette skulle bli en grei film. I tillegg så er det jo noen habile skuespillere som er med, Bernal har vi for eksempel tidligere sett som Che Guevara i Motorsykkeldagbøkene.

Det er definitivt en fin film, visuelt sett. Fin miks mellom storbyen New York, storbyen Bangkok og mer naturlige omgivelser i Thailand. I tillegg så er det mye bra skuespill ute å går. Både hovedrollene og de mindre rollene gjør en god jobb, og dermed blir det troverdig, noe av det jeg verdsetter mest med et drama.

Og Otto Jespersen overbeviser nok en gang stort som mammuten.

Det jeg vil klage litt på er at filmen ikke går noen særlig vei. Det er jo på mange måter heller ikke meningen, det er mer den typen film der folk opplever ting enn at de har bestemte mål. Det er dette som gjør at det for min del ikke når helt til topps, for her er det mange øyeblikk som er ganske rørende. Så altså litt ubestemt historie, men det er vel verdt å bruke to timer på å se denne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (1 620 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar om du har… ja, en kommentar. Og husk å sende inn et tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
8 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,