RSS

Stikkordarkiv: tysk

Julekalender 2019: 10. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

15. Werk ohne Autor (Verk uten skaper)

Regi: Florian Henckel von Donnersmarck

Manus: Florian Henckel von Donnersmarck

Med: Tom Schilling, Sebastian Koch, Paula Beer, Saskia Rosendahl og Oliver Masucci.

Land: Tyskland/Italia

Spilletid: 189 min.

Premiere: 05.09.19

Verk uten skaper følger kunstneren Kurt Barnert (Schilling) sitt liv. Han vokser opp i Tyskland under nazist-partiets storhetstid, og opplever at hans tante, Elisabeth (Rosendahl), blir tatt bort av nazistene pga psykiske problemer. Kurt hadde et tett forhold til tanten sin, og hendelsen setter preg på livet hans videre. Etter krigen begynner Kurt sin utdannelse som kunstner, men er frustrert over de strenge kunstneriske reglene i Øst-Tyskland. Han treffer og forelsker seg i Ellie (Beer), men sliter med å bli akseptert av faren hennes (Koch). Det Kurt ikke vet, er at faren var overlege og høyt rangert nazist under krigen, og at han hadde direkte påvirkning til Elisabeths skjebne.

Den tyske regissøren Florian Henckel von Donnersmarck har kun laget to spillefilmer. En meget bra, og en meget middels. Den første, som også var den beste, er den Oscar-vinnende Das Leben der Anderen (De Andres Liv), som også er rangert som den 59. beste filmen noensinne på IMDb.com. Den andre var den middelmådige actionfilmen The Tourist, med Johnny Depp og Angelina Jolie i hovedrollene. Med andre ord et litt mislykket opphold i Hollywood, og ikke helt ukjent for en kunstnerisk europeisk regissør som har slått gjennom med en kvalitetsfilm. Med Verk uten skaper er von Donnersmarck tilbake i Tyskland, og tilbake med periode-film og Øst-Tyskland.

werk ohne autor

Werk ohne Autor kan nok være en vanskelig film å sette seg ned for å se. For det første er den på tysk, og selv om jeg syns språket får ufortjent mye tyn, så er det ikke til å stikke under en stol at det hvert fall er et litt røft språk å lytte til. For det andre er filmen i overkant lang for de fleste, med en spilletid på rett over tre timer. Og for det tredje er det ikke alltid mest fristende med en film som beskrivelses som en fortelling om en kunstner som jobber med å finne seg selv og sitt kunstneriske uttrykk.

Men for de som klarer å komme seg forbi disse hindrene, så venter en veldig fin film-opplevelse. Den lange spilletiden merkes ikke noe særlig, dette er en film som drar deg inn sakte, men sikkert. Selve historien finner sted over en veldig lang tidsperiode, men den er spennende og engasjerende, og dermed glemmer du ut hvor lenge du har befunnet deg i filmens verden. Det hjelper at filmen er veldig god på å vise tidsperioden sin til enhver tid, med gode kostymer og scenografi.

Noen veldig fine scener med kunst-produksjon, som virkelig får den fine, varme filmmusikken til sin rett. Ofte kan kunst være et frustrerende tema for film, der kunsten som lages er vanskelig å forstå. Til tider er dette egentlig tilfelle for noen av karakterene i filmen, men egentlig virker den tyske kunstverdenen på denne tiden ganske fascinerende nettopp på grunn av sine eksentriske kunst-typer. Man blir merkelig opptatt av at læreren/mentoren på kunstskolen skal sette pris på kunsten de forskjellige elevene lager.

Skuespillet er meget bra, spesielt de to hovedrollene i Tom Schilling og Sebastian Koch. Sistnevnte har du sannsynligvis sett her og der, og det er også han som har det som virker som den mest utfordrende rollen. Han spiller den konfliktfylte tidligere nazisten uten de store faktene, men likevel effektivt nok til å gi karakteren nyanser utenfor å være en typisk skurk. Tom Schilling er nødt til å ha kjemi direkte med oss som publikum, da mange av scenene består av ham som reagerer til andre ting, og lager kunsten sin. Han har et veldig uttrykksfullt ansikt, og spesielt i samspillet med Paula Beer er han imponerende.

Werk ohne Autor er filmen for dem som ønsker en vakker filmopplevelse med mye historie og dramatiske skjebner. Filmen ble nominert til to Oscar-priser, for Beste Utenlandske Film og Beste Kinematografi.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (9 298 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 78% fresh

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

12. Aus dem Nichts (In the Fade)

Regi: Fatih Akin

Manus: Fatih Akin og Hark Bohm.

Med: Diane Kruger, Numan Acar og Denis Moschitto.

Land: Tyskland/Frankrike

Spilletid: 106 min.

Premiere: 16.02.18

Aus dem Nichts heter In the Fade på engelsk, men da den ble satt opp på filmfestivalen i Tromsø i januar het den Ut av Intet, som med min meget begrensede tysk høres ut som en litt bedre oversettelse. Regissør Fatih Akin er født i Tyskland, med tyrkiske foreldre. Han vant gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin for sin film Gegen die Wand (som de mest observante vil legge merke til at har meget sterke 8,0/10 på IMDb), og fikk også mye skryt for både Auf der anderen Seite og Soul Kitchen. Men jeg har ikke sett noen av disse, så dagens film var mitt første møte med regissøren.

Katja (Kruger) bor i Hamburg med sin mann Nuri (Acar) og deres 6 år gamle sønn. En dag skjer det forferdelige, og Katjas mann og sønn blir drept i et bombeangrep. Hun blir dypt deprimert, men samtidig besatt av å finne ut hvem som stod bak bombingen. Det blir avslørt at et nynazistisk par stod bak, og en rettssak settes i gang. Men Katja føler seg  etter hvert ikke sikker på at rettssystemet vil kunne yte den rettferdigheten hun egentlig ønsker.

in-the-fade

Her får du egentlig flere filmer i en pakke, om du vil. Du får tungt og mørkt drama etter at katastrofen inntreffer. Diane Kruger spiller en av sine beste roller, og briljerer aller mest i denne perioden av filmen, der hun må vise sorgen hun føler i en så ufattelig situasjon. Vi føler med henne, og tilfeldigheten i et slikt terrorangrep gjør at vi gjerne også vil finne de skyldige.

Etter at vi får vite hvem som står bak angrepet, så endrer filmen seg. Først inn til et rettssalsdrama av den litt frustrerende typen, der alle vet at de anklagede er skyldige, men når du står opp mot ekstremister, så vil du sjelden få tilfredsstillende løsninger og innrømmelser av skyld. Men så endrer filmen seg igjen, og ender opp i thrillersjangeren, med noen veldig intense spenningsscener i den siste tredjedelen.

Som sagt, Diane Kruger er fantastisk her, og det spørs om filmen kunne blitt gjort like effektivt med en annen skuespillerinne. Vi stiller oss selv de samme spørsmålene som henne. Hva ville du gjort om noen så brutalt tok bort noen du elsket? Er hevn enkelte ganger et moralsk riktig valg?

Aus dem Nichts vant Golden Globe for Beste Utenlandske Film, og Diane Kruger vant prisen for Beste Kvinnelige Skuespiller under filmfestivalen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (18 680 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 76% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

I fjor var det 22 deltakere, og jeg var forberedt på nedgang i år, men så endte vi faktisk på 24! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Hvis vi ser på de mest populære tipsene, får vi følgende liste:

Avengers: Infinity War, Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (18)

The Shape of Water (9)

Deadpool 2 (7)

A Star is Born, Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (6)

Black Panther, BlacKkKlansman, The Forida Project, Utøya 22. juli (3)

Annihilation, Coco, Darkest Hour, Hva Vil Folk Si, Ready Player One (2)

A Quiet Place, Battle of the Sexes, Eighth Grade, First Man, Hereditary, Red Sparrow, Skyggenes Dal, Sorry to Bother You, The Work, You Were Never Really Here (1)

To rimelig klare favoritter blant tipperne, altså, med 18 tips hver. Så, med halvparten av det, kommer The Shape of Water på tredjeplass, og Deadpool 2 tett etter. Stjernefilmene har fått seks tips hver, og så kommer vi ned på filmene som er spredd litt utover. Totalt er det tippet 25 filmer i år, og vi har kun 11 igjen å avsløre. Så her er det åpenlyst en del tips som bommer helt på kalenderen, og hvis vi går ut fra tidligere år, så kan det strengt tatt dukke opp noen utippede filmer også frem mot jul.

Legg forresten merke til Maria, som i sitt tips har de fire mest tippede filmene i årets kalender. Hun er flertallets stemme i konkurransen. På den andre enden av skalaen har vi HKH, som er mindretallets stemme. Han har ingen av de fire mest tippede filmene på sin liste. Så var han til gjengjeld den eneste som klarte å tippe fjorårets beste film, så det kan lønne seg å gå mot strømmen.

Ingen hadde tippet Aus dem Nichts, så stillingen utvikler seg heller lite i dag. Snakkes i morgen!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,