RSS

Stikkordarkiv: trade

Julekalender 2013: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

15. Zero Dark Thirty

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jessica Chastain, Joel Edgerton, Chris Pratt, James Gandolfini, Jason Clarke og Kyle Chandler.

Land: USA

Spilletid: 157 min.

Premiere: 08.02.13

Zero Dark Thirty er siste film fra Kathryn Bigelow, den første og eneste kvinnen som har vunnet Oscar for beste regissør. Det gjorde hun for fire år siden, for The Hurt Locker. I tillegg til den har hun beveget seg innenfor mange forskjellige sjangre, og vært innom vampyrene med Near Dark, ransaction i Point Break, sci-fi i Strange Days og u-båt-drama med K-19: The Widowmaker. En allsidig regissør, med andre ord.

Maya (Chastain) er fersk CIA-agent, og hennes første oppdrag består i å være med på avhør av Al Qaida-fanger etter angrepene mot World Trade Center 11. september 2001. Forhørene foregår ved hjelpe av torturaktige metoder, noe Maya sliter med, selv om hun føler det er den sikreste og raskeste måten å få tak i informasjonen som trengs på. Vi følger henne i en tiårig jakt på ledetråder i Midtøsten, alt for å finne den notoriske lederen, Osama bin Laden. I 2011 er det endelig kommet nærme nok til at Seal team 6 sendes inn i Pakistan, selv om Maya selv er den eneste som er helt sikker på at det er der bin Laden oppholder seg. Basert på en sann historie, naturligvis.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Jessica Chastain bærer filmen, og gjør det godt. En dyktig skuespiller som «dukket opp» i Terrence Malicks både bejublede og hatede The Tree of Life. Her gjør hun ingen feil, or er på mange måter høydepunktet i filmen. Hun er en blanding av mange ekte agenter, men filmmessig er det absolutt lett å rettferdiggjøre den sammenslåingen. Vi trenger noen å være sammen med gjennom hele denne reisen, og hadde filmen vært helt etter virkeligheten ville den nok blitt mye mer rotete.

Rotet som allerede er her, litt spredd rundt i den ganske lange filmen, er grunnen til at den nok ikke når helt opp på skalaen for meg. For med det fine fotoet og en gruppe militære tøffasmenn som spilles av mer enn brukbare skuespillere så er det lite annet å pirke på. I tillegg er selve raidet mot slutten av filmen en av årets mest intense sekvenser, og verdt hele filmen alene.

Zero Dark Thirty vant Oscar for Beste lydredigering, og ble nominert til Beste film, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste originale manus og Beste klipp. En Golden Globe plukket den også med seg, til Jessica Chastain for Beste kvinnelige hovedrolle.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (146 011 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Bred enighet for første gang i årets kalender!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: Ekstra!

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Det har kommet en ekstra film inn på listen, derfor må det skrives to innlegg i dag. Dette er det første for 3. desember.

23. Man on Wire

Regi: James Marsh

Manus: Basert på en bok av Philippe Petit.

Med: Philippe Petit, Jean Francois Heckel, Jean-Louis Blondeau og Annie Allix.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 94 min

Premiere: 20.02.09

Årets første dokumentar på listen omhandler franskmannen Philippe Petit, som i 1974 gikk på line mellom de to tårnene i World Trade Center. Mange kaller det «århundrets kunstneriske forbrytelse». Gjennom samtaler med de involverte og rekonstruksjoner får vi historien bak planleggingen og utførelsen av dette stuntet.

Det er lite tvil om at det er verdt å lage dokumentar med denne mannen i hovedrollen. Engasjementet hans for prosjektet skinner gjennom, og han er av den typen menneske som det aldri blir kjedelig å høre på. De andre intervjuene kommer fort i skyggen, og det føles nesten som om de bare bidrar med tilleggsinformasjon til Petits fortellinger.

«I am le crazy, non?»

Filmen sliter jo selvfølgelig med problemet som oppstår når en må fortelle om noe som ikke skjer nå, men for lenge siden. Rekonstruksjonene var definitivt det rette valget i dette tilfellet. De er meget godt utført. Svart-hvite bilder, tidsriktig look og faktisk utrolig spennende til tider. Det var litt av en operasjon å gjennomføre, med tanke på sikkerhet, opprigg og ikke minst å holde seg gjemt lenge nok til å gjennomføre det.

Det som for min del var skuffende, er at det ikke er noe videoopptak av selve gåturen mellom tårnene. De bruker stillbilder. Sannsynligvis fordi det er det eneste de har tilgjengelig, men det føles likevel litt som et antiklimaks når alt opp til det punktet har blitt så grundig forklart og vist i rekonstruksjoner. Jeg foreslår naturligvis ikke at de skulle rekonstruert det at han går på line mellom tårnene, og jeg har ingen bedre løsning på det, men det føles uansett ikke så bra som det kunne ha vært.

Men en fascinerende historie er det like fullt, og Man 0n Wire vant i år Oscar for Beste Dokumentar.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (9 890 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 4

Følg med videre for et nytt innlegg litt senere i dag, der jeg også vil gi en siste frist for konkurransen!

Vi snakkes!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 3, 2009 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 24

Er kommet skikkelig godt i gang med denne listen over favorittfilmene mine, og nå kommer det sannelig et nytt innlegg, det tredje på 4 dager. Det er ikke sikkert at denne farten blir opprettholdt gjennom hele listen, men nyt det mens det varer… På 24. plass finner vi:

United 93 (2006)

http://www.imdb.com/title/tt0475276/

Regi: Paul Greengrass

Manus: Paul Greengrass

Med: J. J. Johnson, Gary Commock, Polly Adams og Opal Alladin.

Spilletid: 111 min

Paul Greengrass er mannen bak filmer som Bloody Sunday, The Bourne Supremacy og The Bourne Ultimatum. United 93 kom midt i mellom de to Bourne-filmene, som et glimrende drama basert på virkeligheten mellom to fartsfylte actionthrillere. Mannen fikser definitivt forskjellige sjangere. Skuespillerne i United 93 har som felles kjennetegn at de ikke er kjente fjes.

11. September 2001. Hvem husker ikke hvor de var da? Et forferdelig terrorangrep på USA, som har ført til produksjonen av to filmer. World Trade Center er en helt ok affære, men United 93 er mange hakk høyere kvalitetsmessig. Den tar for seg det fjerde flyet som ble kapret. Det som aldri traff målet sitt, men styrtet i bakken i Pennsylvania. Passasjerene ombord klarte å holde en viss telefonkontakt med familiene sine og fant ut hva som skjedde, og klarte å stoppe terroristenes plan.

Dette gir en veldig sterk film. Selv om du vet hva som skal skje, er dette noe av det mest intense og spennende jeg har sett. Og i tillegg skal du være ganske kald for å ikke bli rørt av alle de triste scenene. Paul Greengrass regisserer veldig bra, og benytter seg av håndholdte kameraer, som vi også kjenner fra Bourne-filmene. Jeg har alltid syns at det funker veldig bra, så lenge det brukes med måtehold. Her er det veldig effektivt, og filmen føles helt ekte for meg som seer.

Det faktum at ingen av skuespillerne er noe særlig kjente, synes jeg også var et godt valg. Dermed slipper vi å få noe gjenkjenningsfaktor som distraherer, og karakterene i filmen virker også ekte. Dette er rett og slett en av de filmene der jeg satt lenge og bare stirret på rulleteksten. Det er alltid et bra tegn.

United 93 har 7.9/10 på IMDb, med 37 406 stemmer. Den ble nominert til Oscar for Beste regi og Beste klipping, men vant ingen. Litt synd, for denne filmen trenger all den reklame den kan få. Som alltid kan du se traileren nedenfor, og så kan du få sett filmen så fort som mulig, takk.

Har du kanskje allerede sett United 93? Hva syns du? Sleng igjen en kommentar.

 
3 kommentarar

Posta av den september 1, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,