RSS

Stikkordarkiv: uk

Julekalender 2012: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

9. Tyrannosaur

Regi:Paddy Considine

Manus: Paddy Considine

Med: Peter Mullan, Olivia Colman og Eddie Marsan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 92 min

Premiere: 20.04.12

Tyrannosaur er regidebuten til briten Paddy Considine, en utvidelse av hans egen kortfilm Dog Althogether. Men han er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, fra In America og Dead Man’s Shoes, samt småroller i personlige favoritter som The Bourne Ultimatum og Hot Fuzz. Det ser foreløig ut som om han fortsetter mest som skuespiller, med fire filmer på vei i 2013.

Joseph (Mullan) er en selvdestruktiv, bitter alkoholiker med store sinneproblemer. Etter å ha blitt banket opp av en gjeng ender han opp utenfor en bruktbutikk, der Hannah (Colman) er frivillig. Hun tar seg av han, og om enn noe motvillig starter et vennskap mellom de to. Men Hannah har også sine problemer, med en sjalu og voldelig ektemann.

tyrannosaur

La det ikke være noen tvil, dette er absolutt ikke filmen å se om man vil muntres opp. Filmen starter med at en full og rasende Joseph stavrer ut av en pub og sparker sin eneste venn, hunden sin, i hjel. Han angrer selvfølgelig umiddelbart, men sånn går ting for Joseph. Sinnet tar kontroll og ødelegger livet hans. Vi får servert noen lyspunkter underveis, men dette er årets dystreste film.

Det vil nok skremme vekk noen, men det er utvilsomt verdt det. Peter Mullan er fullstendig troverdig i hovedrollen, og det er overraskende å se hvor flink Olivia Colman er i rollen som Hannah, da jeg tidligere mest har sett henne i komiske roller. Sammen lager de to mange intense og mørke øyeblikk, som sitter i deg i lang tid etter at filmen er ferdig.

Paddy Considine vant en BAFTA for beste regidebut, og har du overskudd nok til å tåle å bli litt nedstemt, er dette en opplevelse du godt kan unne deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (12 688 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Ingen hadde valgt ut Tyrannosaur blant sine topp fire, og stillingen er dermed uforandret.

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

10. Skyfall

Regi: Sam Mendes

Manus: Neal Purvis, Robert Wade og John Logan, basert på karakterer av Ian Fleming.

Med: Daniel Craig, Judi Dench, Javier Bardem, Ralph Fiennes og Noamie Harris.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 143 min

Premiere: 26.10.12

Den 23. filmen i serien om James Bond, og den tredje med Daniel Craig i hovedrollen. Denne gangen med Sam Mendes som regissør, en mann kjent mer for drama enn action (American Beauty, Road to Perdition, Revolutionary Road).

James Bond er på jakt etter en liste med de hemmelige identitetene til MI6’s agenter i felten, men da agenten Eve (Harris) treffer han med et feilplassert skudd går listen tapt, og Bond er antatt død. M (Dench) blir tilbudt å gå av for å ha mistet listen, men nekter å gjøre det før saken er avsluttet. Bond dukker opp igjen, og får i oppdrag å få tilbake listen. Det viser seg at mannen som har den har en fortid med M, og er ute etter hevn.

I swear I'll get the guy who killed The Iron Giant.

I swear I’ll get the guy who killed The Iron Giant.

Skyfall fortsetter serien med «nye Bond», som begynte med Craigs første film som Bond, Casino Royale. Et steg mot en mørkere og mer realistisk Bond, som tidligere nevnt i kalenderen kanskje inspirert av Bourne-filmene. Casino Royale gikk glatt inn på topp tre-listen over Bond-filmer, mens oppfølgeren Quantum of Solace manglet en skikkelig skurk.

Dette tar heldigvis Skyfall et oppgjør med, og introduserer Silva, en genial, lettere overspilt og mer eller mindre gal skurk. Med andre ord passer han perfekt inn i en serie som inneholder eksentrikere som Goldfinger og Blofeld. Silva spilles av en blondhåret Javier Bardem (føles også som et typisk Bond-skurk-trekk, å ha en hårfarge som ser ut som om den er på feil person), og han gjør stort sett hele filmen. Også har han sin personlige vendetta å gjennomføre. Det betyr at filmen ikke blir den helt store action-festen, men mer en jakt og kamp mellom to menn.

Filmen ser veldig bra ut, spesielt avslutningen i Skottland er et nydelig stykke arbeid, med flammebelyst islandskap. Ellers var det herlig å få såpass mange retro-spark i løpet av filmen. Vi blir gjenintrodusert for Q, som har med gadgets, uten at de blir for høyteknologiske. Vi får se Bond kjøre Aston Martin DB5, en av de klassiske Bond-bilene fra Goldfinger (det gikk et hørbart lykke-sukk gjennom kinosalen når den garasjedøren åpnet seg), og det sendes noen vittigheter i retning Goldeneyes eksploderende penn og katapultseter. Vi får se Bond skyte pistol-løpet, og i tillegg sender Adeles tittelsang umiddelbart tankene tilbake til Shirley Bassey.

Det mangler litt på tempoet i den delen av filmen der Bond reiser til Kina, men dette er nok en av de fem beste Bond-filmene. En fin blanding av nye Bond og med avslutningen et åpenbart steg tilbake mot de gode gamle også. Kan det være at de fleste Bond-fans kan finne noe å bli enige om nå? Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (160 391 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Fem av dere tippet Skyfall, et av de mest populære tipsene. Og strengt tatt ikke så dumt, når vi er innenfor topp ti er det rimelig jevnt. Det etterlater kun fem av dere med mulighet for å treffe fire av fire riktige.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 15, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

12. Tinker Tailor Soldier Spy

Regi:Tomas Alfredson

Manus: Bridget O’Connor og Peter Straughan, basert på romanen av John le Carré.

Med: Gary Oldman, Colin Firth, Tom Hardy, Mark Strong, John Hurt, Benedict Cumberbatch, Toby Jones og Ciarán Hinds.

Land: Frankrike/Storbritannia/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 27.01.12

Tomas Alfredson er den tredje svenske regissøren med en film i årets kalender. Grunnen til at nettopp han fikk sjansen til å regissere denne stjernespekkede filmen, er nok først og fremst suksessen han hadde med vampyrfilmen Låt den rätte komma in for fire år siden. Han står også bak filmen Fyra nyanser av brunt, et såpass lite interessant navn at det nok har avskrekket mang en potensiell titter. Og mens vi er inne på navn, så er det faktisk nevneverdig hvor utrolig kjedelig det er med det norske navnet «Muldvarpen», i forhold til originalnavnet på denne filmen.

Vi befinner oss på 70-tallet, midt i den kalde krigen.Control, som er kodenavnet for lederen av britisk etterretningstjeneste, går av etter en mislykket operasjon i Ungarn. Det viser seg at han mistenkte at en av fire topper innen tjenesten er en muldvarp for Sovjetunionen, og George Smiley (Oldman) er egentlig pensjonert, men blir satt til å finne ut hvem den mulige muldvarpen er.

En muldvarp og fem grevlinger.

En muldvarp, en grevling og de andre dyrene fra Dyreskogen.

Dette er en skuespillers film, med lavmælte og stemningsfylte scener. Oldman storspiller i hovedrollen, uten at det er noen stor overraskelse. De andre toppene er alle besatt av meget dyktige folk, samtidig som vi har nye stjerneskudd som Tom Hardy og Benedict Cumberbatch i andre biroller. Totalt sett et av de mest imponerende cast’ene i år.

Visuelt syns jeg også filmen treffer godt. Vi blir servert en verden med mange kalde og matte farger. Det står jo i stil med både dperiodens kalde krig og stemningen i filmen. Tomas Alfredson har god kontroll på de mange elementene og navigerer oss trygt fram til løsningen på gåten. Dessverre uten den helt store og intense spenningen for min del, men på en helt tilfredsstillende måte.

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser; Beste Mannlige Hovedrolle (Oldman), Beste Manus basert på tidligere materiale, og Beste Musikk. Den vant ingen av dem, men er uten tvil en bunnsolid spionthriller, selv om jeg altså mener den kunne hatt et til gir å gå på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (79 507 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6 (Kåret den også til årets film i en artikkel i dag)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall, The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall, The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki, Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall, Kon Tiki, The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall, Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

HKH var (kanskje) uheldig og tippet den første filmen etter fristen, men det kan jo være en trøst at 3 av 4 riktige alltid har holdt til seier.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 13, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

14. Salmon Fishing in the Yemen

Regi: Lasse Hallström

Manus: Simon Beaufoy, basert på en roman av Paul Torday.

Med: Ewan McGregor, Emily Blunt, Kristin Scott Thomas og Amr Waked.

Land: Storbritannia

Spilletid: 107 min

Premiere: 13.04.12

Først av alt bør det ikke legges for mye vekt på det som muligens er årets svakeste trailer. Og selv om filmen er innenfor den notorisk kjedelige sjangeren romantisk dramedie, så skal man huske på at regissøren er en viss svenske ved navn Lasse Hallström. Ut fra hans regikarriere kan vi plukke høydepunkter som The Hoax, Chocolat, The Cider House Rules og selvfølgelig What’s Eating Gilbert Grape.

Når en sheik fra Jemen i Midtøsten får ting for seg, kan det være vanskelig å stoppe ham. Sheik Muhammed er lidenskapelig opptatt av laksefiske, og er villig til å betale hva som helst for å få en lakseelv lagt til hjemlandet. Han mener nemlig hobbyen kan forbedre det jemenske folks livskvalitet med dette prosjektet. Den skotske fiskeeksperten Dr. Jones (McGregor) er først motvillig til prosjektet, men etter å ha blitt sjarmert av sheikens finansielle rådgiver Harriet (Blunt) mykner han til ideen. Og når den britiske statsministerens pressesekretær er desperat etter en fin, koslig nyhetshistorie fra Midtøsten, får prosjektet det nødvendige dyttet i ryggen.

"Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!"

«Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!»

Som noen kanskje forstod ut fra glimtene fra filmografien hans, er Hallström kongen av lunhet. Han lager filmer som er perfekte for den dagen du er ganske avslappet og «har tid» til å la historien tusle av gårde i sitt eget tempo. Salmon Fishing in the Yemen er aldri noe fyrverkeri av en film, men den lurer seg inn på deg. Historien omhandler det som rett og slett er en ganske dårlig ide, før den litt etter litt fjerner all tvil om at dette åpenbart er den riktige avgjørelsen.

McGregors karakter er erkebritisk og utrolig koselig, og sender tankene til den stereotypiske «Hugh Grant i britisk romantisk komedie»-karaktern. Det er et enormt kompliment, om det var noen tvil om det. Emliy Blunt og Amr Waked leverer også roller som er veldig lette å like, og selv om Kristin Scott Thomas» pressesekretær kanskje ikke er den mest likandes personen, så tilfører hun i hvertfall en god del nødvendig komikk.

Omgivelsene er nydelige, både i Jemen og i Storbritannia, og Hallström utnytter det godt. Manuset, fra forfatteren av 127 Hours og Slumdog Millionaire, har mange fine replikkvekslinger. En film som gjør at du blir sittende litt inn i rulleteksten og fordøye. Det kan være jeg liker denne bedre enn de fleste, men Hallström viser seg igjen og igjen som en regissør som står for kvalitet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (18 136 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 14. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til I DAG 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden sist innlegg har det tikket inn et tips fra Ottar Karsten Hostesaft, en gammel traver i tippekonkurransen! Da er vi oppe i seks deltakere!

11. Edge of Darkness

Regi: Martin Campbell

Manus: William Monahanog Andrew Bovell, basert på en tv-serie skrevet av Troy Kennedy-Martin.

Med: Mel Gibson, Ray Winstone, Danny Huston og Bojana Novakovic.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 05.03.10

Martin Campbell er mannen som har regissert de to beste Bond-filmene, nemlig GoldenEye og Casino Royale. Derfor kommer jeg alltid til å være villig til å gi filmene hans en sjanse, selv om han også står bak de mer middelmådige The Mask of Zorro (som ved nærmere ettertanke kanskje egentlig er ganske kul) og The Legend of Zorro.

Thomas Craven er drapsetterforsker, og har jobbet lenge i Boston-politiet. En regnfull kveld får han besøk av datteren sin, Emma. På trappen til huset hans hører de noen rope «Craven!» bak dem, og før de får snudd seg, blir Emma skutt og drept. Ødelagt av sorg, bestemmer Craven seg for å hevne seg over dem som står bak dette. Men da han finner ut at datteren hadde et hemmelig dobbeltliv, viser det seg at det er en større konspirasjon bak dødsfallet hennes. I tillegg får han uventet hjelp fra Darius Jedburgh, en mann som har jobben med å renske bort alle gjenværende bevis fra saker som dette.

Egentlig føles det som om jeg må forsvare hvorfor jeg rangerer denne filmen så høyt. Som vi skal få se mot slutten, ble den nærmest slaktet i de største avisene, og det ser da rett og slett ut som noe vi har sett før? Jeg kan vel ikke nekte for det, akkurat, men her slo noe annet inn. Denne filmen føles som om den kommer fra 90-tallet, og det mener jeg på den beste mulige måten. Den føles som en action-thriller på en nostalgisk måte. Kanskje litt naiv og lettvint, men veldig underholdende.

Om jeg bare prøver hardt nok, kommer folk til å synes jeg er sympatisk igjen.

Jeg har egentlig alltid vært en stor fan av Mel Gibson. På skjermen, vel å merke. I privatlivet har han etter hvert trampet salaten sammen til en flat grønn masse. Men han treffer meg veldig godt som skuespiller, og jeg merker at jeg stoler på karakterene hans, han gjør meg på en merkelig måte litt trygg. Og når jeg samtidig faller veldig lett for en engasjerende hevnhistorie, så går tankene kjapt til filmer som Payback og Ransom, to andre jeg liker ganske mye mer enn den jevne befolkning.

Her får han også selskap av en Ray Winstone i typisk godt slag, og selv om skurken ikke kommer til å vinne noen pris for dybde, så gjør Danny Huston en god jobb med det han har fått. I tillegg har filmen en fin visuell feel, med mye bra lyssetting. Sett det sammen med en slutt jeg likte skikkelig godt, og jeg gikk ut fra kinosalen med en av de bedre «etter-film-følelsene» jeg har hatt i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (27 183 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 2 (Oi.)

VG: Terningkast 3

Husk å sende inn ditt tips til konkurransen om du ikke har gjort det! Og så kan du godt kommentere, om du vil.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 14, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut. Resultater i bunnen av innlegget.

Det er julaften, og du får den beste filmen 2009:

1. Slumdog Millionaire

Regi: Danny Boyle og Loveleen Tandan (med-regissør i India)

Manus: Simon Beaufoy, basert på boken av Vikas Swarup.

Med: Dev Patel, Saurabh Shukla, Anil Kapoor, Rajendranath Zutshi og Freida Pinto.

Land: Storbritannia

Spilletid: 120 min

Premiere: 23.01.09

Danny Boyle slo gjennom midt på 90-tallet med Trainspotting, og har siden det gitt oss flere gode filmer. Den undervurderte The Beach, den glimrende «zombie»-filmen 28 Days Later…, der en epidemi av raseri-infiserte mennesker lager dommedagsstemning i England. Og så bør nok også Sunshine nevnes, en av de visuelt fineste science-fiction-filmene som er laget, men som dessverre har en veldig skuffende siste akt, og dermed ender opp som en gjennomsnittlig film.

Jamal Malik, en 18 år gammel foreldreløs gutt som vokste opp i slummen i Mumbai i India, er med på den indiske versjonen av Vil du bli millionær. Han har gjort det utrolig bra, og er kun et spørsmål fra topp-premien på 20 millioner rupier. Men når programmet slipper opp for sendetid og må ta pause til neste gang, blir Jamal arrestert av politiet, som mistenker at han jukser. Jamal forteller historiene fra oppveksten som forklarer hvordan han har svarene på alt han har blitt spurt om. Vi får et innblikk i en vanskelig oppvekst, med innslag av vennskap, kriminalitet, fattigdom og ikke minst kjærlighet.

Jeg har egentlig sansen for en god tragisk historie når det gjelder film, men må jo innrømme at det er få ting som er bedre enn en skikkelig feel-good-film. Såklart forutsatt at vi får nok grunn te å føle oss bra sammen med hovedkaraterene. Slumdog Millionaire har den perfekte balansen mellom forholdsvis fæle ting og de herlige øyeblikkene.

«Who wants to be a millionaire? A: You, B: Me, C: My outstretched arms or D: Frithjof Wilborn.»

Skuespillet er absolutt bra nok, helt uten kjente fjes for min del. Men jeg tviler ikke på at mange av de involverte helt sikkert har masse fans i India, med tanke på at det er der verdens største filmindustri holder til.

Alt det tekniske er veldig bra. Fine bilder, bra musikk, lyd. Men det er historien som er det aller beste med filmen, og hvordan den blir fortalt. Vi hopper frem og tilbake, mellom forhøret og Jamals fortellinger fra barndommen. Det er veldig fantasifullt satt sammen, sånn at du som publikummer blir sittende og gjette gjennom hele filmen.

Så har den også en av de eneste sang- og dansenummerene jeg har likt skikkelig godt, det sitter veldig fint under rulleteksten som en påminnelse om at dette er fra India og Bollywodd på mange måter. Filmen vant hele 8 Oscar tidligere i år. Beste film, Beste regi, Beste klipp, Beste kinematografi, Beste manus basert på tidligere utgitt materiale, Beste lyd, Beste filmmusikk og Beste originale sang. Og jeg unner den alle sammen, for dette var den beste filmen jeg så på kino i 2009!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (149 201 stemmer, noe som plasserer den på 76. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranseresultatet:

1. Audun (plassering 1,2,3 og 6)

2. Ottar Karsten Hostesaft (plassering 1,3,5 og 6)

3. Stein Galen (plassering 1, 3, 2/8 og 11)

Så kan det diskuteres om Stein Galen burde få andreplass, siden hans tips «Ukjent festivalfilm» kan regnes som både It Might Get Loud (2) og La Journée de la Jupe (8). På den ene siden så er det jo lurt å tippe en ukjent festivalfilm, siden det faktisk var nærmest umulig for ham å tippe It might get loud, men samtidig så er det jo litt på kanten å godkjenne det som må kunne kalles et gruppetips. Så jeg ender opp med å gi andreplassen til Ottar, som då også hadde alle sine blant de seks beste.

Gratulerer til Audun med klar førsteplass, men her er det jo god tipping over hele linja! Takk for deltakelsen, så satser jeg på å «se» dere igjen om et år. Jeg ser på bloggen sine treff at det har vært noen lesere i år også, og det liker jeg godt.

Følg med i romjulen, da skal jeg nok få lagt ut den komplette listen min over årets filmer, om noen skulle være interesserte i det. Da gjenstår det bare og takke for selskapet. Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig jul! Jeg lar radioresepsjonen spille oss ut:

 
7 kommentarar

Posta av den desember 24, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,