RSS

Stikkordarkiv: up

Julekalender 2010: 17. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

8. Up in the Air

Regi: Jason Reitman

Manus: Jason Reitman og Sheldon Turner, basert på en roman av Walter Kim.

Med: George Clooney, Vera Farmiga, Anna Kendrick, Jason Bateman, J. K. Simmons, Sam Elliott og Zach Galifianakis.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 15.01.10

Jason Reitman er mannen bak to av de artigste og mest interessante «indie»-filmene de siste fem årene, nemlig Thank You for Smoking og Juno. Disse filmene fikk skryt i en stigende kurve, og alt så på forhånd ut til å nå nye høyder med George Clooney i denne romantiske dramakomedien satt i skyene.

Ryan Bingham har en jobb som går ut på å reise rundt til forskjellige firmaer i USA for å sparke folk. Sparke dem på en skånsom måte, sånn at de ikke tar skuffelsen ut over sine nervøse sjefer. Han må naturlig nok reise mye, og nevner at han hadde 322 reisedøgn sist år. Derfor er han medlem av alle slags eksklusive klubber via flyselskaper, og samler på «miles» som en hobby. Ryan starter et tilfeldig forhold med Alex, en forretningskvinne som også reiser mye rundt på grunn av jobben. Men hverdagen endres brutalt for Ryan når en ny student, Natalie Keener, blir ansatt i firmaet hans. Hun har laget et system for å si opp folk over internettet, gjennom en dataskjerm. Ryan er forferdet over hvor upersonlig dette høres ut, og klarer å få det til slik at Natalie må være med ham på rundtur og sparke folk for å se hvordan det er.

George Clooney har nok en gang gjort et veldig smart rollevalg, og dukker opp for andre gang i årets kalender. Og spille, det kan han også. I tillegg har han også en komisk timing som gjør seg bra i denne typen film. Tørrvittig på en sjarmerende måte. Så er han også omgitt av flinke andrestjerner, der Vera Farmiga og Anna Kendrick har de største rollene. Begge to imponerte meg, og gjør sitt til at forholdene mellom disse tre gode karakterene føles ekte og naturlig.

 

Yeah, it's a nice chair, don't get me wrong. But it's not a flying chair.

Up in the Air er både varm og morsom, og har mye interessant å komme med. Teorier på hva som gjør deg til en suksess, og hva som gjør deg lykkelig. Må de to kombineres? Kan de kombineres? Clooney’s karakter er en rimelig kynisk person, som har minimalt med forhold i livet sitt. Vi ser ham plages litt av kontakten han «må» ha med familien, og hakker mye på den unge studenten for hvor naiv hun er. Men vi kan se hvor han kommer fra, og en del av oss vil kanskje være enige. Det er en spennende reise vi får være med på, endringen av denne Ryan Bingham.

Rent visuelt føles denne filmen klar og stilisert. Fine bilder, på en måte i stil med de glamorøse klubbene for de som flyr aller aller mest. Jason Reitman er også en mann som bruker stilige grep, fine kameravinkler og montasjer av folk til sitt beste. Det har vi sett i hans tidligere filmer, og ser det nå igjen. Han kan virkelig lage disse lune filmene med karakterer man bryr seg om.

Up in the Air ble nominert til seks Oscar, men vant ingen av dem. Nominasjonene var i kategoriene Beste film, Beste mannlige hovedrolle (Clooney), Beste kvinnelige birolle (både Farmiga og Kendrick), Beste regi og Beste manus basert på annet materiale. For meg var den en nytelse, med en veldig fin og realistisk slutt, der ting heldigvis ikke går heeelt etter klisjeboken. Uansett, en godt gjennomført film, som gjorde inntrykk.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (69 542 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Kun Bush tippet Up in the Air blant de fire beste, men han skal jo berømmes for å i det minste velge den over Avatar og Shutter Island. Godt tenkt! Det etterlater bare Eirik som den av tipperene som fremdeles har muligheten for fire av fire riktige. Er de andre nervøse? Fortell om skjelvingene i kommentarene.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 17, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

14. Shoot «Em Up

Regi: Michael Davis

Manus: Michael Davis

Med: Clive Owen, Paul Giamatti, Monica Bellucci, Stephen McHattie Greg Bryk og Daniel Pilon.

Land: USA

Spilletid: 86 min

En mann, Mr. Smith (Owen), sitter ved et busstopp og ser en gravid kvinne forte seg forbi. Litt etter kommer en mann med pistol. Smith føler seg ansvarlig, og dreper mannen, før han fungerer som jordmor (jordfar?) mens en gjeng med folk prøver å skyte han. Moren til barnet dør, men Smith kommer seg unna med barnet. Han kontakter Donna Quintano (Bellucci), en prostituert som har mistet barnet sitt, og dermed har brystmelk. Hun går motvillig med på å hjelpe ham. Men det viser seg at noen er besatt etter å ta knekken på ungen, og grunnen er større enn Smith noengang kunne tenkt seg.

Det er to måter å se på denne filmen. Den første gjør den til en av de teiteste og tåpeligste actionfilmene noensinne, mens den andre gjør den til en utrolig morsom parodi på actionklisjeer og et smart studie i hvor langt grenser kan strekkes for komedie. Jeg ser på det på den andre måten. Dette er en av årets definitivt morsomste filmer. De går over i urealistisk territorie med vilje, og det er rett og slett synd at så mange ikke forstår intensjonen med filmen.

Alle karakterene er herlig overdrevne. Spesielt Clive Owen sin hovedperson er veldig bra. Paul Giamatti som skurken varierer litt mer, men han har absolutt sine øyeblikk av genialitet. Det jeg også liker godt med filmen, er at det i tillegg til en utrolig mengde over-the-top-scener også er en god del veldig tørre vitser og ordspill.

Men om en skal klage på noe, så kunne nok manuset vært enda litt bedre, i forhold til morsomheter. Det er ikke alle som treffer helt. Historien er også litt unødvendig innviklet, spesielt med tanke på hvordan resten av filmen er lagt opp. I tillegg kan det nevnes at det er noen effekter som er litt halvveis.

Men alt i alt, så er det sjelden en actionfilm får meg til å le skikkelig høyt og godt i kinosalen. Det var en gjennomført underholdende 1,5 time jeg hadde når jeg så denne, og den har fungert nesten like bra når jeg har sett den igjen senere. Anbefales på litt av samme grunnlag som gårsdagens Wanted, men her trengs det en viss kjennskap til action-sjangeren for at du skal få fullt utbytte.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (46 229 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Det er nesten som jeg slutter å ta med anmeldelsene fra VG. Rett og slett dårlig anmelderhåndtverk, syns jeg. Så er jo karakteren feil, men det er for såvidt irrelevant her.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen en kommentar vel! Det hadde vært fint.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 16. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

Konkurrransen er herved over, og vi har kun to deltakere. Det er jo litt lite, men konkurranse er konkurranse! Det vil bli spennende å se hvem som går bort med seieren og sjokoladen.

I dag er det 16. desember, dermed får dere den 9. beste filmen 2007:

#9 – Knocked Up

http://www.imdb.com/title/tt0478311/

Trailer:

Regi: Judd Apatow

Manus: Judd Apatow

Med: Seth Rogen, Katherine Heigl, Paul Rudd og Leslie Mann

Spilletid: 129 minutt

Denne og Superbad er mer eller mindre fra de samme filmskaperne, nærmere bestemt de som lagde The 40-Year Old Virgin, og dermed sendte seg selv og Steve Carrell inn i berømtheten. Steve Carrell har gjort stort suksess i den amerikanske versjonen av tv-serien The Office (en fantastisk serie) og tullet seg bort i Evan Almighty (se listen over de ti dårligste filmene på kino 2007), men Judd Apatow har god vind i seilene. Forhåpentligvis får vi mye moro fra den kanten framover.

Knocked Up handler om taperen Ben og Alison sitt forhold. Han sitter hjemme, drikker, blir høy og vil starte en internettside som samler alle nakenscenene til kvinnelige skuespillere. Hun er målbevisst karrierekvinne, som det går bra for på de fleste måter. Men etter en fest (som inneholder en del alkohol), ligger de sammen, uten beskyttelse (dam-dam-DAAAMMM!). Det resulterer i en noe ufrivillig graviditet. Det som overrasker Ben, er derimot at Alison vil beholde barnet. Kan dette fungere?

Denne deler noe av den samme humoren som Superbad hadde. Ganske drøy, men ufattelig bra. Det renner over av geniale replikker til høyre og venstre og jeg vet ikke hva. Setter også utrolig stor pris på alle de filmrelaterte vitsene de har slengt inn. Finnes det en bedre fornærmelse enn ”You look like Martin Scorsese on crack.”? Kaaaaanskje, men det er ikke ofte en sånn dukker opp.

I tillegg er det jo litt av en hjertevarm historie de har fått til her, med likendes karakterer til høyre og venstre og jeg vet ikke hva. Du får sympati med ansvarsløs fyr, ansvarsfull jente, frustrert ektemann og frustrert ektekvinne.

Absolutt en av de beste komediene på lenge, spesielt anbefales scenen der Ben og Pete spiser sopp og blir skikkelig paranoide og utspeisa på et hotellrom i Vegas eller Atlantic City (en av de flashy byene).

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.7/10

VG: Terningkast 3 (the joyless bastards, sjekk gjerne den slappe og uoverbevisende anmeldelsen til Silje Bekeng om du vil…sheesh)

Dagbladet: Terningkast 3 (Hva feiler norske aviser? Eirik Alver, jeg snakker til deg. Selv om din anmeldelse ikke er helt tafatt, hjelper det deg ikke med at du har mindre god humor)

Ignorer norsk dagspresse, og se denne filmen. Le. Lykke fra Rune rett der. Ingen årsak, og velbekomme. Og vær så god.

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 8!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 16, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,