RSS

Stikkordarkiv: tur

Julekalender 2019: 12. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av dagen i dag! Bli med nå, for i morgen avsløres de forskjellige deltakerne og deres tips.

13. Spider-Man: Far From Home

Regi: Jon Watts

Manus: Chris McKenna og Erik Sommers, basert på karakterer av Stan Lee og Steve Ditko.

Med: Tom Holland, Samuel L. Jackson, Jake Gyllenhaal, Marisa Tomei, Jon Favreau, Zendaya og Jacob Batalon.

Land: USA

Spilletid: 129 min.

Premiere: 03.07.19

Hendelsene fra Avengers: Endgame har kommet og gått, og Peter Parker, bedre kjent som Spider-Man (Holland) skal på tur med klassen sin til Europa. Peter har store planer om å komme nærmere sin klassekamerat MJ (Zendaya), men blir avbrutt av at Nick Fury (Jackson) dukker opp med et uventet oppdrag. Forskjellige element-monstre har begynt å dukke opp på forskjellige steder i verden, og de trenger hjelp til å bekjempe dem. Peter blir også introdusert til Quentin Beck (Gyllenhaal), som til nå er den eneste som har klart å nedkjempe et av monstrene. Beck har kommet fra en parallell dimensjon der element-monstrene drepte familien hans, og vil bli kvitt dem en gang for alle.

I kalenderens mange år, så har det blitt presentert en god del av de etter hvert utallige filmene i Marvels kinematiske univers. Vi skal ikke gå grundig inn på det igjen her og nå, men holde oss til at denne filmen er oppfølgeren til Spider-Man: Homecoming og den tjue-tredje filmen i den sammenviklede superhelt-sagaen sentrert rundt The Avengers. Far From Home er også den første filmen i serien som kom ut etter den delvis kapittel-avsluttende Avengers: Endgame. Regissør av Far From Home, Jon Watts, er først og fremst kjent for nettopp å ha regissert Spider-Man: Homecoming.far from home

Som nevnt i innlegget om årets 20. plass, Spider-Man: Into the Spider-Verse: Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i film-historien. Dette er den sjuende spillefilmen i den tredje inkarnasjonen av den unge superhelten. Hver serie med filmer har hatt sine styrker og svakheter, og for min del er denne nyeste versjonen sin største styrke selve castingen av Peter Parker. Karakteren skal være en ung superhelt, og starter stort sett alltid som elev på ungdomsskole/videregående skole, og Tom Holland er den eneste skuespilleren over alle de sju filmene som faktisk klarer å selge inn alderen helt troverdig. Han er også den beste til å balansere mellom nerdete, keitete tenåring og plutselig superhelt. Han har god komisk timing, og er veldig flink på å få oss til å kjenne på hvor overveldende det kan være å skulle redde verden uten å være voksen en gang.

De andre skuespillerne rundt ham er stort sett enten kjent fra forrige film, eller fra andre filmer i Marvel-serien, som jo har et enormt persongalleri å ta av etter hvert. Samuel L. Jackson er som vanlig perfekt som den litt skumle Nick Fury, som ingen egentlig har lyst å snakke mer med enn de trenger. Den største rollen som vi ikke har sett før er Quentin Beck/Mysterio, som de har hentet inn Jake Gyllenhaal til. Det var en meget positiv nyhet for meg, siden jeg mener at Jake i løpet av de siste drøye ti årene har vokst frem som en av de mest spennende skuespillerne du kan ansette.

Spider-Man: Far From Home surfer litt på Marvel-bølgen, som vil hjelpe enhver film i serien littegrann. Den fortsetter med de samme gode vittighetene som i den første filmen, og Spider-Man fortsetter å være den karakteren som har de kosligste filmene i det kinematiske universet. For de som kjenner til tegneserien, så vil kanskje filmens store avsløring kunne ses på god avstand, men jeg syns likevel vendingen er godt brukt. Slutten setter opp en potensiell tredje film på en meget bra måte, og forskrekkelsen var stor da det ikke virket som om Disney og Sony skulle klare å navigere en komplisert rettighetskamp her ute i den virkelige verden. Det ryktes at Tom Holland selv ringte en Disney-sjef for å prøve å påvirke samarbeidet, og uansett hva det til slutt var som påvirket sjefene, så endte det hvert fall med videre samarbeid fremover. Det kan såklart være den enorme potensielle inntjeningen av penger som til slutt fikk studioene til å bli enige, da Far From Home totalt tjente inn over 1,1 milliarder dollar, som den tredje mest innbringende i 2019.

Far From Home er ikke den beste Spider-Man-filmen som er laget, men det er solid og underholdende håndverk, og en lovnad om at Marvel kan lage god film også etter at «Fase 3» ble avsluttet med Avengers: Endgame.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (241 127 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 90% fresh

VG: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

3. The Cabin in the Woods

Regi: Drew Goddard

Manus: Joss Whedon og Drew Goddard.

Med: Kristen Connolly, Fran Kranz, Chris Hemshworth, Anna Hutchison, Jesse Williams og Richard Jenkins.

Land: USA

Spilletid: 95 min

Premiere: 11.05.12

Dette er regidebuten til Drew Goddard, men ikke tro at han er uten erfaring av den grunn. Han har vært med på å skrive (tidligere kalender-fjerdeplass) Cloverfield, og TV-seriene Lost og Alias. The Cabin in the Woods har han skrevet sammen med The Avengers-regissør Joss Whedon, og de jobbet også sammen for rundt 10 år siden på Buffy og Angel.

Vanskelig å beskrive handlingen uten å avsløre for mye. Men til å begynne med er det hvertfall historien om fem tenåringsvenner (fire rimelig anatomisk perfekte, og en rappkjeftet og hasjrøykende nerdetype) som reiser på en hyttetur ut i en avsidesliggende skog. Dessverre er det mer som foregår rundt denne hytten enn de tror, og de befinner seg snart i en kamp på liv og død.

Helt vanlige hyttetur-aktiviteter, som bjørnfelle på balltreet.

Helt vanlige hyttetur-aktiviteter, som bjørnfelle på balltreet.

Dette manuset er et av de mest lekne jeg noengang har sett (eller hørt, eventuelt) i en film. En herlig sjangerlek som klarer å komme seg unna med flere ting på en gang. Det er både en velfungerende skrekkfilm, som tar i bruk de faste oppsettene, men samtidig er det en glimrende meta-parodi på skrekkfilmer, formet som en konspiratorisk thriller. Og for meg, så er skrekkfilm-delen helt grei, men den bakenforliggende ideen og avsløringen er noe av det beste jeg har sett i en film. Dette er erkeeksempelet på en fullstendig genial ide, utført på en nærmest perfekt måte.

Whedon-gjenganger Fran Kranz skuffer absolutt ikke som den mest naturlig vittige karakteren, og Chris Hemsworth var vel nesten født for å spille brautende jock. Kristen Connolly gir også en flott versjon av «den uskyldige», mens Anna Hutchison derimot er den mer syndige jenta i gruppa.

Ikke siden Shaun of the Dead har jeg ledd så mye av en «skrekkfilm». Og det fine med denne er at den hele tiden eskalerer. Jeg syns dette var en kjempefilm allerede etter en halv time, men så kommer altså en avslutning som er så vill at jeg nesten ikke har ord. Enkelte ganger kan filmer gå for langt når de på en måte balanserer mellom komedie og drama, men i The Cabin in the Woods var det tydeligvis ikke mulig å gå for langt. Jeg tror jeg satt med verdens største glis etter hvert som det utviklet seg til noe av det heftigste jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.2/10 (114 595 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4 (Jeg linker ikke til denne, da den avslører litt mye… (etter at jeg har trådd så forsiktig rundt temaet) Les på eget ansvar.)

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Ingen fikk med seg at dette var en overlegent bra film, og den føyer seg dermed inn sammen med 2010s andreplass Scott Pilgrim vs. the World, en film som var gøy på samme måte.

 
9 kommentarar

Posta av den desember 22, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Trailere og vignett, rett og slett.

Først og fremst et stort «woo» for å være ferdig med eksamen for i år. Woo.

Sånn, da kan jeg gå videre og presentere noen flere av disse nye videoene på Youtube. I dag blir det noen trailere og en vignett. For i 2005 var jeg og engelsk-klassen min på videregående en tur i London. Dette lot jo ikke jeg gå i fra meg til å lage en reisefilm, med det treffende navnet «2005: A London Odyssey». Når den filmen så var ferdig redigert, følte jeg den trengte en trailer eller tre. Det ble kjapt tre trailere der ja, for å lage trailere er faktisk ganske gøy.

Den første traileren har stilen til en skrekkfilm, ta en kikk:

Jeg vet ikke helt va som skjer mot slutten der, men ut fra lyden må jeg anta at en baby blir drept av en sirkelsag. Nightvision på kameraet mitt er jo dessverre ikke så altfor bra. Klarer du forresten å finne bildet av Ruben Mannes? Der skremmes jo underbevisstheten din i det minste.

Trailer nummer to trengte en ny stil. Jeg ville lage helt forskjellige trailere til samme film, holde massene i full forvirring om hvordan filmen egentlig skulle bli. Så den andre traileren ble for eventyrfilmen 2005: ALO.

Dette er kanskje den av trailerne jeg er mest fornøyd med, siden den reiser seg til et såpass episk høydepunkt. Om Sindre Skjøld noensinne skulle komme til å snuble over denne, så unnskylder jeg for lydredigeringen. Jeg var ung og urutinert.

Den tredje og siste traileren fikk formen som en road movie a la Road Trip:

Alle vet jo at de typiske delene av en sånn trailer er punk-musikk og fantasifulle bildeoverganger, og her ser en bildet gå fra siden, toppen, på skrått, fra midten, ja alle overganger du kan tenke deg! Når jeg la denne ut på Youtube fikk jeg faktisk en mail fra Universal via Youtube som fortalte meg at jeg brukte musikk som de hadde copyright på, men de lar meg ha den ute viss de får ha litt reklame på siden for videoen. Det syns jeg er greit, og det var spennende å få en sånn mail.

Siste video for i dag er vignetten til programmet Lesekroken. Lesekroken var programmet vi lagde til særemne i norsk på videregående, med emnet humor. Programmet inneholdt intervjuer med forfatterne av bøkene vi hadde lest innen emnet, spilt av oss selv. Jeg er faktisk veldig glad i denne vignetten, men ikke føl noe press for å like den.

Min favorittdel er klippet 21 sekunder inn, der Frode står rett ved en hylle og så går bak den. Vet ikke helt hvorfor, men det er morsomt for meg.

Det er fremdeles noen videoer igjen upresentert på Youtube, og jeg har noen igjen på harddisken min også, så forvent flere blogginnlegg snarlig. I’m out!

I’M BACK!!

No, seriously, I’m out.

 
2 kommentarar

Posta av den mai 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,